SlideShare a Scribd company logo
1 of 61
Download to read offline
 1800-tallet – romantikken
 Drømmer og fantasier
 Tar avstand fra samfunnet som de lever i.
 Kunstnere skildrer landlig idyll og historiske
begivenheter i middelalderen og sagatiden.
 Skildrer forelskelse og uoppnåelig kjærlighet.
 Kunstneren er ensomt geni som står i kontakt
med Gud.
 Naturen har ånd og skjel.
 Henrik Wergeland er den sentrale romantiske
forfatteren i Norge.
 1814 – Norge får egen grunnlov.
 Uavhengig av Danmark etter 400 år.
 Ny union med Sverige.
 50% av norske menn får stemme.
 Fattige bønder.
 Bor spredt utover landet.
 Kan ikke lese og skrive.
 Eventyr, viser, treskjæring og rosemaling.
 Embetsmennene var utdannet i Danmark.
 De snakket dansk.
 Interesse for eventyr.
 De hyllet frihets og selvstendighetstanken.
 En gruppering mener at vi skal ha et eget språk
og en egen litteratur. Henrik Wergeland er
førerskikkelsen for denne grupperingen.
 En annen gruppering vil at vi fortsatt skal
skrive dansk. For denne gruppen er Johan
Sebastian Welhaven leder.
 1800 – 900 000 mennesker bor i Norge.
 1860 – 1800 000 mennesker bor nå i landet vårt.
 Bøndene begynner å dyrke poteter og det
fiskes mye sild på kysten.
 Bedre næringsliv.
 Befolkningsvekst.
 Bedre hus.
 Sterk folkevekst – mindre jord og mindre
arbeid.
 1825 – de første nordmenn utvandrer til
Amerika.
 Fram til 1930 – 800 000 nordmenn dro til
Amerika.
 Wergeland ble født i Kristiansand i 1808.
 Foreldrene het Nicolai Wergeland og Alette
Thaulow.
 Lykkelig barndom.
 Nicolai Wergeland var utdannet lærer og prest.
 Fri barneoppdragelse slik at barna kunne
utfolde seg fritt.
 Intelligent gutt.
 I 1817 flyttet familien Wergeland til Eidsvoll
 Faren hadde fått jobb som prest.
 Henrik Wergeland elsket å være ute i naturen.
 Han innredet rommet sitt med ting fra naturen.
 11 år gammel startet han på Katedralskolen i
Kristiania.
 17 år gammel begynte han å studere teologi.
 I feriene tilbringte han tiden sammen med
familien på Eidsvoll.
 Mye fest og moro.
 Politiske demonstrasjoner.
 Norge kom i union med Sverige i 1814.
 På slutten av 1820-tallet begynte mange
nordmenn å feire 17. mai.
 Denne feiringen likte ikke Karl Johan.
 17. mai 1829 brakte en folkemengde og soldater
i hop – Torvslaget.
 Henrik Wergeland var leder for folkemengden.
 Regjeringen satte opp en
granskningskommisjon.
 Wergeland ble tiltalt for ordensforstyrrelser.
 Wergeland forelsket seg stadig.
 Han skrev dikt til de som han forelsket seg i.
 Som sekstenåring forelsket han seg i Ida
Haffner.
 Senere ble han forelsket i Emilie Selmer som
han traff på et juleball.
 Han var en varm forkjemper for 17. mai.
 17. mai var til minne om grunnloven.
 Demokrati og større rettferdighet.
 Han kjempet for bedre levekår, avskaffe
undertrykking og sosial urettferdighet.
 Folkeopplysningsmann.
 Wergeland opprettet også folkebibliotek.
 Han forsvarte jødenes sak i diktet ”Jøden”.
 Forfatterskapet spenner over de fleste sjangre.
 Wergeland er mest kjent for diktene sine.
 Språklige bilder og kontraster.
 I 1839 giftet Wergeland seg med Amalie Sofie
Bekkevold.
 De flyttet inn i Grotten som var et hus like ved
slottet.
 Pengemangel.
 Problemer med å få jobb som prest.
 Mange rettsaker.
 Han fikk jobb som riksarkivar på Akershus.
 36 år gammel fikk han lungebetennelse og han
ble dødssyk.
 Det siste diktet hans var ” Til min gyldenlakk”
 Han ble født i Bergen i 1807.
 Welhaven var sønn av en prest.
 Han var lite interessert i skolen og han viste
dårlig oppførsel.
 På Bergen katedralskole ble han interessert i
norsk.
 Dansk og klassisk litteratur.
 I 1825 begynte han å studere teologi ved
universitetet i Kristiania.
 Han fullførte aldri noen eksamen – han ville bli
forfatter.
 Han var opptatt av at diktingen skulle
gjenspeile det harmoniske.
 Et dikt skulle ha en klar og enkel form.
 Dikteren skulle formidle det skjønne og
harmoniske.
 Welhaven var ikke noen impulsiv dikter.
 Han likte å få opplevelsene på avstand før han
skrev dem ned.
 Welhaven deltok ofte i selskapslivet i Kristiania.
 Her traff han og ble forelsket i Camilla Collett.
 Han uttrykte sin kjærlighet til henne gjennom dikt og
brev.
 Welhaven elsket også naturen.
 Welhaven hadde Camilla i tankene da han skrev
Forårsdikt V.
 Welhaven og Camilla Collett hadde et konfliktfylt
forhold.
 I 1837 møtte Welhaven den 20 år gamle Ida Kjerulf.
 De hadde et tre år langt forhold inntil hun i 1840 døde
av tuberkolose.
 I 1845 giftet han seg med en dansk kvinne.
 Han samarbeidet med Halfdan Kjerulf – Idas
bror.
 I 1849 reiste Kjerulf med Hans Gude til
Hallingdal, Hardanger og Sogn.
 Her hørte han slåttemusikk og folkevisesang.
 Welhaven var begeistret for den nye interessen
for folkediktning blant folk.
 Nå kunne han skildre norsk natur, folkeliv og
folketro.
 I diktet ”Råd for uråd” bruker han folkediktet
som mønster.
 Camilla var den yngste i barneflokken.
 Hun ble født i Kristiansand og flyttet til
Eidsvoll.
 Hun var allsidig og begavet.
 Camilla leste mye.
 Barna på Eidsvoll hadde egen huslærer.
 Hun følte seg ofte ensom.
 13 år gammel begynte hun på pikeskole i
Christiania.
 Hun vantrivdes og hadde vanskeligheter for å
bli godtatt av de andre barna.
 Etter et år ble hun sendt til en pikeskole i
Tyskland.
 Her studerte hun kristendom, tysk og dansk
litteratur, tegning og musikk.
 Også her vantrivdes hun.
 Da hun kom tilbake fra Norge bosatte hun seg
på Eidsvoll.
 17 år gammel traff hun Johan Sebastian
Welhaven.
 De to ble stormende forelsket.
 Familien likte ikke at Camilla var forelsket i
Welhaven. Han hadde kritisert Henriks dikt.
 Det ble et anstrengt forhold
 Camilla gjorde det slutt 1836 ved å reise til
Tyskland på nytt.
 I Tyskland fikk hun kjærligheten til Welhaven
på avstand.
 Camilla Wergeland var misfornøyd med
kvinens stilling i samfunnet.
 I 1841 gifter hun seg med Peter Jonas Collett.
 Han fikk henne til å tro på seg selv.
 De flyttet inn i en villa bak slottet.
 Paret fikk fire sønner i lag.
 Hun fikk utgitt flere anonyme artikler.
 Lykkelig ekteskap.
 Etter tiårs ekteskap døde ektemannen.
 Camilla Collett fikk nå tilbud om å få
økonomisk støtte fra mannens brødre.
 Hun avslo tilbudet
 Camilla solgte huset.
 Hun satte bort sønnen Robert til en onkel.
 Camilla reiste nå il København.
 Hun bodde dårlig og var fattig.
 Camilla Collett bestemte seg nå for å bli
forfatter.
 Hennes første roman var Amtmannens døtre.
 Det handler om fire søstre som lever i
ulykkelige ekteskap.
 De har blitt tvunget til å gifte seg med menn
som de ikke elsker.
 Det eneste som teller er at mannen kan
forsørge dem.
 Det er en tendensroman som kritiserer
samfunnsforholdene.
 Kritikken var nådeløs.
 Camilla Collett skrev en rekke brev og
dagbøker.
 I 1862 kom selvbiografen ” I de lange Nætter”.
 Hun viet livet sitt til kvinnesaken.
 På åttiårsdagen ble hun hyllet med tog og i
avisene.
Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse

More Related Content

Similar to Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse

Moderne tider
Moderne tiderModerne tider
Moderne tidertarzanol
 
Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914mettek
 
Nyromantikken
NyromantikkenNyromantikken
Nyromantikkentarzanol
 
Opplysningstiden
OpplysningstidenOpplysningstiden
Opplysningstidentarzanol
 
Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870Kjetil Myren
 
Edward Munch
Edward MunchEdward Munch
Edward Munchtarzanol
 
forfattere
forfattereforfattere
forfatterebjost11
 
Carl Michael Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og Gustav
Carl Michael  Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og GustavCarl Michael  Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og Gustav
Carl Michael Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og GustavKari Kristensen
 
Tidsbilde av norge 1960 1970
Tidsbilde av norge 1960   1970Tidsbilde av norge 1960   1970
Tidsbilde av norge 1960 1970HeltbergGymnas
 

Similar to Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse (17)

Moderne tider
Moderne tiderModerne tider
Moderne tider
 
Realismen
RealismenRealismen
Realismen
 
Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914Ny realisme 1900 1914
Ny realisme 1900 1914
 
Nyromantikken
NyromantikkenNyromantikken
Nyromantikken
 
Opplysningstiden
OpplysningstidenOpplysningstiden
Opplysningstiden
 
Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870Tid og tendeser 1800 1870
Tid og tendeser 1800 1870
 
Krig
KrigKrig
Krig
 
Edward Munch
Edward MunchEdward Munch
Edward Munch
 
forfattere
forfattereforfattere
forfattere
 
Pietismen
PietismenPietismen
Pietismen
 
H.C. Andersen
H.C. AndersenH.C. Andersen
H.C. Andersen
 
Navnløs 2
Navnløs 2Navnløs 2
Navnløs 2
 
Navnløs 2
Navnløs 2Navnløs 2
Navnløs 2
 
Carl Michael Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og Gustav
Carl Michael  Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og GustavCarl Michael  Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og Gustav
Carl Michael Bellman, gruppearbeid av Eigil, Peter,Kjetil og Gustav
 
Tidsbilde av norge 1960 1970
Tidsbilde av norge 1960   1970Tidsbilde av norge 1960   1970
Tidsbilde av norge 1960 1970
 
Barokken
BarokkenBarokken
Barokken
 
Barokken
BarokkenBarokken
Barokken
 

Romantikken skuleprosjekttingsvsrtehomse

  • 1.
  • 2.  1800-tallet – romantikken  Drømmer og fantasier  Tar avstand fra samfunnet som de lever i.  Kunstnere skildrer landlig idyll og historiske begivenheter i middelalderen og sagatiden.  Skildrer forelskelse og uoppnåelig kjærlighet.
  • 3.
  • 4.  Kunstneren er ensomt geni som står i kontakt med Gud.  Naturen har ånd og skjel.  Henrik Wergeland er den sentrale romantiske forfatteren i Norge.
  • 5.
  • 6.  1814 – Norge får egen grunnlov.  Uavhengig av Danmark etter 400 år.  Ny union med Sverige.  50% av norske menn får stemme.
  • 7.
  • 8.  Fattige bønder.  Bor spredt utover landet.  Kan ikke lese og skrive.  Eventyr, viser, treskjæring og rosemaling.  Embetsmennene var utdannet i Danmark.  De snakket dansk.  Interesse for eventyr.  De hyllet frihets og selvstendighetstanken.
  • 9.
  • 10.  En gruppering mener at vi skal ha et eget språk og en egen litteratur. Henrik Wergeland er førerskikkelsen for denne grupperingen.  En annen gruppering vil at vi fortsatt skal skrive dansk. For denne gruppen er Johan Sebastian Welhaven leder.
  • 11.
  • 12.  1800 – 900 000 mennesker bor i Norge.  1860 – 1800 000 mennesker bor nå i landet vårt.  Bøndene begynner å dyrke poteter og det fiskes mye sild på kysten.  Bedre næringsliv.  Befolkningsvekst.  Bedre hus.
  • 13.
  • 14.  Sterk folkevekst – mindre jord og mindre arbeid.  1825 – de første nordmenn utvandrer til Amerika.  Fram til 1930 – 800 000 nordmenn dro til Amerika.
  • 15.
  • 16.
  • 17.
  • 18.  Wergeland ble født i Kristiansand i 1808.  Foreldrene het Nicolai Wergeland og Alette Thaulow.  Lykkelig barndom.  Nicolai Wergeland var utdannet lærer og prest.  Fri barneoppdragelse slik at barna kunne utfolde seg fritt.  Intelligent gutt.
  • 19.
  • 20.  I 1817 flyttet familien Wergeland til Eidsvoll  Faren hadde fått jobb som prest.  Henrik Wergeland elsket å være ute i naturen.  Han innredet rommet sitt med ting fra naturen.
  • 21.
  • 22.  11 år gammel startet han på Katedralskolen i Kristiania.  17 år gammel begynte han å studere teologi.  I feriene tilbringte han tiden sammen med familien på Eidsvoll.  Mye fest og moro.  Politiske demonstrasjoner.
  • 23.
  • 24.  Norge kom i union med Sverige i 1814.  På slutten av 1820-tallet begynte mange nordmenn å feire 17. mai.  Denne feiringen likte ikke Karl Johan.  17. mai 1829 brakte en folkemengde og soldater i hop – Torvslaget.  Henrik Wergeland var leder for folkemengden.  Regjeringen satte opp en granskningskommisjon.  Wergeland ble tiltalt for ordensforstyrrelser.
  • 25.
  • 26.  Wergeland forelsket seg stadig.  Han skrev dikt til de som han forelsket seg i.  Som sekstenåring forelsket han seg i Ida Haffner.  Senere ble han forelsket i Emilie Selmer som han traff på et juleball.
  • 27.
  • 28.  Han var en varm forkjemper for 17. mai.  17. mai var til minne om grunnloven.  Demokrati og større rettferdighet.  Han kjempet for bedre levekår, avskaffe undertrykking og sosial urettferdighet.  Folkeopplysningsmann.  Wergeland opprettet også folkebibliotek.  Han forsvarte jødenes sak i diktet ”Jøden”.
  • 29.
  • 30.  Forfatterskapet spenner over de fleste sjangre.  Wergeland er mest kjent for diktene sine.  Språklige bilder og kontraster.
  • 31.
  • 32.  I 1839 giftet Wergeland seg med Amalie Sofie Bekkevold.  De flyttet inn i Grotten som var et hus like ved slottet.  Pengemangel.  Problemer med å få jobb som prest.  Mange rettsaker.  Han fikk jobb som riksarkivar på Akershus.
  • 33.
  • 34.  36 år gammel fikk han lungebetennelse og han ble dødssyk.  Det siste diktet hans var ” Til min gyldenlakk”
  • 35.
  • 36.
  • 37.  Han ble født i Bergen i 1807.  Welhaven var sønn av en prest.  Han var lite interessert i skolen og han viste dårlig oppførsel.  På Bergen katedralskole ble han interessert i norsk.  Dansk og klassisk litteratur.  I 1825 begynte han å studere teologi ved universitetet i Kristiania.  Han fullførte aldri noen eksamen – han ville bli forfatter.
  • 38.
  • 39.  Han var opptatt av at diktingen skulle gjenspeile det harmoniske.  Et dikt skulle ha en klar og enkel form.  Dikteren skulle formidle det skjønne og harmoniske.  Welhaven var ikke noen impulsiv dikter.  Han likte å få opplevelsene på avstand før han skrev dem ned.
  • 40.
  • 41.  Welhaven deltok ofte i selskapslivet i Kristiania.  Her traff han og ble forelsket i Camilla Collett.  Han uttrykte sin kjærlighet til henne gjennom dikt og brev.  Welhaven elsket også naturen.  Welhaven hadde Camilla i tankene da han skrev Forårsdikt V.  Welhaven og Camilla Collett hadde et konfliktfylt forhold.  I 1837 møtte Welhaven den 20 år gamle Ida Kjerulf.  De hadde et tre år langt forhold inntil hun i 1840 døde av tuberkolose.
  • 42.
  • 43.  I 1845 giftet han seg med en dansk kvinne.  Han samarbeidet med Halfdan Kjerulf – Idas bror.  I 1849 reiste Kjerulf med Hans Gude til Hallingdal, Hardanger og Sogn.  Her hørte han slåttemusikk og folkevisesang.
  • 44.
  • 45.  Welhaven var begeistret for den nye interessen for folkediktning blant folk.  Nå kunne han skildre norsk natur, folkeliv og folketro.  I diktet ”Råd for uråd” bruker han folkediktet som mønster.
  • 46.
  • 47.  Camilla var den yngste i barneflokken.  Hun ble født i Kristiansand og flyttet til Eidsvoll.  Hun var allsidig og begavet.  Camilla leste mye.  Barna på Eidsvoll hadde egen huslærer.  Hun følte seg ofte ensom.
  • 48.
  • 49.  13 år gammel begynte hun på pikeskole i Christiania.  Hun vantrivdes og hadde vanskeligheter for å bli godtatt av de andre barna.  Etter et år ble hun sendt til en pikeskole i Tyskland.  Her studerte hun kristendom, tysk og dansk litteratur, tegning og musikk.  Også her vantrivdes hun.
  • 50.
  • 51.  Da hun kom tilbake fra Norge bosatte hun seg på Eidsvoll.  17 år gammel traff hun Johan Sebastian Welhaven.  De to ble stormende forelsket.  Familien likte ikke at Camilla var forelsket i Welhaven. Han hadde kritisert Henriks dikt.  Det ble et anstrengt forhold  Camilla gjorde det slutt 1836 ved å reise til Tyskland på nytt.
  • 52.
  • 53.  I Tyskland fikk hun kjærligheten til Welhaven på avstand.  Camilla Wergeland var misfornøyd med kvinens stilling i samfunnet.
  • 54.  I 1841 gifter hun seg med Peter Jonas Collett.  Han fikk henne til å tro på seg selv.  De flyttet inn i en villa bak slottet.  Paret fikk fire sønner i lag.  Hun fikk utgitt flere anonyme artikler.  Lykkelig ekteskap.  Etter tiårs ekteskap døde ektemannen.
  • 55.
  • 56.  Camilla Collett fikk nå tilbud om å få økonomisk støtte fra mannens brødre.  Hun avslo tilbudet  Camilla solgte huset.  Hun satte bort sønnen Robert til en onkel.  Camilla reiste nå il København.  Hun bodde dårlig og var fattig.  Camilla Collett bestemte seg nå for å bli forfatter.
  • 57.
  • 58.  Hennes første roman var Amtmannens døtre.  Det handler om fire søstre som lever i ulykkelige ekteskap.  De har blitt tvunget til å gifte seg med menn som de ikke elsker.  Det eneste som teller er at mannen kan forsørge dem.  Det er en tendensroman som kritiserer samfunnsforholdene.  Kritikken var nådeløs.
  • 59.
  • 60.  Camilla Collett skrev en rekke brev og dagbøker.  I 1862 kom selvbiografen ” I de lange Nætter”.  Hun viet livet sitt til kvinnesaken.  På åttiårsdagen ble hun hyllet med tog og i avisene.