Oslo kommune byrådet byrådsak handlingsplan for opprusting av osloskolen

1. OSLO KOMMUNE
BYRÅDET
BYRÅDSAK
HANDLINGSPLAN FOR OPPRUSTING AV OSLOSKOLEN
Sammendrag:
Byrådet legger med dette frem sak om rullering av handlingsplan for opprusting av
osloskolen. Byrådet prioriterer opprusting av osloskolen svært høyt, og budsjettet for 2002
innebærer en klar styrking både av vedlikeholds- og investeringsbudsjettet, samtidig som
rehabilitering prioriteres fremfor nybygg.
Siden bystyret behandlet handlingsplanen 24.02.2000 er det tatt vesentlige steg fra byrådets
side for å innhente vedlikeholdsetterslepet, og en rekke store og små tiltak er gjennomført. I
tillegg til bedring av arbeids- og læringsmiljøet ligger det et betydelig økonomisk
innsparingspotensiale for kommunen på lang sikt i å bedre løpende vedlikehold.
Ved denne rulleringen av planen opprettholdes hovedprioriteringene: Bedring av
vedlikeholdet, prioritering av 23-skoler for totalrehabilitering og øket avsetning til
enkelttiltak.
8 nye skoler tas inn i 23-listen etter hvert som de første nå er ferdig rehabilitert. 4 skoler med
rehabiliteringsbehov klargjøres for salg med klausulering om rehabilitering og tilbakeleie.
Enkelt-/strakstiltak iht. skolenes internkontrollkartlegging utføres i samarbeid med
vernetjenesten innenfor rammen av de årlige budsjetter. Eiendomsforvaltningen
profesjonaliseres ved gjennomført etablering av Undervisningsbygg Oslo KF.
Politisk styring forutsettes som en følge av eiendomsreformen utøvet ved mer generelle
prioriteringer gitt i forkant av Skoleetatens bestillinger til foretaket, i stedet for løpende bruk
av instruksjonsmyndighet. Denne handlingsplanen legges til grunn for Skoleetatens
bestillinger av rehabilitering fra Undervisningsbygg Oslo KF innenfor rammen av de årlige
budsjetter.
Saksfremstilling:
Bystyret behandlet den 24.02.2000 sak 112 "Handlingsplan for opprusting av Osloskolen".
Planen har som mål for perioden 2000-2009 å utvikle og bevare skoleanlegg som fører til at
elever og ansatte har forsvarlige arbeidsforhold, som stimulerer til læring og utvikling og
forhindrer uheldige fysiske belastninger. For å greie dette målet beskriver byrådet hvilke
handlinger og valg en må foreta, både av økonomisk og ikke-økonomisk art.
Under behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2001 ble det vedtatt følgende
verbalforslag (K44): Byrådet bes legge frem rullering av handlingsplanen for opprusting av
Osloskolen og vurdere ulike tiltak for å øke tempoet i arbeidet med rehabilitering av
skolebygg.

2. Siden denne handlingsplanen ble behandlet av bystyret er en rekke store og små tiltak blitt
iverksatt. Videre har Arbeidstilsynet vedtatt nye pålegg på enkeltskoler og pålegg er bekreftet
oppfylt. Bydelenes arbeid med godkjenninger av skoler har fortsatt. På bakgrunn av de årlige
kartleggingene er Skoleetatens handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø blitt revidert i år 2001.
Arbeidet med bedring av forvaltning og drift av skolebygninger er videreført, bl.a. ble det fra
år 2001 innført en teknisk internhusleie. Denne er planlagt utvidet til en fullt
kostnadsdekkende husleie i 2004, etter en omfattende tilstandsvurdering som skal gi et
tilstrekkelig grunnlag for å beregne kapitalslit/avskrivninger. Videre er eier- og
forvalteroppgavene til Oslo kommunes skolebygg organisert som et kommunalt foretak,
Undervisningsbygg Oslo KF.
Det fremgår av handlingsplanen at den må rulleres i takt med
- Skoleetatens reviderte handlingsplaner
- gjennomførte tiltak
- eventuelt endrede forutsetninger.
Rulleringen av handlingsplanen tar derfor utgangspunkt i disse tre grupperingene. I tillegg
vurderes ulike tiltak i tråd med verbalvedtak K44, samt forslag til valg av kriterier som
grunnlag for utvelgelse av konkrete rehabiliteringsprosjekter. Økonomi knyttet til
videreføring av prioriteringene vurderes særskilt i forbindelse med de årlige budsjetter.
1. Skoleetatens reviderte handlingsplan
I den gjeldende handlingsplanen for opprusting av osloskolen beskriver byrådet
nødvendigheten av å prioritere akuttiltak ved enkeltskoler og presiserer at slike tiltak må
kunne dokumenteres gjennom Skoleetatens handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø. Denne er
basert på den årlige kartleggingen som utføres på hver enkelt skole, og er en del av
Skoleetatens internkontrollsystem. Kartleggingen, som kan ses som en behovsmelding fra
skolene, ligger som et viktig grunnlag for byrådets satsning på bedring av det fysiske
arbeidsmiljøet i osloskolen.
Beskrivelse av Skoleetatens handlingsplan for bedring av det fysiske arbeidsmiljøet på
bakgrunn av kartleggingen i 2001
Revidert handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø ble behandlet i Skoleetatens
Arbeidsmiljøutvalg (AMU) 05.04.2001. Skolenes internkontroll (IK)-registrering høsten 1998
dannet basis for etatens første handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø. Nærmere 2000 tiltak i
denne planen var forutsatt gjennomført innen utgangen av 2002. Skolene har i løpet av høsten
2000 foretatt en ny IK-kartlegging og resultatene fra denne danner grunnlaget for
Skoleetatens reviderte handlingsplan for perioden 2001-2004. Selv om betydelige midler er
stilt til disposisjon har det ikke vært mulig å gjennomføre tiltakene så raskt som ønskelig.
Planen er derfor i en viss grad omarbeidet mht. tidsperspektivet. Skoleetatens AMU har i
denne omgang vurdert nye og tidligere ikke gjennomførte tiltak opp mot tilgjengelige
økonomiske ressurser. Arbeidsmiljøutvalget har forutsatt at prioriteringskategoriene og -
rekkefølgen fra 1999 skal videreføres.
Disse er:

3. 1. prioritet: - fukt/råte
- brannfarlig utstyr
- varmeanlegg
2. prioritet: - sanitære forhold
- ventilasjon
- støy/akustikk
3. prioritet: - vinduer
- solavskjerming
4. prioritet: - innebelysning
- innvendig oppusning
Tiltak som mangel på personalrom, HC-tilgjengelighet og gulvbelegg (store arealer) vil
fortsatt bli vurdert individuelt.
2. Gjennomførte tiltak
Gjennomførte totalrehabiliteringsprosjekter, både "23-skoler" og andre skoler med et
rehabiliteringsbehov
I byrådets handlingsplan for opprusting av osloskolen fra 2000 nevnes 23 skoler som særlig
prioritert for opprusting. Dette var skoler som hadde ulike pålegg fra
Arbeidstilsynet/bydelsoverleger. Status 23-skoler pr. mars 2002:
Apalløkka ........... ferdig totalrehabilitert (med unntak av kroppsøvingssal)
Tiurleiken ........... ferdig totalrehabilitert
Tøyen ............... ferdig totalrehabilitert
Foss vg .............. ferdig totalrehabilitert
Bjøråsen ............ totalrehabilitering påbegynt, ferdigstilles 2002
Rødtvet .............. totalrehabilitering påbegynt, ferdigstilles 2003
Kampen ............. totalrehabilitering påbegynt, ferdigstilles 2003;
tvangsbøter bør kunne stoppes ultimo 2002
Ammerud ........... rehabilitering fase 1 påbegynnes 2002, ferdigstilles 2003;

4. tvangsbøter bør kunne stoppes ultimo 2002
Linderud ............ totalrehabilitering påbegynnes 2002, ferdigstilles 2004
Nordtvet ............ totalrehabilitering påbegynt, første fase ferdig, fullt ferdig 2004
Øraker ............... totalrehabilitering påbegynnes 2003, ferdigstilles 2004
Oppsal ............... totalrehabilitering påbegynt, ferdigstilles 2005
Ulsrud vg ........... totalrehabilitering fase i og ii påbegynt, ferdigstilles 2003;
tvangsbøter bør kunne stoppes høsten 2002,
rehabilitering fase iii (resterende 20%) vurderes i øk.plan 2003-2007
Årvoll ............... hovedbygning rehabilitert,
øvrige bygg (60%) vurderes i øk.plan 2003-2007
Ruseløkka ........... enkelttiltak gjennomført, resterende vurderes i øk.plan 2003-2007
Voksen ............... enkelttiltak gjennomført, totalrehab. vurderes i øk.plan 2003-2007
Hovin ............... vurderes i øk.plan 2003-2007
Kjelsås .............. vurderes i øk.plan 2003-2007
Lindeberg ........... vurderes i øk.plan 2003-2007
Lofsrud ............. vurderes i øk.plan 2003-2007
Marienlyst .......... vurderes i øk.plan 2003-2007
Skjønnhaug ......... vurderes i øk.plan 2003-2007
Bjerke vg
(tidl. Linderud vg) .. vurderes i øk.plan 2003-2007
Handlingsplanen fra 2000 prioriterer også øvrige skoler med et rehabiliteringsbehov.
På følgende skoler er det fullført arbeider som bl.a. inkluderer tiltak for å oppnå et fullt
forsvarlig arbeidsmiljø:
- Abildsø
- Bekkelaget
- Huseby

5. - Nedre Bekkelaget
- Startet arbeider ved Bygdøy, Grorud, Lakkegata, Sagene, Sedsvoll, Voksentoppen,
Vålerenga, Elvebakken vg og Etterstad vg (tidl. Oslo kokk- og stuertskole/Oslo teknisk-
maritime skole).
Status akuttiltak/enkelttiltak iht. skolenes internkontroll-registrering
Kartleggingen som skolene har utført høsten 2000 inkluderer en rapportering på gjennomførte
tiltak i perioden 1999-2000. Status pr. 01.01.2001 var at 362 tiltak var gjennomført, hvorav 98
kun var delvis gjennomført og måtte sluttføres. Rapporteringen fra skolene inkluderer både
lokalt og sentralt initierte tiltak. Tiltakene ble, med basis i skolenes IK-registrering fra 1998,
prioritert innenfor rammen av investeringsbudsjettets pottavsetning til rehabiliteringstiltak. De
sentralt initierte tiltakene har særlig vært rettet mot utbedring og omlegging av tak på 180
bygninger og fullføring av prosjekter hvor tidligere avsetninger har vært utilstrekkelige (bl.a.
total asbestsanering Haugen skole).
Alle osloskolene er nå brannsikret. Alarmanlegg, branndører og rømningsveier er kommet på
plass. Ny brannbok er utarbeidet, og skolene har tatt denne i bruk. Skoleetaten har i dette
prosjektet hatt et meget godt samarbeid med Brann- og redningsetaten, hvor
Brannforebyggende avdeling har uttalt seg svært positivt til arbeidet som er gjort, særlig at
mange skoler har sendt ansatte på kurs. Både Skoleetaten og Brann- og redningsetaten
fremhever betydningen av å fokusere på de ansattes kunnskap, og Skoleetaten vil kreve at
beredskapsøvelser gjennomføres hvert semester.
Skoleetaten søkte i 2001 Arbeidstilsynet om utsettelse av kartleggingen som skulle utføres
høsten 2001. Noe av bakgrunnen for dette var den pågående omorganiseringen av etaten, og
et ønske om å bruke HMS-kreftene for å vurdere HMS i ny organisasjon. Det var heller ikke
ventet vesentlige endringer i forhold til forrige registrering. Arbeidstilsynet har imidlertid
avslått søknaden, avslag på anken ble mottatt januar 2002.
Byrådet har igangsatt ny kartlegging januar/februar 2002, og resultatene av denne ventes å
foreligge i løpet av april/mai. Orienteringssak om dette vil bli oversendt kultur- og
utdanningskomitéen såsnart resultatene er klare. Samtidig vil hele internkontrollsystemet bli
vurdert av en partssammensatt gruppe. Som en del av dette vil gruppen vurdere på nytt hvor
ofte det er hensiktsmessig å gjennomføre en full kartlegging. Revidert IK-håndbok forventes
ferdig i løpet av september.
3. Endrede forutsetninger
Omorganisering av Skoleetaten
Bystyret har i sak 95/01 av 14.03.2001 om omorganisering av Skoleetaten sluttet seg til at
eier- og forvalteroppgaver til Oslo kommunes skolebygg organiseres som et kommunalt
foretak. Undervisningsbygg Oslo KF, som ble etablert 01.01.2002, har som formål å ivareta
eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendommer, samt å sikre Oslo
kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler.
Eier- og forvalteroppgaver vedrørende skolebygg er skilt ut fra den sentrale Skoleetaten i tråd
med prinsippet om å skille eiendomsforvaltning og tjenesteproduksjon. Arbeidsgivers ansvar

6. for helse, miljø og sikkerhet ivaretas av Skoleetaten som tidligere. Det utarbeides rutiner for å
sikre samspillet mellom Skoleetaten som bestiller og Undervisningsbygg Oslo KF som
utfører. Skoleetatens rolle vil være å beskrive et behov og utforme en bestilling ut i fra
skolefaglige premisser, mens Undervisningsbygg Oslo KF skal utvikle og gi tilbud på
bygningsmessige løsninger. Undervisningsbygg Oslo KF kontraherer som tidligere
entreprisearbeidene fra private tilbydere iht. kommunens anskaffelsesreglement.
Undervisningsbygg Oslo KF styres gjennom styret på grunnlag av vedtekter og eierstrategier.
Politisk styring av skoleutbygging/rehabilitering forutsettes utøvet gjennom Skoleetatens
bestillinger til foretaket, i stedet for løpende bruk av instruksjonsmyndighet overfor utfører.
Byrådet vil komme nærmere tilbake til konsekvenser for denne handlingsplanen ved neste
rullering av planen.
Vedlikeholdsmidler
I byrådets handlingsplan fra 2000 er anslått at det over en 10-års periode kan spares opp til
3,4 mrd. kroner ved å øke vedlikeholdsutgiftene på nyere/rehabiliterte bygg opp til et nivå
som forebygger fremtidig behov for omfattende utbedring.
Under behandlingen av budsjettet for år 2000 vedtok bystyret å øke midler til vedlikehold
over driftsbudsjettet med mer enn 100%, til 95 mill. kroner. Erfaringene har imidlertid vist at
skolene ikke i tilstrekkelig grad prioriterer vedlikehold av skolebyggene, og mange benyttet
denne økningen til eksempelvis økte lærerressurser. Dette var ikke hensikten med økningen.
Under behandlingen av budsjett for 2001 vedtok følgelig bystyret verbalvedtak K19 som
øremerket midler avsatt til vedlikehold til dette formålet.
I tillegg til løpende vedlikehold/drift og reparasjoner er det viktig å bedre det planlagte
periodiske vedlikeholdet, såsom maling av vinduer og takomlegging, som bør utføres
regelmessig, men ikke hvert år. Dette ikke å forveksle med akutte enkelttiltak eller
totalutbedring av bygningen, som beskrevet under kapittel 2.

7. Det er lite hensiktsmessig å øke vedlikeholdet på bygninger som har behov for/står foran en
totalrehabilitering. Videre er det viktig at midlene brukes på en fagmessig måte. De fleste
skolene mangler selv nødvendig kompetanse/ressurser, slik at det har vært naturlig å legge
hovedansvaret for periodisk vedlikehold til Undervisningsbygg Oslo KF.
Bystyret har i budsjettet for 2002 (dok 3/2002) øket bevilgningene øremerket vedlikehold
vesentlig, til 104,9 mill. kroner. Av dette vil 86,5 mill. kroner inngå i skolenes husleie til
Undervisningsbygg Oslo KF, som står for ytre vedlikehold med mer, mens skolene vil
disponere 18,4 mill. kroner til bl.a. indre vedlikehold i henhold til ansvarsfordeling i
utarbeidede leieavtaler.
Ytterligere økninger i bevilgningene vil bli vurdert i ordinær budsjettprosess på bakgrunn av
erfaringene fra ny organisering av eiendomsforvaltningen. Foreløbige beregninger viser at en
styrking av forvaltning, drift og vedlikehold med i størrelsesorden 70 mill. kroner vil gi et
økonomisk optimalt nivå for å ivareta verdien av eiendomsmassen på lang sikt. (Med unntak
av utgifter til renhold, som også er lave i Skoleetaten).
Kostnadsvurderinger av enkelttiltak
Da Skoleetatens handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø ble utarbeidet, ble ikke samtidig
kostnadene forbundet med å gjennomføre planen vurdert. Planens utgangspunkt var
behovsmeldinger fra skolene. Først etter at prioriteringene - og bygningsfaglige vurderinger -
var gjort, kunne en gi et klarere bilde av kostnadene forbundet med å gjennomføre tiltakene.
Skoleetatens tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag indikerte et kapitalbehov i
størrelsesorden 450 mill. kroner for å imøtekomme de behov for oppgradering som var meldt
av skolene i internkontrollkartleggingen 1998 (med forventet gjennomføring innen
31.12.2000). Skolenes IK-kartlegging i 1999 og 2000 viser at behovet for tiltak for å bedre
bygningenes kvalitet og innemiljøet på skolene har økt noe i forhold til det som var registrert
høsten 1998. Dette har sammenheng med tidligere mangler ved forebyggende vedlikehold og
drift av bygningene.
Entreprenørmarkedet de siste årene har vært svært presset. Skoleetaten har gjennomført så
mange tiltak som det har vært kapasitet til. Det har vært vanskeligheter med å rekruttere og
holde på kvalifisert arbeidskraft, og det har tatt tid å få inn tilfredsstillende anbud på
arbeidene som skal gjøres. Skoleetaten har arbeidet aktivt med å gjøre seg attraktiv som
oppdragsgiver for entreprenørene, bl.a. settes i økende grad enkelttiltak sammen i pakker (for
eksempel takomlegging ved et større antall skoler), noe som gir bedre betingelser. Både av
organisatoriske og økonomiske grunner er det ikke mulig å gjennomføre alle tiltakene iht.
Skoleetatens kartlegging i det tempoet som der har vært forutsatt, og flere tiltak må av den
grunn forskyves i tid. Byrådet kan ikke se at en slik tidsforskyvning vil medføre direkte
helseskade for brukere /ansatte.
Vedtak fra Arbeidstilsynet
Pålegg fra Arbeidstilsynet har hittil hovedsakelig gått ut på bedret innemiljø og større
personalarealer ved enkeltskoler. Fra både Arbeidstilsynet og kommunen har formuleringer
som "fullt forsvarlig innemiljø" i påleggene blitt tolket dithen at man måtte totalrehabilitere
eller bygge helt nye skoler. I den senere tid er imidlertid pålegg blitt langt mer konkrete og
fører ikke bestandig til slike drastiske tiltak.

8. Det hersker liten tvil om at rehabiliteringsbehovet i osloskolen har vært stort. Brorparten av
skolene med pålegg er imidlertid blitt rehabilitert, nye pålegg fra Arbeidstilsynet er blitt stadig
mer konkrete, og byrådets handlingsplan for opprusting av osloskolen er blitt godkjent av
Arbeidstilsynet. Pålegg P-175 med tillegg, som omhandlet "pålegg om kartlegging og
handlingsplan for det fysiske arbeidsmiljøet i grunnskolen i Oslo", er dermed bekreftet
oppfylt.
Dette betyr at tilsynet nå forholder seg til Skoleetatens egne prioriteringer, dog kan alle
tidsfrister vanskelig overholdes. Det må derfor påregnes nye pålegg og tvangsbøter fra
Arbeidstilsynet også fremover, selv om Arbeidstilsynet har uttrykt forståelse for at mange års
vedlikeholdsetterslep ikke kan innhentes i løpet av kort tid.
Oslo kommune har vært kritisk til Arbeidstilsynets bruk av tvangsbøter. Det har ikke vært tatt
initiativ til å betale bøtene i påvente av at Skoleetaten og Arbeidstilsynet skulle ha en
omfattende gjennomgang av de gamle sakene. Denne gjennomgangen er nå avsluttet, og det
er enighet om de faktiske forhold. Gjennomgangen har ført til en reduksjon av
Arbeidstilsynets krav med mer enn 7 mill. kroner.
For å avslutte de gamle sakene på en korrekt måte ber byrådet Undervisningsbygg
Oslo KF om å betale restansene, dog slik at det sendes søknad om ettergivelse til
direktorat/departement. Beløpet må dekkes av avsetning til generell rehabilitering. Dersom
ettergivelse ikke blir gitt, vil følgene være at et tilsvarende lavere beløp kan brukes til generell
rehabilitering i 2002.
I møte mellom Oslo kommune og Arbeidstilsynet november 2001 gav Arbeidstilsynet uttrykk
for to hovedanliggender når det gjelder fysisk arbeidsmiljø i skolene:
- det må tilføres et beløp som står i samsvar med problemets størrelse
- det må være god samhandling mellom arbeidsgiver og vernetjeneste.
Både Skoleetaten og vernetjenesten har uttalt seg positivt til forslaget til investeringsbudsjett
for 2002, og byrådet vil bidra til en god dialog mellom Skoleetaten, Undervisningsbygg Oslo
KF og vernetjenesten om prioritering av avsetningen til generell rehabilitering. Byrådet vil
også bidra til at det i større grad søkes å finne organisatoriske tiltak, for eksempel bedring av
lufterutiner. Det er byrådets håp at omfanget av nye tvangsbøter med dette kan holdes lavt.
Vedtak fra bydelsoverlegene
Bydelsoverlegene kan gi pålegg med hjemmel i "Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler". Pålegg som skolene selv kan ordne opp i er håndtert på skolene.
Øvrige vedtak som skolene har meldt inn til Skoleetaten sentralt, er medtatt som grunnlag for
Skoleetatens handlingsplan. I Skoleetatens database skilles p.t. ikke mellom tiltak knyttet til
bydelsoverlegenes vedtak og tiltak utført etter vedtak av Arbeidstilsynet.
4. Byrådets forslag til konkrete rehabiliteringsprosjekter, øvrige tiltak og prioriteringer

9. Byrådets strategi for opprusting av skolebyggene er: Bedring av vedlikeholdet, prioritering av
23-skoler for totalrehabilitering og øket avsetning til enkelttiltak. I tillegg vil et utvalg
nedslitte skoler bli solgt.
- Løpende bygningsmessig drift og vedlikehold søkes øket til et nivå som ivaretar verdien av
eiendomsmassen på lang sikt.
- 23 skoler er prioritert for totalrehabilitering iht. "én skole - ett prosjekt "-strategien. For
nedslitte skolebygg gir dette lavest byggekostnader og minst belastning på
undervisningsvirksomheten ved at "byggeplasstiden" blir kortest mulig. Listen over 23-skoler
rulleres slik at nye skoler fylles på når de første er ferdige.
- Samtidig økes avsetningene til enkelttiltak. Det tas initiativ til et nært samarbeid mellom
Undervisningsbygg Oslo KF, skolene og vernetjenesten om prioritering av midlene.
- For å frigjøre midler og oppnå raskere rehabilitering enn ellers mulig, vil et utvalg skoler bli
solgt med klausul om rehabilitering og tilbakeleie, eventuelt flyttes skolen der dagens
beliggenhet ikke lenger er gunstig.
· Enkelttiltak
I budsjett for 2002 er avsetningene til akuttiltak/enkelttiltak rehabilitering øket sterkt til 240
mill. kroner. Det er forutsatt at en rekke skoler skal få rustet opp ventilasjonsanlegg,
toaletter/garderober m.m.
Som omtalt under punkt 1 har Skoleetatens AMU videreført prioriteringskategoriene og
-rekkefølgen i sin handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø fra 1999. Byrådet ser ingen grunn til å
endre på vurderingene som er gjort lokalt, men vil påpeke at en mer konkret vurdering av
helseaspektet forbundet med å forskyve tiltak i tid vil måtte foretas i nær fremtid.
Skoleetatens handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø kan imidlertid ikke fungere som en
fullstendig opprustingsplan. Ut fra rene bygningstekniske kriterier, har planen den svakheten
at den er utarbeidet av de ansatte på skolene, og disse må i denne sammenhengen stort sett
betraktes som lekfolk. Styrken er imidlertid at den gir klare signaler om hvilke skoler som må
vurderes videre av fagfolk. Som beslutningsgrunnlag for prioritering av prosjekter bør den
derfor suppleres med faglige tilstandsvurderinger.
I forhold til en HMS-plan kun bygget på arbeidsmiljøkriterier, har planen den svakheten at
gjennomføringen av tiltak i planen i stor grad medfører betydelige kostnader. Graden av
realisme avhenger derfor av kommunens avsetninger til prosjekter på skolesektoren. I tillegg
kommer fremdriftsproblemer av mer praktisk art. Dette innskrenker muligheten til å få
gjennomført alle tiltak innen tidsfristene som er satt. Styrken med planen er imidlertid at den
beskriver det opplevde arbeidsmiljøet på skolene, samtidig som en har mulighet til å foreta en
total risikovurdering av arbeidsmiljøet i osloskolen og på den måten prioritere mellom tiltak.
Arbeidstilsynet vil fremover i stor grad konsentrere sin kontrollvirksomhet overfor osloskolen
ved å følge opp Skoleetatens handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø. For å unngå eventuelt nye
stengninger og nye pålegg fra Arbeidstilsynet, vil slike enkelttiltak også fortsatt prioriteres.

10. · Rehabilitering av 23 skoler - "det verste først"
Bakgrunnen for å velge ut 23 skoler som prioriterte for en totalrehabilitering fremkommer av
den gjeldende handlingsplanen. Det verste først må fortsatt være en grunnleggende premiss
for prioritering mellom skolene.
Ved utplukking av de 23 navngitte skolene i handlingsplanen ble det i hovedsak lagt vekt på
inneklimaforhold og i noen grad også arealknapphet, samt eventuelle pålegg fra
Arbeidstilsynet. Det hersker ingen tvil om at alle disse 23 skolene har hatt et stort
rehabiliteringsbehov.
Byrådet har gitt Skoleetaten, i samarbeid med etatshovedverneombudet, i oppdrag å utarbeide
entydige og objektive kriterier for utvelgelse av eventuelt nye skoler. Oppdraget inkluderer
også å foreta en vekting mellom kriteriene og en prioritering mellom skolene. Fortsatt gjenstår
noe arbeid før oppdraget er fullført. Byrådet vil derfor måtte komme tilbake til en fullstendig
konklusjon.
Store deler av arbeidet er imidlertid gjennomført. Basert på internkontrollkartleggingen og
faglig skjønn utført av Skoleetatens Plan- og utbyggingsavdeling er følgende kriterier for valg
av nye 23-skoler vurdert:
- Arealmangler
- Inneklima og ventilasjon
- Bygning med generelt dårlig tilstand
- Pålegg fra myndighet
Skoler som i dag står på kommunens økonomiplan og de allerede eksisterende 23-skolene har
ikke vært vurdert på nytt. Det legges minst vekt på "pålegg fra myndighet", da dette kriteriet
ikke er basert på en systematisk vurdering av hvor forholdene er verst. Etter en
helhetsvurdering foreslår Skoleetaten at 8 nye skoler prioriteres for en totalrehabilitering.
Nye 23-skoler blir:
1. Høybråten
2. Vestli
3. Tåsen
4. Lambertseter vg
5. Ellingsrud
6. Ellingsrudåsen
7. Munkerud

11. 8. Fagerborg vg
Fagerborg vg er valgt ut fordi skolen har dårlig ventilasjon og trenger en dansesal i
forbindelse med undervisningstilbudet. Ellingsrud er valgt ut fordi skolen har underkapasitet
på enkelte rom og ikke er tilpasset reformen og de nye læreplanene. Øvrige skoler kommer
inn under alle de tre førstnevnte kriterier. Høybråten, Vestli, Tåsen og Munkerud har pålegg
fra Arbeidstilsynet.
Listen over 23-skoler legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige budsjetter. Byrådet vil
søke å fremskynde rehabiliteringen bl.a. ved salg med klausulering om rehabilitering og
tilbakeleie. Øvrige nye 23-skoler vil bli ferdig prosjektert, og finansiering innarbeides i
økonomiplanen etter nåværende 23-skoler, som har vært forutsatt rehabilitert innen 2007. De
nye 23-skolene vil følgelig bli vurdert ved utarbeidelse av økonomiplan for 2006-2009.
· Verbalvedtak K 44/2001 - vurdere ulike tiltak for å øke tempoet i arbeidet med
rehabilitering av skolebygg
Skoleetatens gjennomføringsevne er bedret ved at mindreforbruket på Skoleetatens
investeringsbudsjetter er blitt lavere for hvert år i perioden 1998-2000. I år 2001 er alle
tilgjengelige ressurser disponert. Midler som grunnet forsinkelser i enkelte prosjekter har vært
ledige innenfor netto budsjettramme for året, er benyttet til å fremskynde prioriterte
enkelttiltak. Dette innebærer en forskuttering av bevilgningen til generell rehabilitering 2002.
For å øke tempoet i rehabiliteringen ytterligere har byrådet følgende tiltaksliste:
- Klare prioriteringer ved rullering og videreføring av denne handlingsplanen.
- Omorganisering av Skoleetaten, etablering av Undervisningsbygg Oslo KF
- Verbalvedtak F 40/2001 Salg av aksjer - avsetning til skolerehabilitering.
Bystyret vedtok i møte den 30. mai 2001 at kr 120 mill. av Fornebosalget skal gå til
rehabilitering av osloskolen.
- Verbalvedtak K 16b/2002 Salg av to skoler med behov for rehabilitering.
Bystyrets verbalvedtak innebærer en instruks til styret for Undervisningsbygg Oslo KF
om å selge to skoler med rehabiliteringsbehov med klausulering om rehabilitering og
tilbakeleie. Dette for å frigjøre midler og oppnå raskere rehabilitering enn ellers mulig.
Byrådet vil be Undervisningsbygg vurdere salg av flere skoler enn bystyret har pålagt.
- Rehabilitering fremfor nybygg - elevtallsutviklingen i Oslo viser en nedgang, derfor ønsker
byrådet å prioritere rehabilitering fremfor nybygg. Likevel bør riving og evt. nybygging av
særlig dårlige 60/70-tallsskoler vurderes.
- Prioritering i kommunens ordinære budsjettprosess - byrådet vil i de nærmeste årene fortsatt
prioritere rehabilitering av osloskolen i de årlige budsjetter.

12. - Full innarbeidelse av evt. statlige bidrag i de årlige budsjetter.
· Salg av skoler
Byrådet vil be Undervisningsbygg Oslo KF klargjøre en portefølje på minst 4 nedslitte skoler
som kan selges for å oppnå raskere opprusting av skolene enn ellers mulig.
Byrådet ønsker i tillegg å satse på et bredt offentlig-privat samarbeid der det er
hensiktsmessig, og ber styret i Undervisningsbygg vurdere og prøve ut ulike former for slikt
samarbeid, slik at kommunen kan samle erfaring med alternative måter å eie og drive
skolebygg.
I tillegg til salg med klausulering om rehabilitering og tilbakeleie bør Undervisningsbygg
vurdere salg og flytting av lavkostnadsskoler fra 60-/70-tallet når beliggenheten ikke er
gunstig i dag. Slike skoler har ofte asbest, flate tak, fukt/råte- og inneklimaproblemer.
Undervisningsbygg bes utrede økonomiske og bruksmessige konsekvenser av å rive for
nybygg fremfor stadig å måtte investere i kortsiktige forbedringer av dårlige bygninger som
på lang sikt vil ha høye vedlikeholdskostnader. I vurderingene skal det tas spesielt hensyn til
verneverdi og lokalisering/funksjon i nærmiljøet.
· Kvalitet i skolen
Pedagogikk og fysisk utforming henger sammen. Den fysiske utformingen kan gi gode eller
dårlige rammer for undervisningen.
Byrådet ønsker at det legges til grunn et kvalitetsnivå som sikrer samspillet mellom
pedagogiske og bygningsmessige muligheter. Dette innebærer at opprustingen av osloskolen
må legge til rette for fleksible løsninger som kan ta opp i seg ulike typer undervisning i den
grad dette er mulig innenfor de bygningsmessige rammene. Videre vil det være viktig å ta
stilling til sentraliserte eller desentraliserte lærerarbeidsplasser og bibliotek, prinsipper for
IKT m.m.
Byrådet ønsker også at det fokuseres på tiltak som reduserer ressursforbruk og
miljøbelastning i alt forbruk og all produksjon. I denne forbindelse kan det nevnes at bystyret
den 15.12.1998 tok til orientering Byøkologisk program for Oslo, bystyremelding 9/1998.
Samtidig vedtok bystyret å slutte seg til Fredrikstaderklæringen om arbeidet med Lokal
Agenda 21. I utbyggingssammenheng vil dette innebære at det skal fokuseres på temaer som
driftsbesparende energi-, varme- og ventilasjonsprinsipper, effektiv arealbruk gjennom
sambruk, flerbruk og fleksibilitet, miljøvennlig materialbruk, miljøvennlig avfallshåndtering,
kostnadseffektivitet m.m. Byrådet ber skoleetaten utarbeide prinsipper på disse feltene som
grunnlag for bestillinger.
5. Økonomi
Forrige handlingsplan for opprusting av osloskolen antydet et vedlikeholdsetterslep på om lag
5,9 mrd. kroner over en tiårsperiode.
I Oslo kommunes budsjett for år 2001/2002 og i vedtatt økonomiplan for 2003-2005 er det
over investeringsbudsjettet avsatt følgende midler på skolesektoren:

13. 2001 2002 2003 2004 2005
727 500 976 700 657 500 692 500 492 300
(i tusen kroner)
Avsetningen inkluderer midler til både nybygg og rehabilitering. I forbindelse med salget av
Fornebo bevilget bystyret utover dette 116,7 mill. kroner som en ekstrabevilgning til
rehabilitering i 2001. I tillegg til midler over investeringsbudsjettet er det årlig avsatt
vedlikeholdsmidler over driftsbudsjettet.
Netto opprusting av nåværende bygningsmasse fremkommer ved å justere ovennevnte
økonomiplan for investeringer til nybygg, avskrivninger og evt. underdekning i årlig
vedlikehold (bevilget over driftsbudsjettet). Byrådet har i forslaget til budsjett for 2002
prioritert vedlikehold og rehabilitering, slik at resultatet blir en vesentlig opprusting av
bestående bygningsmasse. Konkrete beregninger vil bli foretatt i forbindelse med utarbeidelse
av endelig åpningsbalanse for Undervisningsbygg Oslo KF.
Som en følge av etableringen av Undervisningsbygg Oslo KF vil budsjettstrukturen endres,
ved at rehabilitering må vedtas ved at bystyret øker Skoleetatens driftsbudsjett, slik at etaten
kan bestille arbeidene av Undervisningsbygg Oslo KF. Dette innebærer at bystyret samtidig
med at det tar stilling til investeringsprosjektene også tar stilling til husleieeffekten av disse på
driftsbudsjettet. De fulle kostnadene vil med dette bli presentert for bystyret i forkant.
Bystyret vil ved behandlingen av budsjettet, herunder investeringsrammen, samtidig ta stilling
til finansiering av investeringene.
Verdivurderinger
Bestemmelser knyttet til verdivurderinger og avskrivninger er lite presise, både i offentlig og
privat sektor. KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering), som er gjeldende i Oslo fra
01.01.2001, gir enkelte retningslinjer. Det skal benyttes en lineær metode, og for
skolebygninger skal 40 års avskrivningsperiode benyttes. Det er anslått at avskrivninger
basert på forretningsmessige prinsipper ikke vil avvike vesentlig fra dette, dog med enkelte
forbehold.
Årlig kapitalslit er i forbindelse med opprettelsen av Undervisningsbygg Oslo KF anslått til
ca. 350 mill. kroner. I løpet av 2002 vil det imidlertid bli gjennomført en omfattende tilstands-
og verdivurdering pr. skole, og byrådet vil komme tilbake til spørsmålet om skolebygningenes
verdi og avskrivningsbeløp i forbindelse med fastsettelse av endelig åpningsbalanse for
Undervisningsbygg Oslo KF, som skal forelegges bystyret ved avleggelse av foretakets
regnskap for første driftsår.
Prioriteringer
Byrådet ønsker å prioritere vedlikehold og rehabilitering enda sterkere enn hva som er tilfellet
i dag. Dette vil måtte gå på bekostning av eventuelle nybyggprosjekter.
Utfordringen blir å finne en riktig balanse mellom avsetninger til
- enkelttiltak/strakstiltak og

14. - avsetning til totalrehabilitering,
kombinert med
- løpende bygningsdrift og
- periodisk vedlikehold
på et forsvarlig nivå. Behovet for midler til forvaltning, drift og vedlikehold vil bli vurdert på
nytt i de årlige budsjetter på bakgrunn av erfaringene fra opprettelsen av Undervisningsbygg
Oslo KF.
For dårlige lavkostnadsskoler fra 60-/70-tallet vil byrådet likevel utrede økonomiske og
bruksmessige konsekvenser av å rive for nybygg fremfor stadig å måtte investere i kortsiktige
forbedringer av bygninger som på lang sikt vil ha høye vedlikeholdskostnader.
Konklusjon:
Byrådets handlingsplan for opprusting av osloskolen rulleres videre i takt med Skoleetatens
reviderte handlingsplaner, gjennomførte tiltak og eventuelt endrede forutsetninger.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
Rullering av handlingsplan for opprusting av osloskolen tas til orientering.
Byrådet, den
Erling Lae Kjell Veivåg
Trykte vedlegg: Ingen
Utrykte vedlegg: Protokoll fra møte i Skoleetatens arbeidsmiljøutvalg 05.04.2001.