Recommended
More Related Content
Similar to Web 2.0 etherpad
Similar to Web 2.0 etherpad (20)
Web 2.0 etherpad
- 1. Web 2.0: Samskriving ved bruk av Etherpad
- 2. Innhold • Kort om pedagogisk forskning og didaktisk relasjonstenkning • Etherpad • Hva er det? • Hvordan fungerer det? • Muligheter • Skisse undervisningsopplegg
- 3. Kort om pedagogisk forskning og didaktisk relasjonstenkning
- 4. Hva kjennetegner god læring? • Studenten har metakognitiv kontroll og bedriver reflektiv læring • Studenten gjør relevante læringsaktiviteter • Studenten får formativ tilbakemelding • Studenten er riktig motivert • Studenten får en grunnleggende og relatert kunnskapsbase • Læringen er sosial • Undervisningen er av høy kvalitet Biggs og Tang, 2011 (hentet fra BIs nettsider)
- 8. Blooms taksonomi av pedagogiske mål
- 9. Blooms taksonomi av pedagogiske mål
- 10. Læringsstrategier • Tekstmarkering • Gjentatt lesing • Skrive sammendrag • Utbroderende spørring • Selvforklaring • Testing Ref. uDig modul 5 Ikke effektive Effektive
- 11. Learning results from what the student does and thinks and only from what the student does and thinks. The teacher can advance learning only by influencing what the student does to learn. - Herbert Simon - Hva kan læreren gjøre?
- 12. Learning results from what the student does and thinks and only from what the student does and thinks. The teacher can advance learning only by influencing what the student does to learn. - Herbert Simon - Hva kan læreren gjøre?
- 13. Samskriving ved bruk av Etherpad
- 14. Hva er Etherpad? • Program for samskriving utviklet av Høgskolen i Sør-Trøndelag • Inntil 16 personer kan skrive samtidig • Inigen merkbar tidsforskjell fra noen skriver til det vises på skjermen • Lav brukerterskel • Krever ingen innlogging, kun en lenke • Kan brukes både synkront og asynkront
- 15. Hva er Etherpad? Ref: MOOC – IKT i læring, Modul 4
- 16. Etherpad
- 17. Etherpad test-rom Testrom hentet fra MOOC – IKT i læring, modul 4
- 19. Oppgave i Etherpad Brainstorm; - Bruk Etherpad sammen med en eller flere kolleger og skriv ned hvordan Etherpad kan brukes til å øke kvalitet på undervisning og læring
- 20. Eks på samskriving med Etherpad • Bruk av Etherpad i klasserom • Spontan samskriving på en konferanse • Bruk av etherpad i forelesninger • Samskriving i nettmøte – lage felles definisjoner • Samskriving i nettmøte - undervisningsplanlegging
- 21. Muligheter med Etherpad • Berører mange av Makvis-momentene • Samle idéer, research, erfaringer, kunnskap • Kan dele lenken med den/de du ønsker • Kan brukes synkront og asynkront • Kan brukes både i og utenfor klasserom • Refleksjon i fellesskap • Er selvdokumenterende • Alle kan se hvem som bidrar • Dokumenterer lærings og -arbeidsprosesser • Gratis, tilgjengelig, brukervennlig • Læringen er sosial
- 22. Muligheter med Etherpad • Berører mange av Makvis-momentene • Samle idéer, research, erfaringer, kunnskap • Kan dele lenken med den/de du ønsker • Kan brukes synkront og asynkront • Kan brukes både i og utenfor klasserom • Refleksjon i fellesskap • Er selvdokumenterende • Alle kan se hvem som bidrar • Dokumenterer lærings og -arbeidsprosesser • Gratis, tilgjengelig, brukervennlig • Læringen er sosial
- 24. Undervisningsopplegg Lærer stiller spørsmål om relevante tema/læringspunkt i Etherpad-dokumentet i løpet av timen (en eller flere ganger, ett eller flere tema), og studentene må besvare spørsmålet med egne ord i dokumentet. Derved samles alle svar på ett sted, og studentene kan nyttiggjøre seg av hverandres tanker. I tillegg er det god læring å selv måtte formulere svar på sentrale faglige spørsmål, idet det krever en større forståelse. Dersom en ikke klarer å svare på spørsmålet eller spørsmålene er det en indikasjon til studentene at han/hun må jobbe mer med dette. Samtidig er tilnærmingen en fin måte for lærer å få oversikt over hva studentene kan og ikke kan, altså hva det bør jobbes mer med i timene. Etherpad-dokumentet deles på læringsplattformen.
Editor's Notes
- Hentet fra BIs nettsider om hva pedagogisk forskning viser; https://www.bi.no/forskning/learninglab/pedagogisk-forskning-viser/hva-kjennetegner-god-laring/ Metakognisjon: Grad av innsikt i egne styrker og svakheter, og evne til å velge effektive strategier ift til ulike læringsoppgaver og undervisningssituasjoner Formativ – Vurdering for læring/underveisvurdering - Skal være til hjelp for læringen, og dialogen mellom dem som skal lære og den som vurderer står i sentrum – veiledende i formen – opptatt av prosessen: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeider eller prestasjon Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. å vurdere eget arbeid og utvikling Oppsummert kan man dermed si at det er viktig at studenten kan vurdere sin egen læring ved å reflektere over hvor han/hun er i sin egen læringsprosess i forhold til læringsmålene. Det er videre viktig at det er relevante læringsaktiviteter involvert, både i og utenfor klasserommet. Vi husker bedre når flere sanser er involvert i læringsarbeidet. Tilbakemelding er viktig begge veier, både fra lærer til student og fra student til lærer. Spesielt god læring gir tilbakemeldingen hvis studenten tør å ta feil, og hvor man kan ta utgangspunkt i feilene for å ta et skritt nærmere læringsmålet. Motivasjon hos studenter kan bygges ved å hjelpe studentene til å se hvordan læringsarbeidet fører dem nærmere læringsmålet. Det er også viktig å snakke om suksess på en måte som gjør at studentene opplever at de kan nå målene, så lenge de legger ned nok innsats. Kunnskapsbasen kan vi bygge sammen med studentene, ved at ny kunnskap restrukturerer den gamle og ved at vi hjelper studentene til å se hva som er strukturene i faget, og hvordan det henger sammen med andre fag studentene tar. Å gjøre læringen sosial gjennom å gi studentene mulighet for å samarbeide, og å diskutere hverandres synspunkter åpner for en arena for refleksjon og å bryne sine egne forståelser. Til syvende og sist er det viktig hvordan læreren legger opp undervisning. To ting som er viktig her er variasjon og tempo
- Blooms taksonomi Blooms taksonomi av pedagogiske mål kategoriserer evner som kan vurderes i ulike nivåer, der det er mer krevende å nå opp mot høyere nivåer (Bloom 1956). Normalt anser en de tre siste nivåene for å være ”læring i dybden”. Bruk av Etherpad kan fremme dybdelæring
- Blooms taksonomi Blooms taksonomi av pedagogiske mål kategoriserer evner som kan vurderes i ulike nivåer, der det er mer krevende å nå opp mot høyere nivåer (Bloom 1956). Normalt anser en de tre siste nivåene for å være ”læring i dybden”. Bruk av Etherpad kan fremme dybdelæring
- Læringsstrategi: Måter å tenke på og måter å jobbe på når vi prøver å lære oss noe uDig - et prosjekt som handler om bruk av digitale verktøy i undervisningen (fra læringskonferansen i Trondheim mai 2016). Her fra modul 5 – del 1. Tre øverste – populære læringsstrategier som ikke er effektive - Disse er litt passive - kan utføres uten at vi egentlig behøver å bearbeide stoffet særlig grundig eller aktivt Utbroderende spørring: Vi stiller oss spm om stoffet vi prøver å lære Vi tenker rundt hva som er gode svar Spm om hvordan nytt stoff forholder seg til ting vi vet fra før, er det forenlig/uforenlig, hvilke konsekvenser/implikasjoner har det evt. etc. Selvforklaring: - Nesten det samme som utbroderende, men har er det i tillegg et element av introspeksjon - Forklare for oss selv stegene i en prosedyre eller beskrive for oss selv våre egne tankeprosesser i tilknytning til problemløsning eller læring Utbroderende og selvforklaring er tydelig mer preget av aktiv tenkning og mer i takt med idealet om en dyp tilnærming til læring Testing - Læringsstrategi som har mest solid dokumentasjon på tvers av disipliner og situasjoner, både fra laboratorieforskning og fra mer realistiske læringssituasjoner - Øve på å huske, formulere, forklare - Mer effektiv enn alle de andre læringsstrategiene - Kan være nokså forskjellig, men effekten er god nesten uansett - Innebærer at vi tvinger oss selv til å trene, øve på å huske, formulere og forklare det vi prøver å lære oss, og så sjekke hvor riktig eller godt vi husker eller forklarer Hvorfor er testing så effektivt? - Det blir tydeligere for oss hva vi kan og ikke kan - Kan gi oss bedre metakognitiv kontroll over læringsprosessene - altså mer indirekte effekt - Øve på å formulere, forklare etc (altså konsekvenser av testing) har en nokså direkte læringsfremmende effekt Når vi leter etter spor på det vi forsøker å lære i vår egen hukommelse, så prøver vi ut mange ulike assosiasjoner som veier inn til det vi gjerne vil huske. Dette bidrar til å skape et rikt nettverk av meningsfulle forbindelser mellom det vi forsøker å lære oss og det vi har med oss i langtidshukommelsen fra før OPPSUMMERT - De populære læringsstrategiene - tekstmarkering, gjentatt lesing, skrive sammendrag , skippertak- gir lite læring. Studentene velger dem kanskje litt fordi de også er de minst krevende. Krever lite aktivitet, tenkning og strev. Mer virkningsfullt er det å øve på å huske, øve på å formulere, øve på å forklare, å bli testet eller å teste seg selv. Dette blir enda mer effektivt når det gjøres i små porsjoner over lang tid, og med utbroderende spørsmål og spørsmål som krever forklaring.
- Dette er et kjent sitat av Herbert Simon, en amerikansk informatiker, statsviter, økonom og psykolog hvis forskning omfattet informatikk, kognitiv psykologi, administrasjon og ledelse, økonomi, vitenskapsfilosofi, sosiologi og statsvitenskap. Vår oppgave som lærer er å tiilrettelegge for læring
- Dette er et kjent sitat av Herbert Simon, en amerikansk informatiker, statsviter, økonom og psykolog hvis forskning omfattet informatikk, kognitiv psykologi, administrasjon og ledelse, økonomi, vitenskapsfilosofi, sosiologi og statsvitenskap. Vår oppgave som lærer er å tiilrettelegge for læring
- Testrommet er hentet fra MOOC – IKT i læring, modul 4
- Testrommet er hentet fra MOOC – IKT i læring, modul 4