Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
KRIG OG ETTERKRIGSTID
Okkupasjon <ul><li>I april 1940 invaderte tyskerne Norge. </li></ul><ul><li>Landet ble tatt med tyske krigsskip og fallskj...
 
VIDKUN QUISLING
 
Nazistene overtar <ul><li>Fra april 1940 begynner tyskerne å kontrollere norske media – aviser, forlag, teatre og NRK. </l...
 
Radioen blir forbudt <ul><li>10. september 1941 begynte BBC å sende på norsk fra England. </li></ul><ul><li>Her blir det p...
 
TORVALD ØKSNEVAD FRA LONDON
Tysk propaganda <ul><li>Overalt henger tyskerne opp propagandaplakater. </li></ul><ul><li>Mange plakater oppfordrer nordme...
 
Bøker utgitt under krigen <ul><li>Likevel får en del norske forfattere gitt ut bøker under krigen. </li></ul><ul><li>Men s...
ARNULF ØVERLAND
JOHAN BORGEN
JOHAN FALKBERGET
TARJEI VESAAS
Forfatterstreik <ul><li>I 1943 streiker de fleste norske forfattere. </li></ul><ul><li>De boikotter de store forlagene med...
Forfattere i eksil <ul><li>Flere forfattere må flykte til utlandet fordi de har deltatt i illegal virksomhet. </li></ul><u...
NORDAHL GRIEG
 
AKSEL SANDEMOSE
SIGURD HOEL
SIGRID UNDSET
Mot krigens slutt. <ul><li>I 1945 er  Hitlers styrker på vikende front og ødeleggelsene er enorme. </li></ul><ul><li>Europ...
 
 
Seier <ul><li>I mai 1945 er krigen over. </li></ul><ul><li>Norge har fått freden og friheten tilbake. </li></ul><ul><li>7....
 
Kong Håkon vender hjem. <ul><li>7. juni 1945 går kong Håkon i land i Oslo. </li></ul><ul><li>Etter fem år er han igjen på ...
KONG HAAKON
Etterkrigstid <ul><li>Opplevelsene etter krigen kommer til å prege mange mennesker. </li></ul><ul><li>Landssvikerne må møt...
KNUT HAMSUN
Bokkjøp <ul><li>Etter krigen vil alle kjøpe bøker. </li></ul><ul><li>Aviser, bøker og tidsskrifter blir revet bort. </li><...
Kino <ul><li>Sommeren 1945 strømmer folk til kinoene. </li></ul><ul><li>De vil se amerikanske og britiske filmer. </li></u...
 
To hovedretninger <ul><li>Inger Hagerup, Andre Bjerke og Arnulf Øverland skriver dikt med faste strofer, rim og rytme. </l...
ANDRE BJERKE
<ul><li>Paal Brekke fornyer lyrikken. </li></ul><ul><li>Han bruker mangel på rim og rytme, uvante ord og bilder og ulogisk...
PAAL BREKKE
Rapporter fra helvete <ul><li>Dagbøker fra konsentrasjonsleirene blir populær lesning. </li></ul><ul><li>Johan Borgen skri...
ANNE FRANK
Helt eller sviker <ul><li>Etter krigen kommer rettsoppgjøret. </li></ul><ul><li>Medlemmer av Nasjonal Samling blir dømt og...
<ul><li>Forholdet mellom helter og svikere er lite nyansert. </li></ul><ul><li>Sigurd Hoel tar opp denne problematikken i ...
RONALD FANGEN
<ul><li>Kåre Holts roman ” Det store vegskillet” skildrer hvordan en vond oppvekst kan føre til at enkelte blir nazister. ...
SIGURD EVENSMO
 
KÅRE HOLT
Realistiske og psykologiske romaner <ul><li>Det meste av prosalitteraturen som gis ut etter krigen er realistisk. </li></u...
JEAN PAUL SATRE
Johan Borgen <ul><li>Johan Borgen vokste opp på Frogner i et velstående miljø. </li></ul><ul><li>I Barndommens rike skildr...
JOHAN BORGEN
Mumle Gåsegg. <ul><li>Johan Borgen begynte sitt virke som journalist og senere ble han forfatter. </li></ul><ul><li>I Dagb...
Bøkene om Lillelord. <ul><li>Bøkene om Lillelord begynner etter første verdenskrig og slutter i 1945. </li></ul><ul><li>Vi...
<ul><li>Andre boka ” De mørke kilder” handler om Sagens søken etter sitt sanne jeg. </li></ul><ul><li>Gjennom kunsten prøv...
<ul><li>”  Vi har ham nå” er tredje boka i Lillelordserien. </li></ul><ul><li>Wilfred Sagen blir nazist. </li></ul><ul><li...
Novellist og kåsør <ul><li>Borgen var en kjent novellist. </li></ul><ul><li>I novellen ” Av en født forbryters dagbok” møt...
Torborg Nedreaas. <ul><li>Herdis er hovedpersonen i Torborg Nedreaas sine bøker og noveller. </li></ul><ul><li>Vi møter He...
TORBORG NEDERAAS
Trylleglasset ( 1950 ) <ul><li>I Trylleglasset leser vi om Herdis som vokser opp i et småborgelig miljø.  </li></ul><ul><l...
Musikk fra en blå brønn <ul><li>Herdis har blitt noen år eldre. </li></ul><ul><li>Hun må se på verden gjennom de voksnes ø...
Ved siste nymåne <ul><li>I denne boka følger vi Herdis gjennom puberteten. </li></ul><ul><li>Herdis blir forelsket for før...
Tarjei Vesaas <ul><li>Vesaas skildrer unge ensomme mennesker som hungrer etter kjærlighet. </li></ul><ul><li>Han skriver o...
TARJEI VESAAS
<ul><li>Foreldrene ønsket ikke at Tarjei skulle bli dikter. </li></ul><ul><li>Tarjei Vesaas skulle bli odelsgutt. </li></u...
Dikter <ul><li>Tarjei Vesaas begynte på folkehøgskolen på Voss. </li></ul><ul><li>Han likte å skrive mye. </li></ul><ul><l...
Kimen <ul><li>Vesaas begynte å eksperimentere med nye virkemidler i sin prosadiktning. </li></ul><ul><li>Med romanen Kimen...
Fuglane <ul><li>Fuglane kom ut i 1957.  </li></ul><ul><li>Boka handler om den evneveike Mattis eller Tusten. </li></ul><ul...
Huset i mørkret <ul><li>Romanen ”Huset i mørkret” kommer ut i 1945. </li></ul><ul><li>Huset er et symbol på Norge under ok...
Noveller <ul><li>Vesaas er god til å skildre kjærlighet og lengsler mellom mennesker. </li></ul><ul><li>I novellene G for ...
Etterkrigslyrikken <ul><li>I  etterkrigslyrikken får vi en oppblomstring av modernismen. </li></ul><ul><li>Mennesket skild...
Paal Brekke og Gunvor Hofmo <ul><li>Paal Brekke bruker mye av de nye virkemidlene i sine modernistiske dikt. </li></ul><ul...
GUNVOR HOFMO
Rolf Jakopsen <ul><li>Rolf Jakopsen tok i bruk mange uvante bilder i diktningen sin.  </li></ul><ul><li>Han brukte bilder ...
ROLF JAKOPSEN
Halldis Moren Vesaas <ul><li>Halldis Moren Vesaas debuterte med diktsamlingen ” Harpe og dolk ” i 1929. </li></ul><ul><li>...
HALLDIS MOREN VESAAS
Inger Hagerup <ul><li>Inger Hagerup skrev også mye om kjærlighet og ensomhet i diktene sine. </li></ul><ul><li>Hagerup deb...
INGER HAGERUP
1950-årene <ul><li>1950-årene var preget av konflikten mellom Sovjet og USA. </li></ul><ul><li>Atombomben skremte mange. <...
 
EINAR GERHARDSEN
Hele folket i arbeid. <ul><li>Nord Norge ble ødelagt på slutten av krigen av tyskerne. </li></ul><ul><li>Troms og Finnmark...
 
 
Tyggegummi og cola <ul><li>På 1950-tallet ble USA det store forbildet for nordmenn. </li></ul><ul><li>USA var det politisk...
 
 
Rock and roll <ul><li>I 1950-årene fikk ungdommen mer penger mellom hendene og mer fritid. </li></ul><ul><li>Det utvikler ...
ELVIS
Jens Bjørneboe <ul><li>Jens Bjørneboe ble den store opprøreren i samtiden. </li></ul><ul><li>Med forfatterskapet sitt krit...
JENS BJØRNEBOE
Flukten fra landsbygda <ul><li>På 1950-tallet begynte folk å flytte inn til byene. </li></ul><ul><li>Enkelte bygder ble av...
Medaljens bakside <ul><li>Arbeiderpartiet har makten i Norge i mange år. </li></ul><ul><li>Staten har en sterk rolle. </li...
Opprøreren <ul><li>Jens Bjørneboe kom fra en skipsrederfamilie i Kristiansand. </li></ul><ul><li>På skolen var han en oppr...
Jonas <ul><li>I romanen Jonas ( 1955 ) går Jens Bjørneboe til angrep på skolevesenet. </li></ul><ul><li>Jonas har dysleksi...
Det ondes problem. <ul><li>Jens Bjørneboe skriver romantriologien Bestialitetens historie: </li></ul><ul><li>Frihetens øye...
Språkhistorie <ul><li>Etter 1945 ville de fleste nordmenn slå sammen bokmål og nynorsk. </li></ul><ul><li>I 1938 ble det v...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Krig

4,806 views

Published on

  • Be the first to comment

Krig

  1. 1. KRIG OG ETTERKRIGSTID
  2. 2. Okkupasjon <ul><li>I april 1940 invaderte tyskerne Norge. </li></ul><ul><li>Landet ble tatt med tyske krigsskip og fallskjermjegere. </li></ul><ul><li>Det tyske angrepet på Norge kom overraskende. </li></ul><ul><li>Det norske forsvaret hadde lite å stille opp mot tyskernes våpen og veltrenede soldater. </li></ul><ul><li>Likevel gjorde nordmennene motstand. </li></ul><ul><li>Tyskerne ville at den norske regjeringen skulle gi seg. </li></ul><ul><li>Blücher ble senket slik at regjering og Storting kom seg unna. </li></ul><ul><li>7. juni 1940 rømmer regjeringen over til England og starter motstandskampen der ifra. </li></ul><ul><li>Vidkun Quisling danner regjering i april 1940. </li></ul><ul><li>Nasjonal Samling og Quisling blir sterkt hatet av den grunn. </li></ul><ul><li>Etter fire uker er Norge på tyske hender. </li></ul><ul><li>Dette er starten på fem år med tysk okkupasjon. </li></ul>
  3. 4. VIDKUN QUISLING
  4. 6. Nazistene overtar <ul><li>Fra april 1940 begynner tyskerne å kontrollere norske media – aviser, forlag, teatre og NRK. </li></ul><ul><li>Åpen informasjon kan føre til motstand og misnøye. </li></ul><ul><li>Nazistene overtar de viktigste jobbene i styre og stell. </li></ul><ul><li>Kommunistenes aviser og Aps aviser blir nedlagt. </li></ul><ul><li>Mange aviser går under jorden og spres illegalt. </li></ul><ul><li>Det norske publikumet boikotter teaterforestillinger og konserter. </li></ul>
  5. 8. Radioen blir forbudt <ul><li>10. september 1941 begynte BBC å sende på norsk fra England. </li></ul><ul><li>Her blir det presentert usensurerte nyheter. </li></ul><ul><li>Stemmen fra London gir håp og oppmuntring til fortvilte nordmenn. </li></ul><ul><li>Samme dagen får alle nordmenn beskjed om at de må levere inn radioapparatene sine. </li></ul><ul><li>Bare de som er nazister får beholde apparatene. </li></ul><ul><li>Likevel gjemmer mange nordmenn bort radioene sine slik at de kan lytte i hemmelighet. </li></ul>
  6. 10. TORVALD ØKSNEVAD FRA LONDON
  7. 11. Tysk propaganda <ul><li>Overalt henger tyskerne opp propagandaplakater. </li></ul><ul><li>Mange plakater oppfordrer nordmenn til å melde seg inn i Nasjonal Samling eller til fronttjeneste. </li></ul><ul><li>Nå skulle nordmennenes følelser og holdninger påvirkes. </li></ul><ul><li>Motstanderen var de allierte. </li></ul>
  8. 13. Bøker utgitt under krigen <ul><li>Likevel får en del norske forfattere gitt ut bøker under krigen. </li></ul><ul><li>Men sensuren er streng. </li></ul><ul><li>Hvis noen av bøkene er tyskfiendtlige, så blir bøkene forbudt og forfatterne svartelistet. </li></ul><ul><li>Arnulf Øverland og Johan Borgen blir sendt i konsentrasjonsleir. </li></ul><ul><li>Ibsen, Bjørnson , Kielland og Lie blir gitt ut i samlede verker. </li></ul><ul><li>Johan Falkberget og Tarjei Vesaas gir ut bøker som gir indirekte kritikk av nazistene. </li></ul>
  9. 14. ARNULF ØVERLAND
  10. 15. JOHAN BORGEN
  11. 16. JOHAN FALKBERGET
  12. 17. TARJEI VESAAS
  13. 18. Forfatterstreik <ul><li>I 1943 streiker de fleste norske forfattere. </li></ul><ul><li>De boikotter de store forlagene med nazistiske redaktører. </li></ul><ul><li>Mange hevder at tyskerne tar det store boksalget i Norge til sin inntekt. </li></ul>
  14. 19. Forfattere i eksil <ul><li>Flere forfattere må flykte til utlandet fordi de har deltatt i illegal virksomhet. </li></ul><ul><li>Inger Hagerup, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose reiste til Sverige. </li></ul><ul><li>Sigrid Undset reiste til Amerika. </li></ul><ul><li>Nordahl Grieg reiste til England. </li></ul><ul><li>Flere forfattere går i dekning i Norge og skriver i det skjulte. </li></ul>
  15. 20. NORDAHL GRIEG
  16. 22. AKSEL SANDEMOSE
  17. 23. SIGURD HOEL
  18. 24. SIGRID UNDSET
  19. 25. Mot krigens slutt. <ul><li>I 1945 er Hitlers styrker på vikende front og ødeleggelsene er enorme. </li></ul><ul><li>Europa er ødelagt av krig og terror. </li></ul><ul><li>Flere millioner jøder er gasset i hjel i konsentrasjonsleirene. </li></ul>
  20. 28. Seier <ul><li>I mai 1945 er krigen over. </li></ul><ul><li>Norge har fått freden og friheten tilbake. </li></ul><ul><li>7. mai 1945 i Oslo blir det folkefest. </li></ul><ul><li>Tyske plakater og effekter blir revet ned. </li></ul><ul><li>Lysene blir igjen slått på. </li></ul><ul><li>Alle roper hipp hurra. </li></ul>
  21. 30. Kong Håkon vender hjem. <ul><li>7. juni 1945 går kong Håkon i land i Oslo. </li></ul><ul><li>Etter fem år er han igjen på norsk jord. </li></ul><ul><li>Folk jubler og vinker. </li></ul><ul><li>Store menneskemengder hyller kongen. </li></ul>
  22. 31. KONG HAAKON
  23. 32. Etterkrigstid <ul><li>Opplevelsene etter krigen kommer til å prege mange mennesker. </li></ul><ul><li>Landssvikerne må møte i rettssalen. </li></ul><ul><li>Knut Hamsun blir satt i fengsel. </li></ul><ul><li>25 nordmenn ble henrettet. </li></ul><ul><li>14 medlemmer av Den norske forfatterforening hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling. </li></ul>
  24. 33. KNUT HAMSUN
  25. 34. Bokkjøp <ul><li>Etter krigen vil alle kjøpe bøker. </li></ul><ul><li>Aviser, bøker og tidsskrifter blir revet bort. </li></ul><ul><li>Folk vil lese bøker om okkupasjonstiden. </li></ul><ul><li>Et stort antall bøker blir importert fra utlandet. </li></ul>
  26. 35. Kino <ul><li>Sommeren 1945 strømmer folk til kinoene. </li></ul><ul><li>De vil se amerikanske og britiske filmer. </li></ul><ul><li>Reportasjer fra krigen er svært populære. </li></ul><ul><li>Lydfilmavisa er også populær. </li></ul>
  27. 37. To hovedretninger <ul><li>Inger Hagerup, Andre Bjerke og Arnulf Øverland skriver dikt med faste strofer, rim og rytme. </li></ul><ul><li>Lyrikken handler om lengsel, kjærlighet og ensomhet. </li></ul><ul><li>Prosaen er realistisk og handlingen skal være troverdig. </li></ul>
  28. 38. ANDRE BJERKE
  29. 39. <ul><li>Paal Brekke fornyer lyrikken. </li></ul><ul><li>Han bruker mangel på rim og rytme, uvante ord og bilder og ulogisk setningsoppbygging i diktene sine. </li></ul><ul><li>Tarjei Vesaas bruker de samme virkemidlene innen prosaen. </li></ul><ul><li>Kimen er en av de første norske modernistiske bøkene. </li></ul>
  30. 40. PAAL BREKKE
  31. 41. Rapporter fra helvete <ul><li>Dagbøker fra konsentrasjonsleirene blir populær lesning. </li></ul><ul><li>Johan Borgen skriver om livet på Grini. </li></ul><ul><li>Odd Nansen skriver boka Fra dag til dag. Det er en bok om opphold i ulike fangeleire. </li></ul><ul><li>Petter Moens dagbok kom ut i 1949. Den handler om oppholdet på Møllergata 19 i Oslo. </li></ul><ul><li>Den mest kjente boka er Anne Franks dagbok </li></ul>
  32. 42. ANNE FRANK
  33. 43. Helt eller sviker <ul><li>Etter krigen kommer rettsoppgjøret. </li></ul><ul><li>Medlemmer av Nasjonal Samling blir dømt og straffet etter loven. </li></ul><ul><li>Der er også heltenes storhetstid. Det er de som har drevet med illegal virksomhet, menneskesmugling, Englandstokter og sabotasjeaksjoner. </li></ul><ul><li>Bøkene om krigsheltene er populær lesning. </li></ul>
  34. 44. <ul><li>Forholdet mellom helter og svikere er lite nyansert. </li></ul><ul><li>Sigurd Hoel tar opp denne problematikken i boka ”Møte ved milepælen” ( 1947 ). </li></ul><ul><li>Aksel Sandemose tar opp den samme problemstillingen i ”Det svundne er en drøm” fra 1946. </li></ul><ul><li>Ronald Fangen prøver å forklare hvorfor noen blir nazister i boka ”En lysets engel fra” 1945. </li></ul>
  35. 45. RONALD FANGEN
  36. 46. <ul><li>Kåre Holts roman ” Det store vegskillet” skildrer hvordan en vond oppvekst kan føre til at enkelte blir nazister. </li></ul><ul><li>Sigurd Evensmo gir ut den første krigsromanen som kommer ut på norsk. </li></ul><ul><li>Den heter Englandsfarere og kom ut i 1945. </li></ul><ul><li>Boka handler om en mislykket ferd over til England. </li></ul>
  37. 47. SIGURD EVENSMO
  38. 49. KÅRE HOLT
  39. 50. Realistiske og psykologiske romaner <ul><li>Det meste av prosalitteraturen som gis ut etter krigen er realistisk. </li></ul><ul><li>En del forfattere bruker psykologi for å forklare hvordan enkelte mennesker blir. </li></ul><ul><li>Barn og ungdomstiden har stor betydning for hvordan folk utvikler seg. </li></ul><ul><li>Mange forfattere blir opptatt av eksistensialismen og Jean Paul Satre. </li></ul><ul><li>Mennesket har ansvar og frihet til å velge sitt eget liv. </li></ul>
  40. 51. JEAN PAUL SATRE
  41. 52. Johan Borgen <ul><li>Johan Borgen vokste opp på Frogner i et velstående miljø. </li></ul><ul><li>I Barndommens rike skildrer han villastrøket på Frogner. </li></ul><ul><li>Her er det pene mennesker, høflige manerer, snille hushjelper og hestekjøretøy. </li></ul><ul><li>På løkkene møter hovedpersonen rampeguttene fra arbeiderklassestrøkene øst i byen. </li></ul>
  42. 53. JOHAN BORGEN
  43. 54. Mumle Gåsegg. <ul><li>Johan Borgen begynte sitt virke som journalist og senere ble han forfatter. </li></ul><ul><li>I Dagbladet skrev han mange kåserier under pseudonymet Mumle Gåsegg. </li></ul><ul><li>Under krigen kritiserte han tyskerne i kåseriene sine . </li></ul><ul><li>Til slutt havnet han på Grini. </li></ul><ul><li>Etter en tid slapp han ut igjen. </li></ul><ul><li>Han fortsatte med den illegale virksomheten. </li></ul><ul><li>Til slutt måtte han flykte til Sverige. </li></ul>
  44. 55. Bøkene om Lillelord. <ul><li>Bøkene om Lillelord begynner etter første verdenskrig og slutter i 1945. </li></ul><ul><li>Vi følger en intelligent gutt fra han er barn til han blir en voksen kunstner. </li></ul><ul><li>Første bok handler om Wilfred Sagens barndom. </li></ul><ul><li>Han er en tilsynelatende veltilpasset gutt på overflaten. </li></ul><ul><li>På fritida drar han til østkanten av byen og begår kriminelle handlinger. </li></ul>
  45. 56. <ul><li>Andre boka ” De mørke kilder” handler om Sagens søken etter sitt sanne jeg. </li></ul><ul><li>Gjennom kunsten prøver han å finne ut hvem han egentlig er. </li></ul><ul><li>Han havner i et tvilsom nattklubbmiljø i København. </li></ul><ul><li>Til slutt streifer han rundt i Sør Norge. </li></ul><ul><li>Han vil begå selvmord, men klarer det ikke. </li></ul>
  46. 57. <ul><li>” Vi har ham nå” er tredje boka i Lillelordserien. </li></ul><ul><li>Wilfred Sagen blir nazist. </li></ul><ul><li>Likevel hjelper han nordmenn over til Sverige og han blir forelsket i en jødisk jente. </li></ul><ul><li>I fredsdagene i 1945 skyter han seg. </li></ul>
  47. 58. Novellist og kåsør <ul><li>Borgen var en kjent novellist. </li></ul><ul><li>I novellen ” Av en født forbryters dagbok” møter vi verden gjennom øynene til en liten gutt. </li></ul><ul><li>Johan Borgen hadde også mange muntlige kåseri på ”Søndagsposten”. </li></ul>
  48. 59. Torborg Nedreaas. <ul><li>Herdis er hovedpersonen i Torborg Nedreaas sine bøker og noveller. </li></ul><ul><li>Vi møter Herdis i: </li></ul><ul><li>Trylleglasset (1950 ) - noveller </li></ul><ul><li>Musikk fra en blå brønn ( 1960 ) – roman </li></ul><ul><li>Ved neste nymåne ( 1971 ) - roman </li></ul><ul><li>I disse verkene følger vi Herdis fra hun er ungjente til hun er en moden kvinne. </li></ul>
  49. 60. TORBORG NEDERAAS
  50. 61. Trylleglasset ( 1950 ) <ul><li>I Trylleglasset leser vi om Herdis som vokser opp i et småborgelig miljø. </li></ul><ul><li>Med redsel ser hun at foreldrene vil skilles. </li></ul><ul><li>Herdis går dermed inn i en drømmeverden. </li></ul><ul><li>Hun holdes utenfor barneflokken. </li></ul>
  51. 62. Musikk fra en blå brønn <ul><li>Herdis har blitt noen år eldre. </li></ul><ul><li>Hun må se på verden gjennom de voksnes øyne. </li></ul><ul><li>Herdis må anstrenge seg for ikke å gli inn i en drømmeverden. </li></ul>
  52. 63. Ved siste nymåne <ul><li>I denne boka følger vi Herdis gjennom puberteten. </li></ul><ul><li>Herdis blir forelsket for første gang. </li></ul><ul><li>Hun har utviklet seg til å bli en viljesterk jente som vil gå sine egne veger. </li></ul><ul><li>Hun vil ikke konfirmere seg, men blir tvunget til det av familien. </li></ul>
  53. 64. Tarjei Vesaas <ul><li>Vesaas skildrer unge ensomme mennesker som hungrer etter kjærlighet. </li></ul><ul><li>Han skriver også en del om krigen. </li></ul><ul><li>Vesaas fornyer skrivemåten og eksperimenterer med virkemidler. </li></ul><ul><li>Han er den nye fornyeren av prosaen etter 1945. </li></ul><ul><li>Vesaas er født på garden Vesås i Vinje i Telemark. </li></ul><ul><li>Tidlig måtte han arbeide på gården. </li></ul><ul><li>Faren var hard og det var lite ros å få. </li></ul>
  54. 65. TARJEI VESAAS
  55. 66. <ul><li>Foreldrene ønsket ikke at Tarjei skulle bli dikter. </li></ul><ul><li>Tarjei Vesaas skulle bli odelsgutt. </li></ul><ul><li>Som ung leste Vesaas mye. </li></ul><ul><li>Han likte seg også mye ute i naturen. </li></ul><ul><li>På skolen gikk han mye for seg selv. </li></ul>
  56. 67. Dikter <ul><li>Tarjei Vesaas begynte på folkehøgskolen på Voss. </li></ul><ul><li>Han likte å skrive mye. </li></ul><ul><li>26 år gammel debuterte han med romanen ” Menneskebonn” (1923). </li></ul><ul><li>Nå kom det ut en bok hvert år. </li></ul><ul><li>Vesaas fikk stipend. </li></ul><ul><li>Dermed kunne han reise rundt i Europa. </li></ul><ul><li>Her fikk han mye kulturelle inntrykk. </li></ul><ul><li>I 1934 giftet han seg med Haldis Moren. </li></ul><ul><li>Ekteparet kjøpte garden Midtbø. </li></ul><ul><li>I 1964 fikk Tarjei Vesaas Nordisk Råds litteraturpris. </li></ul><ul><li>Vesaas døde i mars 1970. </li></ul>
  57. 68. Kimen <ul><li>Vesaas begynte å eksperimentere med nye virkemidler i sin prosadiktning. </li></ul><ul><li>Med romanen Kimen fra 1940 begynner han å eksperimentere med nye virkemidler. </li></ul><ul><li>En sinnssyk mann dreper en ung kvinne. </li></ul><ul><li>Bygdefolket blir rasende, forfølger mannen og dreper han. </li></ul><ul><li>Etterpå kommer den vonde samvittigheten. </li></ul><ul><li>Budskapet blir at vold avler vold. </li></ul>
  58. 69. Fuglane <ul><li>Fuglane kom ut i 1957. </li></ul><ul><li>Boka handler om den evneveike Mattis eller Tusten. </li></ul><ul><li>Han liker seg best i naturen. </li></ul><ul><li>Sammen med mennesker trives han ikke så godt. </li></ul><ul><li>Mattis bor sammen med søsteren Hege. </li></ul><ul><li>Hun vil at Mattis en dag skal få seg jobb. Det skjer aldri. </li></ul><ul><li>En dag blir en av Mattis sine rugdefugler skutt. Mattis blir fortvilet. </li></ul>
  59. 70. Huset i mørkret <ul><li>Romanen ”Huset i mørkret” kommer ut i 1945. </li></ul><ul><li>Huset er et symbol på Norge under okkupasjonen. </li></ul><ul><li>Det finnes mange rom i huset og i midten av huset holder makthaverne til </li></ul><ul><li>Avmakt og angst råder blant motstandsfolkene. </li></ul><ul><li>Huset rystes av en stille storm. </li></ul>
  60. 71. Noveller <ul><li>Vesaas er god til å skildre kjærlighet og lengsler mellom mennesker. </li></ul><ul><li>I novellene G for Gudny og Det rare skildrer han kjærlighet og pubertet. </li></ul><ul><li>Is – slottet kom ut i 1963. </li></ul><ul><li>Den handler om forholdet mellom to jenter. </li></ul><ul><li>Novellen 21 er en av Vesaas mest kjente noveller. </li></ul>
  61. 72. Etterkrigslyrikken <ul><li>I etterkrigslyrikken får vi en oppblomstring av modernismen. </li></ul><ul><li>Mennesket skildres som et ensomt og fremmed individ i tilværelsen. </li></ul><ul><li>Mange unge forfattere debuterer i de første årene etter krigen. </li></ul><ul><li>Krigen og frykten for en atomkrig preger diktingen deres. </li></ul><ul><li>De bruker oppløst setningsbygning, uvanlige bilder, overraskende tankesprang og mangel på rim og rytme. </li></ul>
  62. 73. Paal Brekke og Gunvor Hofmo <ul><li>Paal Brekke bruker mye av de nye virkemidlene i sine modernistiske dikt. </li></ul><ul><li>I 1949 kommer diktsamlingen ”Skyggefektning” ut. </li></ul><ul><li>I 1965 kommer ” Det skjeve smil ” ut. </li></ul><ul><li>Leseren blir tatt med inn i en mørk og marerittaktig verden. </li></ul><ul><li>Hovedpersonen opplever omgivelsene og verden som meningsløs. </li></ul>
  63. 74. GUNVOR HOFMO
  64. 75. Rolf Jakopsen <ul><li>Rolf Jakopsen tok i bruk mange uvante bilder i diktningen sin. </li></ul><ul><li>Han brukte bilder fra bysamfunnet og moderne teknologi. </li></ul><ul><li>Han debuterte med diktsamlingen ” Jord og jern ” i 1933. </li></ul><ul><li>Jakopsen var meget produktiv på 1950-tallet. </li></ul><ul><li>Den mest kjente diktsamlingen er ”Hemmelig liv ” fra 1954. </li></ul>
  65. 76. ROLF JAKOPSEN
  66. 77. Halldis Moren Vesaas <ul><li>Halldis Moren Vesaas debuterte med diktsamlingen ” Harpe og dolk ” i 1929. </li></ul><ul><li>Her skildrer hun intim kjærlighet og erotiske lengsler. </li></ul><ul><li>I 1936 kom samlingen ” Lykkelige hender” Her skriver hun mye om kjærligheten mellom mor og barn. </li></ul><ul><li>I 1934 gifter hun seg med Tarjei Vesaas. </li></ul><ul><li>I 1947 kommer diktsamlingen ”Treet” ut. </li></ul>
  67. 78. HALLDIS MOREN VESAAS
  68. 79. Inger Hagerup <ul><li>Inger Hagerup skrev også mye om kjærlighet og ensomhet i diktene sine. </li></ul><ul><li>Hagerup debuterte i 1939 med samlingen ” Jeg gikk meg vill i skogene”. </li></ul><ul><li>Under krigen skrev hun trassig kamplyrikk. </li></ul><ul><li>Etter å ha skrevet ”Aust Vågøy. Mars 1941” , så måtte hun flykte til Sverige. </li></ul><ul><li>Etter krigen definerte hun seg som kommunist. </li></ul><ul><li>Hun fikk mye inspirasjon av Arnulf Øverland. </li></ul><ul><li>Inger Hagerup var spesielt god til å skildre det anspente forholdet mellom mann og kvinne. </li></ul>
  69. 80. INGER HAGERUP
  70. 81. 1950-årene <ul><li>1950-årene var preget av konflikten mellom Sovjet og USA. </li></ul><ul><li>Atombomben skremte mange. </li></ul><ul><li>Gjenoppbyggingen av Europa var kommet godt i gang. </li></ul><ul><li>Store mengder varer og penger strømmet inn i Europa. </li></ul><ul><li>I Norge har AP og Gerhardsen regjeringsmakten. </li></ul>
  71. 83. EINAR GERHARDSEN
  72. 84. Hele folket i arbeid. <ul><li>Nord Norge ble ødelagt på slutten av krigen av tyskerne. </li></ul><ul><li>Troms og Finnmark lå øde. </li></ul><ul><li>Etter hvert kommer boligbyggingen i gang over hele landet. </li></ul><ul><li>Staten får en sterk rolle. </li></ul><ul><li>Det blir bygd veier, skoler og sykehus. </li></ul><ul><li>Skattene øker. </li></ul><ul><li>Økonomien vokser og velstanden øker. </li></ul>
  73. 87. Tyggegummi og cola <ul><li>På 1950-tallet ble USA det store forbildet for nordmenn. </li></ul><ul><li>USA var det politisk, økonomisk og militært ledende landet i vesten. </li></ul><ul><li>Amerikanske varer strømmet inn over grensen. </li></ul><ul><li>Ungdommen drikker coca cola, tygger tyggegummi, leser Donald og ser amerikanske filmer på kino. </li></ul>
  74. 90. Rock and roll <ul><li>I 1950-årene fikk ungdommen mer penger mellom hendene og mer fritid. </li></ul><ul><li>Det utvikler seg en egen ungdomskultur. </li></ul><ul><li>Elvis blir det stor idolet. </li></ul><ul><li>I september 1956 bryter det ut tumulter mellom politi og ungdom i Oslo. </li></ul><ul><li>Ungdommen hadde sett filmen ”Rock around the clock”. </li></ul><ul><li>Den var kilden til alt bråket. </li></ul>
  75. 91. ELVIS
  76. 92. Jens Bjørneboe <ul><li>Jens Bjørneboe ble den store opprøreren i samtiden. </li></ul><ul><li>Med forfatterskapet sitt kritiserte han autoriteter og maktmennesker. </li></ul><ul><li>Bjørneboe stilte seg på de svakes side. </li></ul><ul><li>Han forsvarte krigsfanger, skoleelever og kriminelle mot overgrep. </li></ul>
  77. 93. JENS BJØRNEBOE
  78. 94. Flukten fra landsbygda <ul><li>På 1950-tallet begynte folk å flytte inn til byene. </li></ul><ul><li>Enkelte bygder ble avfolket. </li></ul><ul><li>Folk flyttet inn til byene for å få seg arbeid og ta utdanning. </li></ul><ul><li>I storbyene ble det bygget drabantbyer. </li></ul><ul><li>I byene finnes det kino, teater, restauranter og kafeer. Det appelerer til ungdommen. </li></ul><ul><li>Alf Prøysen skildrer flukten fra landsbygda i boken ” Trost i taklampa”. </li></ul>
  79. 95. Medaljens bakside <ul><li>Arbeiderpartiet har makten i Norge i mange år. </li></ul><ul><li>Staten har en sterk rolle. </li></ul><ul><li>Mange forfattere er skeptiske til denne utviklingen. </li></ul><ul><li>Lover og regler setter grenser for den individuelle friheten. </li></ul><ul><li>Jens Bjørneboe er svært skeptisk til denne utviklingen. </li></ul>
  80. 96. Opprøreren <ul><li>Jens Bjørneboe kom fra en skipsrederfamilie i Kristiansand. </li></ul><ul><li>På skolen var han en opprører. </li></ul><ul><li>Han ble utvist fra skolen et utall ganger. </li></ul><ul><li>Han ble tvangsent til andre skoler. </li></ul>
  81. 97. Jonas <ul><li>I romanen Jonas ( 1955 ) går Jens Bjørneboe til angrep på skolevesenet. </li></ul><ul><li>Jonas har dysleksi og han må lære leksene utenat. </li></ul><ul><li>Læreren oppdager at Jonas har store lese og skrivevansker. </li></ul><ul><li>Hun tvinger ham til å lese høyt i klassen. </li></ul><ul><li>De andre elevene ler av Jonas. </li></ul><ul><li>Til slutt gruer Jonas seg for å gå på skolen og han har mareritt om nettene. </li></ul>
  82. 98. Det ondes problem. <ul><li>Jens Bjørneboe skriver romantriologien Bestialitetens historie: </li></ul><ul><li>Frihetens øyeblikk ( 1966 ). </li></ul><ul><li>Kruttårnet ( 1969 ). </li></ul><ul><li>Stillheten ( 1973 ). </li></ul><ul><li>En rettstjener går gjennom de grusomme begivenhetene som mennesket har gjort opp gjennom tidene. </li></ul><ul><li>I 1974 kom boka Haiene ut. </li></ul><ul><li>Det handler om et mytteri på en norsk skute. </li></ul><ul><li>Mannskapet sloss seg i mellom. </li></ul><ul><li>Til slutt forliser skuta og mannskapet må samarbeide. </li></ul><ul><li>Det gir et håp. </li></ul>
  83. 99. Språkhistorie <ul><li>Etter 1945 ville de fleste nordmenn slå sammen bokmål og nynorsk. </li></ul><ul><li>I 1938 ble det vedtatt en språkreform. </li></ul><ul><li>Den gikk ut på at nynorsk og bokmål skulle nærme seg hverandre. </li></ul><ul><li>Reformen skulle bygge på talemålet i byene og bygdene. </li></ul><ul><li>Reaksjonene kom ikke før i 1950 p.g.a krigen. </li></ul><ul><li>Arnulf Øverland var formann i Riksmålsforbundet. </li></ul><ul><li>I Bokmålet – et avstumpet landsmål ( 1949 ) gikk han til angrep på samnorsktanken. </li></ul><ul><li>I Oslo organiserte foreldre seg mot samnorsk. </li></ul><ul><li>Bøker ble brent på bål. </li></ul><ul><li>I 1959 ble det utarbeidet en ny læreboknormal. </li></ul>

×