A lecture on the austrian philosopher Ludwig Wittgenstein and his relation the the village of Skjolden, in sognefjord in Norway

1. «Ludwig
Wittgenstein i
Skjolden»:
Liten innføring
om filosofens
personlighet, liv og
tenkning
 Foredrag ved Einar Lunga,desember 2012, Sogndal

5.  «Men han elsket landskapet innerst i
Sognefjorden. Han pleide å ro ute på
fjorden, og det fikk ham til å slappe av.
Det ringte nok noen bjeller i hans
romantiske karakter, samtidig som han
likte den uvørne og tunge naturen. I
Skjolden kunne han bo alene og jobbe i
fred. Der fant han den nødvendige
isolasjon.»
 (Ray Monk, dagbladet 2002)

16.  Gjenreis filosofens norske hus!
 I et lite hus i Skjolden i Sogn satt filosofen
Ludwig Wittgenstein og endret retningen på
det 20. århundres filosofi. Ikke bare én, men
to ganger. Nå er det på tide å gjenreise
huset.
 AV: knut olav åmås
 Publisert: Aftenposten, 29.jul. 2012 15:47
Oppdatert: 29.jul. 2012 18:32

17.  Luster kommune er en av Norges mer velstående
kraftkommuner, men har ikke villet satse. De har vært mer
interessert i økonomisk lukrativ cruiseturisme enn i enn
verdenskjent filosof. I tillegg har det vært problemer å løse
overfor grunneieren og de som eier husmaterialene i dag.
 De siste årene har det foregått en internasjonal kampanje for
å markere støtte til å gjenoppbygge huset 30 meter over
Eidsvatnet. I 2009 skrev flere dusin utenlandske
akademikere brev til Luster kommune. Blant dem var Hilary
Putnam, Ray Monk, Toril Moi, John R. Searle, Cora
Diamond, Allan Janik og Roger Scruton. Disse er supplert av
norske forfattere som Kjartan Fløgstad, Jon Fosse og Jan
Kjærstad, riksantikvar Jørn Holme, Inga Bostad og Ole
Petter Ottersen (prorektor og rektor ved Universitetet i Oslo),
samt Sigmund Grønmo (rektor ved Universitetet i Bergen).
 Nå ser det ut til at noe omsider skjer i saken: Kommunen vil
sikre seg både tomten og materialene til huset. Lokale krefter
i Skjolden bygdelag har dessuten tatt initiativ for å lage ny
gang- og sykkelsti i området, koblet til stien opp til
Wittgensteins tomt. Stien i åssiden trenger for øvrig kraftig
utbedring.

18. Hvem er Ludwig
W?
 Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26 april 1889 –
død 29. april 1951)
 En østerriksk-britisk filosof som jobbet primært i logikk,
filosofi matematikk, filosofi sk tenkning, og språkfilosofi
 Han var professor i filosofi ved. University of Cambridge
fra 1939 til 1947.
 I sin levetid, publiserte han bare ett bokanmeldelse, en
artikkel, en barnebok ordbok, og 75-siders Tractatus
Logico-Philosophicus (1921)
 I 1999, ble hans posthumt publiserte filosofiske
Undersøkelser (1953) rangert som den viktigste boken
av det 20. århundre filosofi ved Baruch Poll, står ut som
 « et…..mesterverk i det tjuende århundrets filosofi, som
vekker interesse på tvers av ulike spesialiseringer og
filosofiske orienteringer".
 Den britiske filosofen Bertrand Russell beskrev ham
som:
 "det mest perfekte eksempelet jeg noensinne har kjent
på et geni slik dette tradisjonelt oppfattes; lidenskapelig,
dyp, intens og dominerende".

19. Hva fikk Ludwig Wittgenstein til
å dra til og i lange perioder
oppholde seg en bortgjemt
avkrok som Skjolden, innerst i
Sgnefjorden?

20. "Eg kan ikkje førestella meg at eg
kunne ha arbeidd noen stader slik
eg gjer her. Det er roa og kanskje
det vedunderlege landskapet; eg
meiner det stille alvoret i
landskapet.»
(Ludwig Wittenstein i eit brev i
1936) .

21.  When Wittgenstein in 1914 told his
philosophical friend Bertrand Russell that he
wanted to go far away, to Norway – Russel
reacted instinctively:
 “I said it would be dark, and he said he hated
daylight. I said it would be lonely, and he said
he prostituted his mind talking to intelligent
people. I said he was mad, and he said God
preserve him from sanity. (God certainly
will.)”

22. Hva arbeidet LW mens han
oppholdt seg i Skjolden?
 Det var i Skjolden Wittgenstein begynte å
jobbe på «Logisk-filosofisk avhandling» i
1913- 14, og hvor han skrev de første 188
paragrafene i «Filosofiske undersøkelser».

23.  «Hva foretok han seg egentlig i sin lille hytte tredve meter
over vannet? Det er spennende å lese det han skrev under
oppholdene i Skjolden, hvordan dagene forløp og livet artet
seg. Han knyttet flere nære vennskap med folk i Skjolden,
men han ønsket å ha kontroll og hadde ikke omgang med
hvem som helst. En morsom liten episode som jeg synes er
verdt å ta med, er den Sakkarias Bolstad opplevde da han
var på vei opp til Wittgensteins hytte. Han var kommet i
robåt over Eidsvatnet, og tok korteste vei mot fjellet. Et
stykke unna stien og vendt mot vannet lå Wittgensteins
hytte. Er det noen der nå? tenkte kanskje Bolstad. Plutselig
føk døren på baksiden av hytten opp. Wittgenstein kom
truende mot ham. "Nå vil det gå 14 dager før jeg greier å
komme inn igjen i tankene du har forstyrret meg i!" utbrøt
han på gebrokkent norsk og smalt døren igjen etter seg»

24. Begynnelsen:
 In 1913, he came together with his friend David Pinsent to Skjolden:On their trip to Norway in
september 1913, David Pinsent, Wittgenstein’s close friend from Cambridge, wrote on the 24. in
his diary:

 “Ludwig was very cheerful this morning, but suddenly announced a scheme of the most alarming
nature. To wit: that he should exile himself and live for some yearsright away from everybody he
knows –say in Norway.That he should live entirely by himself- a hemits life – and do nothing but
work in logic.”
 The following the year he designed and got his cabin built in the mountainside by the Eidsvatn.

His friend Moore writes:
 “At the beginning of 1914 he came to see me in a state of great agitation and said: “I am leaving
Cambridge….”“Why” I asked. “Because my brother-in-law has come to live in London, and I can’t
bear to be so near him.” So he spent the rest of the winter in the far north of Norway”.
 Another friend of L. W. writes:
 “he returned to Norway alone and took up residence on a farm at Skjolden in Sogn north-east of
Bergen. Here he lived for most of the time until the outbreak of the war in 1914. He liked the
people and the country very much. Eventually he learned to speak Norwegian fairly well. In an
isolated place near Skjolden he built himself a hut, where he could live in complete seclusion.”

25. McGuiness refers to one of
Wittgenstein‟s disciples who says:
 “My own impression is that at some moment in his life –
perhaps a moment of great difficulty and even despair –
Wittgenstein may have made a resolution to live the rest of
his life in a certain way and with a certain aim, and not to
let himself be deflected by anything from this resolution.
 The aim might be described as that of doing his utmost to
help others to think correctly about the important problems
of life.
 To do this required that he should devote every bit of his
time and energies with complete seriousness to the task
and not allow himself to be distracted by lesser
considerations of any nature.” (McGuinness, 2002, p. 6)

26. Ulike måter å forklare Wittgensteins valg av
sted/måte å leve på:
 Klagge‟s nye „eksil-teori„
 Tolstoy teorien (Kjell Johannesen): religiøst inspirert søken etter et enkelt
moralsk liv med enkle mennesker
 Den beste plassen å arbeide teorien
 Brudd med sin samtid teorien
 Ivar Oxaal‟s existential-spiritual puzzle theory,
 Munk eller monastisisme teorien
 Enstøings eller den psykiatrisk-patologiske teorien: with speculations
around Wittgenstein‟s withdrawal from social life as an expression of possible
„schizoid personality disorder‟, „Asperger syndrom‟ or even ‟Antropophobic
disorder‟.
 It is possible that there could be other interesting views on the reasons behind
Wittgensteins withdrawal to a secluded and simplified life situation in the viilage of
Skjolden. All the different views seem to represent some part of what we know
about Wittgenstein and the facts of his life and works.

27. James Carl Klagge, 2011:
 ” Once we see
Wittgenstein as an exile, I
think this enables us to
better understand some
things about his life and
thought. (-) I think it also
helps us to better
understand his conception
of the philosopher and the
role of philosophy.”

28. - Hvor kom dette behovet for
å være alene fra?
«- I Wien og Cambridge opplevde han
et sosialt press. Han fikk venner i
Norge som han pleide en viss kontakt
med, men han slapp unna
selskapslivet og andre plikter som
tynget ham. Han var definitivt ikke
noe partymenneske. Han fant noe av
det samme i Irland seint på 40-tallet.»

29. - Hva „feilte‟ Wittgenstein?
 «- Han var i grunnen mer manisk enn
depressiv. Han var veldig energisk og intens,
og hadde ingen tegn til den apatien som
depressive mennesker opplever. Han var et
ekstremt selvkritisk, vanskelig og plaget
menneske» (Monk)

30. Noen av Wittgensteins grunn-tanker
og poenger:
 Det å tenke riktig er krevende: vi gjør hele tiden
mange feil uten å vite om det – vi trenger derfor
hele tiden en slags „tanke-terapi‟ for å tenke bra
 Språklig mening er „bruk‟: ords betydning er
grunnet i måtene de brukes på
 Språkspill – ord inngår i „spill‟
 Språket er innvevd i vår Livsform, måte å leve på
 Etikk, moral, verdier: vår menneskelige væremåte
er alltid moralsk innrettet…
 Den moderne verden og dens tenkemåter er på
noen måter „skadelige‟ for oss

31. En av LW‟s mest kjente
formuleringer:
"Det man ikke kan tale
om, må man tie om"./
"Det, hvorom man ikke
kan tale, om det må
man tie".

32.  Arbeidets lys er et
"
vakkert lys, som likevel
bare skinner virkelig
vakkert hvis det blir
opplyst av et annet lys."

33. «Grensene for mitt språk er
grensene for min verden.»
 LW var med på å endre retningen på det 20. århundres filosofi –
ikke én, men to ganger.
 Begge ganger hadde det med forholdet mellom språk, menneske
og verden/virkeligheten å gjøre, bare med radikalt forskjellige svar
i hvert av de to forsøkene:
 Fra å hevde at språk og virkelighet har en felles, logisk form og at
vitenskapens rasjonelle språk har forrang framfor alle andre
 - til å legge vekt på at språk grunnleggende sett er sosial
handling, at betydning skapes gjennom måtene vi bruker språk på
i det sosiale livet, og at de sosiale språkspillene våre er innvevd i
vår måte å leve på, i vår kulturelle livsform.:
 “To imagine a language is to imagine a form of life.”

34.  If life becomes hard to bear we think
of a change in our circumstances.
But the most important and effective
change, a change in our own attitude,
hardly even occurs to us, and the
resolution to take such a step is very
difficult for us.

35. Wittgensteins tenkning påvirker
fortsatt så å si alle fag som arbeider
med mennesker:
 Sosiologi/samfunnsfag
 Pedagogikk
 Psykiatri
 Psykologi
 Etikk
 Religion, teologi
 Kriminologi
 Litteratur-teori
 EstetikkKunstteori

36. Wittgensteiniansk psykiatri:
 “ Du må aldri slutte å la deg forbause over de
symptomene som pasienter med mentale plager
viser. Hvis jeg ble gal så var det jeg ville frykte
mest en holdning basert på sunn fornuft. At du
ville oppfatte det som noe selvsagt det at jeg
skulle lide av vrangforestillinger.»
 ” Du minner meg om en person som ser ut
gjennom et lukket vindu og ikke kan forklare for
seg selv noen merkelige bevegelser til en som
passer forbi på utsiden. Han vet ikke hva slags
storm som raser utenfor og at personen der ute
kanskje bare ved store anstrengelser greier å
holde seg på bena.”

37. John Shotter, «Den korte boken om
„å- tenke- med- folk‟» (2005)
THE SHORT
 „Med-folk‟ versus „om-folk‟: BOOK OF
 «‟Å tenke-med-folk‟ er den type tenkning som kreves „WITHNESS‟-
for håndteringen av unike mennesker og problemer THINKING
som vi møter i hverdagen. John Shotter
 Det er ikke en ny og spesiell type tenkning som © KCCF 2005
krever spesiell opplæring for å læres. Vi gjør det
faktisk allerede.
 Det er f.eks. den type tenkning vi bruker i hverdagen
når noen sier til oss – midt oppe i vår samhandling
med dem – “Vel, jeg forstår ikke hvordan du kan
gjøre det! “Og vi svarer dem, “Enkelt, sånn,” og viser
dem hvordan ved vårt eget eksempel, eller sier til
dem: «Vel, se på det på denne måten,” og fortsetter
med å å gi dem en verbalt fremstilling eller et slags
bilde – og de så sier: “Å, nå ser jeg det,” og går
videre til å gjøre noe enten ut fra eksemplet med
vår handling eller med det bildet vi har gitt dem i
tankene, ved hjelp av det ene eller det andre for å
lede seg selv gjennom det de vil gjøre.”

39. “Tell them I've had a wonderful
life.”