Interaksjonsdesign, flyt / flow, interakitvitet, nye media

1. Introduksjon til
Interaksjon 3

2. Hello again.
Kjartan Michalsen
Mail: kjartan@liksom.no
Mobil: 40454554
Skype: kjartan.michalsen

3. Nye media

4. Skjermen blir en slagmark for flere inkompatible
definisjoner – Dybde / overflate, transparens /
gjennomsiktighet og bilde som romlig illusjon /
instrumentpanel for handling

5. Nye media
• Unik tilpasset informasjon kan samtidig leveres til
uendelig mange mennesker.
• Alle individene involvert i kommunikasjonen har lik kontroll
over innholdet.

6. Nøkkelegenskaper - Nye media
1. Nummerisk Representasjon:
Kan beskrives matematisk. Et nye media objekt kan
manipuleres algoritmisk.

8. Nøkkelegenskaper - Nye media
2. Modularitet:
Mediaelementer er samlinger av kvantifiserbare diskret
målinger. Disse objektene kan igjen
danne større objekter uten å miste sine identiteter.

11. Nøkkelegenskaper - Nye media
3. Automatisering:
Den nummeriske representasjone og den modulære strukturen
tillater automatisering av mange av operasjonene involvert i
skapingen og manipulering av mediainnhold. Det tillater også
indexering og strukturering av mediaobjekt, og dermed nye
muligheter for å søke etter objekt.

13. Nøkkelegenskaper - Nye media
4. Variasjoner:
Et nye media objekt er ikke noe som er fiksert, det er noe
som kan eksistere i ulike, potensielt
uendelige variasjoner. Dette er en konsekvens av den
nummeriske representasjonen.

15. Nøkkelegenskaper - Nye media
5. Transkoding:
Nye media objekt har to ulike lag: Det kulturelle laget og det
digitale laget. Den kulturelle forståelsen av mediaobjektet,
og den digital datastrømmen som tilsammen lager
mediaobjektet.

16. Det digitale laget påvirker det kulturelle laget, ved at
datamaskinen modellerer verden, representerer data og gir
oss mulighet til å manipulere innholdet.
Transkoding oppstår når man man tar media objektet og
presenterer det samme digitale innholdet på nye måter i
det kulturelle laget.
De to lagene påvirker hverandre, og henger sammen.

18. Interaktivitet

19. Interaktivitet - interaksjon
Respons til menneskelig fysisk manipulering som berøring,
bevegelse, kroppsspråk, lyd eller andre endringer i
fysiologiske status.

20. Interaktivitet
I interaksjonsprosessen bestemmer brukeren hvilke
element man skal vise eller hvilken sti man skal følge.

21. Interaktivitet
Med dette oppstår en unik variasjon av arbeidet.
Brukeren blir således medskaper av arbeidet.

22. Interaktivitet – Åpen / lukket
Åpen – Elementene og strukturen blir enten modifisert eller
generert der og da.
Lukket – Fikserte elementer arrangert i en satt tre-struktur.

24. Åpen interaktivitet

26. Lukket interaktivitet

27. Flyt

28. Flyt (Flow)
Den mest interaktive formen for bruker til datamaskin
kommunikasjon kalles ofte flow. Når brukeren oppnår flow,
kontrollerer de datamaskinen med en slik flyt at
datamaskinen blir transparent.

29. Flyt (Flow)
Mål: Digital redaksjonell design som er så bra at brukeren
glemmer at han leser på en datamaskin/iPad/mobil/tablet/
kindle/...

31. Dette er kontrollert av bevisstheten.
Men hva er bevisstheten?

32. Bevisstheten er som fenomen et
konstrukt

33. [..] en egenskap ved sinnet som i
alminnelighet anses å romme slike
kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet,
sansing og klokskap samt evnen til å
oppfatte forholdet mellom en selv og miljø

34. Orden i bevisstheten = god
brukeropplevelse
Uorden i bevisstheten = dårlig
brukeropplevelse

35. Mestring av bevisstheten = lykke

36. Optimal opplevelse er avhengig av
evnen til å kontrollere hva som skjer i
bevisstheten til enhver tid.

37. Brukerens handlinger baseres på
følelser.
Hva vi føler er et rasjonelt godt valg.

38. Informasjonsteori hjelper i forståelsen
av hva som virkelig skjer i bevisstheten.

39. Hvordan sanseinntrykk blir samlet,
prosessert, lagret og brukt.

40. Bevisstheten er et sted for ordnet
informasjon.
Vi reagerer på en subjektivt opplevd
virkelighet.

41. Kognitiv overbelastning =
for mye informasjon å prosessere =
opplevd kaos

42. Ikke alt vi blir presentert for blir
behandlet av bevisstheten.

43. Våre intensjoner bestemmer
oppmerksomheten og tiden vi bruker
på en oppgave.

44. Begrensninger i bevisstheten =
Hvor mye informasjon kan den
mennesklige hjerne prosessere?

45. Korteste tid menneskets hjerne klarer å
skille mellom to ulike deler av
informasjon er 1/18. sekund.

46. Film er 24 bilder i sekundet og oppleves
levende

47. Vi kan prosessere opptil 126
informasjonsbiter i sekundet
= 7560 biter i minuttet
= Nesten halv million i timen

48. For å forstå hva noen sier, prosesserer
vi 40 informasjonsbiter i sekundet.

49. Dette betyr..

50. Informasjon blir prosessert av
bevisstheten fordi vi gir det
oppmerksomhet.

51. Oppmerksomheten er psykisk energi
som bestemmer hvilke
informasjonsbiter som trenger å
prosesseres og bestemmer hva
bevisstheten skal gjøre.

52. Jo mer komplisert informasjon, jo
vanskeligere er det for bevisstheten å
prosessere den.

53. Kompleksitet er et resultat av
differensiering og integrering av
informasjon.

54. Differensiering =
Hvor unik er informasjonsbiten

55. Integrasjon =
Gammel vs ny informasjon / andre
idéer / forhåndsinntrykk

56. Kompleksitet =
Uorden i bevisstheten =
Psykisk entropi

57. Fjern psykisk entropi i bevisstheten =
Optimal opplevelse og leder til flyt (flow)

58. Design for flyt =
bedre interaksjonsdesign =
bedre brukeropplevelse

59. Hvordan?

60. Tenk på bevisstheten når du designer

61. La målet være å mestre bevisstheten
gjennom gode designvalg

62. Hvordan kan man kontrollere brukerens
intensjoner?
Design for de

63. Tenk på hvor mye oppmerksomhet som
må gis til hver oppgave.

64. Tenk på hvilke og hvor mange
informasjonsbiter bevisstheten må
behandle.

65. Reduser kognitiv belastning ved å fjerne
kaos i bevisstheten.

66. Unngå kompleksitet og reduser psykisk
entropi

67. Fjern brukerens angst.

68. Hjelp dem å ta kontroll over opplevelsen.

69. Spre gleden og oppnå lykke.

70. Naturlige grensesnitt

72. CLI
Kommandolinjegrensesnitt
Strengt
Kodespråk

74. GUI
Musbasert
Metaforer
Forklarende
Direkte

76. NUI
Naturlige brukergrensesnitt
Direkte
” Intuitive ”

77. Naturlige brukergrensesnitt og opplevelser

79. Organiske brukergrensesnitt
Input og output i samme objekt // Form er lik funksjon.
Formen forsterker og forklarer funksjon //Flyt følger
form.

81. Håndgripelige brukergrensesnitt
Fysisk representasjon er koblet til underliggende
informasjon // Fysiske objekter har mekanismer for
interaktiv kontroll // Fysiske objekter har, kan få, eller
være fysisk representasjon av en digital tilstand

82. Til slutt:
- Status oppgaven
- Husk møtet med Kate kl 14
- Fredag: Gjennomgang kl 13