1. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene
Anders Grimsmo
Helsefaglig rådgiver, Norsk helsenett
Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

2. Hva er mulig?
Distriktslege Knut Schrøder forteller hvordan
han benyttet Kjøllefjord sykestue i Finnmark i
1936:
«På dette halvår har jeg hatt 76 pasienter, 4 blindtarmoperasjoner, 4 - 5
brokkoperasjoner, en sterilisering, et par utskrapninger, flere tonsillektomier, et
par fingeramputasjoner, og utført tallrike incisjoner. (…)
Hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller
engstelse. (…) For sykekassen er det en stor besparelse å ha pasientene her på
sykestuen.
For øyeblikkelig hjelp en utrolig lettelse for pasienten, for ikke å si det sterkere.
Nærmeste sykehus, Vardø og Hammerfest, er 9 - 10 timers reise med hurtigruten,
hvis det da passer med tiden»
Aaraas I. Sykestuer i Finnmark. ISM skriftserie nr. 45 B. Tromsø: ISM Universitetet i Tromsø, 1998.
NTNU

3. Hovedstrømmer ved innleggelser
Primærlegen
1,3 mill opphold per år
(døgn + dagopphold)
2 millioner Innleggelse
40%
henvisninger Legevakt ?
60%
25%
Fastlege
Øyeblikkelig hjelp 37% Poliklinikk
75%
3,7 millioner
37%
polikliniske konsultasjoner
Vanlig henvisning
NTNU

4. Regionale forskjeller
Endring i antall kroniske sykdommer, prøvetakning og røntgen ved
flytting fra et område med lav intensitet til andre områder (5 =
høyest intensitet).
Song Y, Skinner J, Bynum J, Sutherland J, Wennberg JE, Fisher ES. Regional variations
in diagnostic practices. N Engl J Med 2010 Jul 1;363(1):45-53.
NTNU

5. Hvem legger inn i sykehuset?
Primærlege Spesialist
Innleggelser Antall % % Til sammen
Døgn 810 000 69 31 100
Døgn og dag 1 370 000 40 60 100
Legevaktslegen Poliklinikk
legen
NTNU

6. Potensielt forebyggbare innleggelser
Ambulatory care-sensitive conditions (ACSCs)
Tian Y, Dixon A, Gao H. Emergency hospital admissions for ambulatory care-sensitive conditions: identifying the potential for reductions. London: The King's Fund; 2012.
Akutt innleggelser som kan unngås ved forebyggende og terapeutiske
intervensjoner iverksatt utenfor sykehus:
• Kronisk tilstander – effektiv behandling og omsorg som kan forhindre oppblussing
• Akutte tilstander – hvor tidlig intervensjon kan forhindre alvorlig utvikling
• Forebyggbare tilstander - hvor vaksinasjon og andre intervensjoner kan forebygge
sykdom
England:
– Utgjør om lag 1 av 6 øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Norge: 95 000)
– Antatt kan reduseres med 8 til 18 % (Norge: 7 600 til 17 100 innleggelser/
34 000 - 77 000 liggedøgn)
NTNU

7. Potensielt forebyggbare innleggelser
NTNU

8. Potensielt
forebyggbare
Ø.hjelp
innleggelser
Kjønn og alder
NTNU 8

9. Potensielt
forebyggbare
ø.hjelp
innleggelser
Diagnoser
NTNU 9

10. Potensielt forebyggbare ø.hjelp innleggelser
Diagnose og aldersgruppe
NTNU 10

11. Pasienter som er aktuelle for et kommunalt
ø.hj døgntilbud
• Utvelgelse: En samlet vurdering av mange forhold
- i det enkelte tilfelle og for hver enkelt gang:
– sikkerhet, alvorlighet, funksjonssvikt,
– pasientens psykiske og kognitive tilstand
– tidligere sykehistorie.
NTNU

12. Prosjektet «Prehospital observasjon og
behandling»
Steigen, Saltdal og Meløy (2500-6500 innb.) og Nordland sykehus
Seleksjon av pasienter til ø.hj i sykehjem
• Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme:
• Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler:
• Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager.
• Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring

13. «Prehospital observasjon og behandling»
Resultat:
• 3 akuttenheter i sykehjem med 1-2 senger:
• 330 innleggelser på tre år
• 52% utskrevet til hjemmet etter tre dager
• 14% innlagt i sykehus
• Pris?
Skodvin KG et. al.Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:792-4
NTNU

14. Acute admissions to a community
hospital: Experiences from
Hallingdal sjukestugu
Lappegård Ø, Hjortdal P
Scand J Public Health 2012 June 1, 2012;40(4):309-15
• 6 kommuner, 20 000 innbyggere, 170 km til Ringerike sykehus
• Avdeling med 14 senger,
• 605 innleggelser per år, gj.snittlig liggetid 6,3 dager
• 455 akuttinnleggelser, 50% innlagt til observasjon, 50 % til behandling
• Vanligste diagnoser: infeksjoner, skader og palliativ behandling
• 10 % videresendt til sykehus, 70 % utskrevet til hjemmet
NTNU

15. Konkrete tilbud (HPH og SiO)
• Hastetilbud i kommunen (sykehjem/hjemmetjeneste)
• Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose
• Observasjonsplasser - Legevakt/Felles akuttmottak/DMS Forebygge
• Pasienter med smerter i brystet innleggelser
• Pasienter med magesmerter
• Akutt poliklinikk
• Type tilbud, åpningstider, timereservasjon
• Interimplasser/forsterket systematisk oppfølging etter
utskriving (rehabilitering)
• Redusere reinnleggelser og behov for kommunale tjenester
• Forebygging/rehabilitering
• Årlig besøk til alle over 75 år - rehabilitering
NTNU

16. Mottak av utskrivningsklare pasienter
- intervju i 40 kommuner
• Antallet ventende utskrivningsklare pasienter i sykehus har
gått ned
• Økt byråkratisering – «tildelerkontor», vaktordninger
• Økt institusjonalisering
• Små kommuner har greid omstillingen like godt eller bedre
• Betydelige problemer med kommunikasjon/informasjons-
utveksling
NTNU

17. Mer fragmenterte pasientforløp?
• Hovedmålet med reformen er helhetlige
pasientforløp, men:
– økt bruk av institusjoner før og etter opphold i sykehus gir
et mer oppstykket forløp for mange pasienter
– betydelig flere personer å forholde seg til for pasient og
pårørende
NTNU
19/12/2012 Anders Grimsmo NTNU

18. Til ettertanke
• Hvorfor forteller bare et mindretall av kommunene at de
planlegger å styrke hjemmetjenestene?
– Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av
medisinsk behandling hjemme som i institusjon1
– De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme2
– Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet
• Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert
behandling – hvorfor kan det se ut som om vi går motsatt vei?
– Eksempler3-5: «Patient centered medical homes», «Hospital at home», «The
chronic care model»
– Evalueringer3,6: høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer
NTNU
19/12/2012

19. Ann Fam Med. 2009 July; 7(4): 293–299. doi: 10.1370/afm.1023
PMCID: PMC2713149
EDITORIAL
The Paradox of Primary Care
Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor
Compared with specialty care or with systems dominated by
specialty care, primary care is associated with the following:
1) apparently poorer quality care for individual diseases, yet
2) better quality, better health, greater equity, and lower cost
for whole people and populations.
NTNU