Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002

Årsberetning2002 Skoleetaten
Forord
Årsberetningen for 2002 dokumenterer at etaten med sine 175 skoler og et netto budsjett på 4,522
milliarder er i økonomisk balanse.
Skoleetaten kan dokumentere gjennom årsregnskap for 2002 at det er samsvar mellom de budsjetterte
mål og aktiviteten i etaten. Det avlagte regnskapet er tilnærmet i samsvar med prognosene i de
månedlige statusrapporter etaten har avlevert. økonomistyringen i 2002 har vært krevende for skolene.
Store oppgaver ble delegert fra 01.01.2002, et nytt økonomistyringssystem var tatt i bruk, og skolene
måtte gjøre betydelige tilpasninger til skolepakke 2. Det har vært foretatt en meget tett oppfølging av
alle skoler som viste avvik. Budsjettering og regnskapsføring for skolefritidsordningene er
gjennomført slik at den tifredstiller kravene i forskriftene til opplæringsloven.
Omorganiserin2en av etaten ble iverksatt som planlagt 01.01.2002. Omorganiseringen har ført til et
økt fokus på de pedagogiske oppgavene og skjerpet blikket på elevenes læringsresultater.
Verktøyet for kvalitetsvurdering, "Kvalitetsbarometeret" ble ferdigstilt som planlagt 01.01.2002 og ble
tatt i bruk på alle skoler våren 2002. Kvalitetsbarometeret skal stimulere skolene til utviklingsarbeid
og gi overordnet politisk og administrativt nivå mer pålitelig kunnskap om hvor innsats og oppfølging
må rettes. Med utgangspunkt i byrådets prioriteringer i budsjett 2002 og nasjonale og internasjonale
undersøkelser ble området lese-, skrive- og språkopplæring valgt som første området for utprøving av
Kvalitetsbarometer og gjennomføring av dybdevurdering. Resultatet gav økt innsikt i Osloskolen og
viste at det er behov for å styrke den generelle lesekompetanse hos alle elever i Osloskolen.
Den nye ressursfordeIingsmodellen "Pengene følger eleven" for grunnskolen i 2003 ble utviklet i 2002
og vedtatt av bystyret den 18.12.2002. Ressursfordelingsmodellen vil gjøre det enklere og mer
forutsigbart for skolene å styre virksomheten i framtiden, samtidig som allmennheten sikres bedre
informasjon om hvordan ressursene fordeles. Pilotperioden for innføring av Agresso ble avsluttet i
2002 og skolene har nå bedre oversikter og verktøy for god økonomistyring.
Arbeid mot mobbing, vold og rasisme var et av hovedsatsingsområdene i 2002 og har medført en
rekke tiltak og aktiviteter på skolene. 37 skoler deltar i organisert program for et godt og trygt
læringsmiljø.(01weus —programmetmot mobbing og antisosial adferd)
Skoleetaten har fulgt opp satsingen på bruk av IKT i undervisningen i 2002 gjennom prosjektet
InnsIKT. 28 skoler har fått ny infrastruktur, anskaffet IKT-utstyr og standardiserte driftsløsninger.
Utprøving av to læringsplattformer, It's learning og Classfronter, er viktige de1erav prosjektet. Ca
2000 lærere har fått hevet sin kompetanse i IKT gjennom det nasjonaIe satsingsprogrammet LærerIKT
samt at ca 100 lærere har deltatt i veilederopplæring.
I slutten av desember 2002 flyttet Skoleadministrasjonen inn i nye lokaler i Strømsveien 102.
Lokalene er tidsriktige og i p1anleggingenav flyttingen er det vektlagt å modernisere
Skoleadministrasjonens arbeidsformer.
Store oppgaver venter de 175 skolene og Skoleadministrasjoneni 2003. Jeg håper at samarbeidet med
de ansatte, de ansatte organisasjoner, driftstyrene og andre samarbeidspartnere vil bli videreført i den
gode ånd til beste for elevenes læring og trivsel.
Astrid Søgnen
Direktør
Årsberetning2002 1 Skoleetaten

Årsberetning2002
Innholdsfortegnelse
Skoleetaten
Forord
Hovedkapittel 1.2 Undervisning
Kapittel 1.200/ 0.200 Skoleadministrasjon
Kapittel 1.203 PP-tjenesten
Kapittel 1.210 Grunnskolene
Kapittel 1.230 Videregående skoler
Kapittel 1.260 Spesialundervisning i egne grunnskoler
Kapittel 1.261 Spesialundervisning i egne videregående skoler
Kapittel 1.282 Skolefritidsordningen
Kapittel 1.290 Oslo musikk- og kulturskole (Musikkskolen)
Kapittel 1.294 Voksenopplæringen

1.2 UNDERVISNING
ANSVARSOMRÅDE
Osloer bådefylkeogkommune.Etatensansvarsfelti 2002omfattetgrunnskolen,videregående
opplæring,voksenopplæring,spesialundervisning,skolefritidsordningeni Oslo,Oslomusikk-og
kulturskole,ogpedagogisk-psykologisktjeneste(PP-tjenesten).Spesifikkeforholdknyttettil det
enkelteområdeer kommentertunderdetenkeltekapittel.I dettekapitteleter kapittelovergripende
forholdkommentert.
Direktøren i Skoleetaten i Oslo er administrativ og faglig leder. Skoleetaten leder og administrerer det
kommunale og fylkeskommunale skoleverket i samsvar med lover og bestemmelser fra statlige og
kommunale myndigheter.
Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven), og
forskrift til opplæringsloven. Den nye Opplæringsloven trådte i kraft den 01.08.1999.
Etatensvirksomhet,1.2Undervisning/0.2Undervisning,omfatteti 2002følgendekapitler:
1.200/0.200 Skoleadministrasjonen
1.203 PP-tjenesten
1.210/0.210 Grunnskolen
1.230 Videregående opplæring
1.260 Spesialundervisning i egne grunnskoler
1.261 Spesialundervisning i egne videregående skoler
1.282 Skolefritidsordningen
1.290 Oslo musikk- og kulturskole ( Tidligere Musikkskolen)
1.294 Voksenopplæring
Skoleetatensårsberetningomhandlerførstfellestrekkfor 1.2undervisning.Derettergisennærmere
beskrivelseavvirksomheteninnenfordetenkeltebudsjettkapittel.
Enhet for fellestjenester (EFT) ble opprettet 01.01.2002 og inngår i kap 1.200 Skoleadministrasjonen.
SITUASJONSBESKRIVELSE
2.1 Organisasjon/bemanning
I Osloskolenvardet i 2002 totalt65716*eleverfordeltpå 175undervisningssteder.Oslo
musikk-ogkulturskolegai 2002et tilbudtil4809elever.PP-tjenestens12sektorergavi
2002bistandtil 7318barn.I 95kommunaleskolefritidsordningervardetpr. 1.oktober2002
12269barn**
*Talletinkludererereleveri grunnskoler,spesialskolerpågrunnskolenivå,videregåendeskoler,spesialskolerpåvideregåendenivåogi
voksenopplæringssentrene.Talleneer vektet,vårhalvåretteller7/12oghøsthalvåretteller5/12.
**Itilleggvardeti forbindelsemedtildelingavstatstilskuddrapportert1753eleveri privateskolefritidsordinger.Inkluderti dettetalleter
elveri frittståendeskolefritidsordingerogelever i skolefritidsordingervedprivatskoler.

Ved utløpet av 2002 har etaten 9 139,7 årsverk. Dette er fordelt på 6 829,3 lærerårsverk og 2 310,4
årsverk for kommunalt tilsatte ved skolene. Dette er en nedgang på 221,4 årsverk fra forrige år, hvorav
167,6 er pedagogiske årsverk og 53,8 er kommunale årsverk. Nedgangen i pedagogiske årsverk
skyldes i hovedsak innføringen av "skolepakke 2". Nedgangen er mindre enn forventet og innebærer
at skolene ikke har tatt ut hele effektivitetsgevinsten. Nedgangen i kommunale årsverk skyldes i
hovedsak omorganiseringen av Skoleadministrasjonen.
Oversiktene viser antall årsverk fordelt på pedagogiske og ikke-pedagogiske årsverk. På grunn av
mangler i fjorårets tabell er det satt inn korrigerte tall for 2001. Tallene fra 2001 er hentet fra GSI,
VIGO og NLP. Tallene fra 2002 er hentet fra GSI og NLP.
Korrigert tabell over antall årsverk pr. 31.12.2001
Oversikt over antall årsverk pr. 31.12.2001 (korrigert)
Kapittel Kommunale Pedagogiske Sum
1200 213,9 213,9
1203 148,0 17,0 165,0
1210 680,0 4554,0 5234,0
1230 275,7 1601,4 1877,1
1260 118,2 351,6 469,8
1261 13,7 70,9 84,6
1282 768,8 768,8
1290 62,0 62,0
1294 35,3 402,0 437,31
Sum 2364,2 6996,9 9361,1
Oversikt over antall årsverk pr. 31.12.2002
Kapittel KommunaIe Pedagogiske Sum
1200*** 190,4 23,5 213,9
1203 133,7 53,0 186,6
1210* 673,0 4419,0 5092,0
1230 269,3 1547,0 1816,3
1260* 125,7 327,6 453,3
1261 3,2** 65,7 68,9
1282* 803,8 803,8
1290 63,0 63,0
1294 48,3 393,6 441,9
Sum 2310,4 6829,3 9139,7
*Tall fra GSI
** Kommunale stillinger for Nordvoll skole ligger under kap. 1260
Kilder: NLP og GSI
*** tallene inkluderer 45 stillinger knyttet til Enhet for fellestjenester. Enhet for fellestjenester tilbyr Iønns- og regnskapstjenester til skoler
som velger å la være å utføre oppgavene selv.
Årsberetning 2002 5 Skoleetaten

Overtallighet i Skoleetaten
Pr.31.12.2002vardet47overtallige:
32på statligevilkår—19lærerefravideregåendeskoler,13fragrunnskolen
15påkommunalevilkår
Hovedårsaktil overtalligheti videregåendeskolerernedleggingavkurssomminskerbehovforlærere
medkompetanseinnenforeksempelmekaniskefagellerhelse-ogsosialfag.
Prosent 15,0
20,0
10,0
50-59 60-
4.6
(an
2
0.
90
80
70
60
50
40
30
20
10
Aldersfordeling ansatte pr. årsverk
25,0
'li0,0 "-
0- 19 20-29
30,0
5,0
Ø
30-39 40-49
Aldersgrupper
Ei Serie1
Kjønnsfordeling ansatte pr. årsverk pr. kapittel
Kapitte I
II
_ —
i
ill
le
1282 1290 1294
0
1200 1203 1210 1230 1260 1261
D Kinne
• Mann

Årsberetning 2002 Skoleetaten
2.2 Større «prosjekter»
Omorganiseringsurosiektet av Skoleadministrasjonen.
Omorganiseringen ble iverksatt pr. 01.01.2002 i samsvar med intensjonene:
Den enkelte skole/voksenopplæringssenter videreutvikles som selvstendige driftsenheter under en
sentral Skoleadministrasjon.
Eier- og forvalteroppgaver vedrørende skolebygg skilles ut fra Skoleetaten i tråd med prinsippet
om å skille eiendomsforvaltning og tjenesteproduksjon til Undervisningsbygg Oslo KF.
Den nye etaten skal ha betydelig større vekt på den pedagogiske virksomheten.
Et system for kvalitetsvurdering er utviklet.
Den sentral Skoleadministrasjon skal ivareta forvaltnings-, ledelses- og styringsoppgaver og
pedagogiske veiledningsoppgaver, og med kompetanse knyttet til bestilling/innkjøp av
administrative og personalmessige støttefunksjoner som skolene trenger.
Den sentrale Skoleadministrasjonen er redusert til 178 stillingshjemler og redusert med 84,5
sti1ling.
Skolene er delt inn i 12 skolegrupper. De videregående skolene og voksenopplæringssentrene er
administrativt slått sammen med grunnskolene.
De frigjorte ressursene ble lagt ut til den enkelte skole, og skolene har fått valget om hvordan de
vil løse sine administrative og personalmessige oppgaver.
Skolene har fått betydelig større fullmakter og dermed mer selvstyre.
PPT og de andre pedagogiske støttetjenestene er slått sammen og fordelt som team per
skolegruppe,
Som den største piloten har Skoleetaten innført NØKOS.
Det administrative IKT-nettverket er blitt opprustet og en ny IKT-strategi er blitt utformet.
Et nytt kommunalt foretak for skolebygg ska1 leie ut skolebygningene.
En enhet for fellestjenester, EFT, er opprettet. EFT tilbyr lønns- og regnskapstjenester til skoler
som velger å la være å utføre tjenestene selv. EFT skal finansieres ved å selge tjenester tilbake til
skolene.
Nytt kontorbygg for Skoleadministrasionen
Kommunens leieavtale i Strømsveien 102 utløp 01.04.2002. Etter 30 år i samme lokaler måtte derfor
Skoleadministrasjonen finne nye lokaler. Kommunen valgte å inngå leieavtale i et nytt kontorbygg som er
reist på samme adresse. Den nye leieavtalen ble godkjent av bystyret 20.06,2001, og Skoleadministrasjonen
tok de nye lokalene i byggetrinn 1 i bruk 23.12.2002. Hele Skoleadministrasjonen er lokalisert i nye lokaler,
men ca halvparten av administrasjonen vil ikke være endelig lokalisert før i november 2003 da byggetrinn 2
skal være ferdigstilt. Selve fIytteprosessen ble gjennomført over 2 helger i desember ved at serverparken for

hele Skoleetaten ble flyttet den ene helgen, og resten av administrasjonen helgen etter. Flyttingen ble derved
gjennomført på en slik måte at både Skoleadmininstrasjonen og alle skolene kunne operere uten avbrudd.
Flytting av serverpark, samt etablering av løsninger for nettverk og telefoni har krevd store ressurser
Prosjektet InnsIKT
Prosjektet InnsIKT ble etablert som en følge av bystyrets bevilgning på 50 millioner kroner for 2002
til en nettbasert læringsmiddelpakke for IKT. Prosjektet innebærer i første fase en større IKT-
investering til utvalgte skoler og etablering av standarder for sentralisert drift. I fase to fokuseres det
på pedagogiske løsninger på bruk. Skolene ble valgt etter søknad. 18 grunnskoler, 4 videregående
skoler, 2 spesialskoler og ett voksenopplæringssenter er med i prosjektet. Ytterligere tre skoler har
etablert InnsIKT-Iøsningen
I fase 1 ble det etablert ny infrastruktur (datanett og elektro), anskaffet IKT-utstyr og standardisert en
driftsløsning på 28 skoler. Skolene valgte teknisk løsningsstruktur innenfor InnsIKT-driftskonseptet
basert på egne behov og vurderinger. På prosjektskolene ble det etablert nye standardiserte lokale nett,
noen av disse var trådløse.
Skolene mottok og satte i drift totalt cirka 2100 pcer og skrivere, skannere, programvare og diverse
ekstrautstyr. Noen skoler fikk også oppgradert lærernes utstyr. Alle driftsansvarlige gjennomgikk
opplæring i bruk av ny IKT-plattform. Kurs for nøkkelpersonell i tilleggsprogramvare og bruk av
elektroniske læringsplattformer (LMS) er også gjennomført.
I fase 2 inngår utprøving av to læringsplattformer, It's learning og Classfronter, som en viktig del av
prosjektet. Bruk av læringsplattformer støtter mange ulike læringsformer ved bruk av verktøy på
Intemett. Det er samarbeidslæring, problembasert læring og alle former for e-læring. Nye
vurderingsformer støttes også, som mappevurdering. Plattformene tilrettelegger også for enkel
nettkommunikasjon mellom elever, lærere og foreldre, og for spredning av informasjon til de samme
gruppene, samt for målrettet bruk av ressurser på Internett.
Lærerne på prosjektskolene er blitt prioritert i kompetanseutviklingstiltak, og deltakelsen er stor.
Utviklingen i prosjektet vurderes fortløpende. Det vil foreligge en evalueringsrapport i september
2003.
Implementere system for kvalitetssikring i Osloskolen
I samsvar med byrådsvedtak 1092/02 skal Skoleetaten implementere et helhetlig system for
kvalitetsvurdering i løpet av fire år. Det kriteriebaserte vurderingsverktøyet Kvalitetsbarometeret skal
brukes i vurderingsarbeidet.
I 2002 er det gjennomført en ekstern dybdevurdering av lesekompetansen i Osloskolen med
Kvalitetsbarometeret som n av flere datakilder. Kompetanseoppbyggingi bruk av
Kvalitetsbarometeret og skolebasert vurdering har funnet sted for alle skoler og
voksenopplæringssentre og for driftsstyreledere i skolegruppene. Det har likeledes vært gjennomført
en brukerundersøkelse for å kartlegge hvordan Kvalitetsbarometeretfungerer teknisk og pedagogisk
(se nærmere omtale under skolekapitlene).
Energiforbruk
Energiforbruket for 2002 har vært noe lavere enn i 2001. Dette skyldes primært at vinteren i 2002 har
vært mildere enn for 2001, men også gjennomføring av ENØK-tiltak.
De fleste grunnskoler har mindre energiforbruk enn budsjettert (skoler under rehabilitering er normalt
unntak). For videregående skoler og spesialskoler er energiforbruket i stor grad overskredet budsjettet. Dette
skyldes at kun grunnskolen valgte modell med "kriteriebasert"energi budsjett.
Agresso

Skoleetaten avsluttet pilotperioden for innføring av Agresso den 1.4.2002. Skoleetaten var sammen med 3
andre etater valgt som pilotorganisasjoner for innføringen. Innføring av Agresso innebærer at alle skoler nå
har tilgang til oppdaterte regnskapsrapporter til enhver tid. Skolene har dermed fått et nyttig redskap for å
styrke sin økonomistyring.
Giennomgang av økonomifunksjon
Skoleetaten har i samarbeid med IBM-consulting startet en større gjennomgang av økonomifunksjonen i
Skoleetaten. Målet er å styrke økonomifunksjonen i samtlige ledd i etaten, bedre samhandlingen mellom de
enkelte aktører, øke kompetansen til de ansatte og bedre kommunikasjonen mellom Skoleadministrasjonen
og skolene. Prosjektet har bestått av fire delprosjekt:
Styring og struktur
Fordeling budsjettrammer 2003
Kompetanseheving
Kommunikasjon
Prosjektet sluttføres i februar 2003.
Strategisk plan for Skoleetaten
Våren 2002 ble det iverksatt et prosjekt med mandat å utarbeide en strategisk plan for Skoleetaten.
Utgangspunktet for planen har vært bystyrets aktivitetsmål for budsjettet for 2002. Det har vært bred
deltakelse i prosjektet. Det har vært arbeidsgrupper med representanter for ledelsen i Skoleadministrasjonen,
ansatte i Skoleadministrasjonen, lærere, rektorer, elever og driftsstyrer. Den strategiske planen legges til
grunn for virksomhetsplanene for 2003.
2.3 Internkontroll helse, miljø og sikkerhet (HMS) og tiltak for arbeid.smiljøforbedringer
Revidering av IK-håndboken (HMS-systemet).
Pr. 01.01.2002 hadde Skoleadministrasjonen en ny organisasjon på plass. Arbeidsmiljøutvalget
(AMU) vedtok 28.01.2002 å starte arbeidet med å revidere Skoleetatens RIVIS-system.Det ble nedsatt
en partssammensatt arbeidsgruppe til åjobbe med revideringen. Gruppen har rapportert om sitt arbeid
til AMU og alle reviderte prosedyrer har vært lagt fram for utvalget til godkjenning.
De godkjente prosedyrene er lagt ut på etatens intranett og internett.
Det er gjennomført arbeidsmiljøkartlegging på alle skolene. Tiltak er prioritert og iverksatt. Et av de store
tiltakene har vært å høyne kompetansen til arbeidsmiljøgruppenepå skolene, slik at de bedre kan håndtere
det systematiske HMS-arbeidet på skolene.
Skoleadministrasjonen opprettet en egen HMS-seksjon 01.08.2002.
HMS er et av satsningsområdene frem til 2007. Målene er:
85% av elever og ansatte er fornøyd med arbeidsmiljøet
Den psykososiale delen av HMS-arbeidet er styrket i forhold til 2002
Osloskolen legger tilrette for bruker-medvirkning i arbeidsmiljøspørsmål og elevene
involveres i arbeidet
Osloskolen har kompetanse til å håndtere arbeidsmiljøsakerpå den enkelte skole
2.4 Sykefravær
Sykefraværet i Skoleetaten er i 2002 på 7,3 %, mens det i 2001 var på 6,6 %. Dette er en økning på
10,61 % fra 2001. Økningen i 2002 er større for kvinner enn for menn, mens menn hadde en større
økning enn kvinner i årene 2000 og 2001.

Det egenmeldte fraværet i etaten utgjør i underkant av 1,9 dager pr. ansatt, eller 9,9 % av det totale fraværet.
I 2001 utgjorde det egenmeldte fraværet 9,3 % av det totale fraværet. Det egenmeldte fraværet er meget lavt,
sett i forhold til at hver ansatt kan bruke inntil 12 dager med egenmeldt fravær i en 12 måneders periode. For
kvinner har alle aldersgrupper fra 30 år og oppover et fravær som ligger over gjennomsnittsfraværet i etaten.
For menn gjelder dette bare for aldersgruppen over 60 år. Når alt fravær ut over 16 dager defineres som
langtidsfravær,utgjør dette 72,8 % av etatens samlede fravær. I 2001 utgjorde denne type fravær 72,2 % av
fraværet.
Det pedagogiske personalet i Oslo-skolen har et lavere fravær enn ikke-pedagogisk personale (kommunalt
ansatte). Det pedagogiske personalet har et samlet fravær på 6,2%, mens de kommunalt ansatte har 10,6 %.
Forskjellen er noe større enn i 2001, hvor de to gruppenes fravær var på henholdsvis 6,5 og 9,7 %.
Gjennomsnittlighar kvinner høyere sykefravær enn menn, og eldre arbeidstakere har høyere fravær enn
yngre. For begge gruppene er over 60 % av de ansatte over 40 år, med en noe lavere gjennomsnittsalder for
kommunalt ansatte enn for det pedagogiske personalet. For begge gruppene er ca. 30 % av de ansatte menn.
Den store forskjellen i fraværet mellom det pedagogiske personalet og de kommunalt ansatte finner en derfor
ikke blant disse tradisjonelle årsaksfaktorene.
Skoleetaten har egne prosedyrer for oppfølging av sykefravær og yrkesskader. Det foreligger også en
brosjyre om oppfølging av sykefravær for alle ansatte og i tillegg en som er beregnet på alle ledere,
verneombud og tillitsvalgte i etaten.
Skoleadministrasjonengir råd og veiledning til den enkelte skole om oppfølging og tilretteleggingav
arbeidet, sykefraværsoppfølgingog bedriftsintern attføring. Temaene blir tatt opp i Skoleetatens generelle
opplæring av ledere, etatens nyetablerte Mastergrad studium og i den obligatoriske opplæringen av
arbeidsmiljøgruppeneved skolene.
Skoleetatens satsning innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) inkluderer også økt satsning på oppfølging
av sykefraværet. Her kan bl. a. nevnes:
Arbeidet med organisatorisk (psykososialt) arbeidsmiljø skal styrkes
Opplæring i sykefraværsoppfølging,bedriftsintern attføring og AKAN-arbeid vil bli lagt inn i
Skoleetatens nyetablerte Mastergrad studium for ledere.
Statistikken nedenfor gjelderbåde fast ansatte og vikarer og skiller ikke mellom pedagogisk og ikke-
pedagogisk personale
Sykefravær i % pr.
31.12.2000
Sykefraværi % pr.
31.12.2001
Sykefravær i % pr.
31.12.2002
Endring i %
2002 - 2001
Kvinner 7,1 7,2 8,1 + 12,50
Menn 4,9 5,2 5,6 +7,69
Totalt 6,5 6,6 7,3 + 10,61

2.5 Tiltak for likestilling
Etaten har som mål å få enjevnere fordeling av menn og kvinner i ulike stillinger. Det er tilstrebet å få
flere kvinner inn i lederstillinger i videregående skoler, men også i andre stillingsgrupper som
vaktmestere og IKT-medarbeidere. Videre er det lagt vekt på å rekruttere flere menn inn i
undervisningsstillinger på barne- og ungdomstrinnet i grunnskolen.
Skoleetaten er en kvinnedominert arbeidsplass med ca. 70% kvinner og ca. 30% menn. Det er tall som
har holdt seg stabilt i de siste årene. Men det er ulik kjønnsfordeling innen de ulike stillingskategorier.
I gruppen av rektorer er det ved utgangen av 2002 - 93 kvinner og 82 menn.
2.6 Opplærings og utviklingsarbeid
Lederopplæring
Følgende lederopplæringstiltak har vært gjennomført i 2002:
Det første av tre program i mastergradstudiet i skoleledelse. Antall deltakere: 40
skoleledere. Studiet fortsetter i 2003.
To samlinger for alle skoleledeme i Oslo, "Miniseminar" med følgende tema: "Skolens
nye rammebetingelser" og " Prosjektledelse". Opplegget fortsetter i 2003.
Rekrutteringskurs for lærere med deltakere fra hele det 13-årigegrunnopplæringen.
Hovedfokus er bevisstgjøring om lederrollen.
Møter for rektorene med informasjon fra arbeidsgiver og om faglige temaer
Fagkurs for skoleledere om mediehåndtering, personal- og arbeidsjus
HMS-opplæring
Arbeidsmiljgruppene består av rektor, verneombudene og vaktmester. Antall deltakere er 629.
Det har vært avholdt 5 grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud og medlemmer i
arbeidsmiljøgruppene.
Sykefravær i Skoleetaten
Sykefravær i %
pr. 31.12.2002
Sykefravær i %
pr. 31.12.2001
Sykefravær
pr. 31.12.2000
Ar
OKvinner
Menn
Totalt

AKAN
AKAN-opplæring har foregått, både som en del av grunnkurs i arbeidsmiljø og som separate kurs,
med fokus på "Den nødvendige samtalen", trinn 2. Totalt deltok 49 medarbeidere på trinn 2.
Seniorkurs
Kurs for "seniorer": Det har vært holdt 6 to-dagers "seniorkurs", til sammen har 180 personer
deltatt.
Forhandlinger
I forbindelse med de preliminære forhandlingene høsten 2002 fikk rektorene ansvar for å
gjennomføre drøftelser/samtaler med de tilitsvalgte på skolene. I den anledning ble det
gjennomført opplæring i forhandlinger og forhandlingsteknikk.
IKT
Det avholdes mange kurs i Skoleadministrative systemer for ansatte på skolene i regi av IKT-
avdelingens helpdesk. I 2002 har det vært avholdt kurs i SATS skole, Outlook og programmet
Barneomsorg.
I tillegg har det vært gjennomført opplæring knyttet til bruk av ny driftsløsning og bruk av
elektroniske læringsplattformer i forbindelse med prosjektet InnsIKT. Det vises til prosjektet som er
omtalt i 2.2 Større "Prosjekter" i kap. 1.210 Grunnskolen og kap. 1.230 Videregående opplæring.
Agressoopplæring
Det er gjermomført ca. 70 kursdager i Skoleetaten i opplæring i Agresso og økonomistyring.
Opplæringen er skjedd i regi av Enhet for fellestjenester.
Budsjettopplæring 2002.
Samtlige skoler har vært inne til opplæring i forutsetninger for budsjettet for 2002 og opplæring i bruk
av budsjetteringverktøy som benyttes i forbindelse med Agresso.
2.7 Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak
Følge opp kommunens IKT-strategi
Sentraliserte og standardiserte driftsløsninger er nødvendige tiltak for å kunne gjennomføre en utstrakt
bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på skolene.
Skoleetatens IKT-satsning knyttet til infrastruktur og drift fokuserte i 2002 på to områder:
Etablering av kostnadseffektive driftsløsninger.
Forbedring av maskintetthet og Internett-tilgang ved skolene.
Prosjektet InnsIKT er knyttet til begge de to satsningsområdene. Det vises til omtale av 2.2 Større
»Prosjekter» under kapittel 1.2 Undervisning.

Innkjøp
Innkjøpsseksjonen har ansvaret for Skoleetatens innkjøpspolicy. Gjennom inngåelse av
rammekontrakter på viktige vareområder, rådgivning, bistand og kvalitetssikring for bedriftens
innkjøpere, leverandørkontakt og informasjonsvirksomhet bidrar innkjøpsseksjonen til at
innkjøpskostnadene i bedriften holdes på et fornuftig nivå.
Innkjøpshåndboken på Skoleetatens nettside kom ut i fornyet utgave i 2002.
Skoleetatens rammekontrakter/samkjøpskontrakter medfører en besparelse for etaten på NOK 20-25
mill. Innkjøpsseksjonen medvirket til inngåelse rammekontrakter/samkjøpskontrakter på følgende
områder i 2002:
Budbiler
Containerleie og tungtransport
Skoleinventar og møbler
Kontorrekvisita, kopipapir og mykpapir
Elektromateriell/lyskilder.
Renhold Strømsveien 102, Skedsmogt. 25 og Brynsveien 13.
Følgende kontrakter er fornyet i løpet av 2002:
AV-utstyr/ Brunevarer
Elektriskelyskilder
Kroppsøvingsutstyr
Skolekjøkkenutstyr
Hvitevarer
Kurs - og konferansetjenester
Trematerialer
Naturfagutstyr
Elevtransport
Musikkutstyr
Spill og leker
Ny arbeidstidsavtale
Skoleåret 2002 har vært en videreføring av ny arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet.
Iverksettelsen av "Skolepakke 2" innebærer en økt undervisningsplikt for lærerne og resulterer i en
større utnyttelse av ressursen, noe som medvirker til en bedre læringssituasjon for elevene.
Preliminære forhandlinger
De preliminære forhandlingene 2002 ble gjennomført lokalt på skolene etter opplæring av rektorene i
samarbeid med organisasjonene. Arbeidet på skolene ble fulgt opp av områdedirektørene.
Rektorene og de lokale tillitsvalgte kom stort sett til enighet i forhandlingene og protokollene ble
oversendt Skoleadministrasjonen til videre behandling.
2.8Tiltak for å forbedre serviceoverfor brukerne
Det henvises til kommentarer under de enkelte kapitler.
2.9økonomisk/administrativ tilsynogkontroll
Budsjett og regnskap SFO
Skoleadministrasjonen innførte i 2002 en tredeling av budsjett og regnskap for den enkelte SFO. De
tre områdene var foreldrebetaling/statstilskudd , barn med spesielle behov og kommunal andel i
henhold til forkriftene i opplæringsloven § 23-2. Formålet var å tilfredsstille kravet i forkriftene

opplæringslovenomatberegningsgrunnlagetforforeldrebetalingenskalkunnedokumenteres.
Kommunerevisjonenhargodkjentordningen.
Detteeret områdesomharværtundersærskiltoppsynfraSkoleadministrasjonensside.Detharvært
månedliggjennomggangav SFO-regnskapeneforå seatregnskapeneutepå deenkelteskolerblir ført
i samsvarmedforskriftene.
Skoleetatenhardeltattaktivti Oslokommunerevisjonsgjennomgangavregnskapeneforårene1999—
2001.Gjennomgangenforventesavsluttetprimo2003.
Detvisestil omtaleunderkap 1.282SFO
2.9.1Interne kontrollaktiviteter
Deteriverksattnøyeoppfølgingogopplæringavskolenei økonomistyring.Detharværtavholdten
rekkemøtermedskoleneforå økeskoleneskompetanseinnenforbudsjettogøkonomistyring.
I 2002hardetvært&nnomført entettoppfølgingavalleskolersomharhattet prognostisert
merforbrukper31.12.2002påmerenn 1%.Oppfølgingenharbeståtti månedligerapporteringer,og
områdedirektøreneharfulgtoppskolenegjennomstyringsdialoger.
2.9.2Merknader fra KommunerevisjonenogKontrollutvalget
Skoleetatenharingenubesvartemerknaderfra Kommunerevisjonenellerkontrollutvalget.
2,10Miljøeffektiviseringogtiltak mot konkret forurensing
Detgjennomføreskildesorteringavpapir.I økendegraderkommunikasjon,somtidligerevarpapirbasert,
erstattetmedelektroniskpost.
2.11Særskilt rapportering
DetvisestilomtalevedrørendeHandlingsprogrammetOsloIndreøst underdetenkeltekapittel.
2.11.1Mottak av gaver
Dethenvisestiloversikterunderdeenkeltekapitler.
2.11.2Saksbehandlingstid
Detutarbeidesrestanselisterpå sakersomfølgesoppavdenenkelteavdelingi Skoleetatenogdet
gjennomføresmånedligerestansekontroller.Detharførttilenbedretoppfølgingavsakerogredusert
saksbehandlingstid.
2.11.3Andre spørsmållfra byrådet/bystyret
DeternærkontaktmellometatenogByrådsavdelingforkulturogutdanning.I forbindelsemedstatus-
ogtertialrapporteringharByrådsavdelingforfinansdeltattpåenkeltemøter.

3. MÅL OG RESULTATER
Slipp skolen fri
Det vises til de enkelte kapitler
Tilpasset opplæring for den enkelte elev, herunder bl.a.
Holdningsskapende arbeid, herunder bl.a.
Selvstyre, samarbeid og brukerinnflytelse
Ledelse og kvalitetssikring, herunder bi.a.
Funksjonelle og godt vedlikeholdte skolebygg
I arbeidet med å få funksjonelle og godt vedlikeholdte skolebygg er det følgende status på de besti1te
prosjektene i Undervisningsbygg Oslo KF
(GB er grunnskolerbametrinnet, GU er grunnskole ungdomstrinnet, SFO er skolefritidsordning, VGS
er videregående skoler, VO er voksenopplæring, SPU er spesialskoler ungdomstrinnet og SPB er
spesielskolerbarnetrinnet)
Avsluttede byggeprosjekter 2002
Abildsø skole, GB/GU/SFO Ferdig 4.kv.2002
Det har vært utført arbeider med inneklima og rehabiliteringsffitak.
Total kostnad 160 mill.
Bekkelaget skole. GB/SFO Ferdig 3.kv.2002 Total kostnad 78 mill.
På skolen har det vært satt opp paviljong og gjennomført tilpasninger for å tilfredstille kravene til
nyere undervisningsformer og kapasitetsøkning.
Bjøråsen skole, GB/GU Ferdig 3.kv.2002
Det har vært utført større rehabiliteringstiltak på skolen.
Bygdøy skole, GB/SFO Ferdig 3.kv.2002 Total kostnad 76,9 mill.
Det har vært gjennomført større rehabiliteringsarbeider,tilpasningertil nye undervisningsformer og
krav til arbeidsmiljøet.
Foss , VGS Ferdig 3.kv.2002
Det har vært gjennomført større rehabiliteringsarbeider.
Huseby skoleGB Ferdig 1.kv.2002Tota1 kostnad 110 mill.

Skolen har fått skiftet ut inneklimaanlegget og det har vært gjennomført større rehabiliteringstiltak.
Lakkegata skole, GB/SFO Ferdig 3.kv.2002 Total kostnad 72 mill.
Det var vært gjennomført større tilatk for å tilpasse arealene til nyere undervisningsformer og krav til
arbeidsmiljøet.
Ljan skole, GB/SFO Ferdig 2.kv.2002 Total kostnad 82 mill.
Tøyen skole, GB Ferdig 3.kv.2002 Total kostnad 82 mill.
Rehabiliteringsarbeider
Voksentoppen skole, SPB/SPU Ferdig 4.kv.2002 Total kostnad 56 mill.
Det er satt opp et nybygg som har gitt skolen bedre egnede lokaler til sin virksomhet.
I tillegg er det gjennomført flere mindre rehabiliteringsprosjekter på:
Ammerud skole, Berg VGS, Ellingsrud skole, Furuset skole, Grefsen VG skole, Grindbakken skole,
Hasle skole, Haukåsen skole, Hellerud VGS, Hersleb skole, Lambertseter VGS ,Oslo Handelsgym.,
Oslo Katedralskole VGS, Rosenhof VO - filialer for kvinneundervisningen, Ruseløkka skole,
Sandaker VG skole, Smedstua VO-senter, Trasop skole, Tveita skole, Ullem VGS, og øraker skole.
Byggeprosjekter under arbeid
Elvebakken VGS
Det er gjennomført arlbeidmed skisse- og forprosjekt for ombygging og totalrehabilitering, og skolen
planlegges ferdigstilt 2.kvartal 2005.
Engebråten skole
Det har vært arbeidet med programmering av skolen.
Etterstad VGS (OKSS1
Det er igangsatt arbeider med programmering av skolen. Første del av prosjektet er planlagt ferdigstilt
4.kvartal 2005.
Karlsmd skole, GB/SFO
Skolen er delferdigstilt. I tillegg er det vært arbeidetmed et skisse- og forprosjekt for full utvidelse til
1—10 skole.
Karlsrud VO
Det har vært igangsatt arbeider med å regulere en tomt på Mortensrud til å ivareta permant lokalisering
av Karlsrud VO. I tillegg har det vært søkt i markedet etter midlertidige lokaler for skolen.
Kampen skole, GB/SFO
Det har vært gjennomført rehabiliteringstiltak. Arbeidene forventes avsluttet innen 4.kvartal 2003.
Kastellet skole. GB/SFO
Skolen er ferdig prosjektert og klar for byggestart. Den er forventet ferdig 3.kvartal 2004.

Linderud skole, GB/GU/SFO
Det er startet arbeider med arealutvidelse og rehabliteringstiltak. Arbeidne forventes ferdig innen
1.kvartal 2005.
Nordtvedt skole, GB/SFO
Nybygg ble gjort ferdig sommeren 2002. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse er påbegynt.
Alt arbeidet forventes å være ferdig innen 2.kvartal 2004.
Oppsal skole, GB/GU/SFO 1.kvartal 2003.
Røa skole
Det har vært annonsert i markedet etter tomt eller eiendom til skolen uten å lykkes. I tillegg har det
vært gjennomført forhandlinger med Veidekke AS.
Rødtvedt GB/SFO
Arbeidet er under utførelse. Dette gjelder både rehabilitering og tilretteleggelse. Arbeidet planlegges
avsluttet innen 3.kvartal 2003.
Sagene skole, GB/SFO
Rehabiliteringsarbeid er under utførelse og er planlagt sluttført innen 3.kvartal 2003.
Søndre Nordstrand idrettshall
Det har blitt arbeidet med skisse- og forprosjekt for hallen. Den planlegges ferdigstilt innen 3.kvartal
2004.
Søndre Nordstrand VGSDet har vært gjennomført arbeid med programmering av skolen. Skolen
planlegges ferdigstilt innen 3.kvartal 2006.
Ulsrud VGS
Det har vært gjennomført 4 av 5 etapper av rehabiliteringen av skolen. Det gjenstår fremdeles arbeider
med garderober, aula og gymnastikksal.
Vålerenga skole, GB/SFO
Det har vært prosjektert nybygg og rehabilitering av skolen. Den planleggess ferdigstilt 3.kvartal 2004.
I tillegg er det planlagt eller igangsatt mindre rehabiliteringsarbeider ved:
Bjølsen skole, Brannfjell skole, Bolteløkka skole, Den Franske skole, Grorud skole , Haugen skole,
Haugenstua skole, Hersleb skole, Hovseter skole, Ila skole, Lambertseter skole, Løren skole,
Majorstua skole, Manglerud VGS, Marienlyst skole, Mortensrud GB, Munkerud ,Nordseter,
Nøklevann skole, Oslo VOX, Rosenhof VO, Sollerudstranda skole ,Smestad skole, Veitvet skole,
Vestli skole og etstensjø skole.

4. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT
4.1 Driftsregnskapet for hovedkapittel 1.2 Skoleetaten
1.2 I II m Iv v
Postgr. Benevnelse
Regnskap
2001
DOK.3/02 Justert
DOK.3/02
Regnskap
2002
'Avvik
(III-IV)
000-099 Lønn og sosial utgifter 3 666 078 3 733 668 3 831 330 3 927 852 -96 522
100-299 Kjøp av varer og tj. Som
inngår i komm.tj.prod.
1 339 487 1 233 373 1 373 886 1 373 053 833
300-399 Kjøp av tj. som erstatter
komm.egenprod.
96 019 85 980 84 767 108 372 -23 605
400-499 Overføringsutgifter 5 011 100 25 634 4 649 20 985
Sum driftsutgifter 5 106 595 5 053 121 5 315 618 5 413 926 -98 309
600-699 Salgsinntekter -799 022 -238 778 -305 011 -329 309 24 298
700-799 Refusjoner -583 807 -581 955 -523 608 -627 894 104 287
800-899 Overføringsinntekter -52 997 -41 -19 025 -42 922 23 896
Sum driftshmt. -1 435 826 -820 774 -847 645 -1 000 126 152 481
Netto driftsutgifter 3 670 768 4 232 347 4 467 973 4 413 801 54 172
Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. .3) og justert budsiett 2002
Driftsbudsjettet er økt fra kr. 4.232.347.000,- i henhold til Dok. 3.2000 til kr. 4.467.973.000,-. Dette
innebærer en økning på kr. 235.626.000,-. Spesifikasjon pr. kapittel følger nedenfor.
Avvik mellom justert budsjett og regnskap 2002 for hver artsgruppe
Skoleetatens regnskapsmessige resultat for 2001 for hele sitt virksomhetsområde innenfor
hovedkapittel 1.2 Undervisning er et mindreforbruk på 54,2 mill, hvilket innebærer et mindreforbruk
på 1,2 % av justert driftsbudsjett.
Postgruppen 000-099 Lønn og sosiale utgifter viser et merforbruk på 96,5 mill. Merforbruket må
ses opp mot merinntekt på postgruppen 700-799 Refusjoner som viser en merinntekt på 104,3
mill.
Postgruppen 100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. viser et mindreforbruk på 0,8
mill.
Postgruppen 300-399 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon viser et
merforbruk på 23,6 mill. 12,4 mill, er knyttet tilgjesteelever og skyldes skyldes et økt behov for
kjøp av skoleplasser i andre fylker. 10,1 mill, er knyttet til kap. 1.294 Voksenopplæringen og
skyldes økte overføringer til organisasjonenes norskopplæring for innvandrere og flyktninger.
Postgruppen 400-499 overføringsutgifter viser et mindreforbruk på 21 mill. Mindreforbruket
knytter seg hovedsakelig til kapittel 1.282 Skolefritidsordningen med øremerket bevilgning på
21,5 millioner til tilbakebetaling av for mye innbetalt foreldrebetaling og overført mindreforbruk
på 4,7 millioner fra 2001 på foreldreregnskapet. Skoleadministrasjonen må avvente den politiske
behandling av kommunerevisjonens gjennomgang av SFO-regnskapene før midlene kan utbetales.
Det er av denne grunn i brev av 17.10.2002 søkt om å få overført disse 26,2 millioner til 2003.

Postgruppen 600-699 salgsinntekter viser en merinntekt på 24,3 mill Avviket skyldes
hovedsakelig merinntekter på leieinntekter, oppdragsundervisning m.v.
Postgruppen 700-799 refusjoner viser en merinntekt på 104,3 mill. Aviket skyldes merinntekter på
refundert sykelønn og fødselspenger samt andre refusjoner. Merinntekten må ses opp mot
merforbruket på postgruppen lønn.
Postgruppen 800-899 overføringsinntekter viser en merinntekt på 23,9 mill. Av dette skyldes
14,803 mill, statlige overføringer for den kulturelle skolesekken, bonusskoler og kvalitetssikring i
grunnskolen. 6,3 mill, av merinntekten skyldes hovedsaklig at statlige overføringer til
differensieringsprosjektet har blitt ført på denne postgruppen på kap.1.230 Videregående
opplæring.
4.2 Investeringsregnskapet for hovedkapittel 0.2 Skoleetaten
Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett i regnskapsåret
Kap I II III IV V
Regnskap Justert Regnskap
Artsgr. Benevnelse 2001 DOK.3/02 DOK.3/02 2002 Avvik III-
Iv
1 Kjøp av varer og tj. Som
37 208 357 50 000 000 54 225 000 38 053 330 16 171 670
Sum driftsutgifter 37 208 357 50 000 000 54 225 000 38 053 330 16 171 670
6 Salgsinntekter 3 420 0 0 0 0
7 Refusjoner -50 788 0 0 0 0
8 Overføringsinntekter 0 0 0 0 0
Sum driftsinnt. -47 368 0 0 0 0
Netto driftsutgifter 37 160 989 50 000 000 50 000 000 38 053 330 16 171 670
4.4 Noter i regnskapet
Generell merknad
hovedkapittel 1.2 Undervisning er et mindreforbruk på kr 54,2 mill, hvilket innebærer et
mindreforbruk på 1,2 % av justert driftsbudsjett.
Overføring av øremerkede midler fra 2002 til 2003 utgjør kr. 72,8 mill. Justert for overføring av
øremerkede midler viser 1.2 Undervisning et merforbruk på 18,6 mill., eller 0,42 %av justert
budsjett. I regnskapet forekommer større avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte postgrupper —
selv om netto driftsresultat stort sett viser balanse eller mindreforbruk på det enkelte kapittel.
Regnskapet viser på artsgruppene 0 lønn og sosiale utgifter merforbruk med 96,5 mill., og 3 kjøp av
varer og tjenester som erstatter egenproduksjon viser merforbruk med 23,6 mill. og 4
overføringsutgifter viser mindreforbruk med 20,9 mill. Det har imidlertid vært merinntekter, som
skolene disponerer, på artsgruppene 6 Salgsinntekter med 24,3 mill., 7 refusjoner med 104,3 mill. og 8
Overføringsinntekter med 23,9 mill.

Samlet sett viser det seg at de aller fleste skoler har hatt en god økonomistyring i 2002.
Avvikfra budsjett- og regnskapsforskriftene,anordningsprinsippet eller andre lover eller
forskrifter som har betydningfor regnskapet, ogendring i føringsmåter i forhold til tidligereår,
medangivelseav beløpogformål.
Etaten har som tidligere år avlagt regnskapet etter anordningsprinsippet. Det er leveringstidspunktet
for varen eller tjenesten som har vært utslagsgivende for henføringen til regnskapet. Det er likevel
gjort ett unntak. Dersom det er inngått bindende kontrakt før 1.12.2002, med forventet levering i 2003,
og kontrakten utgjør kr. 150.000 eller mer, er utgiften postert i 2002.
Regnskapet for privatistkontoret og inntakskontoret vedørende videregående skoler er i sin helhet ført
på kapittel 1.230 videregående skoler i motsetning til tidligere år, hvor det også ble ført utgifter på
kapittel 1.200Skoleetaten.
Følgendeavsetningerer foretatt i 2002
Kapittel Avsetning
Sum 1.200 10 526 713
Sum 1.203 1 334 330
Sum 1.210 -39 655 981
Sum 1.230 -1 515 542
Sum 1.260 396 670
Sum 1.261 20 775
Sum 1.282 1 677 647
Sum 1.290 -2 253 512
Sum 1.294 -6 386 711
Totalt -35855611
Det vises til eget vedlegg til årsregnskapet 2002 der avsetningene er spesifisert.
Bruk av overførtesærskilte øremerkede midler fra 2001til 2002
Overførte midler fra 2001 til 2002 har bestått av midler på følgende kapitler:
Kap. 1.203PP-Tjenesten 2 204 407
Kap. 1.210 Grunnskolen 23 083 841
Kap. 1.230Videregående opplæring 7 986 088
Kap. 1.282Skolefritidsordningen 8 017 483
Kap. 1.294Voksenopplæringen 2 700 000
Enkeltprosjektene under de enkelte kapitler er gjennomført etter planene i 2002 og midlene er benyttet
til de tiltak de var tiltenkt.
I henhold til vedtatte rutine har etaten pr. oktober 2002 levert ny søknad om overføring av særskilt
øremerkede midler, fra 2002 til 2003, se pkt. 3.
Størrelsen på overføringav øremerkede midler fra 2002til 2003

I vedlegg til regnskapet er det gjort en oppstilling som viser de prosjekter etaten viderefører i 2002,
spesifisert kapittel for kapittel. Samlet overføring utgjør 72,8 mill.
Årsaken til overføring av midler er generelt at aktiviteter forsinkes/forskyves i løpet av året, eller at
melding om midler kommer etaten i hende så sent på året at aktivitetene ikke kan avsluttes før 31.12.
Overføring av midler gjelder i all hovedsak statlige øremerkede midler. Unntakene er :
Kap. 1.203:
Prosjekt 32030400 "Barn og unge fra krigsherjede områder", med 0,4 mill. , jf. bystyresak 508/02.
Kap. 1.210:
Ped. forsøks- og utvildingsarbeid, med 0,4 mill, jf. bystyresak 508/02. Midlene er budsjettjustert
fra kap. 1.200 til kap. 1.210.
Byrådssak 1532/02 "Justering av kap. 1.124 forsikringer" med 4,7 mill., saken ble fremlagt
05.12.02. Midlene står ubrukt som følge av sen tildeling.
Kap. 1.230:
Byrådssak 1532/02 "Justering av kap. 1.124 forsikringer" med 1,5 mill. , saken ble fremlagt
Kap. 1.260:
Kap. 1.282:
Prosjekt 32820200 "Foreldrebetalingen", med 34,8 mill.
Kap. 1.294:
Posteringer som skulle vært ført tidligere regnskapsår
På kapittel 1.260 Spesialundervisning i egne grunnskoler ble gjesteeleysinntekter på Vetland skole for
2001 regnskapsført i 2002 med kr. 1,212. Dette må ses sammen med en inntektsavsetning fra 2001 på
0,9 mill. Dette gir en merinntekt i 2002 på 0,3 mill.
Der bystyret i følge byrådets budsjettinnstilling (sak 1) eller bydelsutvalget i sin budsjettbehandling
har vedtatt overføringer til særskilt spesifiserte institusjoner/organisasjoner, skal størrelse på beløpet
og navn på mottaker spesifiseres. Andre vesentlige tilskudd bør også kommenteres.
Bystyret har ikke vedtatt overføringer til særskilt spesifiserte institusjoner.
Kommentarer til eventuelle avvik i forhold til investeringsplaner.
Se noter til investeringsregnskapet nedenfor.
Inngåtte leasingavtaler postert i driftsregnskapet. Dette gjelder ikke ordinære leieavtaler.

Etateninngikki 1999leasing-avtalemedIBMsomgjordedetmuligfordeansatteå leiePC gjennom
etaten. Denneavtalenble videreførti 2000og2001,ogavsluttethøsten2002.
Oslokommuneinngikki 2001nyavtaleomPC-leieforkommunensansatte. Skoleetateninngåri
Oslokommunesordningmedhjemme-pc,somblelanserti november2001medbestillingsfrist
desember2001.
Ogsåi 2002inngikkOslokommunenyavtaleomPC-leieforkommunensansatte. Skoleetateninngår
i denneordningenmedhjemme-pc.Utgifteroginntekterknyttettildenneordningenerikkebokførti
2002.
Det samlede garantiansvar overfor utleier for depositum ved utleie av boliger til klienter.
Skoleetatenharikkeslikegarantiansvar.
Andre kommentarer
Refusjon av merverdiavgift. Kompensasion for konkurransevridning.
Skoleetatenhari 2002registrertdenfaktiskemerverdiavgiftviskalharefusjonfor. Beløpet
representerertilsammenKr.4.244.368,81fordeltpåde forskjelligebudsjettkapitlene.
Refusjonssummenbestårav:
Avg.kode91 Kr. 12.603.41 (Vaskeriogrenserivirksomhet)
Avg.kode92 Kr. 1.234.746,85 (Arb.påbygg,lev.avbådevarerogtjenester)
Avg.kode93 Kr. 28.244,82 (Arb.påbygg,lev.baretjenester)
Avg.kode94 Kr. 100.795,78 (Konsulenttjenesterbyggog anlegg)
Avg.kode95 Kr. 2.867.977,95 (Renholdestjenester)
Refusjonsbeløpeterikkeførtsomkostnadsreduksjon,inntektellerfordringi Skoleetatensregnskapi
2002.
Prinsionene for tapsføringer - tap på krav
Følgendeprinsippererlagttilgrunnforregnskapsal/leggelsen:
Utgiftsføringi formavavsetningforetaspå dettidspunktfordringenoversendeskemnerenfor
inndrivelse.Dettetidspunkteteridentiskmedatetatenavsluttersinpurrepågangavfordringen.
Selveavskrivningenforetaspå dettidspunktKemnerenellerrettsapparatetkonkluderermedat
debitorikkeer søkegod,ogettergjeldenderetningslinjeri Oslokommunefordennetypenutgifter.
Balansener gjennomgåttkritiski 2002forå få avskrevetforeldedefordringer.
Bilagsvolumer i Skoleetaten
Antallinngåendefakturaer/regnskapsbilaghari 2002værtca. 105.000.Detteer enlitenreduksjoni
forholdtil regnskapsår2001.I tilleggharSFO-ordningenfungertheleåretmedca. 132.000utgående
fakturaerplusspurringer.I tilleggkommerca.7000utgåendefakturaeri andrekategorier.

Årsberetning 2002
Kommentarer til regnskapet
1.2Skoleetaten
Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok, .3) og justert budsjett 2002
Skoleetaten
Driftsbudsjettet er økt fra kr, 4.232.347.000,- i henhold til Dok. 3.2000 til kr. 4.467.973.000,-. Dette
innebærer en økning på kr. 235.626.000,-. Spesifikasjon pr. kapittel følger nedenfor.
Avvik mellom justert budsiett ogregnskap 2002 for hver artsgruppe
hovedkapittel 1.2 Undervisning er et mindreforbruk på 54,2 mill, hvilket innebærer et mindreforbruk
på 1,2 % av justert driftsbudsjett. . Justert for overføring av øremerkede midler viser 1.2 Undervisning
et merforbruk på 18,6 mill., eller 0,42 % av justert budsjett.
Postgruppen 000-099 Lønn og sosiale utgifter viser et merforbruk på 96,5 mill. Merforbruket må
ses opp mot merinntekt på postgruppen 700-799 Refusjoner som viser en merinntekt på 104,3
mill.
Postgruppen 100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. viser et mindreforbruk på 0,8
mill.
Postgruppen 300-399 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon viser et
merforbruk på 23,6 mill. 12,4 mill, er knyttet tilgjesteelever og skyldes skyldes et økt behov for
kjøp av skoleplasser i andre fylker. 10,1 mill, er knyttet til kap. 1.294 Voksenopplæringen og
skyldes økte overføringer til organisasjonenes norskopplæring for innvandrere og flyktninger.
Postgruppen 400-499 overføringsutgifter viser et mindreforbruk på 21 mill. Mindreforbruket
knytter seg hovedsakelig til kapittel 1.282 Skolefritidsordningen med øremerket bevilgning på
21,5 millioner til tilbakebetaling av for mye innbetalt foreldrebetaling og overført mindreforbruk
på 4,7 millioner fra 2001 på foreldreregnskapet. Skoleadministrasjonen må avvente den politiske
behandling av kommunerevisjonens gjennomgang av SFO-regnskapene før midlene kan utbetales.
Det er av denne grunn i brev av 17.10.2002 søkt om å få overført disse 26,2 millioner til 2003. I
tillegg ble det i bystyresak 479/02 bevilget 16,8 mill. til SFO, hvorav 4 mill. skulle brukes til tap
på krav. Bevilgningen ble gitt så sent på året at en overfører ytterligere 2,8 mill. av bevilgning til
tap på krav særskilt.
Postgruppen 600-699 salgsinntekter viser en merinntekt på 24,3 mill. Avviket skyldes
hovedsakelig merinntekter på leieinntekter, oppdragsundervisning m.v.
Postgruppen 700-799 refusjoner viser en merinntekt på 104,3 mill. Aviket skyldes merinntekter på
refundert sykelønn og fødselspenger samt andre refusjoner. Merinntekten må ses opp mot
merforbruket på postgruppen lønn.
Postgruppen 800-899 overføringsinntekter viser en merinntekt på 23,9 mill. Av dette skyldes
14,803 mill, statlige overføringer for den kulturelle skolesekken, bonusskoler og kvalitetssikring i
grunnskolen. 6,3 mill, av merinntekten skyldes hovedsaklig at statlige overføringer til
differensieringsprosjektet har blitt ført på denne postgruppen på kap.1.230 Videregående
opplæring.

5. UTKVITTERING AV BYSTYRETS MERKNADER
Merknader vedrørende budsjettet 2002
"Komiteens flertall mener driftsstyrereformen er en god og viktig reform for Oslo-skolen. Erfaringene har så
langt vist at reformen ikke har fungert 100 %. Det er viktig at driftsstyrene får den nødvendige handlefrihet,
ved at de økononnske rammene sikres"
Skolene blir tildelt en budsjettramme. Det er opp til det enkelte driftsstyre å fordele midlene til de
ulike formålene ved skolene. I arbeidet med å videreutvikle Osloskolene som selvforvaltede
virksomheter, vil driftsstyrene spille en sentral rolle i samarbeid med rektor ved å utnytte
budsjettene for å sikre tilpasset opplæring for alle.
Det vises for øvrig til utkvittering under det enkelte kapittel.
Verbalvedtak:
22) Bystyret ber byrådet ont at effektiviseringspotensialet vedrørende den nye arbeidsavtalen for
lærere i sin helhet tilfaller den enkelte skole. (K14)
Ad pkt 22
Skoleåret 2002 har vært en videreføring av ny arbeidstidsavtale for det pedagogiske personale. En
omorganisering av arbeidsenheter har ført til bedre ressursutnyttelse gjennom indidviduelle
arbeidsplaner for den enkelte lærer. Skolens bruk av arbeidstidsavtalen er en budsjettsak og følges opp
i styringsdialogenmellom rektor og områdedirektør.
26) Byrådet bes fordele midler til pedagogiske forsøksprosjekter etter søknad fra skolene. (K18)
Ad pkt. 26
Fordeling av midler tit pedagogiske forsøksprosjekter
Av bystyrets bevilgning på 10 mill, kroner til forsøks- og utviklingsarbeid ble 5 mill, kroner avsatt til
kompetanseutvikling og veiledning innenfor pedagogisk bruk av IKT og de øvrige midlene til annet
utviklingsarbeid innenfor aktivitetsmålene. Se for øvrig pkt. 3.2 Aktivitetsmål under kap. 1.210
Grunnskolen og kap. 1.230 Videregående opplæring.

KAP. 1.200 SKOLEADMINISTRASJONEN
1. ANSVARSOMRÅDE
Skoleetaten har flere grupper brukere:
Skolene
Kommunens sentraladministrasjon
Statlige myndigheter
Elever
Elevenes foresatte (for elever under myndighetsalder)
Arbeids- og næringsliv
Høyere utdanningsinstitusjoner
Publikum
Skoleetaten har det pedagogiske, personalmessige og administrative ansvaret for det kommunale og
fylkeskommunale skoletilbudet i Oslo, samt voksenopplæringen og pedagogisk-psykologisk tjeneste. I
tillegg blir regnskapsarbeid for Fagopplæringsetaten og Byantikvaren i Oslo utført av etaten.
Enhet for fellestjenester (EFT) ble etablert 01.01.2002 som en egen enhet som skal finansiere sin
virksomhet gjennom salg av tjenester til skolene og Skoleadministrasjonen. EFT er delvis
konkurranseutsatt ved at skolene selv kan velge om de ønsker å kjøpe sine tjenester fra EFT.
EFT har ansvar for å produsere lønn- og regnskapstjenester for Skoleetaten. I tillegg tilbyr EFT kurs
innen fagene lønn og regnskap samt systemene NLP og Agresso.
EFT har hatt om lag 200 kunder i 2002; ca. 20 skoler har selv overtatt ansvar for lønnsområdet.
Innen lønningsområdet avlønnes ca. 11 000 fast ansatte. Innen regnskapsområdet er det behandlet ca.
250 000 bilag.
2. SITUASJONSBESKRIVELSE
Skoleadministrasjonens oppgaver omfatter forvaltning, utvikling, veiledning, skolering, oppfølging og
kontroll av virksomheten ved skolene. Skolenes utvidete selvstyre etter omorganiseringen gjør at
Skoleadministrasjonen må utvikle og vedlikeholde kvaliteten på systemer for nødvendig oppfølging
og kontroll. Med de delegeringer som er foretatt, blir Skoleadministrasjonens veiledende funksjon
tungtveiende.
Ved utgangen av 2002 hadde Skoleadministrasjonen 168,5besatte stillinger inkludert
hovedvernombud. EFT (Enhet for fellestjenester) har 45,4 besatte stillinger. EFT finansieres ved salg
av lønns- og regnskapstjenester til skolene.
2.2 Større "prosjekter"
Dette området er kommentert innledningsvis under 1.2undervisning.
2.3 Interkontroll helse, miljø og sikkerhet (HMS) og tiltak for arbeidsmiljøforbedringer

Dette området er kommentert innledningsvis under 1.2 undervisning.
2.4 Sykefravær
Skoleadministrasjonen har i 2002 et sykefravær på 7,0 %, mens det i 2001 var på 8,1 %.
Dette utgjør en reduksjon i fraværet på 13,58 %. Reduksjonen er i gruppen menn, som i 2001 hadde en langt
større økning i fraværet enn kvinner. For gruppen kvinner er fraværsprosenten den samme som i 2001.
Reduksjonen i fraværet kommer etter flere år med stadig økende og høyere fravær enn det gjennomsnittlige
fraværet i Skoleetaten.
Når det gjelder forholdet mellom egenmeldt fravær, korttids- og langtidsfravær ligger
Skoleadministrasjonen tett opp mot det nivå som er presentert for etaten samlet i hovedkapittel 1.2
Sykefravær i % pr.
31.12.2000
Sykefravær i % pr.
31.12.2001
Sykefravær i % pr.
31.12.2002
Endring i %
2002 - 2001
Kvinner 8,0 8,4 8,4 0.00
Menn 5,2 7,6 4,3 -43,42
Totalt 6,8 8,1 7,0 -13,58
Dette området er kommentert innledningsvis under 1.2 Undervisning.
2.6 Opplærings- og utviklingsarbeid
Enhet for fellestjenester
EFT har innført et prinsipp om rotasjon i avdelingen for å øke kompetansen og redusere sårbarhet.
Sykefravær i Skoleadministrasjonen
Kvinner
•Menn
El Totalt
Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i %
pr. 31,12.2000 pr. 31.12.2001 pr. 31.12.2002
År

Dette området er ellers kommentert under 1.2 Undervisning.
2.7 Gjennomførte omstillings —og effektiviseringstiltak
Det ble etablert tiltak for en mer effektiv drift ved etableringen av EFT 01.01.2002. Det ble etablert et
eget team som har som oppgave å betjene kundene, slik at lønn- og regnskapsteamene blir skjermet for
henvendelser.
2.8 Tiltak for å forbedre service overfor brukerne
Skoleetaten har en egen webredaksjon som har formidlet informasjon om aktiviteter i Skoleetaten. I 2002 ble
264 nyhetssaker publisert på hovedsiden. Etatens satsningsområder har blitt synliggjort på etatens nettsider.
For å øke brukervennligheten har ledige pedagogiske- og lederstillinger i Skoleetaten blitt publiseres løpende
på sidene fra mai 2002. Tjenesten er gratis for skolene. Rundskriv og skjemaer foreligger fra desember 2002
kun elektronisk på hjemmesiden. Strukturen på siden er blitt vurdert og forbedret. Antall treff på sidene har
økt fra totalt 145 249 i januar 2002 til 245 878 i desember 2002, med en topp på totalt 308 789 treff i
november, , se fig. 1. Sammenlagt har antall treff på sidene økt fra ca. 350 000 treff totalt i 2001 til over 2.1
millioner treff i 2002.
Fig 1 Statistikk over antall treff på Skoleetatens hjemmeside 2002
EFT gjennomførte høsten 2002 en kundeundersøkelse. 146 av våre kunder besvarte undersøkelsen.
Gjennomsnittlig kundetilfredshet for alle EFTs produkter var ca. 80%.
Basert på tilbakemeldingene har EFT etablert nye tiltak for å forbedre kvaliteten ytterligere.
økonomiavdelings organisering
økonomiavdelingen har organisert budsjettseksjonen slik at hvert kapittel skal ha en ansvarlig
saksbehandler. Saksbehandlerne har i tillegg ansvar for definerte skoleområder. Organiseringen er
valgt for at brukerne av seksjonen skal ha en oversiktelig struktur å forholde seg til i kontakt med
organisasjonen.
Antall treff på hjemmesidene i 2002
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000 —
11-
fgf '01
«C•'v. ,
cae
D Internett DIntranett 4Begge nett

2.9økonomisk/administrativ tilsynog kontroll
2.9.1Interne kontrollaktiviteter
EFT har etablert en ansvarsmatrise for avstemminger innen lønns- og regnskapsområdet. En person har
rollen som avstemmingskoordinator og rapporterer i matrise direkte til avdelingsdirektør i denne rollen.
Avstemmingene dokumenteres, signeres av linjeleder, kontrolleres av avstemmingskoordinator og arkiveres i
felles arkiv.
Dette punktet er for øvrig kommentert under 1.2 Undervisning.
2.9.2Merknader fra kommunerevisjonenogKontrollutvalget
Dette punktet er kommentert under 1.2 Undervisning
2.10Miljøeffektiviseringog tiltak mot konkret forurensing
Dette punktet er kommentert innledningsvis under 1.2 Undervisning.
2.11Særskilt rapportering
2.11.1Mottak av gaver
Skoleadministrasjonen har ikke mottatt gaver i løpet av 2002.
2.11.2Saksbehandlingstid
Dette området er kommentert innledningsvis under 1.2 Undervisning.
2.11.3Andre spørsmål fra byrådedbystyret
Dette punktet er kommentert innledningsvis under 1.2 Undervisning.
3.1 Hovedmål
Skoleetaten skal arbeide for økt kvalitet i opplæringen, utvikling av selvstyret i Oslo-skolen, effektiv drift og
bedre ressursutnyttelse.
Enhet for fellestjenester har følgende hovedmål:

EFTskalha enkundetilfredshetsomer>85%
EFTskalha en medarbeidertilfredshetsomer >85%
EFTskalværekonkurransedyktigpå kvalitetogprisinnenOslokommune
3.2 Aktivitetsmål
Slipp skolen fri
Detvisestil omtaleunder1.2Undervisning
Tilpasset opplæring for den enkelte elev, herunder bl.a.
Holdningsskapende arbeid, herunder bl.a.
Det visestil omtaleunder 1.2Undervisning
Selvstyre, samarbeid og brukerinnflytelse
Det visestil omtaleunder1.2Undervisning
Ledelse og kvalitetssikring, herunder bl.a.
Funksjonelle og godt vedlikeholdte skolebygg
Det visestil omtaleunder 1.2Undervisning
tilleggharEnhetforfellestjenesterharfølgendeaktivitetsmål:
Riktiglønntil retttidpostertpå rettkoststed
Kvalitetskontrollavlønns-ogregnskapsbilagi samsvarmedEFTsprosedyrerogbetaling
innenforfall
Avstemminginnenlønns-ogregnskapsområdetajourhvermåned
EFTskunderskalfå detsammesvaretfraEFTinnenfagområdeneuavhengigav hvemsom
svarer,
Dokumentasjonav arbeidsrutineri enheten

4. SAMMENLIGNINGAVREGNSKAPOG BUDSJETT
4.1 Driftsregnskapet
Kap
1.200
I II III IV V
Postgr. Benevnelse 2001 DOK.3102 DOK.3102 2002 AvvikIII-
IV
000-099 Lønn og sosial utgifter 76 402 466 75 627 000 96 849 901 92 112 192 4 737 709
74 963 634 59 359 000 67 271 099 64 444 883 2 826 216
komm.egenprod.
282
400-499 Overføringsutgifter 105 069 15 084 -15 084
Sum driftsutgifter 151471451 134986000 164121000 156572159 7 548841
600-699 Salgsinntekter -45 766 346 -14 175 000 -40 724 000 -29 709 038 -11 014 962
700-799 Refusjoner -4 617 471 -2 586 000 -750 000 -4 038 011 3 288 011
800-899 Overføringsinntekter -5 350 -12 830 12 830
Sum driftsinnt. -50389 167 -16761000 -41474000 -33759879 -7714121
Netto driftsutgifter 101082284 118225000 122647000 122812279 -165279
Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. .3) og justert budsjett 2002
Driftsbudsjettet for kapittel 1.200 Skoleadministrasjonen er endret i 2002 som følge av vedtak fattet av
henholdsvis bystyret og byrådet i henhold til gjeldende økonomireglement.
Dok.3/2002 118225
Bystyresak 270/02: Arsbudsjett 2002 —virkninger av
regnskap 2001 m.v.
-1788
Bystyresak 270/02: Arsbudsjett 2002 —virkninger av
regnskap 2001 m.v.
10300
krådssak 1511/02: Kompensasjon for merverdiavgift 1977
Overført til 1.210 ekstratildeling på 10,3 mill. i
bystyresak 270/02
-10300
Overført til skolekaler, midler vedr. bonusskoler -496
Overført til 1230, besøksskole -482
Bystyresak 479/02 Komp for tariffoppgjør 2002 11 406
-6195Fordeling av lokalt kommunalt lønnsoppgjør til øvrige
kapitler
Justert Dok.3/2002 122647
Avvik mellom justert budsjett og regnskap i regnskapsåret for hver postgruppe

Kapittel 1.200 Skoleadministrasjonen viser et merforbruk på 0,165 mi11i forhold til justert budsjett for
2002, hvilket innebærer et merforbruk på 0,13%. I regnskapet er regnskapet for Enhet for
fellestjenester inkludert. Enhet for fellestjenester tilbyr tjenester innen regnskap og lønn for skoler og
tjenestesteder, som velger å la være å utføre arbeidet selv. Enhet for fellestjenester har et
mindreforbruk på 0,77 mill. Korrigert for dette mindreforbruket er merforbruket på
Skoleadministrasjonen 0,95 mill. dvs. 0,78% i forhold til budsjett.
Bystyrets bevilgning på 5 mill. kroner til IKT-basert læring ble avsatt til kompetanseutvikling og
veiledning innenfor pedagogisk bruk av IKT og 5 mill, til pedagogiske forsøk- og utviklingsarbeid ble
brukt til tiltak innenfor øvrige aktivitetsmålene i 2002.
Postgruppen 000-099 Lønn og sosiale utgifter viser et mindreforbruk på 4,7 mill.
Postgruppen 100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
viser et mindreforbruk på 2,8 mill.
Postgruppen 400-499 Overføringer viser et merforbruk på 0,02 mill.
Postgruppen 600-699 Salgsinntekter viser en mindreinntekt på 11,0 mill. Mindreinntekten skyldes
i hovedsak at inntekter for PC-leasing gammel avtale er budsjettert på denne postgruppen. De
faktiske inntektene er ført på postgruppen lønn som reduserte lønnsutbetalinger og
arbeidsgiveravgift, mens tilhørende utgifter er ført på postgruppen 100-299 kjøp av varer og
tjenester. De øvrige inntektene er hovedsakelig knyttet til Enhet for fellestjenester
Postgruppen 700-799 Refusjoner viser en merinntekt på 3,3 mill. Merinntekten knytter seg til
ubudsjettert refusjon for sykelønn, samt refusjoner fra NHO til dekning av lønnsutgifter.
Merknader til regnskapet
Prognosen for kapittelet per andre tertial ble satt til et merforbruk10 mill på årsbasis. Prognosen
baserte seg på at alle kostnader til flytting ble belastet 2002 regnskapet. Avviket har blitt vesentlig
redusert som følge av at stillinger er holdt ubesatt, rimeligste løsninger har blitt valgt ved flytting til
nye lokaler og investeringsutgifter i forbindelse med flytting i 1. og 2. byggetrinn (2003) er skjøvet
fram i tid.
4.2Kapitalregnskapet
Kapittel
0.200
I II III IV V
Artsgr. Benevnelse
Regnskap
2001 DOK.3/02
Justert
DOK.3102
Regnskap
2002 AvvikIII-
IIT
1 Kjøp av varer og tj. Som
37 208 357 50 000 000 50 000 000 38 053 330 11 946 670
Sum kapitalutgifter 37208357 50000000 50000000 38053330 11946670
6
7
8
Salgsinntekter
Refusjoner
Overføringsinntekter
3 420
-50 788
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum kapitalinntekter -47368 0 0 0 0
Netto kapitalutgifter 37 160989 50000000 50 000000 38053330 11946670

4.3 Investeringsregnskap på prosjektnivå
Investeringsprosiekter
Prosjektet InnsIKT ble etablert som en følge av bystyrets tilleggsbevilgning på 50 millioner kroner for
2002 til en nettbasert læringsmiddelpakke for IKT. Prosjektet innebærer i første fase en større IKT-
investering til utvalgte skoler i det 13-årigeutdanningsløpet og etablering av standarder for sentralisert
drift. I fase to fokuseres det på pedagogiske løsninger på bruk. Skolene ble valgt etter søknad. 18
grunnskoler, 4 videregående skoler, 2 spesialskoler og ett voksenopplæringssenter er med i prosjektet.
Ytterligere tre skoler har etablert InnsIKT-løsningen
I tråd med rundskriv 47/2001: 0.210 vedr. opprettelse av anskaffelskomite ved prosjekter over 15 mill.
kroner ble det opprettet en anskaffelseskomité.
5 UTKVITTERING AV BYSTYRETS MERKNADER
Merknader til budsjettet 2002
Komiteens flertall støtter at det øremerkes 85,5 mill, til løpende vedlikehold. Disse medlemmer vil
minne om tidligere etfaringer som viser at dersom midlene ikke øremerkes vil mange skoler bruke
pengene til andre driftmidler og senere forvente at bystyret skal foreta vedlikeholdet ved hjelp av
sentrale midler.
Ad pkt. 10
Skoleetaten fikk tildelt 85,5 millioner til løpende vedlikehold. Pengene er betalt videre til
Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) som FDV-delen (forvaltning, drift og vedlikehold) av husleien for
skolene. Bruken av pengene vil bli redegjort for fra UBF.
Komiteens flertall er glade for byrådets planer om å legge bedre til rette for Oslo-skolens
muligheter til pedagogisk utvikling, nytenking og forsøksvirksomhet, og ønsker at Oslo-skolen i tråd
med dette skal åpne for flere forsøk med nye pedagogiske modeller —for eksempel forsøk med
samarbeid på tvers av fag, klassetrinn og alder, forsøk med fleksible arbeidstidsordninger ogforsøk
med nye fag og emner. Disse medlemmer mener at skolen bør legge mer vekt på elevmedvirkning og
mer vekt på prosjektundervisning og praktiske/estetiske fag, for eksempel slik det nå gjøres i mange
svenske skoler i modellen som kalles Skola 2000.
Ad pkt.11,
Pedagogisk utviklirigog nytenkning
Det vises til pkt. 3.2 Aktivitetsmål under kap. 1.210 Grunnskolen og kap. 1.230Videregående
opplæring.
Komiteens flertall vil understreke at det haster åfå ansatt IKT-driftsansvarlige på skolene. Mye
utstyr kan i dag ikke brukes optimalt fordi det mangler folk med tid og kompetanse på skolene til å
drifte maskinparken på en tilfredsstillende måte. En slik forvaltning er ulønnsom både økonomisk og
pedagogisk.
Ad pkt 12
Gjennom prosjektet "InnsIKT" er det i 2002 etablert en standardisert teknisk utrustning og
infrastruktur samt en felles driftsløsning ved 28 skoler. Ved disse skolene er det avsatt ressurser og
prosjektet har bygget opp nødvendig driftskompetanse. Skolene støttes videre av
Skoleadminstrasjonens IKT-avdeling når det gjelder sentrale driftsoppgaver. Det er Skoleetatens mål å
integrere alle skoler på tilsvarende måte i det tempo etatens økonomiske rammer tillater. I tråd med

Årsberetnina 2002 Skoleetaten
kommunens og etatens IKT-strategi tas det videre sikte på en ytterligere sentralisering av
driftsoppgavene slik at behovet for lokal driftskompetanse kan holdes på et lavt nivå selv om skolenes
bruk av IKT i undervisningen øker vesentlig.

KAP. 1.203 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE
1. ANSVARSOMRÅDE
Hovedoppgave
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal hjelpe skolene i arbeidet med kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for alle barn, unge og voksne med
spesielle opplæringsbehov. PPT er kommunens sakkyndige instans. Sakkyndighetsvurderinger viser til
elevens behov for spesialundervisning. Hjelpen skal også omfatte foreldre til bam under
opplæringspliktig alder. Tjenesten skal samarbeide med aktuelle kommunale/fylkeskommunale og
andre offentlige og faglige instanser.
Lovgrunnlag
Tjenesten er hjemlet i § 5 —6 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 1998
(Opplæringslova). PPT har etter Opplæringslova § 5 —7 også ansvar for førskolebarn som har behov
for særlig hjelp og etter § 5 —2 ansvar for voksne som søker særskilt tilrettelagt voksenopplæring.
Lov om private skoler av 1985 hjemler tjenesten i § 9.
Formål
PPT er en førstelinjetjeneste som er skoletilknyttet. Tjenesten skal være lett tilgjengelig, men krever en
formell henvisning på fastlagt skjema.
Tjenesten skal først og fremst arbeide med bam og ungdom som opplever å ha en vanskelig
opplærings- og skolesituasjon og/eller har problemer med å gjøre seg nytte av det allmenne tilbudet i
skolen.
PPT skal bistå skolene, voksenopplæringen og barnehagene i planlegging og gjennomføring av
spesialpedagogiske tiltak, tilrettelagt opplæring og spesialundervisning. Tjenesten arbeider med
enkeltelever og grupper av elever og gir veiledning til personalet og foresatte. Videre utfører tjenesten
sakkyndighetsvurderinger og deltar i forebyggende arbeid.
Arbeidsform
Etter arbeidsform kan tjenestens arbeid i hovedsak deles inn i åtte områder:
Direkte klientarbeid; diagnostisering, utredning, rådgivning, oppfølging og evaluering.
Sakkyndighetsutredning.
Konsultasjonsarbeid ved besøk på skolene og samarbeid med foresatte og andre.
Tverrfaglig, koordinerende arbeid.
Forebyggende arbeid.
Planarbeid.
Utviklingsarbeid (FOU).
Systemarbeid.
2. SITUASJONSBESKRIVELSE
PPT og de pedagogiske støttetjenestene ble slått sammen i omorganiseringen av Skoleetaten, og de er
organisert i 12 team for å betjene skolegruppene. I Skoleadministrasjonen er Avdeling for
elevforvaltning og planlegging knyttet opp mot faglig, forvaltende og koordinerende oppgaver for PPT
og de pedagogiske støttetjenestene. Hvert PPT team har ansvar for barn under skolepliktig alder (0-5
år) og hele det 13-årige skoleløp. To team dekket også voksenopplæringssentrene.
Kap. 1.203 fikk pr. 01.01.02 ansvar for logopedtjenestens ansatte og synspedagogene.

I budsjettet for 2002 var det 195 stillingshjemler på kap.1.203. Av disse er 160 stillingshjemler
tilknyttet PPT, 33 stillingshjemler tilknyttet logopedi og to stillingshjemler er tilknyttet
synspedagogene. Stillingshjemlene knyttet til PPT var fordelt mellom kommunale stillinger som
administrasjon, pp-rådgivere, sosionomer, merkantile stillinger samt statlige stillinger for
spesialpedagoger.
Antall årsverk.
Per 31.12.2002 er det utført totalt 186,6 årsverk, fordelt på 53 pedagogiske årsverk og 133,6
kommunale årsverk. Ved årslutt var 8,4 hjemmel ubesatt.
Kilde: NLP
2.2 Større "prosjekter"
Barn og unge fra krigsherjede områder
Prosjektet "Bam og unge fra krigsherjede områder" har fått tildelt prosjektmidler fra
Byrådsavdelingen for kultur og utdanning i 1999, 2000 og 2001. Prosjektet har som mål å utvikle og
igangsette tiltak som bidrar til å fremme denne elevgruppens mestring av språklige, faglige og sosiale
utfordringer. Fra 2002 har faglig leder for PPT , sammen med prosjektkoordinator, drevet
implementering- og oppfølging i videregående skole. Dette avsluttes våren 2003.
I år 2002 har prosjektet utgitt:
"Å leve med vonde minner" som er et kartleggingsverktøy knyttet til elever med posttraumatiske
stressforstyrrelser (PTSD). Heftet er ikke ment som et utredningsverktøy for å stille diagnoser,
men som et verktøy for å gjøre PPT bedre i stand til å vurdere om eleven trenger et mer
omfattende tilbud.
"Veilednings- og idehefte om psykisk helse" til bruk i ungdomsskolen og videregående skole.
Heftet gir en oversikt over hva psykiske vansker er, og det gis metodiske tips med referanse til
andre kilder om hvordan en kan organisere ulike tiltak i skolesituasjonen.
"Teamutvikling for lærere i videregående skole", et hefte som presenterer en del problemstillinger
som er relevante for samarbeid i team, små grupper eller lag. Stikkord her er vanskeligheter med å
jobbe sammen for å nå et mål og gruppemedlemmenes gjensidige avhengighet for å kunne lykkes.
Prosjektet har i samarbeid med representanter fra U10 og Human Factors AS arbeidet med tiltak for å
tilrettelegge opplæringssituasjonen for elever med sterke opplevelser av ulike slag. Det er avholdt
lærerkurs om "Utfordrende elever og lærerens arbeidssituasjon", "Psykisk helse" og "Teamutvikling".
I denne forbindelsen er det satt i gang veiledningsgrupper for lærere. Lærerene skal få hjelp til å
håndtere situasjoner de opplever som vanskelige og reflektere over og drøfte dem i gruppene med
referanse til kursenes innhold. Det er også opprettet et "nettsted", hvor lærerene kan utveksle ideer og
erfaringer.
Ved Sogn videregående skole og Hellerud videregående skole har elever jobbet i "mestringsgrupper"
med kreative aktiviteter som maling og videofilming, med etterfølgende utstilling og demonstrasjon
av arbeidene.
IKT-prosjektet "Dagny"
Klientregistreringssystemet Dagny er nå godt innarbeidet på alle team og systemet fungerer
tilfredsstillende. Dagny er nå videreutviklet i sin 6. versjon. Siste endringer implementert i systemet er
kriteriesett for prioritering av mottatte henvisninger og utarbeidelse av nye rapporteringsrutiner.
Gruppebasert konsultasjon

SAMTAK-prosjektet "Gruppebasert konsultasjon" ble avsluttet våren 2002. Gjennom prosjektet har
25 fagpersoner fra PPT og 65 lærere og førskolelærere deltatt i planlegging, gjennomføring og
evaluering av konsultasjonsgrupper.
Prosjektet ble avsluttet våren 2002 med utarbeidelse av prosjektrapport.
En av målsettingene ved prosjektet var at metoden "gruppebasert konsultasjon" skulle kunne anvendes
av fagpersoner i Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Metoden ble således anvendt som
organiseringsform på fagteammøter i Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Team 7. I tillegg ble det lagt
planer for gjennomføring av nye konsultasjonsgrupper overfor skoler og lærere i skoleområde 7.
Videreføring i de andre teamene i Pedagogisk-psykologisk tjeneste har vært opp til teamledeme og
fagpersonene som har deltatt i prosjektet å gjennomføre.
Andre prosjekter:
PPT deltar i tillegg i flere av prosjektene knyttet til "Oppfølging av dybdevurderingen 2002: Hvor
godt leser elevene?"
To PPT team deltar i prosjektet ConnectOSLO.
2.3 Internkontroll helse, miljø og sikkerhet (HMS) og tiltak for arbeidsmiljøforbedringer
Med bakgrunn i omorganiseringen og oppretting av nye team har PPT prioritert konsolidering og
fellesaktiviteter som husmøter, sosiale markeringer etc. Det er nedsatt arbeidsmiljøgruppe på hvert
team. Ved behov har de fulgt kurs fra Skoleadministrasjonen. Det er bl.a opprettet kontakt med HMS-
ansvarlig i Skoleadministrasjonen. Det er etablert tiltak for å tilrettelegge arbeidsmengde for eldre
arbeidstakere.
Det vises også til omtale under kapittel 1.2 Undervisning og 1.200/0.200 Skoleadministrasjonen.
2.4 Sykefravær
PP-tjenesten har i 2002 et sykefravær på 8,5 %, mens det i 2001 var på 6,8 %. Dette utgjør en økning i
sykefraværet fra 2001 til 2002 på 25%. Det er gruppen menn som har den største økningen. På grunn
av at det er svært få menn ansatt i PP-tjenesten, kan bare et eller få langtidsfravær blant dem gi store
utslag i statistikken.
I PP-tjenesten er det egenmeldte fraværet på under 1 dag pr. ansatt, mens langtidsfraværet utgjør over
75 % av det totale fraværet.
Sykefravær i % pr.
31.12.2000
Sykefravær i % pr.
31.12.2001
Sykefravær i % pr.
31.12.2002
Endring i %
2002 - 2001
Kvinner 7,1 7,2 8,9 + 23,61
Menn 2,8 4,7 6,5 + 38,30
Totalt 6,6 6,8 8,5 + 25,00

Dette punktet er kommentert innledningsvis under 1.2Undervisning
2.6 Opplærings- og utviklingsarbeid
Etterutdanning for PPT
I 2002 har PPT prøvd ut ulike former for etterutdanning.
PPT har hatt 3 felles fagmøter å 6 timer der følgende tema ble behandlet:
Prioriterte tema fra virksomhetsplanene; Lese- og skriveopplæring, Behandling av barn med
tvangslidelser og Ny organisering av Oppfølgingstjenesten.
Atferdsproblemer i skolen.
Markering av Verdensdag for Psykisk helse med tema; Effekten av vold og traumer mot barn.
Merkantilgruppen har etter behov gjennomgått kurs i Agresso, NLP, Avviksrapportering, Microsoft Outlook,
Intranett og Excel 97 Grunnkurs.
Interne kurs og kompetanseutviklingstiltak på teamene:
Mobbing, Språk- lese og skrivevansker, Inkludering og ekskludering i klassemiljø,
Språkutvikling med spesielt fokus på minoritetsspråklige, Tospråklige barn, Skrivevansker i
engelsk for elever med lese og skrivevansker, Test-kurs: Utredning av minoritetsspråklige
elever, og faglige diskusjonsgrupper.
Kurs fra Universitetet i Oslo:
Fra PPT har 171 deltatt på 9 kurs i løpet av 4 dager fra Psykologisk institutt(PSI). I gjenytelse
har PPT hatt 36 studenter til opplæring/praksis i 14 timer pr. student fra PSI.
Fra PPT har 6 deltatt på testkurs i KOAP/KOAS fra Pedagogisk forskningsinstitutt(PFI). PPT
har hatt 9 studenter fra PF1til 8 ukers praksis i løpet av 2002.
Sykefravær i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste
Sykefravær i % Sykefravær i % Sykefravær i %
pr. 31.12.2000 pr. 31.12.2001 pr. 31.12.2002
År
Kvinner
Menn
EITotalt

Deltakelse i eksterne nettverk:
"Nettverk for tidligstimulering" —Sørlandets Kompetansesenter (1 fagperson)
"Utredning av barn med minoritetsbakgrunn" —Torshov Kompetansesenter (2 fagpersoner)
Ettertutdanning for logopedene.
Kurs: I forbindelse med prosjekt "Språk, les-skriv 2002/03"
"Arbeid med ord" ved Sven Haugland og Frode Gilje (2 dager)
"Begreper til å begripe med." Magne Nyborg kurs ved Gunvor Sønnesyn (3 dager)
KOAS (PC- basert test for lese-skrivevanskeddysleksi) sertifiseringskurs over 2 dager.
Månedlige samlinger for logopeder på Bredtvet kompetansesenter:
Følgende tema er presentert: Diagnostisering og behandling av stemmevansker,
taleflyt/stamming, språkvansker, uttalevansker, dysfagi, lese-skrivevansker og dysleksi.
Sansemotorisk trening: samsynsvansker og minimale hørselstap i forbindelse med lese-
skrivevansker.Nyutvildet testmateriale og logopedisk undervisningsmateriell, samt informasjon
om sentrale artikleri nasjonale og internasjonale tidsskrifter, er viktig på disse samlingene.
Spesialpedagogenei PPT har siden høsten 2002 vært invitert til å delta på foredragene ved de
månedlige logopedsamlingene.
Veiledning
Overenskomster i Oslo Kommune (Dokument 25 - tariffavtale) pålegger PPT å gi PP-rådgivere
veiledning etter gitte regler. Det ble i 2002 gitt veiledning i gruppe til om lag 39 personer i grupper av
3 personer i to omganger. Dette tilsvarer 13 grupper om våren og 13 grupper om høsten. 8 personer
har fått individuell veiledning i 40 timer. PPT har tatt i bruk både interne og eksterne veiledere for å
imøtekomme kravene i tariffavtalen.
Utviklingsarbeid
I forbindelse med omorganiseringen har teamene arbeidet med konsolidering og teamarbeid.
Iverksetting og gjennomføring av prosjektorganiserte oppgaver:
Deltakelse i ConnectOSLO.
Forebygging av lese- og skrivevansker i de første kritiske skoleårene.
Nettverksgrupper for lærere som underviser barn med spesielle behov.
Tidlig identifisering av diffuse utviklingsforsinkelser (SAMTAK).
Leseopplæring uten lesebok
Oppbygging av ressursteam for minoritetsspråklige førskolebam.
Etablering av nye arbeidsmetoder i forhold til førskolebarn (SAMTAK).
Forebygging av lese- og skrivevansker (SAMTAK).
Intensive lesekursfor lesesvake elever (SAMTAK).
"Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever" - kartlegging og tiltak (SAMTAK).
"Nettverkssamarbeid for kompetanseutvikling av lese- og skriveferdigheter i videregående
skole."
2.7 Gjennomføre effektiviseringstiltak
Kriteriesett for prioritering av mottatte henvisninger ble utarbeidet og implementert i klientsystemet
Dagny. Teamene har nå til enhver tid oversikt over mottatte henvisninger og innen hvilken frist disse
må være påbegynt.
PPTs 7 kontorsteder ble i 2001 tilknyttet Skoleetatens administrasjonsnett. Det gjenstår å knytte alle
fagpersoner til administrasjonsnettet. Hvert kontor er tilknyttet internett.

2.8 Tiltak for å forbedre serviceoverfor brukerne
PPThari 2002organisertPPT-kontorenei trådmedetatensskoleområder.OmrådedirektøreneerPPT
teamledernesnærmesteoverordnedeogutgjørsammenmedskoleneendelavet skoleområde.Hver
skoleskali 2002ha opprettetet ressursteamhvorPPTermedlem.Ressursteametvildrøfte
problemstillingeri tilknytningtil detspesialpedagogiskeområdet,førsakeneevt.blirhenvisttilPPT.
PPTharsamarbeidmeddepedagogiskefagsentrenei bydelene,BUP,barnevernetogandreaktuelle
samarbeidspartnere.
PPTharegensidepåwww.Skoleetaten.oslo.kommune.no
I 2002harteameneselvsatti ganguliketiltaksom:
Fastetreffedagerpå skolene,åpentimepå skolen,samarbeidsmøtermedskolerogbarnehager,
deltakelseoginformasjonvedalleområdemøtermedrektorene,gjennomførtledersamtalerpå alle
skoleri skoleområdet,samarbeidsavtalemedBjerkebydel,utvikletogsendtut informasjonsskriv,
redusertventelisten,etablertførstekontaktmedforeldre(minoritetsspråklige)påbarnasskole,sende
kopiav tildelingsbrevtilforesatte,utarbeidetmalforpedagogiskrapportifbm.henvisningertilPPT.
2.9 Økonomisk/administrativtilsynog kontroll
DettepunkteterkommentertinnIedningsvisunder1.2Undervisning
2.9.1 Interne kontrollaktiviteter
Teameneavviksrapportererhvermåned.
2.9.2 Merkander fra Kommunerevisjonenog kontrollutvalget
Dettepunkteterkommentertinnledningsvisunder1.2Undervisning.
2.10 Miljøeffektiviseringog tiltak mot konkret forurensing
Dettepunkteterkommentertinnledningsvisunder1.2Undervisning.
2.11 Særskilt rapportering
KonsesjonenforPPTerfulgtoppi forholdtilforvaltningenavrutinerogfagpersonenestaushetsplikt.
2.11.1 Mottak av gaver
PPTharikkemottattgaveri 2002.

2.11.2 Saksbehandlingstid
Normtall Barn pr. fagstilling
Barn under skolepliktig alder 2000
Grunnskoler 900
Videre:ående skoler og voksenopplæring 1300
Bemanningsmessig er tjenesten pr. dato ennå ikke på nivå med landsgjennomsnittet som er en fagperson pr.
700 elever. Antall nye saker ble redusert i 2002 og ingen saker var eldre enn 3 måneder (venteliste) ved
årsslutt.
Svar på mottatt henvisning blir gitt etter gjeldende frister i Forvaltningsloven. Alle henvendelser til
PPT registreres i det IKT-baserte klientregisteret ogbehandles på inntaksmøter som holdes ukentlig.
Svært få saker avvises. PPT behandlet 6882 enkeltsakeri 1998, 7874 enkeltsaker i 1999 , 7889
enkeltsaker i 2000, 8569 enkeltsaker i 2001 og 7318 enkeltsaker i 2002. PPT har ca 140 000
henvendelser i året.
2.11.3 Andre spørsmål fra byrådet/bystyret
Dette punktet er kommentert innledningsvis under 1.2Undervisning.
3.1 Hovedmål
Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) skal sørge for tilpasset opplærings til barn/elever med
spesielle behov i førskolealder, grunnskole, videregåendeopplæring og voksenopplæring.
3.2 Aktivitetsmål
Tilpasset opplæring for den enkelte elev ved
- systemrettet og forebyggende arbeid i forhold til elever med sosiale/emosjonelle vansker og
sammensatte lærevansker, herunder flyktninger/krigsskadde barn.
Resiliencegrupper eller mestringsgrupper i skolen. Et tiltak som er rettet mot elever som trenger et
tilbud utenom den ordinære undervisningen. Flere videregående skoler har hatt slike tilbud i 2002.
Elevgruppen arbeider med kreative aktiviteter som drama, maling/tegning og video. Erfaringer viser at
mestringsgrupper gir en positiv læringsopplevelse som elevene kan ta med seg inn i den ordinære
undervisningen.
I forbindelse med tilrettelegging av opplæringssituasjonen for elever med sterke opplevelser, satte
prosjektet i gang en kursserie for lærere i videregåendeskoler i tre deler, hvor formålet var å styrke
læreres kunnskap om elever med traumatiske opplevelser,omsorgssvikt m.m styrke kompetansen om
hvordan en bør tilrettelegge undervisningen for disse elevene;
"Utfordrende elever og lærerens arbeidssituasjon", la vekt på å finne fram til praktiske tiltak som
kunne brukes i klasserommet for å sette lærerne i stand til å møte utfordrende elever på en konstruktiv
måte.
"Hvordan møte elever med psykiske vansker?", hvor omfang og kjennetegn på psykiske vansker
ble drøftet og man så på hvordan en god kommunikasjon mellom lærere og elever kan være et redskap
for relasjonsbygging i det daglige arbeidet.

• "Teamarbeid/teamutvikling" hvor temaene var identitet, kommunikasjon og samspill, motivasjon
under forandringsprosesser, utvikling av grupper og team. Dette er viktige faktorer for at lærerne skal
kunne håndtere utfordrende elever i et forpliktende fellesskap.
Med bakgrunn i kursrekken er det satt i gang veiledningsgrupper for lærere i videregående skole, hvor
de skal få hjelp til situasjoner som de opplever vanskelige og reflektere over og drøfte dem i gruppene
med referanse til kursenes innhold. Det er også opprettet et "nettsted", hvor lærerene kan utveksle
ideer og erfaringer.
Viser ellers til punkt 2.2.
å arbeide med overgang fra grunnskole til videregående skole for elever med spesielle behov.
PPT team 11 prøver ut et opplegg i samarbeid med en ungdomsskole om oppfølging av
avgangselever/gråsoneelever, som er ikke-særskiltsøkere. Dette er en følge av tiltaksutprøvingen i
forbindelse med drop-outproblematikken.
å ha profesjonelle kriseteam for elever i grunnskole og videregående skole.
Etter 01.03.2002 har kriseteamet ikke vært operativt, men teamet vil bli gjenopprettet innen
01.03.2003.
Målet med kriseteamet, som med PPT, er å gi rett hjelp til rett tid. Kriseteamet skal jobbe med å
forebygge langtidsskader, normalisere skolesituasjonen og veilede lærere og foresatte i situasjonen
som oppstår. Kriseteamet skal bistå grunnskoler og videregående skoler i Oslo med akutt psykologisk
og pedagogisk hjelp. Medlemmer i kriseteamet skal ha kompetanse om psykologiske førstehjelps-
prinsipper, kriseintervensjon og kunnskap om pedagogisk og psykologisk oppfølgingsarbeid ved
kriser.
Totalt i skoleåret 01/02 (t.o.m. 010302) ble det meldt 18 saker karakterisert av oppdragsgiverne som
kriser. Teamets medlemmer har vært involvert i følgende hendelser gjennom skoleåret 01/02.
Krisesaker etter 01.03.2002 har blitt tatt av PPT teamene og blitt definert som hastesaker:
Holdningsskapende arbeid
å utvikle tiltak som reduserer frafalllavbrutt opplæring og støtte opp om et godt
sammenhengende 13- årig skoleløp
Se kommentar ovenfor.
Effektiv ressursutnyttelse ved bl.a.
forlengelse av gyldighetstiden på sakkyndige vurderinger og bruk av dataprogrammer i
forhold til registrering og organisering av problemområder
Gyldighetstiden på sakkyndige vurderinger er tre år og dette er innarbeidet på alle team og
kommunisert skolene i Rundskriv 9/2002. Henviser til punkt 2.2 IKT-prosjektet "Dagny" og punkt
2.7.
Ledelse og kvalitetssikring ved bl.a.
- å drive økt veiledning og kompetanseheving av lærere og ha et godt etterutclanningstilbud
for egne ansatte.
Henviser til punkt 2.2 Gruppekonsultasjon.
Prosjektrapporten 'Gruppekonsultasjon —En arbeidsmåte for økt mestring av
undervisningssituasjoner'(2002) er utarbeidet av Geir Nyborg og Oddny Hveding som et resultat fra et
tiltak i SAMTAK 2002. I og med at vi forstår situasjonen forskjellig, kan situasjonsforståelsen hindre

utprøvningavnyehandlingsalternativer.Vedkonsultasjonkannyehandlingsalternativeri formavmål
ogtiltakstyrkelærerensposisjoni forholdtil egetarbeidogdetsentralefellesskapetmedelevene.
Rapportenpresentererenarbeidsmåtefor lærergruppa.
Skoleadministrasjonenhari tilleggiverksatttilsynavsakkyndigevurderingerutførtavPPT.
Rekrutteringsplanfor PPT
PP-tjenestenhari 2002utvikletenrekrutteringsplanforå få enlikpraksisinnenforområdet
rekruttering.
PPTseri denneplanenpåulikesidervedrekrutteringogfaktorersomvilforebyggegjennomtrekk:
Kompetansebehov.Jfr.endringeri høyereutdanning.
Fysiskerammebetingelser
Nytilsattperioden
Kompetanseutvikling/etterutdanning
3.3 Produksjons- og produktivitetsmål
1.203 I II III IV V
Produksjons-
/Produktivitetsindikatorer
Resultat
2000
Resultat
2001
Plantall
2002
Resultat
2002
Avvik
2002
Antallelevertotalt 7 889 8 569 7 350 10318 2 968*
Underskolepliktigalder(0-5år) 1016 1 183 1000 1201 201
Grunnskolealder(6-16år) 5 795 6 386 5 000 5051 51
Videregåendealder(17-19år) 450 567 600 528 -72
Voksenopplæring(20år—eldre) 584 433 700 538 -162
Systemarbeid 44 105 50 122 72
Logopedsaker - - 3 000 3 000 0
Produktivitet:
Vurdertebarn/eleverpr. årsverk 50 52 53 53 0
Bruttodr.utg.pr. vurdertbarn/elev 8 705 8 575 9 004 8 879 125
Nettodr.utg.pr.vurdertbarrdelev 6 180 6 263 6 914 6 894 20
*Plantall2002skaltilsvaredok.3.Eventuelleendringeri plantallenei løpetavåretskalfremgåsom
fotnotertiltabellen.
Kommentarer til tabellen
Resultatetavvikerfraplantalletmed2968.Grunnentildetteerat 50systemsakerertattut av
plantallet.3000vurdertebarnavlogopedervarikkeinkludertplantallet,mener tattmedi
resultattallet.Totaltvilledetteresulterti 10300sakerpå enkeltklienteri plantallet.Differansenpå
totaltantallsakerpåenkeltklienterfor2002viserkunet avvikpå 18motplantallenemensavviketer
noehøyereinnendeenkeltealdersgrupper.Detteharsammenhengmedat aldersgruppen0-5århar
værtet satsningsområdei håpomå fangeoppflestmuligbarnielevermedvanskeri tidligstmulig
alder. Spesieltgirdettesegutslagi de eldstealdersgruppene,menogsåforaldersgruppen6—16år
merkermaneffektenav attjenestenharhattførskolebarnsomsatsningsområdeda dennormaleøkning
i dennegruppenharuteblittfor2002.

Også systemarbeid har vært satsningsområde for PPT i 2002. Dette gir seg utslag i at resultatet viser
122 saker mens plantallet var 50. Et resultat av denne satsningen er at tjenesten totalt sett har mottatt
færre nye saker på enkeltklienter enn tidligere år.
Totalt antall klientsaker i arbeid skoleåret01/02
Aldersgruppe Antall % av total
00 —05 år 1201 16.41
06 —16år 5051 69.02
17—19 år 528 7.22
20 år og eldre 538 7.35
TOTALT 7318 100.00
Antall
8000-7,
7000,7
6000-•
5000-
4000
3000
2000
100071
'
110 - 5 år
136 - 16 år
1317 - 19 år
E 20 år og eldre
Totalt antall klientsaker skoleåret 01/02fordelt nr. team 02fase
FASE TEAM 1 TEAM2 TEAM3 TEAM4 TEAM5 TEAM6 TEAM7
Inntak 49 32 31 15 19 45 42
Venteliste 3 6 0 4 0 4 2
Behandling 153 331 135 72 75 57 136
Avsluttet 376 338 172 431 248 317 204
TOTALT 581 707 338 522 342 423 384
FASE TEAM8 TEAM9 TEAM 10 TEAM 11 TEAM
12
TEAM
1/V0
TOTALT
Inntak 38 24 85 55 92 4 531
Venteliste 9 1 0 4 2 34 69
Behandling 199 254 148 208 181 15 1964
Avsluttet 297 290 412 672 655 342 4 754
TOTALT 543 569 645 939 930 395 7 318

Merknad:
PPT startet i skoleåret 01/02 nye rutiner for registrering av henvisninger. Henvisninger blir nå
oppdragsregistrert, dvs at hver sak blir avsluttet når oppdraget er utført. PPT har avsluttet 6 067 saker i
00/01. Disse sakene er arkivert og statistikken vil hovedsakelig omfatte nyhenviste oppdrag fra det
påbegynte skoleårel. Dersom en eldre sak skal gjenåpnes må saken på nytt registreres som et nytt
oppdrag. Saker kan åpnes og stenges i løpet av samme skoleår. Dette tiltaket ble iverksatt for å få ned
ventelistene og ingen sak var eldre enn 3 måneder ved årsslutt.
Totalt antall klientsaker i arbeid skoleåret 01/02 fordelt på aldersgrupper og kjønn
Alder Gutt Jente Totalt
Antall % Antall % Antall %
00 —05 år 795 16.86 403 15.58 1 198 16.41
06 —16 år 3 377 71.64 1 666 64.42 5 043 69.07
17—19 år 286 6.07 240 9.28 526 7.20
20 år o: eldre 256 5.43 277 10.71 534 7.31
TOTALT 4 714 100 2 586 100 7 301 100
Tabellen viser et avvik på 17 elever fra foregående tabell p.g.a. manglende registrering av kjønn slik at
kjønn = ukjent.
00 -5 år
•6 -16 år
017-19år
020 år og eldre
Gutt Jente
Utvikling i antall saker
Aktive saker 98/99 % 99/00 % 00/01 % 01/02 %
FØrskolen 969 12,30 1016 12,87 1170 13.72 1 201 16,41
Grunnskolen 5 643 71,67 5795 73,45 6371 74.71 5 051 69,02
VG/VO 1 262 16,03 1034 13,12 987 11.57 1 166 14,57
Totalt 7 874 100 7889 100 8528 100 7 318 100

Saksmen de nr. b del skoleåret 01/02basert nå folkemen de alder 0-19år
BYDEL Befolkning
0-19år
Henvist
PPT
I % av befolkning
0-19år
Bygdøy-Frogner 2 606 107 4,11
Uranienborg-Majorstuen 2 453 119 4,85
St.Hanshaugen-Ullevål 3 983 228 5,72
Sagene-Torshov 3 440 227 6,60
Grilnerløkka-Sofienberg 4 102 230 5,61
Gamle Oslo 5 120 360 7,03
Ekeberg-Bekkelaget 4 038 232 5,75
Nordstrand 4 184 218 5,21
Søndre Nordstrand 10 980 992 9,03
Lambertseter 1 832 143 7,81
Bøler 3 094 207 6,69
Manglerud 2 683 162 6,04
Østensjø 3 231 186 5,76
Helsfyr-Sinsen 3 417 231 6,76
Hellerud 3 359 196 5,84
Furuset-Høybråten 7 997 578 7,23
Stovner 5 264 338 6,42
Romsås 1 903 163 8,57
Grorud 3 987 361 9,05
Bjerke 5 090 355 6,97
Grefsen-Kjelsås 4114 224 5.44
Sogn 3 626 150 4,14
Vinderen 5 351 235 4,39
Røa 5 126 208 4,06
Ullern 5 983 287 4,80
Til sammen 106944 6 737 6.30
Voksenopplæring (20 år og eldre) 538
Utenbys 43
TOTAL _7 318
Folkemengden 0-19 år viste kun en minimal økning fra foregående år mens andel enkeltklienter
henvist til PPT viste nedgang fra 7.60% til 6.30%.

4 SAMMENLIGNINGAVREGNSKAPOG BUDSJETT
4.1Driftsregnskapet
Kap
1.203
I II III IV V
Postgr. Benevnelse 2001 DOK.3102 DOK.3/02 2002 AvvikIII-
IV
000-099 Lønn og sosial utgifter 59 431 229 60 880 000 77 203 505 78 782 213 -1 578 708
14 032 554 8 923 000 15 535 829 12 832 591 2 703 238
komm.egenprod.
0 0 0 0 0
400-499 Overføringsutgifter 12 108 0 0 6 264 -6 264
Sum driftsutgifter 73 475891 67 231000 92739334 91621068 1 118266
600-699 Salgsinntekter -922 448 0 0 -1 122 146 1 122 146
700-799 Refusjoner -4 318 819 17 407 000 -6 130 174 -5 312 096 -818 078
800-899 Overføringsinntekter -14 567 647 0 -15 400 000 -12 769 504 -2 630 496
Sum driftsinnt. -19808914 17407000 -21530174 -19203746 -2323428
Netto driftsutgifter 53666977 52396000 71 209160 72417322 -1208 162
Avvik mellom opprinnelig budsjett (Dok. 3) og justert budsjett 2002
Driftsbudsjettet for kapittel 1.203PP-tjenesten er endret i 2002 som følge av vedtak fattet av
henholdsvis bystyret og byrådet i henhold til gjeldende økonomireglement.
Dok.3/2002 52396
Midler vedr. 33 logopedstillin:er overført fra kait. 1.210 12 880
Midler vedr. 2 synspedagogstillingeroverført fra kap. 1.260 926
SAMTAK-midlertil logopedene overført fra kap. 1.210 28
-76Bystyresak 270/02: Årsbudsjett 2002 —virkninger av regnskap 2001 m.v.
Konverteringsressurs,logopeder, overført fra kap. 1.210 813
Bystyresak 479-02 Komp for tariffoppgjør 2002 2
1
881
237Fordeling av lokalt kommunalt lønnsoppgjør fra 1.200
Midler knyttet til byst resak 479/02, overført fra kas.1.210 124
Justert Dok.3/2002 71 209
Avvik mellom justert budsjett og regnskap i regnskapsåret for hver postgruppe
Kapittel 1.203PP-tjenesten har et merforbruk på 1,2mill 1,69%i 2002. Korrigertfor særskilte
overføringer på 0,5 mill, er det et merforbruk på 1,7mill. 2,38% på ordinær drift.

Prosjektet "Barn og unge fra krigsherjede områder" avsluttes i 2003 og det er nå ubrukt 0,4 mill på
dette prosjektet. Andre mindre prosjekter på kap 1.203 har ubrukte midler på 0,1 mill. Midlene
overføres til bruk i 2003.
Postgruppen 000-099 Lønn og sosiale utgifter viser et merforbruk på 1,4 mill. 0,4 mill skyldes at
prosjektmidler er inntektsført på postgruppe 600-699, mens lønnsugiftene er ført på denne
postgruppen.
Postgruppen 100-299 Kjøp av varer og tjenester viser et mindreforbruk på 2,5 mill. Her skyldes
ca. 1 mill reduserte husleier, resten kommer av utsatte innkjøp.
Postgruppen 600-699 Salgsinntekter viser en merinntekt på 1,1 mill. 0,8 mill, av dette gjelder
midler til et prosjektet fra Bame- og Familieetaten som er inntektsført her.
Postgruppen 700-799 Refusjoner viser en mindreinntekt på 0,8 mill. Teamenes budsjettering av
trygderefusjonene ble for høy.
Postgruppen 800-899 Overføringer viser en mindreinntekt på 2,6 mill. Dette skyldes at tilskuddet
fra staten ble redusert av Statens Utdanningskontor for Oslo og Akershus pga for mange vakanser
i PPT. 1,3 mill, av dette er så bevilget for bruk i tidsrommet 2002-2005 og forutsetter egen
rapportering til Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus (SUOA) fra 01.01.2003
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Disse midlene legges inn i budsjettet for 2003.
5. UTKVITTERING AV BYSTYRETS MERKNADER
Ingen merknader

Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002

Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002

Similar to Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Utdanningsetaten i Oslo, Årsberetning 2002