6. Magnus Nohr
• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning
• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT
arbeidskrav for AU/GLU studenter siden 2002
• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk)
• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.
• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs
overgang mellom campus- og nettundervisning»
• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)
• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)
• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 250 stud. 13/14&14/15
• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på
www.youtube.com/magnusnohr - 200.000 visninger
7. Magnus Nohr
• Ammen lærerutdanningen 1990-2000
(egentlig bare 4 år)
• Dyslektiker
• Ble aldri allmennlærer, strøk i Nynorsk -> Faglærer med PPU
• «Minste motstands vei studenten»
• Russetid del 2
• Studiestrategi: Skrive av tavla + bakerste rad med papirversjonen av
VG + klage på studiet og følge veldig godt med på siste oppsummering
forelesning -> skippertak 3 site ukene før eksamen
• Leder av Studentuka 2005 og 2006
12. Ludviksen utvalget har som mandat å vurdere
grunnopplæringens opp mot krav til
kompetanse i et framtidig samfunns- og
arbeidsliv. I delrapporten som kom i 2014 la
de stor vekt på dybdelæring.
Sten
Ludvigsen (leder) er
professor ved UiO,
med læring og
teknologi som sitt
spesialfelt, herunder
hvordan og hva elever
lærer i ulike fag
http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/
13. Lev Vygotskij sier i «den proksimale
utviklingssone» at det er en balansegang
mellom hva barnet kan lærer selv og hva det
lærer ved assistanse. Vygotskij mener at man
kan nå en dypere kunnskap ved å jobbe
sammen med andre, enn hva eleven kan
oppnå på egenhånd
Lev Vygotskij står for et
sosiokulturelt læringssyn
http://no.wikipedia.org/wiki/Lev_Vygotskij
18. «Du trenger ikke Mensa-
IQ for å bli toppstudent.
Motivasjon og gode
teknikker kan gjøre
underverker for
karakterene»
75% av læring er god
studieteknikk og
motivasjon
Olav Schewe
23. Læringsstiler 23
Visuell
Jeg husker
det jeg ser
Jeg husker
det jeg leser
Jeg liker
å tegne
og male
Jeg
foretrekker
orden og
system
Jeg vil
heller lese
selv enn å
høre på
andre
Jeg
arbeider
raskt
24. Læringsstiler 24
Auditiv
Jeg husker
det jeg hører
Jeg liker å
fortelle andre
hva jeg vet
Jeg elsker å
høre læreren
fortelle
Jeg liker å
prate og
diskutere
Noen ganger
er jeg
”zummete”
26. Læringsstiler 26
Kinestetisk og taktil
Jeg synes det
er slitsomt å
sitte stille
Jeg liker å
gjøre noe og
spille teater
Jeg er hendig!
Jeg er
flink til å
bygge og
konstruer
e
Jeg
konsentrerer
meg best når
jeg plukker på
noe
31. Strategi – vurdere / evaluere
• Handler om hvordan vi skal nå et mål
• Hvilke ”verktøy” trenger vi for å nå (treffe) målet?
• Hva avgjør om jeg bommer eller treffer?
2013 Dag Sørmo
36. 1. Knekk koden
• Hvert fag er forskjellig. Noen ganger er forelesningene det viktigste,
andre ganger pensumet. Noen ganger kommer de samme
spørsmålene igjen og igjen til eksamen. Andre ganger bør du vite litt
om alt.
• Derfor bør du i starten av semesteret finne ut av hva som er viktig i
akkurat de fagene du tar. Se over gamle eksamensoppgaver, spør ut
foreleseren, og få tips hos medstudenter som har tatt faget tidligere.
37. 2. Oslo-metoden
• Har du noen ganger lest en hel
side uten å huske noe som helst?
Da er du nok ikke alene. Det er en
klassisk studentfelle. Det hjelper
ikke å ha lest en artikkel to ganger
hvis du ikke har konsentrert deg og
faktisk forstått det som står der.
• Olav Schewe har laget en liten
oppskrift på hvordan du kan lese
mer effektivt. Oslo-metoden heter
den:
38. 2. Oslo-metoden
• Oversikt. Det er lurt å skaffe seg oversikt over teksten før du begynner å
lese. Se over overskriftene og les kanskje oppsummeringen. Du lærer
bedre hvis du har en viss idé om hva som kommer og allerede kjenner
sammenhengen. Men ikke bruk mer enn fem minutter på dette.
• Spør! Tanken her er at du bør ha et formål med å lese artikkelen før du
begynner. Hvorfor er artikkelen på pensum? Hva er det du skal lære?
• Les! Da er det bare å sette i gang og lese. Fokuser på forståelse.
• Oppsummer! Denne delen er viktig. Mange studenter puster lettet ut og
hopper raskt videre til nye gjøremål så snart de er ferdige med en tekst.
Det er ikke lurt. Forskning viser at oppsummering av det du har lest - rett
og slett å høre deg selv - er svært viktig for å huske.
39. 2. Oslo-metoden
Du bør derfor gjengi
stoffet med egne ord når
du er ferdig. Skriv det ned,
eller gjør det muntlig.
Schewe og flere andre
eksperter mener du kan
bruke så mye som
halvparten av tiden til
dette.
40. 3. Øk lesehastigheten
• Det er viktig at du leser i et tempo som passer for deg. Du må lære
det som står der. Ofte betyr dessverre det å lese saktere enn når du
leser for eksempel en roman.
• Den positive nyheten er imidlertid at alle kan trene opp
lesehastigheten sin.
• Uttaler du ordene inni deg mens du leser? I så fall er dette noe du bør
slutte med. Det sinker deg. Schewe anbefaler å øve systematisk for å
bli kvitt uvanen.
En annen fordel med rask lesning er at det krever konsentrasjon. Du
unngår lettere at tankene flyr andre steder.
http://www.pageturner.no(lesetreningsprogram på nett)
41. 4. Finn en god studievenn
En god studievenn, eller en effektiv kollokviegruppe, kan
gjøre underverker for karakterene. Diskusjon er regnet som
en svært effektiv måte å lære på. En kjent modell utviklet av
forskningsinstituttet National Training Laboratories i USA sier
at gruppediskusjon slår både lesning, undervisning og
oppgaveløsning når det gjelder å huske det man lærer. Men,
og dette er et viktig men: Pass på at kollokviegruppen ikke
blir «for sosial». Det er lurt å finne noen som er like seriøs
med studiene som deg selv.
43. 5. Start med det viktigste
•Er du en av dem som får dårlig samvittighet
hvis du hopper over noe på pensum? Slutt
med det! Blås i samvittigheten, og lær deg å
prioritere. I mange fag er pensum rett og
slett uoverkommelig stort, og ofte står det
mye der som ikke er så veldig viktig. Finn ut
hva som er viktigst, og begynn med det.
44. 6. Test deg selv
Her er vi inne på det samme som i Oslo-metoden: Selvhøring. Dette er
ikke noe du bare bør gjøre etter å ha lest en artikkel, men også noe du
bør gjøre for å huske problemstillinger og læringskrav generelt.
Selvtesting gjør sjansen mye større for at du husker lenger - og
forhåpentligvis på eksamen.
Ikt Informasjon og
kommunikasjonsteknologi
Ped Pedagogikk
45. 7. Pugg med bilder
• Hjernen har lettere for å huske bilder enn tekst og tall. Derfor bruker alle som
deltar i hukommelseskonkurranser, billedteknikker for å huske ting.
Reiseruteteknikken er en av de vanligste. Den går ut på at du velger et kjent
område, en «reiserute», og så plasserer ulike stikkord og bilder på denne
reiseruten i tankene dine.
• Da Oddbjørn By - tidligere verdensrekordholder i å huske siffer - studerte historie,
brukte han selv denne teknikken. For å huske den kalde krigen så han for seg
huset til en kamerat for deretter å plassere stikkord som «Marshall-hjelpen»,
«Berlin-blokaden» og «NATO-opprettelsen» rundt omkring i huset. Hvert stikkord
fikk et bilde; Marshall-hjelpen fikk en marshmallow, Berlin-blokaden en
berlinerbolle og NATO en NATO-soldat. Han kunne da gå rundt i huset i tankene
sine og finne bildene i de ulike rommene.
• - Jeg spør meg selv: Hvis jeg kunne tatt med en jukselapp på eksamen, hva ville
jeg skrevet på den? Dét memorerer jeg, forteller By
47. Tankekart
Venstre hjernehalvdel Høyre hjernehalvdel
Logisk sans Følelser og emosjoner
Detaljorientert Opptatt av det store bildet
Opptatt av fakta og analyse Styrer det artistiske
Matematikk, tall og logikk Intuisjon
Virkelighetsorientert Fantasiorientert
Følger instrukser og regler Musikk, rim og rytme
Rasjonalitet Kreativ og spontan
Styrer høyre kroppshalvdel Styrer venstre kroppshalvdel
48. Regler for hukommelseskart
• Skriv temaet midt på arket
• Tegn temaet
• Nøkkelord, bilder, tall, symboler
skrives på en linje
• Linjene skal forbinde hverandre
• Max 2 ord på linjen
• Bruk mange farger
• Bruk trykte bokstaver
49. Oppgave tankekart
• Nå skal dere føre tankekart notater på en presentasjon jeg hoder i ca
5 minutter
• Bruk et digitalt tankekart program. Eksempel Freemind eller
https://www.mindomo.com/no/
• Bruk 5 minutter på lage deg et tekstnotat ut fra notatene dine
• Presenter stoffet i 2 min til sidemann
50. 8. Vær notatbevisst
• Notater er viktig for å komme seg igjennom store mengder stoff i
eksamensperioden. Det er også en god læringsmetode i seg selv. Du husker
bedre om du noterer noe ned fremfor bare å lese det i en artikkel.
• Det finnes et stort spenn av ulike notatteknikker: Tankekart, gulmarkering
rett i boken, notater med PC, notater for hånd, notater underveis, notater
etter at teksten er lest. Du bør finne noe som passer for deg. Men uansett
hvilken metode du velger, er det viktig at du ikke noterer for mye. Når du
bruker gulmarkering, anbefaler Schewe ikke å markere mer enn rundt 20
prosent av teksten.
• Og hvis du noterer på PC eller for hånd: Ha system i sakene dine. Sørg for at
det er lett å bruke og finne frem i notatene når du skal ta dem frem igjen.
Bruk for eksempel overskrifter, farger og fet skrift.
51. Leseteknikk-Tusjemetoden
• Gul tusj: Det som er sentralt
• Grøn tusj: Viktige overskrifter
• Rød tusj: Stopp-viktige begreper
Husk!! Ikke fargelegg siden mer enn 15-20 %
58. Notatteknikk-10 gode råd
1. Tenk før du skriver
2. Skriv kort-Bruk forkortelser
3. Sørg for at notatene er strukturerte
4. Bruk dine egne ord
5. Gjør margen stor, og sett av plass slik at du kan legge til notater senere
6. Merk og nummerer sidene.
7. Gjør sidene letter å huske. Bruk farger og illustrasjoner
8. Knytt sammen ulike punkter-ved å bruke piler, tall, bokser, og linjer.
9. Noter informasjonskilder nøyaktig
Bruk overskrifter
59. 9. Sett deg mål
• Dette er et av Schewes hovedtips. Motivasjon er ekstremt viktig for å
lykkes. Han mener at hans egen skolesuksess skyldes motivasjon om å
få en god jobb i næringslivet.
• Det kan være at halvparten av studentene på øvre Blindern dør inni
seg når de hører dette, men Schewe anbefaler å finne et overordnet
mål: Hvor vil du? Hva skal studiene gi deg i fremtiden?
• Samtidig anbefaler han å sette seg mindre, mer spesifikke mål. Det
kan være et bestemt karaktersnitt dette studieåret, eller kanskje B i et
utfordrende fag.
60. 10. Utnytt eksamensperioden
En helt sentral side ved menneskets hukommelse er at vi glemmer over
tid. Vi har lettere for å huske det vi leste rett før eksamen, enn det vi
leste på begynnelsen av semesteret. Du bør derfor sørge for at du får så
mye som mulig ut av eksamensperioden. Stå på i helgene, og unngå
jobbing og reising hvis du kan. Det betyr ikke at du kan late deg og
slappe av til rett før eksamen, men skippertak har faktisk noe for seg.
61. 11. Task Force eksamen
• Du kan ha vært så flink som bare det hele semesteret, men tabber du deg ut på eksamen, er alt forgjeves.
Derfor bør du ha en klar strategi. Schewe har laget en oppskrift, kalt TASK.
• Tidsplan. Tiden er knapp, stoffet gjerne omfattende. Hvis du glemmer klokken og skriver for mye på de
første oppgavene, kan du ende opp med en langt dårligere karakter enn du fortjener. Ofte gir hver oppgave
et visst antall poeng, og det er da veldig dumt å skrive mer enn du trenger på noen oppgaver og ingenting på
andre. Sjekk derfor først hvor mange spørsmål du skal besvare, og del tiden på antall spørsmål (hvis noen
oppgaver teller mer enn andre, ta høyde for det). Følg tidsplanen så langt det lar seg gjøre. Du bør også
trekke fra noen minutter pr. spørsmål slik at du har litt tid igjen til å se over oppgaven til slutt (siste punkt).
• Avklar. Les prøveinstruksjonene og spørsmålsformuleringen nøye. Det er en vanlig fallgrube å gå for raskt i
gang, slik at du ender opp med å skrive noe som er litt på siden av det oppgaven ber om.
• Skriv. Gjør besvarelsen oversiktlig. Velg en logisk rekkefølge. Du bør heller ikke skrive langt bare for å skrive
langt. Men ifølge Schewe er det bedre å skrive litt for mye enn litt for lite. Da er sjansen større for å få med
det sensor ser etter.
• Kontroller. Du har besvart alle oppgavene, og skal etter planen ha tid til å lese igjennom. Sjekk at du har
svart på det oppgavene faktisk ber om. Rett opp misforståelser, og legg til poenger der besvarelsen er for
knapp.
• Kilder: Olav Schewes bok «Superstudent - Lær mer effektivt, få bedre karakterer», Oddbjørn By, National
Training Laboratories, «The Seven Sins of Memory» av Harvard-professor Daniel L. Schacter.
64. De 10 huske-reglene i studieteknikk
1. Tenk positivt-din mentale innstilling har alt å si for om
du lærer noe eller ikke.
2. Sett deg konkrete mål, og arbeid for å nå dem.
3. Legg deg til god lese-og studievaner.
4. Det å lære tar tid, og kan medføre noe frustrasjon.
5. Vi mennesker glemmer fort, husk derfor å repetere
stoffet.
6. Før du begynner å lese et fag, sett deg godt inn i faget
og pensum.
7. Følg med i forelesningen og delta på grupper.
8. Angrip fagboka strategisk, og del inn stoffet riktig.
9. Sett kunnskapen inn i en sammenheng.
10. Kroppen kan sammenlignes med en maskin, derfor er
kosthold og trim viktig.
65. God studieteknikk
Som passer meg !
Mental
trening for
tydelige mål
og god
selvtillit
Mental
trening for
tydelige mål
og god
selvtillit
God helse og
ernæring og
fysisk
aktivitet
Motivasjon
Den positive
sirkelen som student
66. Gå ut av komfortsonen…….. eller?
4.Det å lære tar tid, og kan medføre noe frustrasjon.
70. Talesyntese
«Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som
simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan
enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit
program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut
frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar
informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei
setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein
busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde:
Wikipedia)
http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU
76. Talegjenkjenning
• Talegjenkjenning kan være et fantastisk verktøy for en dyslektiker,
og kanskje andre også? Tenk å kunne snakke til datamaskinen, og at
den skriver ned alt du sier. Plutselig har du fått din egen sekretær!
• «Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å
gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør
det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer
vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre
programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med
fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved
hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning.»
(Kilde: Wikipedia)
http://youtu.be/AR6nPqS5WGU
82. fire typer lydbøker - NCC-bøker
og fulltekst-bøker
•1. lydbok – lest inn av et menneske
•2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
•3. lydbok lest inn av et menneske med tekst
•4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
med tekst
http://youtu.be/cohGCVaO3Z8
83.
84. DAISY-bøker
• NLB produserer alle lydbøker i DAISY-format. Dette formatet gjør at
lydboka får plass på én CD og kan deles inn i kapitler, sider og avsnitt. Det
gjør det enkelt å bla fram og tilbake i lydboken.
• Størstedelen av lydbøkene i NLBs samling er egne produksjoner, innlest i
våre egne studioer. Vi bruker profesjonelle innlesere og sørger for at
bøkene holder høy kvalitet. All skjønnlitteratur og bøker for barn og unge
blir lest inn av våre innlesere.
• Vi bruker talesyntese for å produsere de
fleste tidsskriftene, Aftenposten og ca 80 % av studielitteraturen.
• Les lydbøkene på en DAISY-spiller, PC, CD-spiller med MP3-funksjon, eller
MP3-spiller/iPod. Alle NLBs lydbøker leveres med integrert
avspillingsprogram for PC.
85. Digitalt Pensum
• Biblioteket – http://www.hiof.no/nor/biblioteket?lang=nor
• Academic Search Premier -
http://ezproxy.hiof.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login
.aspx?authtype=ip,uid&profile=ehost&defaultdb=aph
• Eric -
http://ezproxy.hiof.no/login?url=http://search.epnet.com/login.asp
?profile=web&defaultdb=eric
93. La elever med dysleksi lese inn svarene på oppgaver og
prøver i PowerPoint. Det er ikke bra at elever med
dysleksi blir liggende etter i alle fag pga lav skrive
hastighet. Ofte kompenserer dyslektikere med å være
gode til uttrykke seg muntlig. Vi må ta i bruk
de hjelpemidlene vi har tilgjengelig.
http://youtu.be/EztCA6hoWBM
100. Screencast – Techmith Relay
• Enkelt programvare. Fritt tilgjengelig for de fleste studenter og ansatte på
Norske universiteter og høgskoler. I dette programmet blir filmen du har
laget liggende på Internett, men ingen får tilgang til filmene så lenge de
ikke har URL til filmen. Hos Uninett kan du gratis laste ned programvaren
etter at du har opprettet en bruker:
• https://support.ecampus.no/techsmithrelay/konto/ (Lenker til en ekstern
side.)
• Mer informasjon om tjenesten finner du her:
• https://support.ecampus.no/techsmithrelay/ (Lenker til en ekstern side.)
• Opplæring i bruk finner du her:
• https://youtu.be/n2VlioA9vqw
101. Med Camtasia Relay kan vi tape alle
forelesninger i alle klasserom ved
Høgskolen i Østfold.
Men det er to forutsetninger:
102. Forutsetning 1:
Læreren må stå i nærheten av en
mikrofon, eller bruke mygg som
kobles til forelesers datamaskin.
103. Forutsetning 2:
Læreren må ha alle notatene
digitalt (eks PowerPoint). Eventuelle
notater underveis må føres på en
digital tavle eller sympodium
106. Nyttige hjemmesider
• www.lesogskriv.no
• Se Høgskolen i Østfold og bibliotekets sider om skriving: Hvordan skrive oppgave
• http://www.sokogskriv.no/
• http://www.hurtiglesing.no
(egentreningsoppgaver og bok)
• http://www.studieteknikk.no
( eget nettsted med oppgaver)
• http://www.pageturner.no(lesetreningsprogram på nett)