Lysbilde fra mitt inlegg 'Trafikksikker fremkommelighet' ved Vegsikringskonferansen 2018 i Lillehammer, arransjert av Trafikksikkerhetsforeningen:
* Antall drepte i vegtrafikk øker nå i Sverige; mine teorier om hvorfor.
* Typiske kjennetegn av ulykkessted.
* Sverige vil stoppe vinterfarlige EU-semitrailers med kort trekkvogn.
* «Vinterdekk» på tungbil: Bedre krav enn M+S må innføres.
* Skråkant på veidekke og oppgrusing av skulder sparer liv. Nå införer Sverige skråkant, mens Norge tappet kravet sitt.
* Erfaringer fra trafikkulykker => Bedre normaler & veiadministrasjon.
Guro Ranes, Avd.direktør Trafikksikkerhet i Statens vegvesen
Trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan, Vegdirektoratet
Hvilke mål og utfordringer i årene som kommer har vi for å nå målene i nullvisjonen
Unni Knutli Trygg Trafikk och Bente Gravdal Lier kommune, Utblick Norge: Vårt...NTF Väst
Utblick Norge: Vårt grannland är bäst i världen på trafiksäkerhet - vad gör de annorlunda? Om ny kvalitetsmärkning för trafiksäkra kommuner.
Unni Knutli Trygg Trafikk och Bente Gravdal Lier kommune,
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Lysbilde fra mitt inlegg 'Trafikksikker fremkommelighet' ved Vegsikringskonferansen 2018 i Lillehammer, arransjert av Trafikksikkerhetsforeningen:
* Antall drepte i vegtrafikk øker nå i Sverige; mine teorier om hvorfor.
* Typiske kjennetegn av ulykkessted.
* Sverige vil stoppe vinterfarlige EU-semitrailers med kort trekkvogn.
* «Vinterdekk» på tungbil: Bedre krav enn M+S må innføres.
* Skråkant på veidekke og oppgrusing av skulder sparer liv. Nå införer Sverige skråkant, mens Norge tappet kravet sitt.
* Erfaringer fra trafikkulykker => Bedre normaler & veiadministrasjon.
Guro Ranes, Avd.direktør Trafikksikkerhet i Statens vegvesen
Trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan, Vegdirektoratet
Hvilke mål og utfordringer i årene som kommer har vi for å nå målene i nullvisjonen
Unni Knutli Trygg Trafikk och Bente Gravdal Lier kommune, Utblick Norge: Vårt...NTF Väst
Utblick Norge: Vårt grannland är bäst i världen på trafiksäkerhet - vad gör de annorlunda? Om ny kvalitetsmärkning för trafiksäkra kommuner.
Unni Knutli Trygg Trafikk och Bente Gravdal Lier kommune,
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
Saferoad Group is a company with 700 employees and 6.4 billion Norwegian krone in annual revenue that develops road safety solutions like road restraint systems, light poles, and work zone protection to help reduce traffic accidents and save lives.
3. Drepte per mill. innbyggere i 2016
- Norge sammenliknet med øvrige europeiske land
23.08.2017
26
50
0
20
40
60
80
100
120
Norge
Sveits
Sverige
Storbritannia
Nederland
Danmark
Spania
Tyskland
Irland
Finland
Østerrike
EU
Serbia
Malta
Luxemburg
Kypros
Estland
Frankrike
Italia
Portugal
Island
Belgia
Tsjekkia
Ungarn
Slovenia
Litauen
Kroatia
Hellas
Polen
Latvia
Serbia
Romania
Bulgaria
Drepteprmillioninnbygger
Veisikringskonferansen
4. Utvikling i antall drepte t.o.m. juli 2017
23.08.2017 Veisikringskonferansen
109
0
50
100
150
200
250
300
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Antall drepte siste 12 måneder- juli 2017
----Mållinje mot 100 drepte i 2024 ----Trendlinje
6. Særtrekk ved ulykkessituasjonen i 2016
● Ingen drepte barn under 10 år
● Mange drepte menn i alderen 45-64 år
● Færre drepte og hardt skadde i møteulykker
● Høy andel av de drept og hardt skadde var på kommunale veger
● Mange drepte og hardt skadde syklister
● Mange drepte og hardt skadde på MC
23.08.2017 Veisikringskonferansen
7. Endringer i ulykkesbildet etter 1990
– Noen hovedtrekk
● Alder
– Redusert andel av de drepte og hardt skadde er i aldersgruppene 0-
14 og 15–24 (andelen nær halvert i begge alderskategorier).
– Andelen av de drepte og hardt skadde som er i aldersgruppa 45-64
år er omtrent fordoblet sammenliknet med for 25 år siden.
● Uhellstyper
– 1990-2010: Økt andel som blir drept i møteulykker og utforkjørings-
ulykker - Redusert andel i kryssulykker og fotgjengerulykker.
– 2010-2016: Redusert andel som blir drept eller hardt skadd i
møteulykker – Økt andel i kryssulykker og fotgjengerulykker
● Fartsgrensenivåer: Andelen av de drepte og hardt skadde på veger med
fartsgrense 50 km/t eller lavere ble redusert i perioden 1990-2004,
men er økt kraftig i perioden 2004-2016.
23.08.2017 Veisikringskonferansen
9. NTP 2018-2029
«Regjeringen legger visjonen om null drepte og hardt skadde i
transportsektoren, nullvisjonen til grunn for
transportsikkerhetsarbeidet.»
«Ethvert liv tapt i trafikken er ett for mye.»
«Transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal
utformes slik at det fremmer trafikksikker atferd hos
trafikantene, og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige
feilhandlinger ikke fører til ulykker med alvorlig skade.»
«Det er fortsatt behov for betydelig innsats dersom den
positive utviklingen skal fortsette.»
Veisikringskonferansen23.08.2017
10. Utvikling i antall drepte og hardt skadde –
Registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2030
23.08.2017 Veisikringskonferansen
14. Utvikling i antall drepte og hardt skadde
for ulike trafikantgrupper
23.08.2017
0
200
400
600
800
1000
1200
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Antalldrepteoghardtskadde
Førere og passasjerer i bil MC Moped
Syklister Fotgjengere Andre trafikanter
Veisikringskonferansen
15. 23.08.2017 Veisikringskonferansen
Bilbelte – lette biler
91.5
96.0
98,0
84.8
94.7
96,0
75
80
85
90
95
100
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Bilbeltebrukiprosent
Bruk utenfor tettbygd strøk Mål 2014 Utenfor tettbygd strøk
Mål 2018 Utenfor tettbygd strøk Bruk innenfor tettbygd strøk
16. 23.08.2017
Overholdelse av fartsgrenser – registrert utvikling og mål
45.6
57.2
72,0
85,0
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Andelkjøretøysomoverholder
fartsgrensen(%)
Andel som overholder fartsgrensen Mål for 2018 Mål for 2024
Veisikringskonferansen
17. ● Alkohol: 0,2 prosent
● Narkotika: 0,6 prosent
● Trafikkfarlige legemidler: 1,3 prosent
23.08.2017
Situasjonsbeskrivelse/utfordring – beregnet omfang av
kjøring med rus over lovlighetsgrensen.
Veisikringskonferansen
18. Innsatsområder
Sikre veger
● Møteulykker
● Utforkjøringsulykker
● Drift og vedlikehold
● Tilrettelegging for fotgjengere,
syklister og mc
Risikoatferd i trafikken
● Fart
● Ruspåvirket kjøring
● Bilbelte
● Distraksjon
Veisikringskonferansen23.08.2017
Spesielt utsatte grupper
● Unge førere
● Eldre trafikanter
● Fotgjengere og syklister
● Trafikanter med en annen
trafikkforståelse og trafikkultur
● Motorsykkel og moped
Teknologi
● ITS
● Førerstøttesystemer
● Autonome/førerløse kjøretøy
Tunge kjøretøy
● Kontroll
● Opplæring
● Sikkerhetsstyring
21. Forutsetninger for å nå målene:
● Langsiktig, systematisk og
målrettet trafikksikkerhetsarbeid
som er basert på et faglig solid
grunnlag.
● Samarbeid mellom flere aktører.
● Kombinasjon av store og små
tiltak, nye grep og videreføring av
tiltak som vi vet fungerer.
23.08.2017 Veisikringskonferansen
Antall drepte og hardt skadde som kjører MC er om lag det samme i 2016 som i 1990. I samme periode er antall drepte og hardt skadde i bil redusert med 67 %
UP
Som kjent er det en godt dokumentert sammenheng mellom endret fartsnivå og endring i antall drepte og hardt skadde. Innenfor trafikantatferd er det uten tvil fartsutviklingen som er den viktigste indikatoren, og vi har valgt å knytte tilstandsmålet for fart til overholdelse av fartsgrensene.
Statens vegvesen måler fartsutviklingen i rundt 50 ulike registreringspunkter, med kontinuerlige fartsmålinger av alle passerende kjøretøyer gjennom hele året.
I løpet av de siste 11 årene har andelen som overholder fartsgrensene i disse punktene økt med nesten 12 prosentpoeng, fra 45,6 % til 57,2 %. Selv om utviklingen har vært positiv er vi likevel klart ute av kurs i forhold til målet for 2018 om 72 % overholdelse av fartsgrensene.
UP
Som kjent er det en godt dokumentert sammenheng mellom endret fartsnivå og endring i antall drepte og hardt skadde. Innenfor trafikantatferd er det uten tvil fartsutviklingen som er den viktigste indikatoren, og vi har valgt å knytte tilstandsmålet for fart til overholdelse av fartsgrensene.
Statens vegvesen måler fartsutviklingen i rundt 50 ulike registreringspunkter, med kontinuerlige fartsmålinger av alle passerende kjøretøyer gjennom hele året.
I løpet av de siste 11 årene har andelen som overholder fartsgrensene i disse punktene økt med nesten 12 prosentpoeng, fra 45,6 % til 57,2 %. Selv om utviklingen har vært positiv er vi likevel klart ute av kurs i forhold til målet for 2018 om 72 % overholdelse av fartsgrensene.
UP
Det er det gjennomført flere vegkantundersøkelser, der utvelgelsen av førere har vært tilfeldig.
Basert på en vegkantundersøkelse i 2008/2009 der over 9000 førere ble testet er det gjort beregninger av omfanget av kjøring med rus tilsvarende 0,2 promille alkohol. Beregningene viser at 0,2 prosent kjører under påvirkning av alkohol, 0,6 prosent under påvirkning av narkotika og 1,3 prosent under påvirkning av trafikkfarlige legemidler.
Det er gjennomført en ny tilsvarende vegkantundersøkelse i regi av folkehelseinstituttet i 2016 og 2017, men resultatene herfra vil ikke foreligge før til høsten.
Politiet gjennomfører hvert år to kontrolluker, med fokus på ruspåvirket kjøring. Andelen anmeldte førere fra disse kontrollukene tjener som et supplement til resultatene fra vegkantundersøkelsene. Andelen av de kontrollerte som ble anmeldt var 0,48 prosent i 2014, 0,45 prosent i 2015 og 0,56 prosent i 2016. Dette omfatter både alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler.