SlideShare a Scribd company logo
1 of 161
Sven Åge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark
Kap 4
ELEKTRONISK
KOMMUNIKASJON
2017.04.26
v.04 laget
26.04.17
Herøya en fin sommerdag med solgangsbris!
Herøya når det er vindstille!
KAPITTEL 4
GRUNN-
LEGGENDE TRANSMISJON
Hovedinnhold i kapittel 4:.
Innledning: Grunnleggende begreper
Kabler:
Koaks, TP og fiber, singel- og multimodus
Trådløs kommunikasjon:
Radiobølger og mikrobølger
Digitale kodesystemer:
NRZ, Manchester og Differential Manchester, AMI
Modulasjon og demodulasjon:
AM, FM, PM, QAM, PAM og PCM
Eksempel på spørsmål på prøve:.
Hva er båndbredde, baud og bithastighet?
Hvilke typer transmisjonskabler kjenner du til?
Hvilke typer fiberkabel kjenner du til?
Fordeler / ulemper ved forskjellige kabler.
Hvordan foregår signaloverføring i en kobberkabel?
Hvordan foregår signaloverføring i en fiberkabel?
Hvordan foregår signaloverføring ved trådløs kommunikasjon?
Nevn et digitalt kodesystem og forklar hvordan det fungerer.
Nevn en signalmodulasjonsmetode og forklar virkemåten.
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Emne 4, 20 FP:
ELEKTROTEKNIKK AC, 2.KL
MÅLETEKNIKK, 2.KL
ELEKTROTEKNIKK DC, 1.KL
(MULTISIM, 1.KL)
(AUTOCAD, 1.KL)
Emne 5, 10 FP:
Digitalteknikk, 2.KL
Analog elektronikk, 2.KL
ELEKTRONISK
kommunikasjon, 2.KL
Elektronisk kommunikasjon
Hvordan "snakker" datamaskiner
med hverandre.
Lærebok:
Datakommunikasjon, Hans Wold
ISBN 82-05-27468-1
Når det gjelder buss systemer, så er det vanlig å se på litt PROFIBUS
eller EIB (KNX).
Kan også ta med DALI og Enocean
Ellers brukes det en del tid på Ethernet og Token Ring på fiber,
trådløst, TP og Koax.
Bluetooth er aktuelt som kommunikasjons protokoll.
Ikke dumt å ta med dette, men husk at det er begrenset med tid.
Wireless HART er meget aktuelt, så om du får til noe bra der, så er
det gull.
Selv har jeg ikke fokusert særlig på den trådløse delen.
Lønner seg med å starte med:
- Topologier som ring, buss og stjerne.
- Grunnleggende OSI-modell.
- Master – slave prinsippet.
- Seriell vs parallell kommunikasjon.
- Asynkron vs synkron overføring.
- Hva er en protokoll.
- Handshaking.
- Feilsjekkingsmetoder som paritet og CRC.
Lønner seg med å fortsette med:
- Modulasjoner av digitale signaler (Amplitude, Frekvens og
Phase Shift Keying, FSK, dvs skifte mellom 2 frekvenser)
- Linjekoder
- (NRZ, AMI, Manchester og Differensial Manchester)
- Kabler: Coax, TP og fiber.
- Lag 2 is OSI modell. LLC og MAC-delene.
- Ethernet og CSMA/CD
- Token Ring
- Vanlige industri systemer: EIB (KNX), PROFIBUS, HART etc…
(Her passer det seg å få inn trådløs HART)
FREKVENS
BØLGELENGDE
PERIODE
PERIODETID AMPLITUDE
BÅNDBREDDE
BITHASTIGHET
BAUD
3 - 24
Bølgelengde og frekvens
v = f ·λ
v = 3 x108
m/s
= 300,000 km/s
Eksempel:
frekvens f = 900 MHz
λ = 3 x108
/ 900 x 10 6
= 0.33 m
hastighet = frekvens · bølgelengde
BÅNDBREDDE
Båndbredde mht frekvens:
Båndbredde er bredden av et frekvensbånd, altså
differansen mellom øvre og nedre grensefrekvens målt
i Hertz (Hz).
•Eksempler:
•En telefonkanal (PSTN) har 3100 Hz båndbredde lagt
mellom 300 og 3400 Hz
•en satellittransponder for TV-signaler (DTH) har åtte MHz
båndbredde.
BÅNDBREDDE
Øving! Et signal overføres i frekvens-
området 20 kHz til 100 kHz.
Hva er båndbredden?
Øving! Et signal overføres i frekvens-
området 20 kHz til 100 kHz.
Hva er båndbredden?
Svar: 100-20 kHz = 80 kHz
BITHASTIGHET – BIT RATE – BITS PR SEKUND
Bitrate er et begrep innen telekommunikasjon og digitale medier, det
angir hvor mange bits som overføres eller behandles per tidsenhet.
Bitraten uttrykkes ofte i kilobit per sekund, kbps.
Den er viktig i blant annet behandling av digital musikk og video; desto
høyere bitrate det er på f.eks. en musikkfil, desto høyere kvalitet er det
på lyden fordi det overføres mer informasjon per sekund.
Hvis man må klare seg men mindre informasjon (lav bitrate) vil det gå
ut over kvaliteten på lyden.
Det samme gjelder for video; en videosnutt med lav bitrate vil bli
kornete og grumsete og få store firkantede blokker i bildet.
BAUD RATE – SYMBOLER PR SEKUND
Baud eller Bd angir et antall informasjonsbærende, adskilte
informasjonsenheter (symboler) i en informasjonsstrøm. Baud brukes for
å angi informasjonshastighet (symbolhastighet) ved signaloverføring.
1 Baud betyr 1 symbol per sekund.
Ett slikt symbol kan representere flere bit.
Baud er oppkalt etter Émile Baudot (1845–1903) som oppfant Baudotkode.
I eldre typer modemer overførte en ett bit per symbol, og baudraten tilsvarte bitraten. Da
bithastigheten skulle økes over 2400b/s var en begrenset av det analoge telefonnettets frekvensbånd
(300Hz-3300Hz) og kunne ikke fortsette å øke baudhastigheten tilsvarende. Løsningen ble da å
overføre flere bit per symbol og beholde symbolhastigheten på 2400Bd. I f.eks. de populære 28800b/s
modemene var baudraten 2400Bd og man overførte dermed 12bit per symbol. For å overføre 12bit
per symbol måtte en ha 2^12=4096 forskjellige symboler å velge mellom hver gang et nytt symbol
skulle overføres.
Baud skrives som SI-enheter, forkortet Bd (med stor B) og ellers baud med små bokstaver.
TRANSMISJONSMEDIER:
Hvilket lag i OSI-
modellen hører
transmisjonsmedier til?
TRANSMISJONSMEDIER:
Hvilket lag i OSI-modellen
hører transmisjonsmedier til ?
Svar: Lag 1
TRANSMISJONSMEDIER: Lag 1, metalledere
TRANSMISJONSMEDIER: Lag 1, fiber
TRANSMISJONSMEDIER: Lag 1, rommet
TVINNET PARKABEL
UTP
S-FTP
STP står for Shielded Twisted Pair og UTP står for
uisolert, tvunnet parkabel.
Øving! Hvorfor er parkabler
tvunnet parvis?
Vi har flere typer av tvunnet kabling , FTP, S-FTP, STP og UTP:
STP står for Shielded Twisted Pair og UTP står for uisolert, tvunnet parkabel.
Den eneste forskjellen mellom STP og UTP -kabelen er den ekstra skjerming materiale som
brukes i STP kabler.
Skjermingen dekker hele lengden på kabelen og beskytter den mot eventuelle eksterne
forstyrrelser.
På grunn av den ekstra materialet som brukes i en STP kabel , det koster mer enn UTP kabel.
Mens du bruker STP -kabelen vil gi maksimal båndbredde til tross for ytre forhold , gjør
skjerming kabelen tyngre og vanskeligere å bøye.
UTP kabel vanligvis brukes i boliger og kontorer . Enkelte store bedrifter også bruke kabel fordi
det er billigere . Store selskaper som krever maksimal båndbredde bruker vanligvis STP -kabel.
STP -kabel brukes utenfor for å bedre avtale med elementene og utstyr som kan redusere
båndbredden kvalitet.
FTP / S-FTP: FTP: Foiled Twisted Pair S-FTP: Shielded Foiled Twisted Pair
CAT. 6 UTP
CAT. 7 S-FTP
S-FTP
Electronic Industries Alliance (EIA) Standards
KOAKSIALKABEL
https://no.wikipedia.org/wiki/Koaksialkabel
KOAKSIALKABEL
KOAKSIALKABEL
KOAKSIALKABEL
BNC Crimp støpsel (RG 59)
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL PRINSIPP
FIBEROPTISK KABEL
Fordeler for kommunikasjon over fiber:
Fordi signalet som sendes gjennom kabelen består av lys,
vil ikke signalet gjennom fiberkabelen bli forstyrret av
nærliggende kabler eller miljøet rundt slik som ordinære
elektriske signalkabler.
Man kan derfor oppnå vesentlig høyere hastigheter og bedre
stabilitet over vesentlig lengre distanser enn ved bruk av
kabler med metallkjerne. Av disse grunner er fiberoptiske
kabler nær enerådende når det bygges nye nett i dag.
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL
Ytre kappe, ikke
gjennomsiktig plast
Primærbelegg, f.eks
silikon
Glasskappe
Kjerne: Ekstremt rent
kvartsglass
FIBEROPTISK KABEL
Type
transmisjonskabel
Tykkel
se
Båndbredde pr
km
Bølgelengde
Kabel lengder
ved 1Gb
Demping/attenuati
on
Multi Mode (MM)
62,5 µ
m (50µ
m)
500 MHz 850 nm/1300 nm 275 m - 1 km 1-63 dB/km
Single Mode (SM) 9 µm 100 GHz
1310 nm -
1550 nm
5 km - 40 km 0,4-0,25 dB/km
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL
FIBEROPTISK KABEL
Avisolering, kutting
og sveising av fiber:
Fiber koplingsboks:
Øving! Hvilken type fiberkabel
kan overføre mest data?
Singel- eller multimodus
Øving! Hvilken type fiberkabel
kan overføre mest data?
Singel- eller multimodus
Svar: Singelmodus
DISPERSJON
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiberoptikk
Dispersjon: Fargespredning av spektralfargene når lys
skinner gjennom et prisme.
Dispersjon ble brukt i optikken som
betegnelse på fargespredning
av spektralfargene, når lys skinner
gjennom et prisme.
Farger har ulik svingetall (frekvens)
eller bølgelengde.
Lyset blir spredt i prismet på grunn
av dets brytningsindeks
Det går mange
menneskeskapte ting i
bane rundt jorda.
Kommunikasjonssatellitt.
Satellitt betyr ledsager.
Den har fått dette navnet
fordi den beveger seg.
Geostasjonær bane:
24 t omløpstid
Høyde: 36 000 km
3 satellitter i geostasjonær
bane kan nesten dekke
hele jordoverflaten.
DIGITALE KODESYSTEMER
NZR
MANCHESTER
DIFFERENTIELL MANCHESTER
AMI
DIGITALE KODESYSTEMER
NRZ – Non Return to Zero
MANCHESTER
DIFFERENTIELL MANCHESTER
AMI – Alternate Mark Inversion
NRZ: Non Return to Zero
Tiden avgjør hvor mange
enere eller nuller som blir
overført.
Ikke synkronisering i selve
signalet.
Mottakerenheten må vite
hvor lenge signalet varer
Manchester-kode
er en metode for å kode signaler sendt over en linje der hvert bit er
enten lavt og så høyt eller høyt og så lavt.
Måten å kode på gjør at man ikke trenger en likespenningskomponent.
Elektriske overføringer ved bruk av Manchester-koding kan derfor
enkelt brukes sammen med galvaniske skiller.
Manchester-kode har fått navnet etter Universitetet i Manchester der
det ble brukt til å lagre data på Manchester Mark 1 datamaskinen.
Manchester-koding brukes bl.a. i 10BASE-T Ethernet, til IR-protokoller
og RFID, men krever mye båndbredde som gjør den mindre egnet for
høye datarater.
MODULASJON OG DEMODULASJON
AM – Amplitudemodulering
FM – Frekvensmodulering
PM – Fasemodulering
QAM – Kvadraturmodulasjon
PAM – Pulsamplitudemodulasjon
PCM - Pulskodemodulasjon
• Forandring av bærebølgens fase med 180o tilsvarer en bit med verdien 1
• Ingen forandring av bærebølgens fase tilsvarer en bit med verdien 0
Øving!
Øving:.
Hva er båndbredde, baud og bithastighet?
Hvilke typer transmisjonskabler kjenner du til?
Hvilke typer fiberkabel kjenner du til?
Fordeler / ulemper ved forskjellige kabler.
Hvordan foregår signaloverføring i en kobberkabel?
Hvordan foregår signaloverføring i en fiberkabel?
Hvordan foregår signaloverføring ved trådløs kommunikasjon?
Nevn et digitalt kodesystem og forklar hvordan det fungerer.
Nevn en signalmodulasjonsmetode og forklar virkemåten.
https://www.ntnu.no/wiki/display/datakom/Grunnprinsipper
https://www.ntnu.no/wiki/display/datakom/Om+lenkelaget
https://nn.wikipedia.org/wiki/IEEE_802.11
http://www.irontech.no/interface/TCP-IP%20nettverk.html
https://no.wikipedia.org/wiki/OSI-modellen
http://wiki.aitel.hist.no/it2/index.php/OSI-modellen
http://e24.no/betalt-innhold/bak-tallene/slik-skal-iot-bli-tilgjengelig-for-alle/23966848
https://no.wikipedia.org/wiki/Datanett
http://www.datamaskin.biz/Nettverk/ip-address/
http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3190/v17/
http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3190/v17/undervisningsplan/
http://www.dinside.no/bolig/i-denne-boksen-sitter-det-en-hemmelig-port/67031177
http://www.datamaskin.biz/Nettverk/local-networks/71342.html#.WOTaKjvyhPY
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiberoptikk
https://no.wikipedia.org/wiki/Dispersjon
https://no.wikipedia.org/wiki/Manchester-kode
Kildehenvisninger:
Forslag til neste gang:
Repetisjon av motorberegninger
Nivåmålesystemer basert på:
Endring av hydrostatisk trykk p = 𝛒 · g · h
Endring av oppdrift
Ultralyd og radarpulser
Endring av kapasitans
Veieceller og veieteknikk
Radioaktive kilder og detektorer (Gammastrålekilder)
Trykkfallsprinsipper,
Bernoullis likning
Turbinmåler
Elektro-magnetisk mengdemåling
Rotameter
Vortexmåler - strømningsvirvler
Coriolis kraft
Refleksjon av ultralyd
Doserbåndvekter og beholdervekter
Spørsmål ?
Spørsmål ?
Spørsmål ?
Spørsmål ?
P
L
F
T
Øving!
Kan du nevne 4
forskjellige
nettverkstopologier ?
Spørsmål ?
Hva er et nettverk ?
Øving!
Øving!
Øving! Beskriv hva
nettverkstopologi er.
Øving !
Øving !
Hvor er Fagskolen Telemark ?
Pensum i Elektronisk kommunikasjon Espen M. Aamodt Side 1 Pensum i Elektronisk kommunikasjon
Kap. 2: Nettverk og Topologier - God kjennskap til buss-, ring- og stjernetopologier. Kjenne til fordeler og ulemper ved disse. -
Vite om Masketopologi. (Ikke så viktig.) - Hva menes med kombinerte topologier.
Kap. 3: Standarder og topologier - Viktig å vite hvordan OSI-modellen er bygd opp, og generelt hvilke funksjoner man finner i
hvert lag. Her blandes det også inn en del stoff som man finner i kap. 5.
Kap. 4: Grunnleggende Transmisjon - TP, Koax og Optisk fiber er viktig å vite oppbygning til. - Multimodus vs Singelmodus. -
Dispersasjon. - ASCII kode og EBCDIC-kode er ikke med. - Digitale kodesystemer. Manchester og Diff. Manchester, NRZ og
AMI. - Modulasjoner og demodulasjon er viktig (Amplitude, frekvens,fase og kvadratur) - Side 71-76 er ikke med (MODEM)
Kap. 5: Datakommunikasjon - Forklare om transmisjonsmetoder, seriell-/parallelloverføring, asynkron/synkron overføring -
Simplex, halv duplex og full duplex??? - Side 86-88 er ikke med. - Multipleksinger. - Paritet og CRC-sjekk.
Kap. 6: Lokalnettverk (LAN) - Ethernet (CSMA/CD) funksjonalitet - Token Ring funksjonalitet - Egenskapene til de ulike
nettverkskomponentene, som ruter, hub, svitsj, repeater og bro. Pensum i Elektronisk kommunikasjon Espen M. Aamodt Side
2
Trådløse Nettverk (eget komp) - Kjenne til sikkerhets innstillinger. WEP, WPA, WPA2 etc. Skjult SSID, mac filter etc. - Generelt
om utstyret og frekvensomåreder. - Kjenne til de mest brukte standardene. 802.11a, 802.11b, 802.11g, etc - Ikke ta ned
«oversikt over de forskjellige hastighetsøkende modifiseringene til 802.11g» - Ikke ta med CTS, RTS, DTIM, HiperLAN og
WMM fra side 19 og utover.
TCP/IP – komp.: - Kjenne til forskjellige tjenester på internett. FTP, HTTP, HTTPS, SMTP, POP3, etc. - Kunne dele opp ett IP nett
og forstå sammenheng mellom IP-adresse og subnet mask. - Kjenne til de 3 vanligste IP-klassene (A, B og C). - Kjenne til
Private IP adresse områder. Slik som 10.0.0.0 / 8. - Forskjellen på UDP og TCP. - Hvilke verktøy brukes til feilsøking. Ping,
tracert, ipconfig, netstat etc. - Hvilke parametere burde man vite før man konfigurerer en node/datamaskin med statisk IP.
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
Pensum i elektronisk kommunikasjon:
2017.04.26 datakom.4 sae v04
2017.04.26 datakom.4 sae v04
2017.04.26 datakom.4 sae v04
2017.04.26 datakom.4 sae v04
2017.04.26 datakom.4 sae v04

More Related Content

More from Sven Åge Eriksen

2018.11.28 transistor - opto - ssr - skogmo - vg3 auto - sae v03
2018.11.28   transistor - opto - ssr -  skogmo - vg3 auto - sae v032018.11.28   transistor - opto - ssr -  skogmo - vg3 auto - sae v03
2018.11.28 transistor - opto - ssr - skogmo - vg3 auto - sae v03Sven Åge Eriksen
 
2017.12.01 emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1
2017.12.01   emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v12017.12.01   emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1
2017.12.01 emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1Sven Åge Eriksen
 
2017.10.19 halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.19   halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-192017.10.19   halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.19 halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19Sven Åge Eriksen
 
2017.10.23 ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2
2017.10.23   ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v22017.10.23   ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2
2017.10.23 ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2Sven Åge Eriksen
 
2017.10.05 op-amp oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.05   op-amp  oving sae hosten 2017 for auw 16-192017.10.05   op-amp  oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.05 op-amp oving sae hosten 2017 for auw 16-19Sven Åge Eriksen
 
2017.09.18 ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser
2017.09.18   ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser2017.09.18   ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser
2017.09.18 ac oving sae hosten 2017 for 3 klasserSven Åge Eriksen
 
2017.10.14 fasekompensering fagstoff sae v9
2017.10.14   fasekompensering fagstoff sae v92017.10.14   fasekompensering fagstoff sae v9
2017.10.14 fasekompensering fagstoff sae v9Sven Åge Eriksen
 
2017.09.01 samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf
2017.09.01   samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf2017.09.01   samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf
2017.09.01 samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lfSven Åge Eriksen
 
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
2017.05.04   elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare2017.05.04   elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshareSven Åge Eriksen
 
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisertSven Åge Eriksen
 
2016.09.27 d operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...
2016.09.27 d   operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...2016.09.27 d   operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...
2016.09.27 d operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...Sven Åge Eriksen
 
2017.04.05 repetisjon rlc serie lf
2017.04.05   repetisjon rlc serie lf2017.04.05   repetisjon rlc serie lf
2017.04.05 repetisjon rlc serie lfSven Åge Eriksen
 
2017.03.27 elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6 v12
2017.03.27   elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6  v122017.03.27   elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6  v12
2017.03.27 elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6 v12Sven Åge Eriksen
 
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v06
2017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v062017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v06
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v06Sven Åge Eriksen
 
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v04
2017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v042017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v04
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v04Sven Åge Eriksen
 
Fronter oversikt måleteknikk
Fronter oversikt måleteknikkFronter oversikt måleteknikk
Fronter oversikt måleteknikkSven Åge Eriksen
 
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v222017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22Sven Åge Eriksen
 
2017.01.25 rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18 v42
2017.01.25   rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18  v422017.01.25   rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18  v42
2017.01.25 rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18 v42Sven Åge Eriksen
 
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v052017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05Sven Åge Eriksen
 
2017.01.18 magnetisme v76 400 b
2017.01.18   magnetisme v76  400 b2017.01.18   magnetisme v76  400 b
2017.01.18 magnetisme v76 400 bSven Åge Eriksen
 

More from Sven Åge Eriksen (20)

2018.11.28 transistor - opto - ssr - skogmo - vg3 auto - sae v03
2018.11.28   transistor - opto - ssr -  skogmo - vg3 auto - sae v032018.11.28   transistor - opto - ssr -  skogmo - vg3 auto - sae v03
2018.11.28 transistor - opto - ssr - skogmo - vg3 auto - sae v03
 
2017.12.01 emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1
2017.12.01   emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v12017.12.01   emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1
2017.12.01 emne 4 - maleteknikk innlevering 1 - baw 16-19 v1
 
2017.10.19 halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.19   halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-192017.10.19   halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.19 halvledere oving sae hosten 2017 for auw 16-19
 
2017.10.23 ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2
2017.10.23   ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v22017.10.23   ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2
2017.10.23 ac oving 2 sae hosten 2017 for 3 klasser v2
 
2017.10.05 op-amp oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.05   op-amp  oving sae hosten 2017 for auw 16-192017.10.05   op-amp  oving sae hosten 2017 for auw 16-19
2017.10.05 op-amp oving sae hosten 2017 for auw 16-19
 
2017.09.18 ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser
2017.09.18   ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser2017.09.18   ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser
2017.09.18 ac oving sae hosten 2017 for 3 klasser
 
2017.10.14 fasekompensering fagstoff sae v9
2017.10.14   fasekompensering fagstoff sae v92017.10.14   fasekompensering fagstoff sae v9
2017.10.14 fasekompensering fagstoff sae v9
 
2017.09.01 samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf
2017.09.01   samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf2017.09.01   samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf
2017.09.01 samling sae ovingsoppgaver i elektroteknikk ac - lf
 
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
2017.05.04   elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare2017.05.04   elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
 
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert
2016.12.07 effekt, effektfaktor og virkningsgrad byay15-18 v32 modifisert
 
2016.09.27 d operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...
2016.09.27 d   operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...2016.09.27 d   operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...
2016.09.27 d operasjonsforsterker fagstoff av sven åge eriksen med oppgaver...
 
2017.04.05 repetisjon rlc serie lf
2017.04.05   repetisjon rlc serie lf2017.04.05   repetisjon rlc serie lf
2017.04.05 repetisjon rlc serie lf
 
2017.03.27 elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6 v12
2017.03.27   elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6  v122017.03.27   elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6  v12
2017.03.27 elektroteknikk dc - elektrostatikk kap 6 v12
 
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v06
2017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v062017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v06
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v06
 
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v04
2017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v042017.02.13  ls-innlevering 1 - magnetisme v04
2017.02.13 ls-innlevering 1 - magnetisme v04
 
Fronter oversikt måleteknikk
Fronter oversikt måleteknikkFronter oversikt måleteknikk
Fronter oversikt måleteknikk
 
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v222017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22
2017.02.01 ac-web5-byau15-18 v22
 
2017.01.25 rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18 v42
2017.01.25   rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18  v422017.01.25   rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18  v42
2017.01.25 rlc parallellkretser - web4 - byau 15-18 v42
 
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v052017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05
2017.02.13 innlevering 1 - magnetisme v05
 
2017.01.18 magnetisme v76 400 b
2017.01.18   magnetisme v76  400 b2017.01.18   magnetisme v76  400 b
2017.01.18 magnetisme v76 400 b
 

2017.04.26 datakom.4 sae v04