Presentation about Stavnager Senter for Innovation Research

1. http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/

2. Bakgrunn Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles forskningssenter Universitet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) Lokalisering i kompetansemiljøet på Ullandhaug UiS, IRIS, innovasjonsparken Ipark, Måltidets hus, m.fl.

3. Overordnet mål Center of Excellence (CoE) nivå. Dette innebærer at senteret skal holde et høyt internasjonalt nivå, endog være internasjonalt ledende, innenfor utvalgte forskningsområder knyttet til innovasjon og entreprenørskap.

4. Avledede mål Bygge internasjonalt ledende forskningsmiljø på innovasjon og entreprenørskap med en unik faglig profil Publisere forskning på høyt internasjonalt nivå Bistå privat, offentlig sektor og politiske beslutningstagere regionalt og nasjonalt. Et regionalt og nasjonalt referansepunkt i debatt om innovasjon

5. Forskningsproduksjon UiS/IRIS Innenfor temaene innovasjon, entreprenørskap og produktivitet har det blitt publisert over 30 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift og bokkapitler i godkjente kanaler i perioden 2008-2010 Liste over publikasjoner: http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/current_research/

6. Forskningstemaer ved senteret Ledelse av produktutviklingsprosesser

7. Forskningstemaer ved senteret Kontinuerlige innovasjonsprosesser i bedrifter, kommersialisering av innovasjoner

8. Forskningstemaer ved senteret Sammenlignende studier av regional innovasjon

10. Ownership

12. Education

13. Age

14. ConnectednessTerritorial orientationofcooperation

15. Logistic regressionmodels, N = 1604. Controls: Sector, region, education, age, boardmemberships Product 0.05(0.03) Diversity of local partners Diversity of national partners 0.05(0.04) 0.19***(0.05) Diversity of international partners 0.50*(0.21) % foreign ownership 0.22***(0.06) Nagelkerke R2 Betydningen av samarbeidspartnere for innovasjon New to market Process New to industry 0.03(0.03) 0.01(0.04) 0.05(0.04) 0.03(0.04) 0.07(0.04) 0.07(0.05) 0.23***(0.05) 0.09(0.05) 0.13**(0.05) 0.43*(0.19) 0.28(0.19) 0.13(0.22) 0.15*(0.06) 0.25***(0.06) 0.18**(0.07) * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001 Log no. of employees 0.11 0.11 0.15 0.15

16. Innovasjon og det sosiale filteret Rodríguez-Pose 1999: ”InnovationProne and InnovationAverseSocieties”

17. Hvem samarbeider regionalt, nasjonalt og internasjonalt? Manager characteristics Firm char. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001

18. Forskningstemaer ved senteret Entreprenørskap og entreprenørers drivkrefter

19. Start-upintentions Whatfactorcontribute to increasestart-upintentions? Social norms Start up INTENTION REAL START UP Desirabiliy/Feasibility Attitudes PerceivedBehavioralControl

20. Innovasjonsevner i bedrifter (Entrepreneurialorientation) Whatfactors leads to sucess? BUSINESS ENVIRONMENT What RE RESOURCES Human Capital Financial Capital TangibleAssets Cultural Capital Social Capital Knowledge ENTREPRENEURIAL ORIENTATION PROFITABILITY GROWTH

21. Kontinuerlige innovasjonsprosesser i bedrifter, kommersialisering av innovasjoner

22. Forskningstemaer ved senteret Produktivitet, innovasjon og reguleringer i naturressursbaserte industrier

23. Produktivitet i leteboring på norsk sokkel

24. Produktivitet i leteboring: Brønn karakteristika, teknologisk endring og ulike typer erfaring og læring

26. stock effects and congestion externalities dominate learning effects

27. different from manufacturing industry

28. but important in cases of

29. high drilling depth

32. learning effect is offset by vintage effect

33. but important in cases of

34. large water depth

35. high pressure variation Dramatic drop in drilling speed after major gas leak in 2004

36. Forskningstemaer ved senteret Miljø-innovasjoner, produktivitet og lønnsomhet

37. Eksempel lakseoppdrett: Innovasjoner har muliggjort betydelige reduksjoner i produksjonskostnaderNorsk eksportpris, produksjonskostnader og global produksjon

38. Laksen bruker langt mindre fôr per produsert kg – dvs. mindre organiske utslipp per kg

39. Lavt antibiotika forbruk i lakseoppdrett – også sammenlignet med kjøttproduksjon på land

40. Kjemikaliebruken i lakseoppdrett er lav

41. Rømming av oppdrettslaks – en av de største utfordringene

42. Produktivitet og miljøeffekter i lakseoppdrett Mange av miljøeffektene er relatert til produktiviteten i lakseoppdrett Effektivitet i fôrbruk Sykdoms- og luseforebygging Estimerer økonometriske kostnadsfunksjoner på stort datasett av lakseoppdrettsbedrifter

43. Negative miljøeffekter er relatert til effektivitet i oppdrettsproduksjon

44. Forskningstemaer ved senteret Kontrakter, incentiver og innovasjon i petroleumssektoren

45. Forskningstemaer ved senteret Næringsklynger og produktivitet Level of externalities MC(E1) Marginal cost (MC) MC(E2) E2 E1 Y Y1 Y2 Production volume Industry size

46. Hvor kan senteret skape verdier for det norske samfunnet? Senteret skal utnytte lokalisering blant næringer av stor strategisk betydning for nasjonen Adgang til unike data Dele sin forskningsbaserte innsikt med næringene og offentlige beslutningstagere

47. Vår samhandling med aktører i privat og offentlig sektor Formidling gjennom senterets hjemmeside av presentasjoner, artikler, m.m. av senterets medarbeidere som kan være av relevans for et bredere publikum. Presentasjoner på konferanser, seminarer, og lignende for beslutningstakere i privat og offentlig sektor. Kronikker og intervjuer i aviser og bransjetidsskrifter, også web-baserte publikasjoner. Kurs som er tilgjengelige / tilpasset for medarbeidere i privat og offentlige sektor. Rådgivning i visse sammenhenger overfor eksterne aktører. Deltagelse i offentlig utredningsarbeid og høringer. Deltagelse i offentlige programmer (for eksempel i Innovasjon Norge og NFR) som søker å stimulere til innovasjon og entreprenørskap, men som ikke primært finansierer forskning.

48. Noen utfordringer for Norge Hvordan utvikler vi våre viktige naturressursbaserte sektorer på måter som sikrer at de er internasjonalt konkurransedyktige og bærekraftige? Petroleum – internasjonalisering, nye områder norsk sokkel Havbruk – bærekraft når produksjonen passerer 1 mill. tonn Hvordan sikrer vi en stor nok tilgang på entreprenører og riktige rammebetingelser for disse? Hvordan stimulerer vi innovasjon og vekstkraft i regionene? Regional konkurranse Regional spesialisering og arbeidsdeling Hvordan får vi en bedre forståelse av innovasjonsprosessene i Norge (”det norske paradokset”)?