Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to En optimistisk påminnelse
Similar to En optimistisk påminnelse (20)
More from mkristsk
More from mkristsk (20)
En optimistisk påminnelse
- 1. EN OPTIMISTISK PÅMINNELSE, FORDI, JEG VET AT FOR... ….
- 2. Å SKAPE NYE KLÆR OG MOTE www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 3. NYE REISER www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 4. NYE BYGG www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 6. NYE SMAKER
- 7. NYE KARRIERE-OG STUDIEVALG www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 8. NY INFORMASJON www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 10. «Influensere» sammen i kampen mot kroppspress – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet NY REKLAME www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 11. NYE MÅTER Å OPPLEVE LIVET & HISTORIEN PÅ Amerikalinjen brand movie on Vimeo www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 12. NY KOMMUNIKASJON www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 13. MUSIKK
- 15. NY UNDERHOLDNING
- 16. SÅ TRENGS DET AT VI GIR VÅR STØTTE TIL DE NYE SOM GJØR EN SKIKKELIG INNSATS FOR….
- 17. Å TA VARE PÅ LIVET I ELVA, LIVET I HAVET OG LIVET PÅ LAND OG HELE PLANETEN
- 18. PÅ SUNNE VANER
- 19. PÅ VINDKRAFT, HYDROGEN OG ANDRE RENERE ENERGI KILDER
- 20. PÅ TING, GJENBRUKE TINGEN, OG KILDESORTERE DEN
- 21. Å TA VARE PÅ MATEN, SPISE RESTER, IKKE KASTE
- 22. Å TA VARE PÅ NATUREN
- 23. Å TA VARE PÅ RENNENDE VANN
- 24. OG GJENNOM DET PÅVIRKE BUSINESS «There is new business possibilities on a healthy planet» MONA SERVICE www.monakristinskogstad.no
- 25. PÅVIRKE SKOLERS UTVIKLING MED NY KOMPETANSE, DIGITALE GREP OG STUDIEVALG «There is new modern teaching and learning possibilities» www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 26. PÅVIRKE NYE TYPER KJØP, DELING, LÆRING, KARRIERE OG SAMARBEID www.monakristinskogstad.no Lærer, pedagog, lektor på Rælingen videregående skole
- 28. HANDLER OM Å VURDERE ETISKE OG ANSVARLIGE VALG I FREMTIDIGE BESLUTNINGER I MARKEDSFØRINS-STRATEGI OG VIRKEMIDLER UTFRA BÆREKRAFTIGHET Aktuelt | Stiftelsen Miljøfyrtårn (miljofyrtarn.no)
- 29. HANDLER OM Å VURDERE ETISKE OG ANSVARLIGE VALG I FREMTIDIGE BESLUTNINGER I MARKEDSFØRINS-STRATEGI OG VIRKEMIDLER UTFRA MESTRING OG HELSE - ta gode og kunnskapsbaserte, sunne og gode helsevalg - å hjelpe mennesker å forstå og å kunne påvirke til et bedre liv - Å ha praktiske løsninger for utfordringer kunder har på en best mulig måte. - Å ta verdivalg og lansere nyheter som bidrar til mening i livet, tettere relasjoner mellom kunde og selger - å kunne håndtere andres perspektiver, tanker, følelser og relasjoner i salg og service for en best mulig kundeopplevelse.
- 30. AT VI ALLE TAR SAMFUNNSANSVAR I VÅRE FREMTIDIGE BESLUTNINGER UTFRA DEMOKRATI OG DELTAGELSE Demokrati er vårt viktigste felles samfunnsansvar. -Skogstad
- 31. OG GJØRE..
- 34. LÆRING I PRAKSIS MER FREMTIDSRETTET
- 35. RÅDGIVING
- 38. FAGLIG KREATVITET PROBLEMLØSNING NYE IDEER. NYE LØSNINGER. LØSE PROBLEMER SOM KAN OPPSTÅ. BIDRA TIL FORANDRING. GJØRE EN FORSKJELL. INNSIKT I MARKED, KUNDER, ETIKK DERETTER…. TA SATS OG GJENNOMFØRE. LEVERE. TIL SLUTT, REFLEKTERE
- 39. INNHENTE OG VURDERE RAPPORT OG ANALYSE Viktig å ha masse data, markedsanalyse og innsikt i markedsføring og ledelse, og i all innovasjon
- 40. UTVIKLE. BEGRUNNE. VURDERE. VELGE. GJENNOMFØRE. STRATEGI/TILTAK I salg, administrasjon, markedsføring, ledelse og innovasjon må man ta markedsstrategiske, lønnsomme, etiske og bærekraftige vurderinger og beslutninger. Og alt henger sammen. JUSTERE
- 41. MEN FØRST OG FREMST HANDLER DET OM………
- 42. MENNESKER
- 44. VÅRE VERDIER
- 49. TA ANSVAR KOMMUNISERE OG UTFØRE OPPGAVER Ansvarlighet
- 50. SAMMENSVEISENDE Vi trenger alles tanker, alles ideer. Løse utfordringer sammen. Samarbeid
- 51. AMBISIØSE. OPPNÅ FELLES FORSTÅELSE OG FELLES MÅL Samarbeidslæring
- 52. Som fremmer helse, trivsel og læring for oss. På jobb. På skolen. På fritiden, I idretten Lokalt og nasjonalt Skandinavia Europa, USA, Australia, Canada. Afrika, Asia. Antarktisk Planeten
- 54. KAN STARTE MED
- 55. DEG
- 56. Kilder • Takk til Rælingen videregående skole for verdens viktigste jobb som lærer og veileder, pedagog og lektor Rælingen videregående skole (viken.no) • Takk til Deloitte for inspirasjon (10) Å utgjøre en forskjell starter med deg – YouTube • Stockbilder i MS Microsoft Powerpoint. • Fotoshoot med bilder av meg, fotograf Kristin Jacobsen hos Studio Oscar • Vite mer: www.monakristinskogstad.no • Udir, fagfornyelsen i markedsføring og ledelse • Visuell profil av MUNCH, laget av North Designbyrå • Finansavisen om Holtzweiler Cafe Platz • Wwf-organisasjon Opprop fra næringslivet • FFI om mestering og folkehelse • NRK «Influensere» sammen i kampen mot kroppspress – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
Editor's Notes
- MUNCH MED NY VISUELL IDENTITET Facebook LinkedIn Twitter Last ned som PDF North skaper ny visuell identitet for et helt nytt kunstmuseum ved Oslos sjøkant, skreddersydd for verdens største kunstsamling av Edvard Munch. Designbyrået North ble valgt ut for å skape en ny visuell identitet og logo for museet. Designbyrået North ble valgt ut for å skape en ny visuell identitet og logo for museet. Den nye visuelle identiteten er inspirert av Edvard Munch og hans kunst, og er utviklet i en ny font, direkte inspirert av arkitekturen til det spanske kontoret estudio Herreros. Den kreative løsningen har som mål å være en moderne tolkning av Munchs etos, og å signalisere den spennende nye visjonen for organisasjonen. Dette kommer til uttrykk i en tydeligere og mer distinkt visuell profil som gjenspeiler de dristige ambisjonene for museet, og øker relevansen for et yngre publikum. - Vi er glade for å ta i bruk denne splitter nye visuelle identiteten i forkant av åpningen av det nye museet. Vi ser dette nye utseendet som en integrert del av den dynamiske visjonen vi har for museet vårt, som viser Edvard Munchs vedvarende innflytelse i samtiden. North har vært med oss hele veien på denne utrolige reisen i etableringen av denne nye visuelle profilen, som gjenspeiler et dristig museum for fremtiden, sier direktør for MUNCH, Stein Olav Henrichsen. Den visuelle identiteten er forankret i en ny font som er preget av Munchs karakter, og formet av arkitekturen. Estudio Herreros design er delvis inspirert av et fotografi av Munch i Warnemünde, Tyskland. På dette bildet lener den nesten nakne kunstneren seg nysgjerrig fremover mens han maler en annen nesten naken mann på stranden – akkurat som bygningen lener seg respektfullt mot byen. Den 20 graders arkitektoniske gesten i toppen av MUNCH er oversatt til en tilpasset skrifttype designet av Radim Peško, med den samme backslanten på 20 grader. Den stramme vinkelen i kombinasjon med den særegne stilen, skaper et typografisk uttrykk og en stemme som illuderer Munchs ukonvensjonelle ånd. En energisk fargepalett er utviklet for å fungere i harmoni med Munchs kunst. Grafisk uttrykk introduseres på tvers av kommunikasjonsplattformer og merchandising gjennom dristig bruk av vinkelen og en abstrakt silhuett av bygningen. Alle aspekter av identiteten er utviklet som animert innhold for best mulig utnyttelse av de 20+ digitale skjermene som går gjennom hele bygningen. North er også ansvarlig for et omfattende skiltingsprogram, som vil bli installert i forkant av den planlagte museåpningen for publikum i slutten av 2020.
- smelting av breer og innlandsis på Grønland og i Antarktis til havstigning (les mer om dette i artikkelen om havnivå ). Forskere undersøker også andre effekter av issmelting og stigende temperatur. Havet stiger i hovedsak grunnet smelting av is som ligger på land (breer og iskappene på Grønland og i Antarktis), og på grunn av at vannet utvider seg når det blir varmet opp. Klimaforskere beregner at havnivået kan stige et sted mellom 43 og 84 cm i dette århundre, avhengig av hvordan klimagassutslippene utvikler seg. Det laveste nivået baserer seg på et scenario der utslippene går mot null innen 2050. En hovedårsak til usikkerheten er manglende kunnskap om hvor raskt – og hvor mye – iskappene på Grønland og i Antarktis vil smelte. Havstigning har allerede fått store konsekvenser for lavtliggende øysamfunn. Kystområder og lavtliggende områder vil i økende grad merke negative virkninger av ytterligere havstigning, som permanent oversvømmelse, flom og erosjon.
- • Metan: Landbruk (31 %). Mindre kjøtt, mer vegansk….Gass, olje og kull (33 %). Søppelfyllinger (10 %). Avløpsvann (11 %). • Lystgass: Landbruk (65 %). Derav gjødselspredning (23 %), kunstgjødsel (13 %). Fossil energi (11 %). • F-gasser: HFK-gasser fra kjøling – kjøleskap, frysere, luftkjølingsanlegg (81 %)
- Gass, olje og kull (33 %), heller mer vind, hydrogen og elektrisitet. Søppelfyllinger (10 %). Avløpsvann (11 %). • Lystgass: Landbruk (65 %). Derav gjødselspredning (23 %), kunstgjødsel (13 %). Fossil energi (11 %). • F-gasser: HFK-gasser fra kjøling – kjøleskap, frysere, luftkjølingsanlegg (81 %)
- Søppelfyllinger (10 %). Avløpsvann (11 %). Håndtering av avfall og søppel har betydning for livskvalitet og helse. Det stilles økende krav til kildesortering, gjenbruk og effektiv sluttbehandling for å minimere negative helseeffekter. Avfall utgjør en stor og uensartet gruppe som inneholder mange forskjellige stoffer og komponenter. Avfallsmengdene vokser i et moderne samfunn, og dette stiller økende krav til kildesortering, gjenbruk og effektiv sluttbehandling. Hver eneste nordmann genererer over 400 kg husholdningsavfall hvert år. Heldigvis ser det ut til at mengden er på vei nedover, men det er fortsatt snakk om svært store mengder avfall. Det aller beste tiltaket for å redusere mengden avfall er å handle mindre, samtidig er det umulig å helt unngå at det oppstår behov for å kjøre bort avfall. • Lystgass: Landbruk (65 %). Derav gjødselspredning (23 %), kunstgjødsel (13 %). Fossil energi (11 %). • F-gasser: HFK-gasser fra kjøling – kjøleskap, frysere, luftkjølingsanlegg (81 %)
- Søppelfyllinger (10 %). Håndtering av avfall og søppel har betydning for livskvalitet og helse. Det stilles økende krav til kildesortering, gjenbruk og effektiv sluttbehandling for å minimere negative helseeffekter. • Lystgass: Landbruk (65 %). Derav gjødselspredning (23 %), kunstgjødsel (13 %). Fossil energi (11 %). • F-gasser: HFK-gasser fra kjøling – kjøleskap, frysere, luftkjølingsanlegg (81 %)
- Søppelfyllinger (10 %). Håndtering av avfall og søppel har betydning for livskvalitet og helse. Det stilles økende krav til kildesortering, gjenbruk og effektiv sluttbehandling for å minimere negative helseeffekter. • Lystgass: Landbruk (65 %). Derav gjødselspredning (23 %), kunstgjødsel (13 %). Fossil energi (11 %). • F-gasser: HFK-gasser fra kjøling – kjøleskap, frysere, luftkjølingsanlegg (81 %)
- Næringslivsoppropet for FNs naturavtale – WWF TVERRFAGLIGE TEMA I MARKEDSFØRING OG LEDELSE ER…. Markedsføring og ledelse (MFL01-03) Bærekraftig utvikling De tverrfaglige temaene i fagfornyelsen Læreplanen i markedsføring og ledelse dekker det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette innebærer blant annet at vi har forpliktet oss til å: kildesortere avfall redusere avfall, både papir-, plast- og matavfall prioritere økologiske varer og kortreist mat.. redusere energiforbruket legge til rette for bruk av kollektiv og sykkel. ta miljøhensyn ved innkjøp av varer og tjenester rapportere på vårt klima- og miljøarbeid
- Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.
- Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk. Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge. Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.
- Faglig kreativitet og problemløsing Kjerneelementet faglig kreativitet og problemløsing handler om å åpne opp for nye idéer som bidrar til å skape forandring og fornyelse for å løse markedsstrategiske problemstillinger og nå virksomhetens mål. Det handler om at kreativ tenkning er nødvendig for å skape og gjennomføre nye ideer. Det innebærer å vurdere nye ideer og løsninger med bakgrunn i innsikt om markeder og målgruppens behov. Det handler også om etisk bevissthet i arbeid med faglig kreativitet og problemløsing.
- Kjerneelementene Markedsføring og ledelse (MFL01‑03) Markedsanalyse og innsikt Kjerneelementet markedsanalyse og innsikt handler om innhenting og vurdering av informasjon og analyser som gir overordnet perspektiv på markeder, målgrupper og deres behov. Det handler også om refleksjoner over hvordan markeds- og samfunnsutvikling danner grunnlag for å ta framtidsrettede beslutninger av betydning for markedsføring og ledelse. Markedsstrategiske vurderinger Kjerneelementet markedsstrategiske vurderinger handler om å vurdere og velge tiltak og virkemidler for å nå virksomheters mål. Det handler også om å utvikle og begrunne helhetlige markedsstrategier og gjøre etiske og bærekraftige vurderinger og beslutninger i et ledelsesperspektiv. Det handler også om hvordan markedsføring, ledelse og beslutninger henger sammen. Faglig kreativitet og problemløsing Kjerneelementet faglig kreativitet og problemløsing handler om å åpne opp for nye idéer som bidrar til å skape forandring og fornyelse for å løse markedsstrategiske problemstillinger og nå virksomhetens mål. Det handler om at kreativ tenkning er nødvendig for å skape og gjennomføre nye ideer. Det innebærer å vurdere nye ideer og løsninger med bakgrunn i innsikt om markeder og målgruppens behov. Det handler også om etisk bevissthet i arbeid med faglig kreativitet og problemløsing.
- Kjerneelementene Markedsføring og ledelse (MFL01‑03) Markedsstrategiske vurderinger Kjerneelementet markedsstrategiske vurderinger handler om å vurdere og velge tiltak og virkemidler for å nå virksomheters mål. Det handler også om å utvikle og begrunne helhetlige markedsstrategier og gjøre etiske og bærekraftige vurderinger og beslutninger i et ledelsesperspektiv. Det handler også om hvordan markedsføring, ledelse og beslutninger henger sammen. Faglig kreativitet og problemløsing Kjerneelementet faglig kreativitet og problemløsing handler om å åpne opp for nye idéer som bidrar til å skape forandring og fornyelse for å løse markedsstrategiske problemstillinger og nå virksomhetens mål. Det handler om at kreativ tenkning er nødvendig for å skape og gjennomføre nye ideer. Det innebærer å vurdere nye ideer og løsninger med bakgrunn i innsikt om markeder og målgruppens behov. Det handler også om etisk bevissthet i arbeid med faglig kreativitet og problemløsing.
- Evne til selvhevdelse omfatter bl.a. å kunne be andre om hjelp, utrykke egne meninger og å reagere adekvat på andres handlinger. Dere kan la elevene øve på selvhevdelse gjennom varierte arbeidsmåter, hvor de kan ta egne initiativ. De kan også trene på å ta ordet og hevde sine meninger i opplæringen i fag. Dette er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Dere må også legge til rette for at elevene blir bevisste på og får øvd på å stå opp for seg selv og andre. Det bør reflekteres rundt og eksemplifiseres hvordan elevene kan si ifra hvis de opplever å bli krenket eller at andre blir krenket. Det er et viktig ansvar for voksne i skolen å legge til rette for at elevene opplever det som trygt å si ifra. Et kontinuerlig arbeid med å etablere trygge læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal utvikle mot og trygghet til å ytre egne meninger både faglig og sosialt. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Overordnet del 2.1 Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. God dømmekraft hos den enkelte er nødvendig for å ivareta personvern og respekt for privatlivet. Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen. Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger. Ulike kommunikasjonsformer og bruk av teknologi både beriker og utfordrer det sosiale miljøet. Elevene må lære seg å opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen.
- Selvkontroll handler bl.a. om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. La elevene bli kjent med og forstå egne og andres følelser. Da er det lettere å forstå og regulere hvilket uttrykk egne følelser bør ha, og å forstå andres handlinger og reaksjoner. Gjennom utøvelse av klassens verdier og regler, må dere legge til rette for at elevene får tilbakemeldinger og kan reflektere over egen utøvelse av selvkontroll i opplæring i fag og andre situasjoner i skolehverdagen. Dere kan bidra til at elevene blir mer bevisste på egne handlinger ved å sette ord på følelser, reflektere rundt situasjoner som oppstår eller gi konstruktiv tilbakemelding på observerte reaksjoner. Selvkontroll handler bl.a. om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. La elevene bli kjent med og forstå egne og andres følelser. Da er det lettere å forstå og regulere hvilket uttrykk egne følelser bør ha, og å forstå andres handlinger og reaksjoner. Gjennom utøvelse av klassens verdier og regler, må dere legge til rette for at elevene får tilbakemeldinger og kan reflektere over egen utøvelse av selvkontroll i opplæring i fag og andre situasjoner i skolehverdagen. Dere kan bidra til at elevene blir mer bevisste på egne handlinger ved å sette ord på følelser, reflektere rundt situasjoner som oppstår eller gi konstruktiv tilbakemelding på observerte reaksjoner. Film: Traumefeltets viktigaste "terapi"? - Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (rvtsvest.no)
- Empati handler om evnen til å sette seg inn i andres perspektiver, tanker og følelser. Dette er en evne som er viktig både for elevenes sosiale og faglige læring. I læring i fag vil for eksempel forskjellig innhold og arbeidsmåter kunne gi elevene anledning til å møte og reflektere over andres perspektiver og ulike forståelsesmodeller. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Overordnet del 2.1Empati er i tillegg sentralt for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre, og kan også fungere som en motvekt mot for eksempel mobbing og andre krenkelser. Empati er situasjonsbestemt, og kan utvikles og endres. Elevene trenger å møte empatiske voksne, for selv å utvikle empati. Etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger mellom elever.
- AnsvarlighetAnsvarlighet dreier seg bl.a. om evnen til å kommunisere og utføre oppgaver. Det handler også om å vise respekt for eget og andres arbeid og eiendeler, og oppføre seg ansvarlig og prososialt overfor andre. Ansvarlighet er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Å få tillit gjennom medbestemmelse og måtte ta konsekvensene av valg en gjør, bidrar til utvikling av ansvarlighet. Elevene må få trene på å gradvis ta mer ansvar ved å få tilpassede faglige og sosiale oppgaver, og reflektere over sin egen læring sammen med andre. I dialog med eleven kan dere kommunisere tydelige forventninger til sosial læring og utvikling. Disse forventningene må dere følge opp med støtte, veiledning og tydelig kommuniserte konsekvenser.
- Å samarbeide innebærer å jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål. Samarbeid er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Å dele, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre er sentralt i samarbeid. Når lærer leder refleksjon over samarbeid, gjennom prosess- og egenvurdering, kan det bidra til dybdelæring og økt bevissthet om egne ferdigheter og verdien av å løse utfordringer sammen med andre. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Overordnet del 2.1Elevene bør aktivt øve på å samarbeide i realistiske sammenhenger. Legg til rette for arbeidsmåter på varierte læringsarenaer som fremmer positive samarbeid og respekt for hverandres styrker og utfordringer. Elevene kan bl.a. trene på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme. For at samarbeid skal gi positive erfaringer og læring for elevene, må dere aktivt støtter dem. Elevene må få veiledning til å forstå hva som kjennetegner et godt samarbeid, og hjelp til hvordan de kan håndtere utfordringer som oppstår.
- Få innsikt i ulike xx Sammenlikne hva som er likt xx og ulikt yy Reflektert mye over hva det vil si å tro, å tro ulikt i forhold til å vite Hva ser du her nå xx, yy ift alt vi har jobbet med Snakk med sidemann. Hva tenker du, hva ser du Metakognisjon: samtale om læren om både tenkning læring og strategi. Hvilken strategi valgte dere når dere snakket om….Hva tenkte dere først? Var det en ide dere forkastet? Kan dere forklare det på en annen måte? Kan du fortelle forklare hvordan du kom frem til det svaret. EFFEKT: Ufarliggjør det å gi et svar. Tenkning og prosess, mer enn selve svaret LOGG BOK: Hva er du stolt av å ha fått til i dag? Hvilken strategi valgte du? Noe du synes jeg bør vite (mål: få opp elevstemmen inn i videre læring og veiledning) EFFEKT: Prosess sammen med hverandre. Inkluderende, lrer best med hverandre. . DELE TANKENE. Jobbe godt, få frem det dere kan. 2+2 Snakk sammen om det dere har tenkt. Elevene skal myndiggjøres, se seg selv som ressurs; forklare, fortelle, samtale om) tørr mer LÆRE Å LYTTE, BEKREFTE, SPØRRE ALLE. Hvordan tenker den som formidler noe, forstår en oppgave, neste skritt, hva de egentlig trenger hjelp til etc. Om de har noe å tilføre. Hva annet snakket dere om? Prosess, tenkning og trygg og inkluderende kiltur. Elevene skal være viktigste ressursen, bli den beste utgaven av deg selv. I en sårbar klasse er det viktig. Kan du si noe om hva dette er? Symnboler? Gva tenker du da? ROS: Lytte til hverandre, fortelle, forjkare, gi hverandre tid, Fortelle, anerkjenne den andre ) se etter mye godt smabarbeid. Vi trenger innspill: Hva lærer dere av det å samarbeide? Hva fungerte best i dag? Og er det noe annet dere vil si til meg om dagen i dag som er viktig for dere.
- Inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Et systematisk arbeid er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø.