3. Målgrupper for reformen?
• Reformen gjelder selvsagt alle typer
pasienter og brukere;
•
•
•
•
•
Barn, unge og voksne
Personer med psykiske lidelser
Personer med rusproblemer
Personer med rehabiliteringsbehov
Personer med somatiske sykdommer
• Økonomiske virkemidler gjelder foreløpig først og
fremst somatiske pasienter; barn og voksne
• Rus og psykisk helse har gått foran mht
«venstreforskyvningen»
3
Helse- og omsorgsdepartementet
4. Evaluering; hva skjer?
• Norges forskningsråd;
• Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen.
• NTNU, Anders Grimsmo
• Prosessevaluering; Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner.
• UiO, Terje Per Hagen
• Resultater; Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?
• Frischsenteret, Sverre A.C. Kittelsen
• Tre nye godkjent og innvilget penger til i år (Se Forskningsrådets hjemmesider)
• Forvaltningsmessig «følge med opplegg»;
•
•
•
•
•
•
•
•
4
Pasientstrømmene
Pengestrømmene
Samarbeidsavtalene
Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud
Hvordan har brukerne/pasientene det?
Forhold knyttet til folkehelseloven og forebyggende helse- og omsorgtjenester
Rekruttering og kompetanse
Nasjonalt nettverk og Koordineringsgruppen
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
5. Erfaringer 2012 – 2013 (1)
• Reformen oppleves som nødvendig og riktig i kommunene
• Bekymring for finansieringen
• Likeverd i samarbeidsforholdet?
• Skepsis til reformen i sykehusene;
• Mulig å få til endring?
• Vanskelig med nullsums-finansiering
• Lovpålagte avtaler på plass – men ikke tatt i bruk over alt?
• Betydelig reduksjon i antall liggedøgn for utskrivingsklare;
• Endret terskel for utskriving?
• Tilbud etter utskriving?
• Kommunal medfinansiering;
• Stor interesse for forbruk av spesialisttjenester i kommunene
• Mange kommuner med røde tall (totalt 120 mill i minus)
• Kommunale ø. hjelp døgntilbud under utbygging;
• Ved utgangen av 2013 vil 85 tilbud dekke 206 kommuner
• Upresist lovkrav; mange ulike tilbud
5
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
6. Erfaringer 2012 – 2013 (2)
• Effekter av ulike tilskuddsordninger;
• Etablering av frisklivssentraler (Fra 42 i 2008 til 155 i 2012)
• Etablering av distriktsmedisinske sentre
• Flere psykologer i kommunene mm
• Kompetanseutfordringer?
• Gjennomføringsapparatet synes å fungere
• Nasjonal koordineringsgruppe
• Nasjonalt nettverk
• Tvisteløsningsnemnda
• Mye gjenstår;
•
•
•
•
•
•
6
Rus
Psykisk helse
Rehabilitering
Allmennlegetjenesten som en integrert tjeneste
En ny brukerrolle
Folkehelse-satsingen
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
7. Ny regjering
• Analysen bak- og målene for
reformen står fast
• Samhandlingsreformen skal videreføres med full
styrke!
• Noen virkemidler i reformen vil bli påvirket av
valgresultatet;
• Kommunal medfinansiering i dagens form skal avvikles Hva kan være alternative insentiv?
• Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten
• Opptrappingsplan for rehabiliteringsområdet
• Styrk tilbudene innen psykisk helse og rus
• Fritt behandlingsvalg - konsekvenser?
• Kommune-reform;
• Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene
7
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
8. Ønsket utvikling 1;
Bedre folkehelse
Folkehelsemeldingen;
• Norge skal være blant de tre landene
i verden som har lengst levealder
• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god
helse og trivsel og reduserte sosiale
helseforskjeller
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele
befolkningen
8
Helse- og omsorgsdepartementet
9. Ønsket utvikling 2;
Dempe veksten i spesialisthelsetjenesten
•
Ressurser/
bemanning
•
•
•
Økende behov og økt
kapasitet
Økt kvalitet
Kortere ventetid
Ingen fristbrudd
Effekt av
samhandlingsreformen;
folkehelsesatsing og
effektivisering av
helsetjenestene
Tid
Tid
9
Helse- og omsorgsdepartementet
10. Ønsket utvikling 3;
Ny arbeidsfordeling
•
Spesialisthelsetjenesten;
• Vekst for å;
•
•
•
•
Spesialisthelsetjeneste
•
Kunne håndtere demografisk
utvikling
Kunne ta i bruk nye utredningsog behandlingsmuligheter
Bedre kvalitet
Etterkomme økende
forventninger
Kommunehelsetjenesten;
• Vekst for å;
•
Kommunehelsetjeneste
•
•
•
Avlaste spesialisthelsetjenesten
for oppgaver som kan håndteres
i 1. linje
Bedre kvalitet
Bedre ressursutnytting
Bedre rekruttering
Helse- og omsorgsdepartementet
11. Ønsket utvikling 4;
Bedre tilgang til helsetjenester v/ behov
Spesialisthelsetjenesten;
30%
Planlagte
tilbud
70%
Ikke-planlagte
tilbud
•Inntak; 365 dager i året, 24
timer pr døgn
1
Kommunehelsetjenesten;
99% ??
Planlagte
tilbud
1% ??
Ikke-planlagte
tilbud
•Inntak; Utenom legevakt; bare på
dagtid, daglig??
17. desember 2013
11
Helse- og omsorgsdepartementet
12. Ønsket utvikling 5;
Bedre koordinering
Kommunehelsetjenester
Spesialisthelsetjenester
Kommunehelsetjenester
Forløpsorganisering;
Utredning, behandling, rehabilitering, omsorg; MESTRING
Tjeneste- og profesjonsorganisering
Helse- og omsorgsdepartementet
13. Ønsket utvikling 6;
En enda bedre allmennlegetjeneste
• Fastlegeforskriften;
•
•
•
•
13
Tjenesten et kommunalt ansvar
Det kan stilles kvalitets- og funksjonskrav
Presiserer listeansvaret for alle på lista
Krav om rapportering
Helse- og omsorgsdepartementet
14. Ønsket utvikling 7;
En ny brukerrolle
• Kvalitet på tjenester;
• Tjenesten oppfyller lovkrav
• Tjenesten oppfyller faglige krav
• Tjenesten oppfyller brukernes forventninger
• Opplevd kvalitet forutsetter bruker/
pasientmedvirkning både på individ- og
systemnivå
14
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
15. Muligheter for endring Hvordan?
1.
2.
3.
4.
15
?
Folkehelsesatsing
Flere oppgaver håndteres i kommunene
En ny fastlegerolle
Ledelse og samhandling
Helse- og omsorgsdepartementet
17. En god folkehelseplan –
Hva snakker vi om;
• Helsefremmende og forebyggende arbeid;
• Langsiktig arbeid (rus, fysisk og psykisk helse)
• Tiltak med rask effekt; f.eks ulykkesforebygging
• Sekundær og tertiærforebygging;
• God kronikeromsorg
• Gode rehabiliteringstilbud
• Strategier;
•
•
•
•
•
•
17
Muligheter for- og motivasjon til «sunne liv»
Fysisk aktivitet som ”universalmedisin”
Arbeid som ”medisin”
Inkludering og utjevning av sosiale forskjeller
Fokus på mestring
Bygge gode lokalsamfunn…
17.12.13
Helse- og omsorgsdepartementet
18. NCD-strategi
Forebygging av ikke smittsomme
folkesykdommer
• Folkehelsetilnærmingen for å redusere
forekomst av sykdom
• Tjenestetilnærmingen-realisering av gode
pasientforløp:
• Tidlig diagnostikk
• Systematisk oppfølging
• Sekundærforebygging
• Tilstrekkelig grad av tverrfaglighet og optimal
kompetansebruk
• Koordinering og samhandling
• Styrke brukernes og pasientenes rolle og trekke dem mer
aktivt med i behandlingen av egen sykdom
18
17. desember 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
19. 2. Flere oppgaver håndteres i
kommunene
19
Helse- og omsorgsdepartementet
20. Nytt regime mht grenseoppgang;
• Definisjonsmakt;
• Spesialisthelsetjenesten skal ikke ensidig definere
grenseoppgangen mht hva som er 1. linjeansvar og hva som er
2. linjeansvar
• Avgjørelse i enkeltsaker;
• Spesialisthelsetjenesten bestemmer når enkeltpasienter er
utskrivingsklare - men basert på en konsensus mht når
kommunene kan ta ansvaret
• Hvordan skal grenseoppgangen skje;
•
•
•
•
•
•
20
Nasjonale faglige retningslinjer/ Helsedirektoratet
Lokale retningslinjer, forløp og prosedyrer
Dialog i faglige samarbeidsutvalg (FSU)
Dialog og vedtak i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU)
Lokal tvisteløsning
Nasjonal tvisteløsning
Helse- og omsorgsdepartementet
21. Forbruk av spesialisthelsetjenester;
Simulert kommunal medfinansiering 2010*
Korrigert for behov**
Kr. pr
innbygger
Kommuner
* Forbruk av spesialisthelsetjenester som vedrører kommunal medfinansiering
** Behov; Magnussen-utvalget, NOU 2008:2
21
Helse- og omsorgsdepartementet
23. Kommunenes kostnader pr
innbygger Datakilde: NPR
–
variasjoner innen fylker data
Endelig rapporterte
T1+T2 2012; foreløpig
rapporterte data T3 2012.
23
Helse- og omsorgsdepartementet
25. Hva påvirker kommunenes
kostnader til KMF*
• Antall senger på sykehuset
• 10 ekstra senger per 10.000 innbyggere øker kostnaden med
110 kroner per innbygger
• Ventetid
• Jo kortere ventetid, jo høyere blir regningen for kommunene
• Reduseres ventetiden med én uke, øker utgiften med 31
kroner pr innbygger
• Avstand til sykehuset
• Kommuner med sykehus har kostnader som er 53 kroner
høyere enn det rammetilskuddet til kommunal
medfinansiering tilsier
* Senter
25
for økonomisk forskning, NTNU;
Helse- og omsorgsdepartementet
26. Samhandlingsreformen;
Nye oppgaver for spesialisthelsetjenestens
1. Helsefremmende og forebyggende arbeid;
•
Bidra til å dempe behovet for helsetjenester
1. Desentralisere tjenester der dette er mulig;
•
Poliklinisk virksomhet og ambulante tjenester i samarbeid
med kommunene
1. Bygge ut støttetjenester for kommunene;
•
•
•
•
•
26
Tilgjengelig breddekompetanse for rådgivning/ dialog; tlf,
videokonferanser etc
Utplassering av diagnostisk utstyr
Service på sentralisert tolkning
Samarbeid om å finne de rette pasientene for kommunale
ø.hjelp døgntilbud?
Andre ønsker/ behov?
Helse- og omsorgsdepartementet
27. Muligheter for å påvirke
sykehusforbruk;
Kommunene;
Sykehus;
•Primær-, sekundær- og
tertiærforebyggende tiltak
•Åpningstid og tilgjengelighet
av tjenester 24/7
•Alternative tilbud til sykehus
•Benchmarking av henvisnings/
innleggelsesrater
•Kvalitets- og kompetansekrav
•Gode forløp før og etter
sykehus
•Benchmarking av forbruksmønster
og kapasitet
•Utbygging av tjenester som kan
være alternativ til innleggelse
•Samarbeid med avtalespesialister
og andre aktuelle tilbydere
•Forebygge reinnleggelser
•Bruker- og pårørendeopplæring
•Støttetjenester til kommunene
•Kjennskap og tillit til
primærhelsetjenesten
27
Helse- og omsorgsdepartementet
28. 3. En enda bedre
allmennlegetjeneste
28
Helse- og omsorgsdepartementet
29. En enda bedre fastlegetjeneste
– Hvordan?
1. Avtaler mellom kommuner og
sykehus om forløp, grenseoppgang,
krav til henvisninger, epikriser og
oppfølging mellom sykehus og
kommuner – der fastlegene selvsagt
må medvirke!
2. Avtaler mellom kommunen og
fastlegene om oppfølging av slike
faglige krav
29
Helse- og omsorgsdepartementet
30. 4. Ledelse og samhandling
30
Helse- og omsorgsdepartementet
31. Krav til god ledelse;
NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen;
•Erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser
•Gjennomføring og ta i bruk vedtatte planer
•Koordinering og samhandling
•Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
•Klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å
oppnå resultat
32. Forutsetninger for samarbeid
• Partene framstår som jevnbyrdige
• Gjensidig respekt for hverandres roller og
meninger
• Åpen, direkte og dialogbasert kommunikasjon
• Fravær av maktmisbruk
• Vilje til å gi og ta; en balanse i ”seire” og ”tap”
• Informerer og tar hensyn til den andre part ved
handlinger – ”synkrone omstillinger”
32
Helse- og omsorgsdepartementet
33. To hovedformer for samhandling
• Pasientforløp (Care coordination);
• Samarbeid gjennom fordeling av oppgaver og
ansvar
• Enkeltinstanser/ personer inngår i en samlet kjede
der man jobber mot et felles mål
• Den enkelte, for eks fastlegen eller fysioterapeuten
har et klart definert ansvar i kjeden
• Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team
(Shared care);
• Felles ansvar for å løse oppgaver
• Parallell jobbing
• Ulike tradisjoner og synspunkter på ulike
måter å jobbe sammen på
33
17.12.13
Helse- og omsorgsdepartementet
34. OBS!
• Pasientforløp;
• Ledelse og felles mål?
• Pasienten kan ufrivillig bli den som må koordinere
• Manglende tillit fra ledd til ledd; rekvirering i stedet for
henvisning
• Pasientforløpet utarbeides internt og blir ikke helhetlig
• Vi snakker ned de andre
• Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team;
• Ledelse og felles mål?
• Arbeid i tråd med faglige retningslinjer eller blir vegen til mens vi
går?
• Alle kan like mye/ like lite
• Inneffektivitet
34
17.12.13
Helse- og omsorgsdepartementet
35. Et lederansvar;
Kulturbygging for samhandling
•
•
•
•
•
•
Samhandling må være en strategi
Felles behovsanalyser
Felles planer for å løse felles utfordringer
Felles kompetansebygging
Felles læring av feil, problem, uenighet
Fokus på å bygge hverandre gode;
• Mediestrategi
• Hvordan snakker vi om hverandre
• Legge til rette for å bygge gjensidig respekt og likeverd
• Å bygge en samhandlingskultur er ikke noe du blir
ferdig med!
35
17.12.13
Helse- og omsorgsdepartementet
36. Ønske om mer informasjon?
Behov for bistand?
• www.regjeringen.no/samhandling
• Nasjonalt nettverk for samhandling;
Prosjektdirektør Tor Åm
Tlf; 911 12 137
E-post; tor.am@hod.dep.no
36
Helse- og omsorgsdepartementet
Editor's Notes
Takk for invitasjonen
Presentasjon/ bakgrunn
Bred politisk og faglig enighet om utfordringsbildet
To lovproposisjoner og en stortingsmelding oversendt Stortinget; regjeringens forslag til hvordan vi kan møte utfordringene og sikre kvalitet og bærekraft
Bred politisk og faglig enighet om virkemidlene; Hvordan omsette dette til handling?
Mer enn en helsereform; dette er en samfunnsreform
Fastlegeordningen har vært en suksess. I brukerundersøkelser er befolkningen veldig fornøyd med ordningen. Svakheten er at ikke alle benytter fastlegens tjenester; syke eldre, personer med store psykiske problemer, tunge rusmiddelmisbrukere, utviklingshemmede… Ikke alle vet når de trenger hjelp fra helsevesenet og ikke alle er i stand til å oppsøke tjenestene v/ behov slik det store flertallet i befolkningen kan.
Samfunnsoppdraget/ hva som forventes av fastlegene har til nå blitt definert i forhandlinger mellom stat/ KS på den ene siden og Dnlf på den andre siden. Regjeringen foreslår nå at dette samfunnsoppdraget blir fastsatt gjennom en revisjon av Forskrift for fastlegeordningen.
Her vil det bli stilt krav til hva fastlegene skal gjøre. Det foreslås at fastlegen får et populasjonsansvar for pasientene på sin liste; de som ikke oppsøker fastlegen skal følges opp. Dette betyr ikke en overvåkning og en oppfølging av de friskeste. Men fastlegene skal ha systemer for å kunne følge opp de som selv ikke er i stand til å benytte tjenesten slik den er utformet i dag.
Fastlegene får også en rapporteringsplikt mht hvordan slik oppfølging av de utsatte gruppene sikres.
På denne måten foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen slik at den også når de mest utsatte.
Alternativet om i stedet å bygge opp en rekke ulike lavterskeltilbud til de mest utsatte gjennom å beordre fastlegen ut fra praksis 2 dager pr uke har man gått bort fra.
Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i finansieringen av fastlegene nå.
Her er listet opp en rekke ulike områder med «lavthengende frukter», områder der det med systematisk innsats bør kunne være mulig på relativt kort sikt å dempe presset på henvisninger/ innleggelser i sykehus;
Ulykkesforebyggende arbeid;
Eksempel på muligheter innenfor ulykkesforebygging;
Os i Østerdalen; Reduksjon av antall lårhalsbrudd fra 35/1000 65+ til 10/1000 65+ fra 2000 til 2001
Tiltak var;
Utdeling av bøtter med sand til alle 65+
Harstad 1988 – 1993 reduserte brudd etter fall i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre 65-79 år med 49
Tiltak var:
Hjemmebesøk til alle 75 og 79-åringer
Informasjon til helsepersonell og pensjonister
Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt
Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter
Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre
Sikkerhetssko ble laget billig på en bensinstasjon vha. pigger som ble satt inn i sko
Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei
Redusere feilmedisinering
Mellom 9% - 16% av alle innleggelser på sykehus skyldes feilmedisinering. Det er selvsagt godt å kunne komme på sykehus for å rydde opp i slike problemer men det er bedre ikke å være feilmedisinert! Forskning viser at det er liten overenstemmelse mellom hva fastlegen mener pasienter bruker av medisiner med hva hjemmesykepleien har av oversikt.
Her kan aktivt arbeid inn mot fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem bidra til å unngå feilmedisinering.
Forebygge reinnleggelser
Mange pasienter kommer raskt tilbake til sykehus. Enslige menn over 80 år har en reinnleggelsesrate på 18% i løpet av de første 3 mndr etter utskriving. De pasientene som ikke hadde omsorgstjenester før de kom på sykehus er mest utsatt. Her er det mulig å gå systematisk til verks og se på muligheter for tiltak for å forebygge behovet for reinnleggelse.
Etablere kommunale alternativ til innleggelse
Sykestuer i Finmark, ø.hjelp-døgntilbud ved Fosen distriktsmedisinske senter fører til reduserte innleggelsesrater på mellom 20-30%. Om lag 70% av pasientene som legges direkte inn på slike tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus er meget fornøyd med tilbudet og skrives ut til hjemmet. De trenger altså ikke sykehusinnleggelse når de får slike tilbud.
Om kommunene jobber systematisk med åpningstid, inntaksprosedyrer og tilgjengelig kompetanse vil man kunne etablere konkurransedyktige alternativ til sykehusinnleggelser.
I tillegg til å dempe presset på sykehusene vil man bygge opp lokal kompetanse som erfaringsmessig også bidrar til å styrke rekrutteringen til kommunens helsetjenester.
Tettere oppfølging av kronikergruppene
I Alta har man bygget opp diabetesteam som sammen med fastlegen følger opp diabetespasientene tett. Dette bidrar til en bedre hverdag for pasientene og bidrar til redusert behov for bruk av sykehus.
Slik kan man også bygge opp tilbud til andre kronikergrupper og gi dem en tryggere og bedre hverdag.
Bedre tilgang til egen lege
Innleggelsesratene er høyere når pasienter ikke møter sin faste lege. Om fastlegen er mer tilgjengelig for ø.hjelp-vurderinger vil færre måtte legges inn eller henvises til sykehus.
Krav til kompetanse hos legevaktslegen
Det er store forskjeller mellom leger når det gjelder innleggelsesrater. Fra 1/1-2012 vil kommuneoverlegene få tilgang til data som sier noe om innleggelsesrater lokalt og forskjeller mellom leger. Bench-marking kan være et sterkt virkemiddel for å sikre rett innleggelsesrate.
Det arbeides med å forskriftsendringer som gjør at man kan stille kompetansekrav til legevaktsleger, noe som også kan bidra til å sikre at rett pasient får rett tilbud.
Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud
Det er ikke tvil om at pasienter som kunne profitert på innleggelse i sykehus ikke blir lagt inn i dag. Det er heller ikke tvil om at det er pasienter på sykehus som med fordel kunne klare seg med et annet tilbud (for eks utskrivingsklare). Det er store gråsoner på området i dag. Det trengs faglige retningslinjer mht hvem som bør innlegges på sykehus og hvem som ikke trenger et slikt tilbud. Regjeringen varsler at man evt kan utarbeide forskrift på områder men at det i alle fall er behov for å utarbeide faglige retningslinjer. Det er også et obligatorisk punkt i de framtidige samarbeidsavtalene at partene lokalt skal beskrive målgrupper for innelggelser på sykehus og hvem som kan få andre tilbud.
Bedre IKT-støtte og kommunikasjon
Regjeringen foreslår hjemmel i lovgivningen for å kunne stille krav til standardisering av programvare slik at ulike program skal kunne kommunisere.
Det er mye på gang for øvrig;
Nasjonal helseportal
E-resept
Kjernejournal
Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet
Den enkelte kommune kan vurdere om det er lokale forbedringsområder på IKT-området.
Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten
Personell som møter brukere/ pasienter må være i stand til både å observere, vurdere, rapportere og agere. Selv om jobben består i å gjøre rent på kjøkkenet hos brukeren er det viktig å kunne vurdere hvordan det går og sikre at tiltak blir iverksatt om det er tilkommet endringer som bør følges opp. Dette krever kompetanse ut over å kunne gjennomføre oppdrag iht vedtak.
Helse- og omsorgspersonell må kunne lytte til brukerne og samarbeide med andre involverte.
Rett tilbud på rett sted til rett tid krever kompetanse hos alle ansatte.
Krav til sykehusene;
Skal kommunene klare sin del av jobben framover må sykehusene understøtte kommunenes nye rolle mht veiledning/ opplæring, tilgjengelighet, breddekompetanse og nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov.
Kommunene må ha faglig tyngde og autoritet til å kunne stille krav. Samarbeidet kommuner – sykehus må skje i et likeverdig forhold, noe som ikke kommer av seg selv.
Kulturbygging for å sikre et klima for samhandling må skje både horisontalt og vertikalt
Vi må være tydelige på at samhandling er en strategi - en overlevelsesstrategi – for å klare å utnytte ressursene optimalt, dette er ikke noe vi gjør av høflighet
En kultur for samhandling/ gjensidig tillit kan ikke vedtas men må bygges systematisk!
Dette er ikke noe vi blir ferdig med noen gang
