3. 1800-1850: Europa og Norge En periode med store endringer både i Norge og Europa Napoleonskriger Løsrivelse fra Danmark Grunnlov Økende urbanisering Starten på utvandring ... og annet
4. Tysk førromantikk: Stormende følelser Reaksjon på den strenge fornuftstekningen fra midten av 1700-tallet 1770-tallet i Tyskland: SturmundDrang(storm og følelser) Litterær ungdomsbevegelse vendt mot opplysningstidens fornuftstro Viktige representanter: Schiller og Goethe Litteraturen skal være original, genial og fantasifull Skildre sterke følelser – ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel ”Verden er full av hemmeligheter – spesielt naturen”
5. Romantikken som periodebegrep Europa: Romantikken fra ca 1790 (førromantikk fra ca 1770) til ca 1830 Norge: ca 1830 – 1850 (men romantiske trekk fra starten av 1800-tallet) Tanker i tiden Ånd eller guddom vs. opplysningstidens fornuft og erfaring Dikteren formidler den guddommelige ånd, og det er den som får blomster til å spire, bladene til å sprette Preger mye av litteraturen i perioden: Diktergeniet på vei inn ...
6. Filosofi: Jacques Rousseau (1712-1778): Kjent slagord: ”Tilbake til naturen” Reaksjon på opplysningstiden, mente menneskene hadde fjernet seg for mye fra naturen og det naturlige Naturen = rettesnor for utviklingen av samfunn, også menneskenaturen
7. Platon (428-347 f.Kr.) Platons teorier fra antikken om ideenes verden tas opp igjen, men med en vri Kunstneren, mente romantikerne, kunne se det som var skjult for andre – innblikk i ideenes verden, se det guddommelige Kunstnerens oppgave å formidle dette – ”det egentlige” - til andre
8. Immanuel Kant (1774-1804) Det eneste vi kan vite, er det vi kan oppfatte med sansene ”Tingen i seg selv” vs. ”Tingen for meg” Motsetning til opplysningstidens tro på vitenskapen Virkelighetsoppfatningen må bygges på det vi sanser
9. Originalitet og følelser, smerte og lengsel Kunsten skal nå være særegen og original kunstneren må bryte med tidligere normer Bildebruk hentes fra naturen, språket forskjønnes Uttrykksfull og stil preget av sterke følelser Ofte musikalske rytmer og suggestive bilder Særegenhet også i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes folkediktning osv. (se senere) Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?)
10. Malerkunst, musikk og arkitektur Romantikken også svært synlig i malerkunsten, musikken og arkitekturen Ofte nasjonale motiver, f.eks. norsk vinterlandskap i malerkunsten Tydelige bilder Rosemaling Edvard Grieg i musikken, med ”Morgenstemning” og ”Dovregubbens hall”
12. Europeisk litteratur fra 1800-1850 Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) Født i Frankfurt am Main, studerte juss , ble syk, avbrøt studiene, leste mye, ble frisk, startet med naturvitenskapelige studier, skrev vitenskapelige tekster, kom i kontakt med miljøet rundt SturmundDrang-bevegelsen 1774: Ga ut Der Leiden des jungen Werther (Den unge Werthers lidelser) Hans mest kjente roman Om Werthers lidelser som ender tragisk Skapte stor debatt, forbudt i Danmark-Norge
13. Johann Wolfgang von Goethe forts. 1808 og 1832:Faust 1 og Faust 2 Goethes hovedverk , skrev på dette i 60 år Et ”allkunstverk”: Innholder tragedie, komedie, dikt og fragment Kanskje romantikkens viktigste verk Bygger på myten om Faust (fra 1500-tallet), en astrolog som solgte sin sjel til djevelen for å få økt kunnskap Også kjent som lyriker, med ”WanderersNachtlied” som det mest kjente diktet
14. Heinrich Heine (1797-1856) Uenighet om tyske Heine i ettertid. Ansett som både en stor lyriker og en som ikke fortjener plass i bøkene (forbudt i Nazi-Tyskland bl.a.) Utdannet jurist, kom i kontakt med filosofer og litterater på universitetet, ble dikter Gedichte(1822), hans første diktsamling 1827: Buch der Lieder (Sangenes bok): hans mest kjente verk romantiske dikt, melankolske, idylliske, humoristiske og ironiske Også politisk engasjert i noe av sin diktning
15. Jane Austen (1775-1817) En av Englands (og Europas) mest kjente forfattere Studerte både språk og litteratur – uvanlig for kvinner på 1800-tallet Inspirasjon fra Shakespeare og Goethe tydelig i verkene Mest kjente verk: Sense and Sensibility(Fornuft og følelse), 1811 Pride and Prejudice(Stothet og fordom), 1813 Problematiserer kjønns- og kvinnerommer
16. Norsk litteratur fra 1800 til 1850 Norge får en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur Folkediktningen sentral (se senere) Tidlig ute: Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842): Fjeld-eventyret: det første ”profesjonelle” teaterstykket i Norge. ”Sønner av Norge”: vår første nasjonalsang Maurits Hansen (1794-1842): Den første store fortelleren i norsk litteratur. Skrev bondefortellinger (”Luren”), noveller, lærebøker og verdens første krimroman: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840)
17. Henrik Wergeland (1808-1845) Født i Kristiania, vokste opp på Eidsvoll Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest Debuterte i 1827 Skrev både polemikker, farser, dikt, skuespill Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter) Kjente titler: Digte. Første Ring (1892) Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) ”Til min Gyldenlak”, ”Til Foraaret” Konflikt med Welhaven (se neste lysbilde)
18. Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) Født i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker Sentrallyriker (mange dikt om ”de store” emnene) Kjente titler: Digte (1838) Nyere Digte (1844) ”DigtetsAand”: kanskje hans mest kjente dikt – et metadikt ”Sjøfuglen” Skrev også noe sakprosa
20. Folkediktning Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling Begrepet fra Tyskland Tradisjonelle sjangere: Eventyr, sagn, folkevise, stev Men også regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker, er folkediktning Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet på folkemunne Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes Samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet (Asbjørnsen og Moe viktige her)
21. Folkeviser Et muntlig tradert dikt som kan synges Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prøysen) Olea Crøger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853) Ballader En episk-lyrisk dansevise (forteller en historie) Sjangeren oppsto ved det norske hoffet på 1200-talllet (etter europeisk mønster) Vanlig med dialog i visene Historie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapende Ulike typer refreng: Mellomsleng og ettersleng Finnes mange ulike varianter av samme vise Innholdet varierer, men ofte om kjærlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener Se oversikt over ulike typer på side 147
22. Sagn og vandrehistorier Sagn: fra segja: ”fortelle” Gir seg ut for å være sant Tids- og stedsbestemt, og støtter seg ofte på kilder/sannhetsvitner Ulike typer: Naturmytiske sagn Historiske sagn Opphavssagn I dag: vandresagn eller vandrehistorier
23. Folkeeventyr En episk fortelling som ikke gjør krav på troverdighet Sjelden historiske personer eller hendelser omtalt Norske folkeeventyr ikke særnorske Ulike typer: Fire hovedgrupper: Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr, skjemteeventyr, egentlige eventyr Fire underkategorier: Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll Ulike teorier om eventyrene: Se side 149 og 150
24. Hvem samlet og utga folkeeventyr? Frankrike: Charles Perrault (1628-1735) : Perraults franske eventyr (fra 1680 og utover) Tyskland: Brødrene Jacob Grimm (1785-1863) og Wilhelm Grimm (1786-1859): KinderundHausmärchen (1812). Forbilde for Asbjørnsen og Moe
25. Norge: Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882): Norske Folkeeventyr (1841-44) Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for å lytte til og skrive ned eventyr Bearbeidet eventyrene noe både språklig og innholdsmessig Det typisk norske fremhevet innholdsmessig Språklig: Danske bøyningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg
26. Danmark: H.C. Andersen (1808-1875) skrev egne eventyr, såkalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert) Kjennetegn: Leserhenvendelse Dialog med leseren Menneskeliggjøring av ting og dyr Kjente eventyr: ”Den stygge andungen” ”Keiserens nye klær” ”Piken med svovelstikkene”
27. Aktantmodellen Ofte kalt Greimas’ aktantmodell, arbeides det med følgende punkter: Subjektet – (helten) Prosjektet/målet/objektet – (prinsessen) Hjelpere – (gode venner, vismenn, hjelpemidler) Motstandere – (rivaler) Giver – (Kongen) Mottakere – (Espen Askeladd) Modell fra SNL- http://www.snl.no/.bilde/aktantmodellen
28. 1850-1870: Tid og tendenser i Norge Norge på vei mot et industrisamfunn Utvandring til Amerika Politiske endringer i anmarsj Store kulturelle og språklige endringer Økt nasjonalfølelse
29. Poetisk realisme – mot vår moderne tid Periodebegrep for den litterære retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen ”Romantikk light”: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjørnsons bondefortellinger) Ønske om å realisere romantiske og religiøst funderte ideer i den faktiske hverdagen
30. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903 Mellom romantikken og realismen Kjente verk: Synnøve Solbakken (bondefortelling) En glad Gut (bondefortelling) Mellom Slagene (skuespill) Mer om Bjørnson i Panorama Vg3
31. Camilla Collett (1813-1895) Skrev romaner, essays og reiseberetninger Opptatt av kvinners stilling både i Europa og Norge Mest kjente verk: Amtmannens døtre (1854—1855) Norges første tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt) Om kvinners stilling i et borgerlig hjem på 1800-tallet Omhandler også diskriminering og kvinnefrigjøring Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse
