Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Yggdrasil 2016: 13 raske veier til bedre brukerinnsikt (workshop)Veronica Heltne
- Får brukerne løst oppgavene sine på nettstedet ditt?
- Hvor er det de gir opp og hvorfor gjør de det?
- Forstår de egentlig innholdet – og hvilke følelser skaper tonen din?
På denne workshopen lærer du metoder som hjelper deg med å forstå brukerne dine og deres behov, slik at du smidig og effektivt kan kvalitetssikre og forbedre nettstedet, intranettet eller appen din, uten at det koster skjorta.
Du lærer:
- å planlegge for systematisk brukerinnsikt
- hvordan du bør jobbe for å utnytte brukerinnsikten best mulig, uavhengig hvor du jobber
- 13 konkrete metoder du kan ta i bruk når du kommer hjem
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Yggdrasil 2016: 13 raske veier til bedre brukerinnsikt (workshop)Veronica Heltne
- Får brukerne løst oppgavene sine på nettstedet ditt?
- Hvor er det de gir opp og hvorfor gjør de det?
- Forstår de egentlig innholdet – og hvilke følelser skaper tonen din?
På denne workshopen lærer du metoder som hjelper deg med å forstå brukerne dine og deres behov, slik at du smidig og effektivt kan kvalitetssikre og forbedre nettstedet, intranettet eller appen din, uten at det koster skjorta.
Du lærer:
- å planlegge for systematisk brukerinnsikt
- hvordan du bør jobbe for å utnytte brukerinnsikten best mulig, uavhengig hvor du jobber
- 13 konkrete metoder du kan ta i bruk når du kommer hjem
Dette er en presentasjon jeg holdt for hovedfagsstudentene ved infomedia ved Universitetet i Bergen om hvordan det er å jobbe med brukervennlighet.
Noen av skjermbildene er fjernet.
Rammeverk og kjøreregler for Eksportutvalget for fisk i sosiale medierkatriner
Kjørereglene er basert på at Eksportutvalget for fisk ønsker å bruke sosiale medier for å tilrettelegge for et engasjement rundt de positive budskapene rundt norsk sjømat.
Strategisk prototyping handler om hvordan du kan bruke prototyping til mye mer enn bare brukertesting, hvordan du kan bruke prototyping som et verktøy i en profesjonell designprosess.
14. Håndgripelige brukergrensesnitt
Fysisk representasjon er koblet til underliggende
informasjon // Fysiske objekter har mekanismer for
interaktiv kontroll // Fysiske objekter har, kan få, eller
være fysisk representasjon av en digital tilstand
15.
16. Interpersonlige media
Hver deltager i kommunikasjonen har lik kontroll over
innholdet som blir kommunisert. // Innholdet blir
individualisert til det enkelte individ.
17.
18. Massemedia
Nøyaktig det samme innholdet går til alle
mottakere //Den som sender har absolutt kontroll
over innholdet og form
19.
20. Nye Media
Unik tilpasset informasjon kan samtidig leveres til
uendelig mange mennesker // Alle involvert i
kommunikasjonen har lik kontroll over innholdet //
Ikke fiksert, kan eksistere i uendelige variasjoner
24. Konflikten
Ny konvensjon fra 1981 – grafiske grensesnitt på
dataskjerm // Skjermen har et klart definert sett med
kontroller, og blir derfor et virtuelt
instrumentpanel.
25. Skjermen blir en slagmark for flere inkompatible
definisjoner – Dybde / overflate, transparens /
gjennomsiktighet og bilde som romlig illusjon /
instrumentpanel for handling
34. Hvordan?
Åpne spørsmål som oppfordrer til detaljer.
Spør oppfølgingsspørsmålene selv om de ikke er
nedskrevet.
Justér intervjuet underveis.
35. Hvordan?
La intervjuet handle om subjektene – du er der
for å lære. Still gjerne spørsmål du allerede tror
du kjenner svarene på, nyeanseforskjeller kan
være nyttig.
36. Hvordan?
Still åpne spørsmål: “Fortell meg mer om...”.
Led samtalen for å “Jeg vil gjerne gå videre”,
“Tidligere sa du at...”, “Jeg vil gjerne gå tilbake
til...”.
41. Lengde
En kort og spisset undersøkelse med et bredt
utvalg er bedre enn en lang med lite utvalg
42. Spørsmål
Kort om bakgrunn - kan skille svar fra hverandre.
Kvantifiserbare spørsmål. (Ja/nei, skala, valg).
Entydige spørsmål, presise formuleringer
46. Personas er:
En persona er
beskrivelsen av en
spesifikk bruker av
løsningen vi skal designe.
Vi samler:
• Demografisk informasjon
• Behov og preferanser
• Biografisk informasjon
Oppsummering av
brukerundersøkelser.
Ikke en reell bruker, ikke en
gjennomsnittlig bruker, men en
typisk bruker
47. Hensikt
Å utvikle flere personas som skal representere
spennet i målgruppa. Personaene skal også
inneholde et scenario– en beskrivelse av hvordan
personen vil bruke systemet som utvikles.
48. Hvorfor personas
•
Viser brukernes handlingsmønster
•
Styrende for videre design
•
Felles kommunikative referanser
•
Evalueringsverktøy
•
Gjøre det mulig for designerene å
delta i og forstå brukerens
virkelighet!
•
Filtrere bort personlige quirks og
heller fokusere på mer overordnet
49. Hvorfor personas
•
Gjør det enklere å ta strategiske
beslutninger om produktet vi
designer.Brukes som grunnlag for
utforming av og rekruttering til
brukertest.
•
Vi lager personas for å sikre vi at
systemet vil fungere optimalt for en
spesifikk bruker med reelle
utfordringer.
•
Gjør oss i stand til å ta bedre
avgjørelser om design (prioritering,
kompromisser og faseinndeling).
50. Hvordan
Steg 1: Identifisere brukere av
applikasjonen eller websiden
Steg 2: Kort profil
Beskriv personlig bakgrunn, forhold
til løsningen, karaktertrekk eller
attributter. Gi personaen din et bilde,
et navn, og en alder for å forme et
visuelt inntrykk av personaen.
Behov, frustrasjoner og verdier.
NB! Ikke gå dere vill i å beskrive
personlig profil - enkelte ting passer
51. Hvordan
Steg 3: Mål
Målsetninger kan være:.
personlige ... knyttet opp mot
avdeling/organisasjon... relatert til
opplevelse eller følelser,... livsmål ...
langsiktige ... kortsiktige. ... konkrete...
vage...
Løsningen bør til syvende og sist
hjelpe personaen å nå målene sine
(ikke alle mål er relevante og
nødvendige å ta med.)
Steg 4: Scenario
53. Kari Berntsen
“Jeg har det veldig travelt. Jeg rekker ikke gjøre alt jeg skal på jobben!”
Rektor på barneskole i Tønsberg. Gift,
barn på 3 og 7 år.
Bakgrunn: Tidligere lærer. Jobbet i
administrasjonen I 4 år, og akkurat
blitt rektor. Middels datakompetanse.
Behersker jobbverktøy bra, har iPad til
surfing hjemme. Har mange interesser,
men lite fritid. Liker friluftsliv og
klassisk musikk. Litt sjefete
personlighet. God selvtillitt, bestemt
og omsorgsfull. Utolmodig.
Behov, frustrasjoner og verdier
Jeg har studert nye media ved samfunnsvitenskapelig fakultet i Bergen. Fagtilnærmingen MIN i dag kommer derfra, men jeg skal prøve å ikke gjøre det for tørt. Fluxloop startet i mars 2012. vi er i dag 8 ansatte og jobber bare med det jeg skal snakke om i dag. Naturlige grensesnitt.
Dette er dagens agenda. Jeg skal begynne med litt historie og fagdefinisjoner som underlag. Fortelle litt om egne erfaringer fra 2012 og litt om hva som kommer
Først Litt histore om utviklingen av grensesnitt mot datamaskiner. De tre stegene i evolusjonen. Hva er dette? DOS roper kanskje noen av dere. Nerder i film bruker det for å vise at de kan sakene sine
Det command line interface, eller kommandolinjegrensesnitt på godt norsk. Her er semantikk viktig. Det er strengt. Et kodesprål uten synonymer. Du må vite hva du skal skrive.
Denne kjenner dere igjen. Windows er det mest brukte grafiske grensesnittet, eller
Gui som vi også kaller det. Dette er WIMP-perioden. Windows, icons, menus, pointer. [klikk] Kan også beskrives med en formel som heter Fitt´s lov. Matematisk formel som beskriver hastigheten for å treffe med mus eller en finger. Den sier at Kort avstand bare trenger et lite objekt, men stor avstand trenger et stort objekt.
Så kommer det vi skal snakke om i dag. Naturlige grensesnittt. Et eksempel er touchtelefonen som dere har i lommen, et annet når man bruker håndbevegelser for å styre. Som her. Jeg skal vise dere en video om litt
Naturlige brukergrensesnitt. Man skulle kanskje tro at det er kortreiste økologiske grensesnitt. Det er de ikke. De er naturlige fordi de er direkte og intuitive. Veien er kortere til det punktet HVOR man ikke lengre er oppmerksom på grensesnittet. Intutive, eller skal man si i ”intuitive”. for når man bruker håndbevegelser til å styre og bla i informasjon, hvordan skal man da fortelle brukeren hva man kan gjøre uten å vise en knapp på skjermen?
Det finnes flere grener av av naturlig brukergrensesnitt. Jeg tenkte jeg skulle snakke om 2 som gjør de intutive
Kjenner igjen denne kameraten? Opp med hendene. Det mest avanserte med den var at man kunne ha egne ringetoner. Sånne som polyfoniske som ikke lengre skar i ørene. Men den er også et godt eksempel på ..
Organsiske brukergrensesnitt. Hvor Input og output er i samme objekt. Man åpner telefonen for å åpne linjen. Dette forsterker og forklarer funksjon. Den naturlige rekkefølgen følger av formen.
Man kan også la fysiske objekter være en representasjon av digital tilstand. Dette konkrete prosjektet skal jeg snakke mer om senere.
Dette er hångripelige brukergrensesnitt. Hvor fysisk representasjon er koblet mot underliggende informasjon og kan også være representasjon av digital tilstand. Naturhistorisk museum har en fabelaktig utstilling hvor barn kan putte ulike objekter, for eksempel ulike typer stein, i en skål, og så få se en film som forklarer om akkurat denne steinen. Der er det brukt rfid tags og nfc.
D Sharon Pruitt
http://www.flickr.com/photos/pinksherbet/2796862756/sizes/l/in/photostream/
Da mennesker utviklet evnen til å kommunisere, fikk vi muligheten til å videreformidle narrativer
og kunnskap. Denne grunnleggende formen for kommunikasjon har etter dette fått økt rekkevidde
ved hjelp av teknologien. Mobiltelefoner øker avstanden mennesker kan snakke seg i mellom, men
de snakker allikevel bare til hverandre.
Ofte blir massemedier missforstått som kommunikasjonsteknologi. Opprinnelig holdt
stammeledere, prester og konger taler for et stort antall tilhørere. Kommunikasjonen i massemedier
går fra en person /enhet til mange tilhørere. Moderne massemedier er i dag ofte aviser,
reklameplakater, magasiner, kino, radio og tv.
bergen
Dette er den sammfunnsvitenskapelig definisjonen av nye media. Naturlige grensesnitt eksisterer med og i nye media. Viktig å ha i bakhode AT - Unik tilpasset informasjon kan samtidig leveres til uendelig mange mennesker // Alle involvert i kommunikasjonen har lik kontroll over innholdet // Ikke fiksert, kan eksistere i uendelige variasjoner. I praksis er dette twitterstrømmen dere sjekker akkurat nå. Det er at innholdet er fragmenter, og at framentene kan settes sammen i uendelige kombinasjoner. At det jeg gjør påvirker hva du ser. Og motsatt.
Kjenner igjen henne? Hun er faktisk en representant for en moderne konflikt
Fordi. Siden renessansen har vi lært at - skjermen (bildet, maleriet) er et vindu til et virtuelt rom // Noe å se inn i, men ikke interagere med.
Så kom Xerox. Og vi fikk Windows, icons, menus pointer
Vi fikk en konvensjon som er Like gammel som meg. Skjermen blir et virtuelt instrumentpanel. Så vi får..
Salgmarken med Dybde / overflate transparens / gjennomsiktighet og bilde som romlig illusjon / instrumentpanel for handling. Ikke lengre bare noe å se på, men også knapper å trykke på. Utfordringen er å fortelle BRUKEREN hvilke skjermer man kan interagere med.
Dette er en bryter på veggen hjemme, hvilken logikk bryter den med? Grensesnitt kan være både tillærte og selvforklarende. Konvensjoner kan gjøre at ting oppleves som selvforklarende. Hvem ser feilen?
Historien og definisjonen er viktig å ha i bakhode når man lager slike grenesnitt. Så. La oss ta en touch i bakken og se på..
Dette er dagens agenda. Jeg skal begynne med litt historie og fagdefinisjoner som underlag. Fortelle litt om egne erfaringer fra 2012 og litt om hva som kommer
Dette er dagens agenda. Jeg skal begynne med litt historie og fagdefinisjoner som underlag. Fortelle litt om egne erfaringer fra 2012 og litt om hva som kommer
