Det store skoleeksperimentet koebenhavn 05042019

– Kan dere begripe hvordan vi
skal få henne synlig igjen, utbrøt
Mummipappa bekymret.
Tove Jansson, 1963.
Det Store Skoleeksperimentet 05.04.2019 Simon Malkenes

Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter
for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive
arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av
de mest effektive metodene, gjerne basert på
standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av
eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien
for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske grunnskolen?
Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk institutt (NTNU)
SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)

Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide om
scientific management
Effektivitet for lønnsomhet i
fabrikkens mas
• Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management
(London: Harper & Brothers, 1911)

• Analyserer alle deler av
produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)

• Detaljerte instruksjoner for hver
oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management

• Splitter opp undervisning i minst
mulig deler
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management

Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015)

Uketest/fredagstest

1-10 trinn:
148 styringsparameter
46 styringsparameter om
nasjonale prøver
Totalt 79 styringsparameter
frå standardiserte prøver
8 parameter om
eksamen/grunnskolepoeng

Vgs styres etter resultater i
matte (14 indikatorer)
engelsk (5 indikatorer)
norsk (4 indikatorer)
5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk)
1 fremmedspråk

Indikatorer forenkler skoleStrategisk Plan- Bekkelaget skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator
Regning: For mange elever er under kritisk grense på 1.-4.trinn. -Innlæring av regning skjer med variert, praktisk,
problemløsningsorientert opplegg
-Elever som er i faresonen fanges opp og får tilpasset opplegg.
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3
Manglende engelsk begreps- og leseforståelse -Sikre at grammatikk, begreps- og leseforståelsen er tilstrekkelig. Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 -
avgiverskoler
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 -
avgiverskoler
1.-3.trinn lesing: Manglende underveisvurdering av
nøkkelferdigheter
-1.-3.trinn: Utarbeide og ta i bruk milepæler i lese- og skriveplanen Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3
4.-7.trinn lesing: Manglende kompetanse i å reflektere og tolke. -Økt fokus på refleksjon, anvendelse og tolking i arbeid med
tekster
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler
Osloprøve lesing 6. trinn, prosent av totalskår på ankeroppgaver
Manglende ferdigheter i skriving -Utarbeide en systematikk som øker elevenes ferdigheter i skriving
Elevene opplever for lite undring, forsøk og naturfaglige metoder i
naturfag.
-Forplikte alle trinn til å gjennomføre planlagte forsøk og bruke
naturfaglige metoder i arbeidet.
Osloprøve Naturfag 4. trinn, prosent av totalskår på
ankeroppgaver (Fra 2014)
Osloprøve Naturfag 7. trinn, prosent av totalskår på
ankeroppgaver
Regning: Jentene på mellomtrinnet har ikke tilstrekkelig
kompetanse.
-Øke jentenes selvtillit og stimulere til kreativ tenking. Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler
Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler
Hovedindikatorer
Navn Mål
skole
2016
Mål
skole
2019
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 5,0% 5,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 60,0% 60,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 - avgiverskoler 5,0% 5,0%
Nasjonal prøve i norsk lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 - avgiverskoler 70,0% 70,0%
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 5,0% 5,0%
Oslo kommune Side 7 av 19

Uintenderte konsekvenser
• Strategisk Plan- Bygdøy skole - 2016
Risikovurderinger
Risiko Risikoreduserende tiltak Indikator
Kartleggingsresultater blir i for liten grad analysert og fulgt opp på
individnivå
-NP gjennomføres på 4. trinn. Resultatene analyseres på
individnivå. Elevene informeres og involveres.
-Alle kartlegginger blir analysert på individnivå, og tiltak
iverksettes.
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3
Hovedindikatorer
Navn Mål
skole
2016
Mål
skole
2019
Støtte fra lærer (Elevundersøkelsen) 89,0% 90,0%
Vurdering for læring (Elevundersøkelsen) 76,0% 82,0%
Faglig utfordring (Elevundersøkelsen)

Et eksempel:

Mål og resultatstyring etter
Kartleggingsprøver innført
2004 – 2005.
Det endrer prøvenes formål.

prøver Indikatoren viser andelelever påellerunder bekymringsgrensen
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
eggingsprøver (tilogmed2013)
av leseferdighet1.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 11,10 6,90 7,90 7,80 6,40
av leseferdighet1.trinn, delprøve 8 - utgåttfra og med2014 13,60 8,00 9,50 9,70 8,40
av leseferdighet2.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 9,80 8,20 5,40 4,80 4,80 5,60
av leseferdighet2.trinn, delprøve 7 - utgåttfra og med2014 11,70 10,00 6,30 5,60 6,20 6,50
av leseferdighet3.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 16,70 15,80 15,90 15,10
av leseferdighet3.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 14,20 11,20 11,50 11,80
ngsprøve fra 2014
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åskrive bokstaver 15,00 14,20
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åfinne lyder iord 11,30 10,30
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åtrekke sammen lyder tilord 16,10 15,00
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åstaveord 13,70 13,70
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese ord 11,70 10,90
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese erå forstå 11,10 10,50
av leseferdighet2.trinn, delprøve:Åforstå ord 15,30 12,90
av leseferdighet3.trinn, delprøve:Åforstå ord 13,80 11,70
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen1. trinn(%) 12,4 7,5 8,7 8,8 7,4 13,2 12,4
rpå/underbekymringsgrensen2. trinn(%) 10,8 9,1 5,9 5,2 5,5 6,1 13,2 12,3
rpå/underbekymringsgrensen3. trinn(%) 15,5 13,5 13,7 13,5 12,0 10,9
nn 5485 5709 6089 6293 6467 6597 6831 6943
nn 5542 5390 5630 6027 6217 6346 6473 6700
nn 5242 5509 5395 5618 5933 6130 6289 6453
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen 1. trinn 705 454 547 566 488 898 863
rpå/underbekymringsgrensen 2. trinn 596 490 329 313 342 384 856 822
rpå/underbekymringsgrensen 3. trinn 834 758 813 824 755 705
gingsprøvene består av flere delprøver og Utdanningsetaten har kun gittinnsyn iresultatenepå de delprøvenesom inngår ideres
styringssystem (deter også dissedet finnesincentiv for å juksepå)
705
454
547 566
488
898 863
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 1.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 1.trinn
596
490
329 313 342 384
856 822
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antall eleverpå/underbekymringsgrensen2.
trinn
Antall elever på/under bekymringsgrensen 2. trinn
834
758
813 824
755 705
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 3.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 3.trinn
12,4
7,5
8,7 8,8
7,4
13,2 12,4
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Andeleleverpå/underbekymringsgrensen1.
trinn (%)
Andel elever på/under bekymringsgrensen 1. trinn (%)
10,8
9,1
5,9 5,2 5,5 6,1
13,2
12,3
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
15,5
13,5 13,7 13,5
12,0 10,9
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
• 2003: Resultat 82 % over kritisk grense
• 2004: «Framgang for andre året på rad.»
• 2005: Kartleggingsprøvene på 2 årstrinn viser
stadig bedring i leseferdighetene. I perioden
2003– 2005 er andel elever med svake
leseferdigheter halvert.”
• 2006: «For f]erde året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2007: «For femte året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2008: «ny statlig kartleggingsprøve, resultatene
kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år.»

Ansvarliggjøring av skole,
rektor og lærer endrer
formål (og resultat).
(Testbased
accountability).

Rektor får karakteren 1 når en finner mange
barn med lærevansker

Rektor får karakteren 5 når en ikke finner
barn med lærevansker

Hva sier karakterskalaen?

Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav

20 styringsparameter om
diagnostiske
kartleggingsprøver 1 - 3.
trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Anbefaling om øveprøver
fra toppledelsen endrer
formål og resultat.
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)

Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av risiko
Sannsynlighet
(førtiltak)
Konsekvens(før
tiltak)
Risiko(førtiltak)
Strategisk initiativ (tiltak for
å redusere risiko) Status
Sannsynlighet
(ettertiltak)
Konsekvens
(ettertiltak)
Risiko(etter
tiltak)
Styrings-
parameter
Resultat-
mål for
2018
Resultat-
mål for
2015
ledelse
/fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
påbegynt l l l Statlig
kartleggingsprø
ver i lesing på
1.-3.trinn
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
1.trinn:
0% u.kr.g
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Overgangsprøv
en i lesing for
4.trinn og
7.trinn
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Nasjonaleprøv
e i lesing
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Oslo prøven i
lesing for
6.trinn
prosent
skår 72%
prosent
skår 72%
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Skolene setter
seg mål om
fremgang på
prøvene de neste
tre år.

Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering
September NSL
LUS
Kartlegging av lesing og
regning/tallforståelse
Ferdig uke 36
Uke 38
Uke 38
25.9
Oktober
November
Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12
Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
LUS
Uke 1-2-3-
15.januar
15.januar
Februar Førtest kartlegging regning og
tallforståelse
Førtest kartlegging lesing
Uke 7
Uke 7
4.3
Mars
April
Kartleggingsprøve tallforståelse og
regning
Kartlegging lesing
Dato kommer
En uke etter
gjennomføring
Mai
Skoler lager planer
for å øve til prøvene

Øveprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter

* Kartleggingsprøve.
Udir lager ny prøve i 2014.
Av elevene som gikk i første klasse i 2013 var 488 seksåringer
(7,4%) på eller under kritisk grense.
I 2014 viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på
eller under kritisk grense.
Det betyr at 368 sjuåringer kan ha lærevansker, selv om de ikke
hadde det som seksåringer.

Kartleggingsprøver som
bevis på skolepolitisk suksess

• Hvordan gjorde de samme 835 elevene
året før?
• I følge Utdanningsetatens egne tall fant
en da bare 279 elever.
• Det betyr at 556 av elevene ikke ble
funnet og ikke fikk den hjelpen de skulle
hatt på 2. trinn.
• Har 556 av de 835 (to av tre) barna
utviklet lærevansker fra andre til tredje
klasse?

Avsløringen
Modige lærere forteller

Fra USA: "What did testbased accountability produce?»
No Child Left Behind: Why inflation occurs:
• Cheating
• Gaming: excluding students from testing
• Test preparation that capitalizes on predictable
patterns in tests
• Reallocation: focusing instruction on emphasized
content, at the cost of other content relevant to
the inference
• Coaching: focusing on presentation, rubrics, and
incidental test content”
Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:
Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and
Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"
• Widespread cheating
• Campbell’s Law
• Very widespread bad test
preparation
• Severe score inflation (up to
0.75 standard deviation)
• Corruption of the idea of “good
teaching”

Etterpå:
«Nullvisjon på vegner
av våre elever.
Vårt mål er at alle skal med.
Skolene i Oslo slår seg ikke
til ro med at noen elever
hører hjemme under statens
bekymringsgrense.
Dette handler om hvilke
ambisjoner vi setter
for våre elever.»
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Dato: 05.10.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:
201504131-1 410
BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER
I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen.
Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker
Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte.
Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å
fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre
elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører
hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter
for våre elever.
Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag
gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra
kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter
på.
Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og
barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan.
Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som
ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville
ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer
eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse.
Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som
sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en
skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og
systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig
skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med.

Etterpå:
«Jeg vil berømme
dere for målet om
at alle skal med.»

– Dere vet jo at folk lett kan
bli usynlige hvis man
skremmer dem ofte nok.
(Tove Jansson, 1963)

Det store skoleeksperimentet koebenhavn 05042019

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Det store skoleeksperimentet koebenhavn 05042019

Similar to Det store skoleeksperimentet koebenhavn 05042019 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Det store skoleeksperimentet koebenhavn 05042019