Den eneste landsforeningen med hovedkontor utenfor Oslo.
Det var liten tro på norsk oljevirksomhet på mot slutten av 50-tallet. «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» Dette utsagnet stammer som kjent fra et brev som Norges Geologiske Undersøkelse sendte Utenriksdepartementet i februar 1958. Det fantes de som slo seg til ro med denne påstanden. Heldigvis gjorde ikke alle det. Og forholdene ble lagt til rette for letevirksomhet i Nordsjøen. I 1962 søkte det amerikanske oljeselskapet Phillips Petroleum om å få drive letevirksomhet i norske farvann. Svaret var avventende. I 1965 var det likevel klart for å utlyse de første blokkene. Sommeren 1966 ble den første brønnen boret. Oljeselskapet Esso var først ute. Det ble flere års vandring i ørkenen. Konturene av det lovede land begynte å svinne proporsjonalt med at kostnadene steg mot de store høyder. Leteriggene begynte etter hvert å forlate Norge.
Phillips Petroleum startet på den 32. brønnen, den siste brønnen som skulle bores på norsk sokkel, med boreriggen «Ocean Viking». Ingen trodde på funn, men lille juleaften 1969 ble det kjent at «Ocean Viking» hadde støtt på olje. I begynnelsen var man forsiktig med å si noe om størrelsen på funnet. Men våren 1970 ble det bekreftet at det var et stort og drivverdig felt. Ekofisk var da det største oljefeltet i Europa. Historien som fulgte kjenner vi alle. I løpet av de 40 årene som har gått har 7000 milliarder kroner gått rett i statskassen. Oljepengene har har kommet hele fellesskapet til gode gjennom bygging av veier, skoler, sykehus, barnehager, kort sagt alt vi forbinder med velferdsstaten Norge. Det kunne selvsagt vært spennende å gjort et tankeeksperiment hvor brønn nummer 32 IKKE hadde blitt boret. Jeg tror landet vårt hadde hatt en helt annen rolle enn det vi har i dag. 7000 milliarder betyr ganske mye fra eller til for en liten nasjon. Men det får bli et annet foredrag. 40 år har gått. Hvor står vi i dag?
Petroleumsvirksomheten hoveddriver i den utvikling landet har hatt: inntekter, teknologi og kompetanse Finanskrisen burde være øyeåpner - Mange lettvinte kommentarer om at vår oljerikdom ikke har ført noe godt med seg. Det at vi har unngått massearbeidsledighet burde være godt nok svar.
Verden står i dag overfor to viktige utfordringer, nemlig energiknapphet og klima. Det dreier seg om en ligning med to ukjente, x og y, som må løses. En kan ikke legge hånden over den ene og så løse den andre. Det er ikke god matematikk – heller ikke for verdens fattigste. Da IEA presenterte sin årsrapport «World Energy Outlook» på Statoils høstkonferanse i Oslo tirsdag, trakk sjeføkonom Fatih Birol trakk fram at 1,5 milliarder mennesker, eller 25 prosent av den totale befolkning, ikke har strøm i dag Selv om IEA mener det er nødvendig med raske og tøffe tiltak for å hindre en klimakrise, legger det også stor vekt på at det er nødvendig med mer energi i årene som kommer, og at særlig gass har en viktig rolle å spille.
Kommenter figur Den norske miljødebatten til tider navlebeskuende og snever. Mange ser seg blinde på nasjonale tiltak, men glemmer at klimautfordringen er global. En global klimautfordring krever en global tilnærming. Som reneste produsent må Norge derfor opprettholde sin sentrale posisjon på verdensmarkedet, spesielt i et miljøperspektiv. 1,6 milliarder mennesker står i dag uten elektrisitet. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil etterspørselen etter olje og gass være stabil eller moderat økende i årene som kommer. Kullkraft må reduseres til fordel for fornybare energikilder, men fornybart vil ikke kunne bidra til å erstatte olje eller gass, selv på lang sikt. Energieffektivisering i alle ledd vil være vel så nødvendig for å redusere CO2-utslippene, ifølge IEA. Dette er klare fakta som vi som energinasjon må forholde oss til.
Vår største utfordring ligger i mangelen på nye og store funn. Norsk oljeproduksjon har falt fra 3,1 millioner fat daglig i 2001 til rundt 2 millioner fat i dag (dvs. en nedgang på 35 prosent). De siste prognosene fra Oljedirektoratet viser at vi i 2013 vil produsere ca. 1,6 millioner fat olje daglig. På listen over de største oljeeksportørene var vi i 2007 (som er det siste året vi har sammenliknbare tall for) kommet ned på en femteplass. Vi har utsikter til å falle ytterligere ned på denne skalaen de nærmeste årene Denne figuren viser produksjonen Oljedirektoratet forventer de kommende årene. Halvparten av produksjonen i prognosen kommer fra funn som enda ikke er gjort. Disse funnene ligger inne i regjeringens prognoser og nasjonalbudsjett. Figurforklaring: Mørk blå: Dette er eksisterende produksjon Mellomblå: Dette er økt produksjon i eksisterende felt Lyseblå: Funn som man ikke har tatt stilling til enda Gult: Uoppdagede ressurser Produksjonen på norsk sokkel har de siste årene nådd sitt høyeste forventede nivå. Gassproduksjon fra større felt og felt som nylig er satt i produksjon sikrer for tiden et høyt totalt produksjonsnivå. Men, oljeproduksjonen har vært fallende siden 2002, og har falt med ca 30 prosent. Det er sannsynlig at nivået for produksjonen totalt sett vil falle fra midten av neste tiår. Men bare halvparten av ressurspotensialet på norsk sokkel vil på dette tidspunktet være produsert. Det tar lang tid fra et område åpnes for leting til en kan forvente produksjon fra området. I snitt 18 år fra tildeling til produksjon for store utbygginger. Dette betyr at myndighetene bør tildele nye og attraktive leteområder – ikke minst om vi skal klare å oppnå myndighetens egne ambisjoner. Status leting i dag: Siste store funn var Ormen Lange for tolv år siden Mange, men små funn. Klarer ikke erstatte det som blir tatt ut med nye funn Norge trenger betydelige funn Nordland 6, 7 og Troms 2 spesielt attraktive med hensyn til mulighetene for å gjøre store funn
Det har i den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt investeringsutsiktene på norsk sokkel, utsatte prosjekter, og slanke ordrebøker i leverandørindustrien I denne prognosen har vi så langt mulig forsøkt å sette sammen de signalene som kommer både frå oljeselskaper og leverandører, men det vil fortsatt gjenstå usikkerhet knyttet til innfasing av nye prosjekter 2009 vil bli et rekordår for investeringer på norsk sokkel, med et anslag på 129 milliarder kroner. Investeringene ser deretter ut til å kunne falle i 2010 (118 mrd) til en bunn i 2011 på 105 mrd. Investeringene vil deretter kunne ta seg noe opp igjen i 2012 (120) og 2013 (113). De neste par årene er det i første rekke aktivitet knyttet til nye feltutbygginger som vil falle, mens vi gjennom hele perioden vil se gradvis lavere leteinvesteringer. Aktivitet knyttet til felt i drift vil holde seg bedre oppe Oppsummert: Et fortsatt høyt investeringsnivå i perioden, men særlig de neste par årene vil bli krevende for en samlet petroleumsnæring
Høsten 2007 initierte daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen et arbeid med en nasjonal strategi for petroleumsvirksomheten. Som svar på dette har KonKraft levert sju delrapporter. Nasjonal strategi for petroleumssektoren et arbeid i regi av KonKraft – forankret i OLF, NI, R, LO Topplederbedriftene bidratt sterkt inn – Forskningsmiljøene Arbeidet i hovedsak utført i en periode med høy oljepris og høyt aktivitetsnivå. Hensikten med arbeidet var å gi innspill til ny petroleumsstrategi og energimeldingen som ikke kom. Olje- og energiminister Riis-Johansen lovet likevel at KonKraft-rapportene ikke skulle bli hyllefyll. Rapport nr seks kom ble overlevert i begynnelsen av mars. Den omhandler olje- og gassvirksomhet i nord, fremfor alt områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Olje- og gassindustrien er blitt utfordret ift å si fra om hvilke havområder som er interessante for leting etter olje og gass Vi har også fått mange spørsmål om mulige ringvirkninger som følge av eventuell aktivitet. Begge disse spørsmålene blir det forsøkt å gitt svar på i rapporten. Estimert samlet ressurspotensial 3,4 mrd. fat o.e. (KonKraft II) Econs anslag er basert på 2 mrd. fat o.e. Avhengig av løsning: 1000-2000 arbeidsplasser. Andre positive ringvirkninger: brudd på negativ befolkningsutvikling, muligheter for lokalt næringsliv.
Gjennom 40 år har fellesskapet nytt svært godt av fruktene av petroleumsvirksomheten. De politiske beslutningene som skal tas i nær fremtid vil være avgjørende for hvordan petroleumsvirksomheten vil bli neste 40 årene. Sammenhengen mellom tilgang til nye og attraktive arealer OG videreføring av Norges viktigste industri kan ikke understrekes nok. Det kan til tider virke som om enkelte tror vi kan drive butikk uten å ha noe å selge. Det kan vi ikke. Industri er basert på fakta og forvaltning av tilgjengelige ressurser, ikke ønsketenkning. Færre drivverdige funn medfører etter hvert lavere produksjon. Lavere produksjon får direkte konsekvenser for arbeidsplasser, statlige inntekter samt utviklingsmuligheter for våre kompetansemiljøer. Alt henger nøye sammen.
I dag er det oljeansatte i så godt som alle av landets kommuner. Enorm betydning for sysselsetting og verdiskaping. Norges mest kunnskapsintensive industri
Ekofisk var tidligere spådd en ende i 2005, så i 2018. Deretter ble dødsdommen utsatt til 2028. Nå står det bare et 20-tall med to spørsmålstegn bak. Ekofisk er et eksempel bransjens lange perspektiver. Ikke spørsmål om hva Norge skal gjøre etter at oljen tar slutt, men hvordan vi gradvis skal balansere ut. Utfordringene vi står overfor er store, men ikke så store at de ikke kan løses gjennom dialog og åpenhet. Vi har et ansvar for å formidle verdens reneste petroleum til verdensmarkedet. Markedet er blindt og kjøper fra produsentene som tilbyr olje og gass uten nødvendigvis se på hvor ren produksjonen faktisk er. Vi har også alle muligheter til å opprettholde statlige inntekter, arbeidsplasser og vårt unike kompetansemiljø. Det er nå 40 år siden Ekofisk ble funnet, et funn som ble avgjørende for Norge. Men funnet av Ekofisk krevde mot av datidens politikere. Historien gjentar seg. Vi står igjen ved en avgjørende veiskille som vil definere vår fremtid som energinasjon. Mitt håp er at dagens politikere vil holde døren til fremtiden åpen, at de vil tørre å gjøre modige valg. Takk for oppmerksomheten!
![Om OLF ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()