Erfaringer knyttet til implementering av de gode ideene i helsesektoren
•
0 likes•538 views
Tips og råd om implementering av de gode ideene i helsesektoren fra Idepoliklinikken (OUS) ved innovasjonsdirektør Kari Kværner.
Recommended
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (18)
Similar to Erfaringer knyttet til implementering av de gode ideene i helsesektoren
Similar to Erfaringer knyttet til implementering av de gode ideene i helsesektoren (20)
Erfaringer knyttet til implementering av de gode ideene i helsesektoren
- 1. Vil du være med, så heng på… Implementering – den kronglete veien å gå? Idépoliklinikken – Oslo universitetssykehus HF Innovasjonsdirektør Kari J. Kværner, mai 2014
- 2. Idépoliklinikken 1. Implementerings utfordringer: Hvordan få med oss sektoren? a. Vi har alle pasienten felles – finne lyst, liv og løsninger rundt pasientens/innbyggerens utfordringer 2. Hvordan få tatt de gode ideene videre når vi ikke har kapasitet/resurser selv (jamfør innspill på helsenorgebeta.net) a. Få andre til å gjøre det; innovasjon på dagsorden må alle medvirke til 3. Hvordan være åpne for innovasjon i rammene av tette politiske føringer, forventninger i sektoren og begrensede budsjettmidler? a. De gode eksemplers makt. Når vi ser at det nytter, tar vi etter! Gjennomfør piloter og vis eksempler – grip fatt i low-hanging fruits. Det er mye bra der ute…
- 3. I N N O V A S J O N Nytt, nyttig og nyttiggjort «Barriere: Innovasjonsprosesser er alltid forbundet med usikkerhet og forutsetter derfor risikovillighet.» «Innovasjon er et begrep for forandring, men bare forandring som skaper merverdi.»
- 4. De store endringene som skjer som vi ikke merker før de er der • Magesår: fra kniv til tablett • Hjerteinfarkt: fra sengeleie til kirurgi • Organkirurgi: en-bloc behandling gir andre muligheter • Kreftbehandling: fra standard til skreddersøm • Ortopedi: Når det meste kan tilbys… • Fra åpen buk til kikkhull – når simulering blir obligatorisk • Kunnskap og nytenkning... Ny spesialistutdanning for leger i Norge???
- 5. EN dag på OUS • 3.300 pasienter behandles • 360 ambulanseoppdrag • 1.800 pasienttransporter • 2.000 portøroppdrag • 26 barn fødes • 48,4 millioner kroner i budsjett • 15.000 mennesker er på jobb • 2.160 middager serveres • 15 tonn sengetøy og uniformer vaskes Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for 6 bydeler, områdesykehus for 12 bydeler, regionsykehus for Øst- og Sørlandet og nasjonalt sykehus innen spesielle områder for hele landet • 3.300 pasienter behandles • 360 ambulanseoppdrag • 1.800 pasienttransporter • 2.000 portøroppdrag • 26 barn fødes • 48,4 millioner kroner i budsjett • 15.000 mennesker er på jobb • 2.160 middager serveres • 15 tonn sengetøy og uniformer vaskes Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for 6 bydeler, områdesykehus for 12 bydeler, regionsykehus for Øst- og Sørlandet og nasjonalt sykehus innen spesielle områder for hele landet Kilde: Oslo universitetssykehus 2013
- 6. Oslo universitetssykehus (OUS)- organisasjonskart Innovasjons- seksjonen Idépoliklinikken
- 7. Innovasjon ved Oslo universitetssykehus – kort historikk • 2007 - Idépoliklinikken etablert ved Ullevål universitetssykehus • 2009 – 2012 KASK Innovation, EU-samarbeid om innovasjon i helsesektoren med Sverige og Danmark • 2009 OFU-kontrakt med Induct Software, tilpasset IKT- løsningen for innovasjon for bruk i helsesektoren • 7. juni 2010 lanserte www.idepoliklinikken.no - åpen for ALLE; ansatte, pasient, pårørende og andre Foto: Kari J. Kværner (Medinnova) og Andreas Moan (Forskningsdirektør Ullevål universitetssykehus) etablerte Idépoliklinikken 17. august 2007
- 8. Innovasjons -kultur Handlingsplan 2013-2014 Innovasjons- strategi 2011 Innovasjonskontakter i alle klinikkene Innovasjonsutvalg Idépoliklinikken KONKURRANSE
- 9. Idépoliklinikken •www.idepoliklinikken.no og idepoliklinikken@ous-hf.no •www.inven2.com •Facebook: www.facebook.com/IdepoliklinikkenOUS •Twitter: @Idepoliklinikk •Vimeo: http://vimeo.com/idepoliklinikken •Blogg: http://idepoliklinikken.blogspot.no
- 10. En enhetlig helsetjeneste for brukerne Sykehus-begrepet er i stadig endring. Pasientene er blitt til brukere/borgere. Forebyggende helse og egen-monitorering kan foretas på eget initiativ forebyggende, eller i samspill med sykehus/fastlege Foto: Aalborg universitetssykehus
- 11. Innovasjon og innbyggertjenester • Pasientforløp handler like mye om innbyggertjenester – det som er før og etter innleggelse «fra hjem til hjem» - og enda mer det vi kan gjøre selv uten helsetjenesten • HelseOmsorg21 • Samhandlingsstaben i Oslo universitetssykehus og Idépoliklinikken Oslo kommune? • Søknad om et SFI (C3: Centre for Connected Care - Accelerating adoption and diffusion of patient-centric innovations) • Innovasjon og næringsutvikling - en del av byutvikling og Oslo som kunnskaps-by? Idéfase nye Oslo universitetssykehus Pasient Karin Ludvigsen (t.h.) har TV-kontakt via Internett med fysioterapeut Marijke Risberg. Foto; Ronald Hole, NRK
- 14. …eller klarer vi å tenke morgendagen? Idépoliklinikken
- 16. 1. «Helsami2020 - kroniker’n & forebygger’n» Den gode dagen for byens innbyggere 2. Infrastruktur – hvordan kopler vi oss sammen? (IKT) 3. Innføre gode innovasjonsløsninger og «spre det glade budskap» Hovedutfordringer: Idépoliklinikken
- 17. «Helsami2020» Den gode dagen for kronikeren? Idépoliklinikken Samle oss rundt det brukeren trenger
- 18. Idépoliklinikken Samarbeid a. Helsevesenet b. Næringslivet c. Den enkelte bruker – den som har behovet Infrastruktur – hvordan kopler vi oss sammen? (IKT)
- 19. Idépoliklinikken Innføre gode innovasjonsløsninger og «spre det glade budskap» •Systematisk arbeid for å implementere •Nasjonalt innovasjonsnettverk (alle universitetssykehusene) •Samhandling med kommunene •Dokumentere nytteverdi •Nasjonale Innovasjonsindikatorer (tenke likt om hva som er nyttig) •Bruk av felles nasjonalt IKT-verktøy for innovasjon
- 21. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi AMBULERENDE SÅRTEAM Nytteverdier: Pasient •Pasienten unngikk forflytning •Pasienten sparte egenandel på 266 kr pr behandling Ansatte •Ansatte fikk «bed-side» opplæring •Epikrise og sårprosedyre på stedet Hudavdelingen OUS Kostnadsøkning på 894 kr pr behandling Kommunen - sykehjem Gevinst på 1.264 kr pr behandling Samfunnet Gevinst på 4.126 kr pr behandling, hvilket gir en besparelse for Norge på 380 mill kr pr år for denne pasientgruppen Problemstillinger: •Ingen plan for implementering og spredning •Prosjektet var ikke strukturert for verdivurdering •Innovasjonen er nå implementert i noen av Oslos bydeler •Det er skjevhet i konsekvensen av innovasjonen. •Det er nå likevel inngått avtale med noen av Oslos bydeler, slik at denne skjevheten delvis er rettet opp Idépoliklinikken September 2011 – desember 2012 Innovasjonen: Et sår-team bestående av sykepleier og lege fra OUS Hudavdeling rykker ut til sykehjem etter koordinering av henvisning Foto: Oslo universitetssykehus
- 22. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi SÅRKONTAKTER Nytteverdi: Pasientnytte •Etter 3 mnd. var 47 % av sårene grodd i intervensjonsgruppen, sammenlignet med 24 % i kontrollgruppen. •Kontrollgruppens pasienter var i gjennomsnitt 2,3 ganger i løpet av 3 mnt. Til behandling ved Hudavdelingen ved OUS. Tilsvarende tall for intervensjonsgruppen var på 1,4. Ansatte: Ansatte fikk økt trygghet og kompetanse. Hudavdelingen OUS Besparelse på 8.388 kr pr sår-pasient pr år Kommunen; hjemmetjenesten: Besparelse på 32.377 kr pr sår-pasient pr år Samfunnet Norge vil totalt sett spare 39.934 kr pr sår-pasient pr år eller 554 mill. kr pr år på for denne pasientgruppen. Dette gjennom raskere sår-tilheling og færre kontroller. Problemstillinger: • Ingen plan for implementering og spredning • I liten grad strukturert for verdi- vurdering. Noen relevante kliniske parameter er innhentet • Innovasjonen er ikke implementert som varig løsning • Skjevhet i konsekvensen av innovasjonen mellom de involverte aktørene (incentiv-uforenlighet). Økte kostnader for avdelingen fører til problemer med implementering • Sykehuset Vestfold har implementert en liknende løsning Idépoliklinikken Mai 2012 – juni 2013 Innovasjonen: 3 sårkontakter fra 3 bydeler fikk opplæring og oppfølging av Hudavdelingen ved OUS. De fungerte som veiledere for øvrige pleiere i bydelen.
- 23. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi TELEMEDISIN SÅR Nytteverdi: Pasient •Pasienten unngikk forflytning •Reduksjon av innleggelser av pasient Ansatte •Ansatte fikk «bed-side» opplæring Sunnaas «Gevinst» for Sunnaas ved færre innleggelser Samfunnet Med 5000 ryggmargsskadde pasienter pr år vil denne innovasjonen kunne gi samfunnet en gevinst på ca 1,8 milliarder kr pr år på landsbasis, forutsatt at: •pasientene som i dag behandles poliklinisk på sykehus i stedet behandles med telemedisin •halvparten av innleggelsene isteden behandles med telemedisin Problemstillinger: •Ingen plan for implementering og spredning •Ikke strukturert for verdivurdering •Innovasjonen er nå integrert i sykehusets drift men basert på prosjektmidler •Det er gitt forskningsmidler for innhenting av ytterligere data, i.e. reelle tall for antall innleggelser og på hvor lenge pasientene er innlagt •Skjevhet i konsekvensen av innovasjonen mellom de involverte aktørene (incentiv- uforenlighet) Hjemmesykepleier hjemme hos lam sårpasient Lege på Sunnaas Våren 2012 – juni 2013 Innovasjonen: Poliklinisk tele-medisinsk behandling/oppfølging av ryggmargsskadde med trykksår ved Sunnaas sykehus
- 24. Idépoliklinikken Samarbeidsprosjekt mellom OUS og bydel Østensjø, Oslo kommune. Målet: Utvikle en tjeneste hvor pasienter med palliativt pleiebehov får muligheten til å bli hjemme, unngå innleggelse på sykehus. Inkludert i tjenesten: «bed side» opplæringsprogram i samarbeid med bydelens kreftkoordinator og sykepleiere. Tall fra pilotprosjekt i 2009 med 25 palliative pasienter viser at de levde i gj.snitt 74 dager fra den lindrende behandlingen startet. Ett døgn på sykehus koster 8000 kroner. 25 pasienter fikk til sammen 41 besøk fra teamet, hvorav 85 % med lege alene, 15 % med sykepleier i tillegg. Ut fra dette trekkes slutning at en pasient, omregnet til år, får 4,92 palliative behandlinger pr år. Kostnaden for et gjennomsnittbesøk er 1990 kroner. I Norge i dag dør 1225 personer hjemme. Hvis dette tallet dobles, som følge av palliativt tjeneste vil samfunnet kunne spare 722 mill.kr pr år. Idépoliklinikken – din idé gir verdi PALLIATIVT TEAM Nytteverdi: Pasient •Pasienten får økt hjemmetid, økt sjanse for å dø i trygge omgivelser hjemme Kommunen - Hjemmetjenesten •Kompetanseheving i kommune- helsetjenesten og fastleger •Reduksjon av innleggelser av pasient, ved økt antall hjemmedød OUS •Økt sats for dagbehandling (fra 350 kr/konsultasjon til 1750 kr) •Færre innleggelser •Økt belastning for seksjonen Samfunnet •Erfaringer fra Sverige (ASiH) viser at 21 % dør hjemme. I Norge ca 11,5 % hjemme (kreftpasienter) •Hvis antall hjemmedød dobles fra 1.225 personer til 2.450 personer vil gevinsten for samfunnet være 720 mill kr pr år Problemstiller: •En rekke initiativ og prosjekter, Trondheim, Bergen, Kristiansand, AHUS, og også ved Ullevål universitetssykehus (2009-2010 -pilot) •Gjentagende prosjekter hvor plan for implementering og spredning mangler •Innovasjonen er ikke implementert som varig løsning •Fastlegen som pasient ansvarlig må involveres mer i en varig løsning •Skjevhet i konsekvensen av innovasjonen mellom de involverte aktørene (incentiv- uforenlighet). Økte kostnader for seksjonen fører til problemer for implementering av innovasjonen Pilotprosjekt 2009-2010 UUS og nytt prosjekt OUS oktober 2013 til april 2014. Oktober 2013 – april 2014 Innovasjonen: Et team fra OUS Lindrende Behandling rykker ut til pasienter med behov for palliativ pleie- og medisinsk behandling
- 25. Idépoliklinikken Samarbeidsprosjekt mellom OUS og bydel Østensjø, Oslo kommune. Målet: Utvikle en tjeneste hvor pasienter med palliativt pleiebehov får muligheten til å bli hjemme, unngå innleggelse på sykehus. Inkludert i tjenesten: «bed side» opplæringsprogram i samarbeid med bydelens kreftkoordinator og sykepleiere. Tall fra pilotprosjekt i 2009 med 25 palliative pasienter viser at de levde i gj.snitt 74 dager fra den lindrende behandlingen startet. Ett døgn på sykehus koster 8000 kroner. 25 pasienter fikk til sammen 41 besøk fra teamet, hvorav 85 % med lege alene, 15 % med sykepleier i tillegg. Ut fra dette trekkes slutning at en pasient, omregnet til år, får 4,92 palliative behandlinger pr år. Kostnaden for et gjennomsnittbesøk er 1990 kroner. I Norge i dag dør 1225 personer hjemme. Hvis dette tallet dobles, som følge av palliativt tjeneste vil samfunnet kunne spare 722 mill.kr pr år. MOBILT RØNTGEN Innovasjonen: Det har vært utført mobile røntgen- tjenester i en årrekke i AHUS og OUS. Røntgenavdelingene har gått til anskaffelse av bil og utstyr. Radiograf har rykket ut til sykehjemspasienter på samarbeidende sykehjem, tatt bilder og sendt disse over nettet for tolkning ved sykehuset. Nytteverdi: •Pasienter med mistanke om f.eks. lårhalsbrudd unngår forflytning •Når pasienter som ellers ikke ville fått diagnose og behandling •Merbelastning for OUS, seksjon for Radiologi, ved økte kostnader bla. for investering og drift av bil og mobilt utstyr. Kostnad beregnet til 1.448 kr pr pasient pr år for seksjonen •Redusert transportkostnad (pasientreiser) beregnet til 1.439 kr pr pasient pr år •Gevinst for samfunnet i form av færre liggedøgn på sykehus (høyere kostnad pr liggedøgn ved sykehus enn ved sykehjem) •Gevinst på 1.147 kr pr pasient pr år, hvilket vil si ca 5 mill kr pr år på landsbasis for samfunnet for denne pasientgruppen, dvs eksklusive reduksjon av liggedøgn på sykehus Problemstiller: •En rekke prosjekter har vært gjennomført uten at det eksisterer varige løsninger •Manglende strategi og plan for implementering og spredning •Innovasjonen er ikke implementert som varig løsning •Skjevhet i konsekvensen av innovasjonen mellom de involverte aktørene (incentiv- uforenlighet). Økte kostnader for Radiologi ved sykehuset fører til problemer med implementering Idépoliklinikken – din idé gir verdi Foto: Oslo universitetssykehus
- 26. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi! Dawba – Development and Well-Being Assessment UTFORDRING: Datasikkerhet i helsesektoren. BAKGRUNN: Det er vanskelig å stille riktige diagnose, på kort tid, på barn og unge med psykiske lidelser. Innsamling og samordning av data fra flere forskjellige kilder er både krevende og tidskrevende. Ved første gangs psykiatriske vurdering i barne- og ungdoms-psykiatrien (BUP) er det også viktig å tenke bredt og holde mange diagnoser åpne. Professor Robert Goodman ved Institute of Psychiatry i London har utviklet et internettbasert, computer- assistert psykiatrisk utredningsinstrument for barn og unge. DAWBA er en pakke med spørreskjemaer, intervjuer og vurderingsverktøy designet for å gi psykiatriske diagnoser til barn og unge fra 5-17 år (ICD-10 og DSM-IV psykiatriske diagnoser) STATUS: OFU prosjekt avsluttet. Minikonkurranse utlyses på en løsning som tilfredsstiller OUS sitt krav til pasientsikkerhet. Idépoliklinikken
- 27. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi! iTide - interaktivt kø-system UTFORDRING: Hvor lenge må du vente hvis du er nr 23? Sykehuset har mange ulike prøvetakingssystemer. Hvordan forbedre allerede etablerte kø- systemer til ett felles generisk og skalerbart kø-system? ANSVARLIG: Avdeling for medisinsk biokjemi FINANSIERING: innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. Bruk av tjenestedesignere i prosessen. Det ble laget simuleringsversjoner som ble testet ut på pasienter og ansatte. ØNSKET RESULTAT: · Vite hvor lenge du må vente · Interaktivt kø-system · Lettere å forflytte bemanning hvor «presset» er i produksjonslinja. IDÉPOLIKLINIKKENS BIDRAG: · Søknad om innovasjonsmidler · Ansatt tjenestedesignbyrå · Synliggjøring av prosjektet med bl.a digitale historiefortellinger og presentasjon. Idépoliklinikken Foto: Livework
- 28. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi! Hvis pasienten fikk bestemme – utredning og behandling ved mistanke om brystkreft - UTFORDRING: Brystkreft er en av de vanligste kreftformer, samtidig som de fleste som finner en kul i brystet, ikke har kreft. Pasientgruppen er blant dem som opplever møtet med helsevesenet som vanskeligst, og som lider under ventetid og usikkerhet. FINANSIERING: Oslo universitetssykehus er tildelt Design Pilot 2012 midler til prosjektet. ØNSKET RESULTAT: Å redusere pasientens ventetid med 75 %, og redusere pasientens usikkerhet med > 50%. Det ble benyttet tjenestedesign for gjennomføring prosjektet. Prosjektet startet januar 2013 og ble ferdig i november 2013. Lenke til sak på internett med film om prosjektet. RESULTAT: Implementert nytt pasientforløp med gode resultater. Fra 12 uker til 1 ukes ventetid. Behovsdreven innovasjon
- 29. Idépoliklinikken Idépoliklinikken – din idé gir verdi! Tolkeprosjektet – sykehusets egen tolkesentral? UTFORDRING: På oppdrag fra HSØ og OUS har avd for likeverdige helsetjenester hatt mandat for å utrede ulike modeller for hvordan institusjonene kan sikre at de får tolking når det trengs, med vekt på kvalitet, tilgjengelighet, kapasitet og mulig fremtidig utvikling. I rapporten «Akkurat som vi gjør med andre spesialister», er det gitt anbefaling å utrede to modeller for bestilling av tolk. Modell 1 er anbudsavtale om bestilling av tolk via formidlingsbyrå, Modell 2 er egen regi på bestilling av tolk i form av en egen tolkesentral. Rapporten anbefaler sistnevnte modell, som best ivaretar hensyn til kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbudet, samt at den på sikt er mest kostnads- effektiv for helsevesenet og mest samfunnsøkonomisk gunstig. Helse Sør-Øst har gitt Oslo universitetssykehus i oppdrag å lede det videre planleggingsarbeidet. ANSVARLIG: Stab - seksjon for likeverdig helsetjeneste Kontaktperson Hege Linnestad Foto: Oslo universitetssykehus
- 31. Idépoliklinikken
- 32. Idépoliklinikken
- 33. Innovasjonsreisen i web-verktøyet Samarbeid med flere i vurderings og utredningsfasen • Testversjoner/piloter utføres for å redusere risiko før implementering av ny løsning •Verdivurderingen tar utgangspunkt i etterprøvbare mål. •Verdivurderingens mål er å identifisere og synliggjøre graden av nytte for pasient, pårørende, ansatt, sykehus og samfunnet.
- 34. PROSESSER, METODE OG VERKTØY Strategisk mål Ressurspersoner Delprosjekter LEDELSESFORANKRING Workshops Engasjement og eierskap Premiering & Anerkjennelse Digitale innbyggertjenester Aktivitets Plan (Digital dialog spesialisthelse tjenesten) Evaluering Entusiasme Innspill/ Idéfangst/ Nye digitale løsninger Innmelding Utvikling/ tilpasning Forprosjekt Implementering Pilot Implementering Implementering Nyttevurdering PROSJEKTLEDER Nye innspill og ideer genereres Engasjement, medvirkning og nye interessenter Erfaring og læring AKTIVITETSKALENDER FOR Å STØTTE INNOVASJONS- AKITIVITETER Q1 Q2 Q3 Q4 STRATEGI OG MÅL LEDELSE OG ORGANISASJON KULTUR OG MENNESKER Insentiver
- 35. PROSESSER, METODE OG VERKTØY Strategisk mål Ressurspersoner Delprosjekter LEDELSESFORANKRING Workshops Engasjement og eierskap Premiering & Anerkjennelse Digitale innbyggertjenester Entusiasme Innspill/ Idéfangst/ Nye digitale løsninger Innmelding Utvikling/ tilpasning Forprosjekt Implementering Pilot Implementering Implementering Nyttevurdering PROSJEKTLEDER Nye innspill og ideer genereres Engasjement, medvirkning og nye interessenter Erfaring og læring AKTIVITETSKALENDER FOR Å STØTTE INNOVASJONS- AKITIVITETER Q1 Q2 Q3 Q4 STRATEGI OG MÅL LEDELSE OG ORGANISASJON KULTUR OG MENNESKER Insentiver Aktivitets Plan (Digital dialog spesialist- helsetjenesten)
- 36. PROSESSER, METODE OG VERKTØY Strategiske mål Ressurspersoner Delprosjekter LEDELSESFORANKRING Workshops Engasjement og eierskap Premiering & Anerkjennelse Digitale innbyggertjenester Aktivitets Plan (Digital dialog spesialist- helsetjenesten) Entusiasme Innspill/ Idéfangst/ Nye digitale løsninger Innmelding Utvikling/ tilpasning Forprosjekt risikoreduksjon Implementering Pilot Implementering Implementering Nyttevurdering PROSJEKTLEDER Nye innspill og ideer genereres Engasjement, medvirkning og nye interessenter AKTIVITETSKALENDER FOR Å STØTTE INNOVASJONS- AKITIVITETER Q1 Q2 Q3 Q4 STRATEGI OG MÅL LEDELSE OG ORGANISASJON KULTUR OG MENNESKER Insentiver
- 37. PROSESSER, METODE OG VERKTØY Strategiske mål Ressurspersoner Delprosjekter LEDELSESFORANKRING Workshops Engasjement og eierskap Premiering & Anerkjennelse Digitale innbyggertjenester Hvilke resultater har vi fått? Skal vi endre strategiske mål på bakgrunn av våre erfaringer? Evaluering Entusiasme Innspill/ Idéfangst/ Nye digitale løsninger Innmelding Utvikling/ tilpasning Forprosjekt risikoreduksjon Implementering Pilot Implementering Implementering Nyttevurdering PROSJEKTLEDER Nye innspill og ideer genereres Engasjement, medvirkning og nye interessenter Erfaring og læring AKTIVITETSKALENDER FOR Å STØTTE INNOVASJONS- AKITIVITETER Q1 Q2 Q3 Q4 STRATEGI OG MÅL LEDELSE OG ORGANISASJON KULTUR OG MENNESKER Insentiver Aktivitets Plan (Digital dialog spesialist- helsetjenesten)
- 38. 4 SKAPE EN INNOVASJONSKULTUR Kultur er ikke noe man spiser til frokost… «Problemet er aldri hvordan du får nye, innovative tanker inn i hodet ditt, men hvordan du kvitter deg med gamle»
- 39. Idépoliklinikken Kontaktinformasjon: Idepoliklinikken@ous-hf.no Telefon: 23027023 Har du en idé? Gi den til oss: www.idepoliklinikken.no
- 41. 1. Hvordan legge til rette for innovasjonskultur? • 1:1-møter – enkeltpersoners drivkraft er avgjørende • Etabler allianser og gode nettverk for å unngå «silo tekning» og «not invented here»-syndromet • Skap takhøyde for å tenke nytt - den første ideen er spiren til nye ideer og gode innovasjoner • Konkurranser og premier gjør nytten sin – viktig å verdsette gode initiativ • Bruk tid på å synliggjøre resultater – vi lærer ikke av andre uten å høre om det • Ildsjeler er sjelden vare og må dyrkes! • Deling av kunnskap er regel nummer en – da er en nett-portal veldig nyttig • Kultur er ikke noe man spiser til frokost – dette er arbeidskrevende og tar tid • Ressurser må til for å lykkes Idépoliklinikken
- 42. 2. Hvilke verktøy og virkemidler må til? • Topplederforankring er helt nødvendig. Innovasjonsprosjekter må alltid forankres hos avdelings- eller mellomleder • Utarbeid innovasjonsstrategi og handlingsplaner, husk å ha med så vel nøkkelpersoner som antagonister i dette arbeidet • Løft fram satsingsområder for innovasjon som er basert på organisasjonens/sykehusets behov • Det å bygge en infrastruktur for innovasjon internt bør ha høy prioritet • Vis til hva andre gjør: lokale, nasjonale og internasjonale nettverk er av største betydning Idépoliklinikken
- 43. 3. Hvordan fremme innovasjon i organisasjoner? • Behandle alltid oppfinneren med den største respekt – her ligger verdiskapingen! • Bygg innovasjon rundt ildsjeler og entusiaster • Lag en metafor ansatte identifiserer seg med: en Idépoliklinikk? • Fortell de gode historiene, synliggjør aktivitet – om igjen og om igjen • De ansatte vet selv hvor skoen trykker – hjelp dem å utvikle en bedre helsetjeneste! Idépoliklinikken
- 44. 4. Steg for steg mot implementering • Avdelingsleder forplikter seg til implementering dersom utvikling av ideen lykkes • Utvikling av lovende ideer: prosjektledelse og samarbeid krever viljestyrke, tålmodighet og et felles mål • Nyttevurderinger av nye produkter, prosesser og tjenester Hva er prislappen på problemet og generert verdi? • Piloter minst ett annet sted • Vurder og konkluder: hva skal til for å få løsningen implementert? • Implementering = positiv nyttevurdering + avdelingsleders engasjement? Idépoliklinikken
- 45. 5. En måte å stimulere innovasjon på? Innovative innkjøp • Et nytt og ikke ferdig formet verktøy • Husk alltid at næringslivet er en del av utviklingsprosessen, også ved prosesser og tjenester • Det krever en felles innsats å etablere gode, brukersentrerte behandlingsmodeller tilpasset fremtidens behov • Nye tanker om finansiering og personsensitivitet vil være en del av de fleste nye løsninger Idépoliklinikken