Oppsummeringsforelesning

923 views

Published on

Forelesning på studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold som tar opp temaer som IKT-didaktikk og IKT og skoleutvikling

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
923
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
62
Actions
Shares
0
Downloads
10
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Oppsummeringsforelesning

  1. 1. Hva vil man med IKT-satsningen? <ul><ul><li>IKT bidrar til bedre læring . Effektiviserer innlæring. ImpaCT2 </li></ul></ul><ul><ul><li>IKT bidrar til modernisering av skoleorganisasjonen. Kan styrke og effektivisere informasjonsflyten. </li></ul></ul><ul><ul><li>Digitale kompetanse vil være et sentralt virkemiddel for å utvikle et konkurransedyktig samfunn . (næringslivsargumentet) </li></ul></ul><ul><ul><li>Tilpasse skolekulturen til hverdagskulturen. Barn og unge bruker PC hjemme. Skolen bør også tilrettelegge for at barna kan bruke de samme redskapene på skolen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Motvirke digitale skiller. De som ikke kan bruke data vil være tapere i fremtidens samfunn. (Nettbankargumentet) </li></ul></ul><ul><ul><li>Digital dannelse: Uttrykk meninger for en større offentlighet. Demokratisk deltakelse. </li></ul></ul><ul><ul><li>Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesning, skriving osv . Kunnskapsløftet hevder dette. </li></ul></ul><ul><li>Baltzersen, Rolf K (2007): IKT-mirakelkur eller tynn suppe. </li></ul>
  2. 2. Kritikken av IKT-satsningen <ul><ul><li>Ødelegger skolefellesskapet (Cuban 2001). Individualiserer undervisningen. Tysk eliteskole på dagsrevyen som ikke har PCer fordi de dyrker dialogen. </li></ul></ul><ul><ul><li>Datamaskinen fremmedgjør læreren og eleven . Lærerautoriteten svekkes. Blir et vedheng til maskinen. Rune Slagstad i Aftenposten: ”Hiv PCen ut av skolen” </li></ul></ul><ul><ul><li>Skaper mer uro og selvdisiplinsproblemer (tilgangen til fristende ”usunne” blir større). </li></ul></ul><ul><ul><li>Skolen som motkultur til datamaskinens fokus på konsum, underholdning, spill osv. Aktiviteter på datamaskinen er i stor grad unyttig tidsfordriv. </li></ul></ul><ul><ul><li>Ingen påvist effekt verken på økonomisk konkurransedyktighet eller læringsutbytte </li></ul></ul>
  3. 3. IKT-didaktikk 1. IKT og læringseffekt: - Generelle undersøkelser gir ikke utslag. - Må vurderes opp mot hvilken type pedagogisk praksis man vil utvikle. IKT er kanskje en enda bedre støtte for kreative og prosjektrelaterte læringsaktiviteter enn for tradisjonell formidling? 2. IKT som katalysator for nye arbeidsformer? Mer bruk av digitale mapper? Mer elevaktive arbeidsformer? Mer samarbeid. Wikibooks som en kollektiv mappe for alle? 3. Hvor mye betyr forskjeller i selve maskinene? Digital fortelling om den historiske utviklingen av datmaskiner i skolen. Her
  4. 4. Artikkel i New York Times 2007 <ul><li>” Noen skoledistrikt med full PC-dekning velger å fase ut bruken av bærbare PCer.” - Årsaken er at det er lite som tyder på at maskinene har bidratt til å heve kvaliteten på elevprestasjonene . </li></ul><ul><li>- I tillegg opplever skolene stadig større press om å nå statlige krav til gode nok testresultater for elevene. </li></ul><ul><li>- Elevene misbruker maskinene ved å jukse på prøver og laste ned pornografi. </li></ul><ul><li>- Lærere klager over at kontakten med elevene blir dårligere og at maskinene forstyrrer undervisningsprosessen. </li></ul><ul><li>- Nettverket bryter sammen når elevene har studietid og logger seg på internett samtidig. </li></ul><ul><li>Vedlikeholdskostnadene er også store. </li></ul><ul><li>Baltzersen (2007): Mirakelkur eller tynn suppe </li></ul>Digital fortelling
  5. 5. IKT OG SKOLEUTVIKLING Konklusjon: Cuban (2001) mener modellen om kontekstuelt begrensende valg og den økologiske modellen sammen har reell forklaringsverdi. En rekke faktorer innvirker der læreren sannsynligvis er den mest sentrale faktoren. Baltzersen (2007): Modeller på villspor . Cuban foutsier følgende utvikling i 2001: “ I predict that the slow revolution in technology access, fueled by popular support and continuing as long as there is economic prosperity will eventually yield exactly what promoters have sought: every student, like every worker, will eventually have a personal computer. But no fundamental changes in teaching practices will occur. I can imagine a time, for example, when all students use portable computers the way they use notebooks today. The teacher would post math assignments from the text and appropriate links on her Website , which students would access from home . Such access, however, will only marginally reshape the deeply anchored structures of the self-contained classroom, parental expectations of what teachers should be doing, time schedules, and teacher`s disciplinary training that help account for the dominant teaching practices.” (Cuban 2001: 195-196) Er det der vi er nå?
  6. 6. IKT og skoleutvikling innenfor en økologisk modelltenkning Ytre rammefaktorer Indre rammefaktorer - Infrastruktur: Bærbare eller stasjonære? Trådløst nettverk? - Grad av stillingsressurs: IKT-ansvarlig. - Budsjett: hvor mye penger har man til utstyr. - Plassering av maskiner: I klasserom eller på spesialrom - Læreplanen: Krav til bruk av digitale verktøy i fag - Skoleier: Kvalitet på tekniske og pedagogisk støtte til kommunen - Delingskultur: Arena for deling av erfaringer. Jmf. Lærende nettverk eller mininettverk - Skolelederen: Vært trukket frem som den sentrale suksessfaktoren. Egen skolelederkonferanse om IKT. - Opinionens meninger: Både positive (ITU) og negative til å bruke data i skolen?
  7. 7. Et helhetlig (økologisk) perspektiv på IKT og skoleutvikling - Organisering av undervisningen. Egne fagdager : Stovner vgs, Kastellet skole i Oslo Radikal systemendring? Tilpasning av teknologi til eksisterende organisering? - Bruk av lærere og elevers kompetanse - Endret forhold mellom lærer og elev Eleven som superbruker . Støtte for læreren Læreren som veileder : Jmf. rapportresultater på side 78 i Modeller på villspor Lærere som superbrukere : Wikibooksartikkel Schofieldartikkel
  8. 8. IKT-didaktikk: Lærerens undervisningsfilosofi. Tre modeller. Baltzersen, Rolf K (2007): IKT-mirakelkur eller tynn suppe. Tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis Konstruktivistisk undervisningspraksis Sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis Generelle kjenne- tegn - Eleven lærer ved å lytte. - Læreren som allvitende faglig formidler. - Vil formidle det samme til hele klassen. - Elevene lærer gjennom eget arbeid (mye egen skriving). - Læreren veileder individuelt arbeid. - Læreren vet ikke alt og finner ut ting sammen med elevene sine. - Elevene lærer gjennom muntlig samtale. Mye diskusjon gjennom gruppearbeid og prosjektarbeid. - Læreren som ordstyrer. Delt ansvar for diskusjonen mellom lærer og elev. Bruk av IKT i under- visningen <ul><li>- Læreren bruker IKT til å finne frem til oppdatert undervisnings- </li></ul><ul><li>materiale. </li></ul><ul><li>- IKT skal effektivisere gjennomføringen av undervisning. Læreren bruker for eksempel lysbildefremvisning til presentasjon av lærestoff. </li></ul><ul><li>Eksamensformer er de samme som før, selv om elevene bruker PC. </li></ul><ul><li>Bruk av interaktive tavler </li></ul>- Eleven søker etter informasjon på nett. Større muligheter for faglig utforskning av tema. - Evne til kildekritisk vurdering av nettsider blir viktig. - Skriveaktiviteter blir gjort med tekstbehandlingsprogram. - Elevene bruker elektroniske samarbeidsverktøy i undervisningen som wiki, blogg, chat, diskusjonsforum.
  9. 9. Hvor viktig er hvilken teknologi man bruker? Eksempel med ulike læringsplattformer. (Hentet fra Baltzersen, Rolf K. 2007: Iboende pedagogikk eller black box). Blackboard Fronter Moodle Bruker- vennlighet Mer komplisert. Lang avstand mellom bruk og redigering for visse funksjoner for lærere. Enkel . Kort avstand mellom bruk og redigering. Enkel. Kort avstand mellom bruk og redigering. Samarbeids- læring Lite tilfredstillende. Lite bortsett fra noen verktøy i eget grupperom. God. Bra diskusjonsverktøy og fildelingsverktøy for samarbeid. Litt for enkelt samskrivingsverktøy. God. Bra på samskriving (wiki). Tilbyr blogg og RSS. Tradisjonell under- visning God. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Har avansert testverktøy med mange muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredstillende. God til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Enkelt testverktøy med ganske få muligheter. Innholdsstyrt organisering av informasjon (mappestruktur). Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Tilfredstillende. Fungerer tilfredstillende i forhold til å legge ut ressurser og levere inn oppgaver. Ganske avansert testverktøy med en del muligheter. Aktivitetsstyrt organisering av informasjon. Støtter en lærerstyrt undervisningsform. Student- styrte aktiviteter Lite tilfredstillende. Mangler mange funksjoner for studentmedvirkning. Tilfredstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter ved spesiell tilpasning. Studentene får eget privat mappeområde i plattformen. Tilfredstillende. Støtter studentstyrte aktiviteter. Kan skreddersy studentrettigheter i klasserom. Studentene har ikke privat mappområde i plattformen.
  10. 10. Hvor går veien videre? Digital kompetanse Baltzersen, Rolf K (2007): IKT-mirakelkur eller tynn suppe.

×