3. Klasse Beskrivelse Kontaktlærer Initialer
AOIA Indiv. tilrettelagt opplæring Thomassen, Bjørg BJTH
1BAA Bygg- og anleggsteknikk Olsen, Frode Haga FHOL
1BAB Bygg- og anleggsteknikk Skadberg, Leiv Erik LESK
1BAC Bygg- og anleggsteknikk Kvalsund, Jann Roar JRKV
1BAP Bygg- og anleggstekn. (alt.opplæring) Høyland, Bernt Terje BTHØ
1DHA Design og håndverksfag Hannisdal, Lars Magnus LMHA
1EFA Elektrofag Hadland, Odd ODHA
1EFB Elektrofag Tøn, Jostein Nestås JNTØ
1HOA Helse- og oppvekstfag Hannisdal, Kari KAHA
1HOB Helse- og oppvekstfag Sørensen, Gjertrud Aa. GASØ
1HOC Helse- og oppvekstfag Johnsen, Berit Haugen BHJO
1HOP Helse- og oppvekstfag (alt.opplæring) Ollestad, Aud Grete AGOL
1SSA Service og samferdsel Seim, Lise Høghaug LHSE
1SSP Service og samferdsel (alt.opplæring) Hølland, Sølvi SØHØ
1STA Studiespesialisering Hadland, Evy / Edland-Hansen, Roar EVHA / REHA
1STB Studiespesialisering Svelland, Anne Lise / Salte, Bjørn ALSV / BJSA
1STC Studiespesialisering Bjørdal, Mette Kari L. / Midtbø, Inger MKLB / INMI
1TPA Teknikk og industriell produksjon Garpestad, Ole OLGA
1TPB Teknikk og industriell produksjon Dversnes, Kjell Ivar KIDV
1TPC Teknikk og industriell produksjon Johannessen, Paul Martin PMJO
1TPD Teknikk og industriell produksjon Tønnessen, Robert ROTØ
1TPE Teknikk og industriell produksjon Johannessen, Paul Martin PMJO
1TPP Teknikk og industriell produksjon
(alt.opplæring)
2BABA Byggteknikk Thu, Kjartan KJTH
2ELAA Automatisering Holmen, Aslak ASHO
2ELEA Elenergi Larsen, Helge HELA
2HOBA Barne- og ungdomsarbeiderfag Tronerud, Torill Hansen THTR
2HOHA Helsearbeiderfag Aas, Ellen Tone ETAA
2INTA Industriteknologi Hetland, Henry HEHE
2INTB Industriteknologi
2SSSA Salg, service og sikkerhet Ege, Tove Karin Mannes TKME
2STA Studiespesialisering Tharaldsen, Ellen ELTH
2STB Studiespesialisering Vinningland, Guri Berthe GBVI
2STC Studiespesialisering Nodland, Evy EVNO
2TPKA Kjøretøy Skregelid, Svein Olav SOSK
3ELAA Automatiseringsfaget Hegelstad, Kurt KUHE
3ENOA Energioperatørfaget Seglem, Arnt Olav AOSE
3PÅBA Påbygg til generell studiekompetanse Mæland, Turid / Ege, Einar Larsen TUMÆ / ELEG
3STA Studiespesialisering Fimland, Marit / Pettersen, Knut MAFI / KNPE
3STB Studiespesialisering Undheim, Gjertrud Elisabet /
Hoås, Jon Arne GEUN / JAHO
2 3
Oversikt over klasser/kontaktlærere
Velkommen til
Dalane vg. skole
Mange ting skal koma på plass for at du skal få mest
mulig utbytte av tida di som elev på skulen. Føremålet
med å gå på skule er å læra, og her på skulen vil leggja
til rette for at du skal ha så god læring som råd. Men,
det er viktig at du også vil læra, det forventar vi at du
vil, sidan du har søkt om å vera elev her.
Skulen vår er stor, nesten 700 elevar og over 120
tilsette. Det stiller krav til oss alle om å ta omsyn til
kvarandre, vi forventar at alle i skulesamfunnet møter
kvarandre med høfleg omgangstone og viser god
folkeskikk. Det inneber mellom anna at du som elev skal vera med og halda det
ryddig og fint rundt deg. Vi forventar også at du gjer det arbeidet som vert kravd,
og at du rettar deg etter det reglementet som gjeld ved skulen.
For å hjelpa deg til å bli kjent med personalet og med reglar og rutinar ved skulen,
har vi laga denne elevhandboka. Det du finn her, vil vera nyttige og nødvendige
opplysningar og praktiske råd både ved skulestart og seinare i skuleåret. Du bør
derfor ta godt vare på heftet.
Alt du treng å vita har ikkje fått plass i dette heftet. Det er derfor vel så viktig at du
sjølv tar initiativ for å finna fram. Ei svært viktig kjelde til oppdatert informasjon og
nyheiter finn du på skulen si heimeside www.dalane.vgs.no
Du gjer også lurt i å følgja med på oppslag og beskjedar etter kvart som dei kjem på
oppslagstavlene. Har du spesielle spørsmål, som kanskje gjeld berre for deg, må du
prøva å finna fram til den som best kan gi deg hjelp. Som du ser, er vi mange. Men
altså: Du må sjølv våga å spørja.
Først og fremst bør du bruka kontaktlæraren din. Det er ho/han som har
hovudansvaret for elevgruppa (klassen) og alle elevane der. Faglærarane i dei enkelte
faga kan hjelpa deg med faglege spørsmål. Når klassen/elevgruppa har valt
tillitselev, bør også ho/han kunna ta spørsmål eller synspunkt vidare til den/ dei det
gjeld. Elles kan du få hjelp hos avdelingsleiar, rådgjevar, kontorpersonale,
helsesøster, vaktmeister og reinhaldarar, bibliotekar, elevrådsstyre, PP-tenesta, rektor
.....
Godt mot og lykke til med skulearbeidet!
Aslaug M. Undheim
rektor
3STB
3STA
Hegrestad, Eirik EIHE
5. 7
Ledergruppe
Tor-Inge Rake
Avdelingsleder
Kristin Svendsen
Avdelingsleder
Sigbjørn Svalestad
Avdelingsleder
6
Silfhout Rieko van RISI Rieko.Van.Silfhout@rogfk.no 40 03 51 30
Skadberg Leiv Erik LESK Leiv.Erik.Skadberg@rogfk.no 41 52 95 19
Skavøy Torunn Sonja TSSK Torunn.Sonja.Skavoy@rogfk.no 51 46 51 24 93 66 01 49
Skeie Marit MASK Marit.Skeie@rogfk.no 51 49 35 14 93 86 62 90
Skogly Pernille Damgaard PDSK Pernille.Damgaard.Skogly@rogfk.no 51 49 53 69 93 40 61 67
Skregelid Svein Olav SOSK Svein.Olav.Skregelid@rogfk.no 97 65 55 36
Skåtøy Hans Johnny HJSK Hans.Johnny.Skatoy@rogfk.no 95 84 74 02
Smørholm Margaret Nybø MNSM Margaret.Nybo.Smorholm@rogfk.no 51 49 46 06 93 29 52 20
Solberg Nils Kr. NISO nils.solberg@rogfk.no 51 49 35 14 95 15 77 25
Solås Rolf Andreas RASO rolf.andreas.solaas@rogfk.no 51 49 07 91 95 81 43 81
Styrnik-Jørgensen Magdalena Karolina MKSJ Magdalena.KJ.Styrnik@rogfk.no 91 58 66 87
Svalestad Sigbjørn SISV sigbjoern.svalestad@rogfk.no 48 12 16 74
Svanes Riza Loreto RLSV Riza.Loreto.Svanes@rogfk.no 51 49 83 42
Svelland Anne Lise ALSV Anne.Lise.Svelland@rogfk.no 51 32 46 20 90 10 07 64
Svendsen Kristin KRSV Kristin.Svendsen@rogfk.no 40 06 93 86
Sørensen Gjertrud Aa. GASØ gjertrud.sorensen@rogfk.no 91 15 24 16
Tharaldsen Ellen ELTH Ellen.Tharaldsen@rogfk.no 51 49 00 14 97 07 46 12
Thengs Halvor Østerman HØTH Halvor.Osterman.Thengs@rogfk.no 47 63 68 56
Thomassen Bjørg BJTH Bjorg.Thomassen@rogfk.no 98 63 80 90
Thu Kjartan KJTH Kjartan.Thu@rogfk.no 47 91 80 65
Tollefsen Asta ASTO Asta.Tollefsen@rogfk.no 51 49 33 51
Tran Thanh Ha HTTR Thahn.Ha.Tran@rogfk.no 45 16 46 47
Tronerud Torill Hansen THTR Torill.Hansen.Tronerud@rogfk.no 51 49 43 68 40 23 73 37
Tøn Jostein Nestås JNTØ jostein.nestas.ton@rogfk.no 51 49 70 49 46 69 31 88
Tønnessen Inger Nuland INTØ Inger.Nuland.Tonnessen@rogfk.no 90 74 25 75
Tønnessen Stine STTØ Stine.Tonnessen@rogfk.no 45 43 58 34
Tønnessen Robert ROTØ Robert.tonnessen@rogfk.no 51 43 83 34 90 73 50 57
Undheim Gjertrud Elisabet GEUN Gjertrud.Undheim@rogfk.no 47 63 83 09
Undheim Aslaug Marie AMUN aslaug.undheim@rogfk.no 51 45 19 67 91 86 65 50
Urdal Ivar IVUR Ivar.Urdal@rogfk.no 51 49 35 40 97 68 60 98
Venås Kristine Aarrestad KAVE Kristine.Aarrestad.Venas@rogfk.no 51 49 44 48
Vinningland Guri Berthe GBVI Guri.Berthe.Vinningland@rogfk.no 51 45 17 90 97 95 37 01
Voll Inger Haugland IHVO inger.h.voll@rogfk.no 51 49 29 41 48 02 95 18
Waldeland Ingebjørg INWA Ingebjorg.Waldeland@rogfk.no 51 43 73 75 92 01 27 31
Det overordnede ansvaret for den
pedagogiske drifta ligger hos rektor og
avdelingslederne.
Rektor og avdelingslederne danner til
sammen skolens lederteam. Rektor
Aslaug Undheim har det overordnede
ansvaret for den daglige og langsiktige
drift av skolen - både administrativt og
pedagogisk. Avdelingslederne vil ha
delegert ansvar for elever, kontaktlærere
og faglærere i sine klasser.
Sammen vil skolens personale så langt vi
makter, søke å være til hjelp for deg som
elev slik at du kan lykkes med din del av
jobben.
Hilde J.
Wathne Mong
Avdelingsleder
Tor Dahle
Avdelingsleder
Frank Emil Moen
Avdelingsleder
Maria Myklebust
Avdelingsleder
Aslaug M. Undheim
Rektor
Tor-Magne Rotevatn
Stedfort. rektor
Sverre Sigmo
Avdelingsleder
Etternavn Fornavn Initialer Epost : ***@rogfk.no Tlf. Mobil
privat
6. 98
Simen Stene Furuseth
Lærling IKT-servicefag
Sigrun Andersen
Kontorleder
Inger Haugland Voll
Konsulent
Thor Kristian Klepp
Drift
Rolf Andreas Solås
Driftsleder
Kjell E. Medhaug
Systemansvarlig
Thor Erik Olsen
IKT-tekniker
Carina Dversnes
Lærling i Kontor- og
administrasjonsfaget
Synneve Heleren
Konsulent
Stine Tønnessen
Sekretær
Kontoransatte
IKT/Drift
De ansatte på kontoret kan
hjelpe deg med praktiske
spørsmål om f.eks skoleskyss,
skolebevis, lånekassen m.m.
Ludvig Håland
Drift
Doreen Asche
Andrea Schröder Torunn Sonja Skavøy
Evy Anita Fuglestad
Renholdsleder
Eva Grøsfjell
Renholdere
Siriphan W. Lien Oddny Omdal
Ramphong Håland
Riza L. Svanes Asta Tollefsen
7. 10 11
Kari Hannisdal
Pernille Damgaard
Skogly
Kristin Svendsen
Avdelingsleder
Berit Haugen
Johnsen
Anne Lise Kindervåg
Avdeling 1:
Helse- og oppvekstfag (HO)
Torill Hansen
Tronerud
Ellen Tone Aas
Gjertrud Aa.
Sørensen
Mette Synnøve
Larsen Kulander
Elin Roaldsen
Skadberg Risholm
8. Sigurd Asbjørnsen
1312
Avdeling 2:
Bygg- og anleggsteknikk (BA)
Service og samferdsel (SS)
Kjartan Thu
Frode Haga OlsenJann Roar Kvalsund Leiv Erik Skadberg
Sverre Sigmo
Avdelingsleder
Tove Karin Mannes
Ege - SS
Lise Høghaug Seim
SS
Christine Lindås
SS
Jan Waaler Modahl
Ole GarpestadKari Lægereid
KO
Agnar Gjertsen
Dag Opheim
KO
Avdeling 3: Teknikk
og industriell produksjon (TP)
Kroppsøving (KO)
Tor-Magne Rotevatn
Avdelingsleder
Henry Hetland
Ivar Urdal
KO
Paul Martin
Johannessen
Hans Johnny Skåtøy Svein Olav SkregelidEivind Olsen Robert Tønnessen
9. 1514
Avdeling 4:
Elektrofag (EL)
Kurt Hegelstad Aslak Holmen Viggo Kristoffersen
Arnt Olav Seglem Jostein Nestås Tøn
Frank Emil Moen
Avdelingsleder
Helge Larsen
Odd Hadland
Roar Edland-Hansen Arne Geir Ege Einar Larsen Ege
Heidi Fotland Lars Magnus
Hannisdal – DH
Tor-Inge Rake
Avdelingsleder
Avdeling 5:
Studiespesialisering Vg1 (ST)
Design og håndverk (DH)
Jeanette Håkull Inger Midtbø Idar OseOlga Stankiewicz
Nakken
Emton Aadnesen jr.
10. 1716
Espen Raugstad Bjørn Salte Thanh Ha Tran
Aleksandra B. Olsen
Evy HadlandMarit Fimland
Avdeling 6:
Studiespesialisering
Vg 2/(ST)
Knut Kvelland
Raija Marjatta
Nakken
Anja Hovland
May Sissel Sæstad
Pedersen
Margaret Nybø
Smørholm
Magdalena K.
Styrnik-Jørgensen
Ingebjørg Waldeland
Maria Myklebust
Avdelingsleder
11. 1918
Guri Berthe
Vinningland
Kristine Aarrestad
Venås
Marit Skeie
Knut Pettersen Rieko van Silfhout
Halvor Østerman
Thengs
Ellen TharaldsenAnne Lise Svelland
Avdeling 7:
Studiespesialisering
Vg 2/Vg 3 (ST)
Påbygg (PÅB)
Turid Mæland
Roar LøkenKjell Ivar DversnesMette Kari Lædre
Bjørdal
Jon Arne Hoås
Avdeling 8:
Tirettelagt opplæring
Rune William
Gjertsen
Liv Oddny Haaland John Faltin Hafsø Sølvi Hølland
Tor Dahle
Avdelingsleder
Evy Nodland
Hilde J.
Wathne Mong
Avdelingsleder
Gjertrud Elisabeth
Undheim
12. 2120
Ann-Christine
Petersson
Inger Nuland
Tønnessen
Bjørg Thomassen
Bernt Terje Høyland Elin Refsland
Kielland
Birgitte Tengesdal
Moskar
Aud Grete Ollestad
Helge Eide
PP-rådgiver
Tlf: 51 92 17 10
helge.eide@ppt.rogfk.no
Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT)
PPT for videregående skoler er en
hjelpetjeneste for elever, lærlinger og
lærekandidater i videregående
opplæring. PPT samarbeider også med
skolene om å legge opplæringen til rette
for elever med særskilte behov. PPT er
sakkyndig instans i spørsmål om rett til
spesialundervisning.
PPT samarbeider nært med rådgiverne,
oppfølgingstjenesten, helsesøster og
ledelsen ved skolen, og deltar i ukentlige
møter med rådgivere og ledelsen. Vi har
et mål om at elever som har behov for
særskilt hjelp/tilrettelegging skal få den
hjelpen de trenger for å få best mulig
utbytte av sin skolegang.
PPT tilbyr samtaler til elever som sliter
med personlige vansker, sosiale vansker
eller utfordringer knyttet til
opplæringssituasjonen. Eksempler på
tema kan være: Tristhet, fagvansker,
mobbing, angst, spisevansker, fravær,
familievansker, stress, rus, selvskading,
spilleavhengighet, vansker i skolemiljøet,
overgrep, kriser og sorg. I de fleste
tilfellene prøver vi å løse vanskene ved å
snakke med den enkelte elev. Andre
ganger kan vi finne løsninger sammen
med skolens fagfolk eller hjelpeinstanser
utenfor skolen.
Henvisning til oss ordnes vanligvis
gjennom rådgiverne på skolen, men
elever kan også ta direkte kontakt, ringe
eller skrive til oss. Alle ansatte i PPT har
taushetsplikt og tjenesten er gratis.
Elevsamtaler foregår på helsesøsters
kontor i Eiegubben, rett overfor skolens
hovedbygg.
Skolens kontaktperson ved PPT er Helge
Eide, som vil være på Dalane vgs hver
tirsdag.
PPT for videregående skoler
St.Olavsgt. 9 B
4005 Stavanger
Tlf: 51 84 25 00 / 51 84 25 10
www.rogfk.no
Nina Laksesvela
13. 22 23
Nils Solberg
Yrkes- og utdanningsrådg.
Tlf. 51 46 34 34
nils.solberg@rogfk.no
Ellen Henriksen
Sosialrådgiver
Tlf. 51 46 34 32
ellen.henriksen@rogfk.no
Jan Egil Bjørdal
Yrkes- og utdanningsrådg.
Tlf. 51 46 34 30
jan.egil.bjordal@rogfk.no
Rådgivertjenesten
Skolens rådgivere har kontorer i 3. etasje, og kontortiden
er oppslått på den enkeltes kontordør. Husk å gjøre en
avtale om tid for møte på forhånd, og avklar tidspunktet
med aktuell fag- og kontaktlærer. I tillegg til den
kontaktinformasjonen du finner her, kan du også ta
kontakt med rådgiverne via It's learning.
Rådgiverne har taushetsplikt.
Ellen Henriksen er sosialrådgiver for alle skolens elever.
Hennes oppgaver er å:
• Gi råd og veiledning til elever i spørsmål av
personlig/sosial karakter.
• Forebyggende tiltak om helsespørsmål.
• Samarbeide med elev, foreldre, skolens personale og
instanser i og utenfor skolen, som for eksempel
oppfølgingstjenesten (OT), barnevernet, BUP og NAV.
• Være en voksenperson som vil lytte til det du har på
hjertet.
Jan Egil Bjørdal er yrkes- og utdanningsrådgiver (YOU-
rådgiver) for utdanningsprogrammene bygg- og
anleggsteknikk, elektrofag, service og samferdsel, og
teknikk og industriell produksjon.
Nils Solberg er yrkes- og utdanningsrådgiver (YOU-
rådgiver) for utdanningsprogrammene design og
håndverk, helse og oppvekst og studiespesialisering.
YOU-rådgivernes oppgaver er å:
• Bistå elever ved søknader til videre utdanning, gi
rettledning og råd.
• Holde kontakt med andre skoler,
utdanningsinstitusjoner, opplæringskontorer og
fagopplæringen.
• Informere og veilede om utdanningsstøtte fra
lånekassen, og å være saksbehandlere for søknader
om stipend/lån til Lånekassen.
Oppfølgingstjenesten
i Dalane (OT)
Oppfølgingstjenestens oppgave er å arbeide for at all ungdom som tilhører vår målgruppe, skal
få tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Vi gir derfor utdannings- og
yrkesveiledning.
For å ha rett til våre tjenester må du ha rett til videregående opplæring og være mellom 16 og
21 år. I tillegg må ett av følgende punkter passe for deg inneværende skoleår:
· Du har takket nei til offentlig skoletilbud.
· Du tar ut et venteår eller friår.
· Du har ikke søkt om skoleplass eller læreplass.
· Du har sluttet på skole eller i et læreforhold.
Dersom du er i en slik situasjon, vil vi gjerne at du tar kontakt. OT-veileder Kari Waldal Aarstad,
mobil 926 17 032
E-post: kari.waldal.aarstad@ot.rogfk.no
Tjenesten er lokalisert i Eiegubben, rett overfor skolens hovedbygg. Se vår nettside for oppdatert
kontaktinformasjon: www.oppfolgingstjenesten.rogfk.no.
Kari Waldal Aarstad
OT-veileder
KONTAKTINFO:
Besøksadresse: Sjukehusveien 9 (v/Eiegubben)
Telefon: 51 46 34 44
Mobil 926 17 032
kari.waldal.aarstad@ot.rogfk.no
Karrieresenter Rogaland
Veiledningstjenesten for voksne
Avdeling Bryne
Postboks 400, 4349 Bryne
Besøksadresse: Kirsten Brynes veg 30, NAV-bygget, Bryne
Fagleder Vigdis Norddal telefon 52 04 88 53 // 992 73 139
E-post: vigdis.norddal@rogfk.no Hjemmeside: www.karrieresenter.rogfk.no
14. 2524
Åshild Stornes Slettebø er helsesøster ved
Dalane Videregående Skole.
Hun har kontortid på skolen hver mandag
og torsdag fra kl 09.00 - 14.00.
Kontoret hennes finner du i "Eiegubben",
like overfor bussholdeplassen. Helsesøster
har kontor ved siden av OT-kontoret, med
inngang fra parkeringsplassen.
Målsettingen med skolehelsetjenesten i den
videregående skole er å tilby tjeneste som
skal bidra til bedre helse for ungdom i en
viktig fase i livet. Skolehelsetjenesten er et
lavterskeltilbud, dvs. at det ikke skal være
vanskelig å ta kontakt med helsesøster.
For at du som elev skal få den hjelpen du
trenger og har krav på, samarbeider
helsesøster med skolen, foreldre og andre
instanser. Dette skjer selvfølgelig i
samarbeid med deg. Helsesøster henviser til
annen hjelpeinstans hvis det er ønskelig.
Skolehelsetjenesten i den videregående
skole tilbyr tjenester som:
• Oppfølging og støttesamtaler
• Helseopplysning / veiledning
• Hjelp til å kontakte
andre fagpersoner
/ henvisninger
• Samarbeid med
elev, hjem og skole
Du kan ta kontakt
vedrørende;
seksualitet,
prevensjon, seksuelt
overførbare infeksjoner, graviditet/abort,
røykeslutt, rusproblemer, søvnproblemer,
spiseproblemer, fysiske plager, psykososiale
problemer, eller andre ting du måtte ha
behov for å snakke om.
Helsesøster har taushetsplikt. Tilbudet er
gratis. Samtalene blir ikke registrert som
fravær fra skolen.
Du er velkommen til å ta kontakt ved å
møte opp på kontoret, ved å ta hente en
avtale lapp i resepsjonen, eller ved å ta
kontakt.
Skolehelsetjenesten
Åshild Stornes Slettebø
Helsesøster
Tlf. 924 59 771
51 46 34 46
hfu@eigersund.
kommune.no
Helsestasjon for ungdom - HFU
Elevene kan også nytte seg av Eigersund
kommune sitt tilbud for ungdommer på
tirsdag ettermiddag. Helsestasjon for
ungdom har åpent i kjelleren på Sentrum
helsestasjon. Skriverallmenningen 2.
Helsestasjonen har åpent tirsdag mellom
kl.14.00 og kl. 17.00. (Følger skoleruten)
Tjenesten er gratis.
Du trenger ingen timebestilling, men kan
få det ved å ta kontakt på :
• E-post: hfu@eigersund.kommune.no
• telefon 924 59 771
Lege treffes på helsestasjonen hver 2.uke
(uker med partall.)
Biblioteket
Biblioteket finner du like ved kantina. Det er åpent alle
skoledager kl 8 - 15.
Bibliotekar Liv Fles Dybing vil hjelpe deg med å finne
fram på biblioteket og hjelpe til med å søke på
internett etter gode ressurser til skolearbeidet. Elever
på Vg1 vil få opplæring i bruk av biblioteket.
Biblioteket har mange nye fagbøker, skjønnlitterære
bøker, lydbøker, tidsskrifter og aviser, DVD-er og
tegneserier. På biblioteket er det også studieplasser.
Vel møtt i biblioteket!
Liv F. Dybing
Bibliotekar
Tlf. 51 46 34 50
liv.fles.dybing@rogfk.no
Ny GIV
Elever som har takket ja til å delta i Ny GIV-opplæringen i ungdomsskolen vil
som en del av dette programmet bli spesielt ivaretatt ved overgangen til
videregående skole. Disse vil også få særskilt oppfølging gjennom de to første
årene. I tillegg vil en rekke andre elever få ta del i Ny Giv-tiltakene ved skolen.
Eksempler på tiltak er at skolen hver høst inviterer til «God skolestart» to dager
i løpet av uken før skoleåret begynner. Første skoledag får alle Vg1-elever og
Vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, en startsamtale med sin
kontaktlærer, der også foreldre/foresatte inviteres til å være med. Gjennom
skoleåret legges det blant annet til rette for faglig oppfølging i skolens
studieverksted.
Aktuelle elever vil få nærmere informasjon ved skolestart.
15. 2726
Strand, Ølen, Dalane og Sauda
vidaregåande skolar står saman om å tilby
undervising på Vg2 og Vg3-nivå. Elevar ved
desse skolane kan søke til utvalde
programfag som ingen av enkeltskolane har
eller kan opprette. Undervisinga går via
nettet.
Siktemål:
• gjere distriktsskulane konkurranse-
dyktige på tilbodssida samanlikna med
byskulane
• gjere distriktsskulane konkurransedyktige
i forhold til privatskulane
• halde oppe eit breidt utdanningstilbod
ved distriktsskulane ved å slå saman
lokale smågrupper
• organisere vidaregåande utdanning for
elevar ved distriktsskulane innanfor
forsvarlege økonomiske ramer
Utan fastlagd undervisingstid og vanleg
direktekontakt med lærar møter
nettelevane nye utfordringar til struktur og
systematikk i arbeidet. Klassekameratar ved
fleire skolar er både fagleg og sosialt
spennande, for i
nettskolen inngår
terminvis to
fellessamlingar
lærar-elevar.
I tillegg reiser
nettlærarane rundt
for å møte elevar
og kontaktlærarar
ved enkeltskolane.
Nettskolen
Rogaland er eit kontaktskapande samarbeid
og døropnar til moderne arbeids og
studiemetodar. Sauda vgs. har det
administrative ansvaret, men det er eigen
kontaktperson for nettskolen ved kvar av
skolane.
Ta evt. kontakt med koordinator for
nettskolen Anja Hovland, anja.hovland@
rogfk.no, (mobil 930 65 647)
for meir informasjon.
Nettskolen Rogaland
Anja Hovland
Koordinator
Les om fagtilbud og annen
informasjon på www.nirog.no
Rogaland fylkesting har vedtatt at de
fylkeskommunale skolene skal ha følgende
satsingsområder for inneværende skoleår:
1. Læringsmiljø
2. Vurdering
3. Den digitale skolen
4. Resultatkvalitet
Du finner mer om disse satsningsområdene
på fylkeskommunens hjemmeside www.
rogfk.no. Vi som skolens lærere og ledelse
vil anstrenge oss for å fylle de forventninger
som er rettet mot oss. I ditt læringsarbeid
ønsker vi å støtte deg, samtidig som vi
forventer at du selv anstrenger deg det du
kan for å skaffe deg ny kunnskap og bedre
dine ferdigheter. Vi ønsker å være i kontakt
med deg og dine foreldre om hvordan det
går med læringen, og hvordan du har det.
Gjennom elevråd, skoleutvalg og
skolemiljøutvalg vil du kunne gi innspill og
tilbakemeldinger som kan bidra til at skolen
vår stadig blir bedre.
Når du er elev ved Dalane vg. skole,
innebærer det at du har en del rettigheter
og en del plikter. Noe mer om dette finnes i
det fylkeskommunale ordensreglementet,
se annet sted i dette heftet. Vi nevner her
noen forventninger vi har til deg som elev:
• Du har fått nok søvn og mat når du
kommer til skolen.
• Du møter presis både til første time og
etter at du har hatt pause i løpet av
dagen.
• Du har gjort hjemmearbeidet ditt.
• Du er ryddig og har med deg alt
nødvendig utstyr, læremidler og pc.
Vi forventer at du opptrer hensynsfullt, realt
og høflig.
Det vil si:
• Du er høflig og vennlig overfor både
ansatte og elever.
• Du retter deg etter de reglene som
gjelder ved skolen.
• Du retter deg etter at det er skolens
personale som er tildelt myndighet til å
lede arbeidet ved skolen.
• Du må ta konsekvensene hvis du bryter
lover og regler som gjelder.
Satsingsområder og forventninger
Læringsmiljø
Opplæringsloven § 9a-1. Generelle krav
Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et
godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel
og læring.
16. 2928
Alle ved skolen har rett til et godt fysisk og
psykisk miljø som fremmer helse, trivsel og
læring. (Opplæringsloven § 9a) Det betyr at
ingen skal utsettes for mobbing, plaging
eller trusler. Mobbing blir ofte definert som
systematisk plaging over tid. Det kan skje
fysisk ved bruk av direkte vold, med ord der
noen blir erta, uthengt, latterliggjort eller
utskjelt. Det kan også skje uten ord, f.eks
ved at noen stenges ute eller blir oversett.
Noen ganger skjer det også mobbing,
plaging og trusler på forskjellige nettsteder.
Dette er svært alvorlig, og slik atferd
rammes av straffeloven. Hvis vi ved skolen
får informasjon om slikt, oppfordrer vi til at
slike forhold anmeldes.
Vi informerer også politiet.
Det foreligger retts-
kraftige dommer
pga plaging på
internett.
– Vi bryr oss
Vi forventer at du respekterer at Dalane
videregående skole er en røykfri skole, både
inne i bygningene og på skolens
uteområde. Røykfri skole innebærer økt
trivsel og bedre helse både for deg, dine
medelever og skolens ansatte. Hvis du
røyker, må du gjøre det utenfor skolens
område. Det er ikke tillatt å røyke i eller
utenfor Eiegubben og heller ikke på
parkeringsplassen nedenfor Eiegubben.
Den gamle brannstasjonen er også
skoleområde, og det er heller ikke tillatt
å røyke der. Bruk av snus er ikke tillatt inne
i skolebygningene.
Hvis du røyker på skolens område, må du
regne med å bli bortvist resten av
skoledagen. Ved gjentatte brudd på denne
regelen må du regne med å bli bortvist fra
skolen for flere dager.
Røykfri skole
Du kan være i kantina når du har
undervisningsfri. Du må også her ta hensyn
og vise høflighet. Du skal selvfølgelig ikke
ha beina dine på bord eller stoler. Når du
har spist, rydder du bort søppelet. Merk at
det ikke er lov å sitte i kantina i arbeidstøy
som du bruker på verkstedet. I kantina er
det også salg av mat og drikke, dette drives
av Ingunn Molvik. Vareutvalget består
hovedsaklig av ernæringsmessig sunne
varer. Kantinesalget åpner litt etter
kl. 08.00 varer til ca. kl. 14.00.
Telefon 51 49 26 36 / 958 41 696.
Ingunns skolekantine
Kantina
Kantinen er åpen mellom kl. 08.15 - 14.00
17. 3130
Plikt til å møte og
delta aktivt
Som elev skal du møte til og delta aktivt i
opplæringa slik at læreren får grunnlag for
å vurdere din kompetanse i faget. Jf
forskrift til opplæringsloven, § 3-3, 3. ledd.
Stort fravær, manglende deltakelse i
planlagte vurderingssituasjoner eller andre
særlige grunner kan føre til at grunnlaget
for halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter mangler.
Fravær
Alt fravær skal føres på vitnemål eller
kompetansebevis, jf forskrift til
opplæringsloven § 3-47. Fravær skal meldes
til din kontaktlærer så snart som mulig.
Når fraværet ikke er planlagt, skal du melde
fra til skolen så snart som mulig første
fraværsdag, fortrinnsvis via skolens SMS-
system før skoledagen begynner.
Fravær på eksamensdager fører til at trinnet
ikke er fullført, eleven mister årstimene og
elevstatus i faget. Det fører til at eleven
kan ha problem med å bli tatt inn på neste
årstrinn.
Elev som mangler timer i fag, må ta
privatisteksamen i faget.
Permisjon
Skulle du ha behov for å være noe borte fra
skolen, skal du/dine foresatte på forhånd
søke om permisjon for fraværet, det gjelder
fravær både for enkelttime(r) og dag(er).
Permisjonssøknaden skal være skriftlig, den
leveres kontaktlæreren så snart som mulig.
I søknaden må du gjøre rede for hvorfor du
har behov for permisjon.
Permisjonssøknaden skal leveres i god tid.
Det gis ikke permisjon hvis det kan føre til
manglende vurderingsgrunnlag i fag.
Permisjon for feriereiser gis kun unntaksvis.
Oppdatert informasjon om dette og
søknadsskjema vil du finne på skolens
hjemmeside: www.dalane.vgs.no
Elevundersøkelsen
Hvert år gjennomføres det en
elevundersøkelse. Dette er en undersøkelse
som er lik for alle fylkeskommunale
videregående skoler i Norge. Vi pleier å
gjennomføre undersøkelsen i løpet av
perioden januar-mars.
Vi legger stor vekt på de svarene du og de
andre elever. Svarene bearbeides av andre,
og skolen får tilbakemelding om hvordan vi
ligger an i forhold til våre resultater
tidligere år. Vi får også vite hvordan vi
ligger an sammenlignet med
gjennomsnittet i Rogaland fylkeskommune
og i Norge.
Det er viktig at du og dine medelever svarer
på elevundersøkelsen så godt dere kan.
Elevrådet og elevrådsstyret informeres om
hvilke resultater som kommer ut av
elevundersøkelsen. De er også med og
drøfter hva vi må ta tak i for å forbedre
skolen vår.
Fravær og permisjon
Elever i vg. opplæring har en generell plikt til å delta i alle læringsaktiviteter som skolen
organiserer, jf Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement for elever i videregående
skoler i Rogaland (Ordensreglementet).
18. 3332
Rogaland fylkeskommune
Ordensreglement for elever i
videregående skoler i Rogaland
Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i "Lov om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 § 3-7".
Vedtatt i Fylkestinget 7. juni 2011.
Gjelder fra 1. august 2011
Kapittel 1: Formål og virkeområde
1.1 Formål
1.2 Virkeområde
Kapittel 2: Elevens rettigheter
2.1 Generelt
2.2 Elevdemokrati
2.3 Psykososialt opplæringsmiljø
2.4 Gratisprinsippet
Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd
3.1 Generelt
3.2 Orden
3.3 Atferd
3.4 Karakter i orden og i atferd
Kapittel 4: Fravær og permisjon
4.1 Permisjon
4.2 Fravær
Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet
5.1 Refsingstiltak uten klageadgang:
5.2 Refsingstiltak med klageadgang
Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak
Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer
Elevmedvirkning
Elevrådet
Elevrådet er elevenes eget organ. Det består
av tillitselever fra alle klasser, og ledes av en
elevrådsleder og et elevrådsstyre som velges
etter rådets vedtekter.
Gjennom de tillitsvalgte og elevrådsarbeidet
har elevene mulighet til å ta opp og
fremme sine saker, synspunkter og
interesser.
Elevrådet disponerer eget budsjett i samråd
med rektor. Gjennom skoleåret er det
regelmessige møter med rektor og skolens
kontaktperson for elevrådet.
Helse, miljø og sikkerhet
(HMS)
Alle klasser velger et elevverneombud og et
varaombud som er klassens tillitsvalgte i
HMS-saker.
Ved skader, eller tilløp til skader, skal
faglærer i samarbeid med eleven sørge for
at nødvendig dokumentasjon fylles ut.
Elevene er i enkelte saker representert i
skolens arbeidsmiljøutvalg.
Skoleutvalget
Utvalget er et samarbeidsorgan med
representanter fra de ansatte,
fylkeskommunen og to representanter valgt
av elevrådet. Skoleutvalget er et rådgivende
organ som har rett til å uttale seg i alle
saker som gjelder skolen.
Skolemiljøutvalget
Dette utvalget skal være satt sammen slik
at elevene er i flertall. I tillegg skal de
ansatte, skoleledelsen og fylkeskommunen
være representert.
Utvalget skal medvirke til at skolen, de
ansatte og elevene aktivt tar del i arbeidet
for å skape et godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i
alle saker som gjelder skolemiljøet.
Bistandsprosjektet
Skolens elever har hvert år en
innsamlingsaksjon for å samle inn penger
for å hjelpe mennesker som ikke har de
samme muligheter som oss. Prosjektet
styres av en elevkomité. I perioden 2012 -
2014 samarbeider vi med Det Norske
Misjonsselskap om prosjektet "Youth to
Youth" i Laos.
Kantinestyret
Elevene har to representanter i skolens
kantinestyre.
Allmøter
En gang hvert halvår samles elevene til
allmøte i skolens aula. Her får elevene blant
annet informasjon om arbeidet i elevråd,
skoleutvalg og skolemiljøutvalg.
Representasjon av elever og ansatte i ulike
råd og utvalg vil finnes på skolens
hjemmeside.
19. 3534
Kapittel 1: Formål og virkeområde
1.1 Formål
Formålet med ordensreglementet er å bidra til samarbeid, trivsel og respekt for
hverandre. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at
læringsmiljøet blir best mulig.
1.2 Virkeområde
Ordensreglementet gjelder for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i
Rogaland. Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden,
på skoleveien, på skolens læringsplattform, ved ekskursjoner og ved andre aktiviteter i
skolens regi, uavhengig av tid og sted. Reglementet gjelder også andre forhold som
har klar sammenheng med skolegangen.
Kapittel 2: Elevens rettigheter
2.1 Generelt
Elevene har rett til et opplæringstilbud som er i samsvar med opplæringsloven med
forskrifter.
2.2 Elevdemokrati
Elevene har rett til å kunne påvirke sin egen skolehverdag, blant annet gjennom noen
formelle organ. Det skal være skoleutvalg og skolemiljøutvalg på hver skole, og
elevene har rett til å være representert i disse. Det skal også være et elevråd på alle
skoler. Elevrådet skal arbeide for å skape et sosialt fellesskap, utvikle arbeids- og
læringsmiljøer og bidra til at elevenes rettigheter ivaretas, jf. Opplæringslova § 11 -
5,6. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#11-5
2.3 Psykososialt opplæringsmiljø
Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der
den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Alle i skolesamfunnet har plikt til å gripe inn om de får kunnskap eller mistanke om at
elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold
eller rasisme. Vedkommende skal snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen.
Slike tilfeller skal registreres i fylkeskommunens system for avvikshåndtering, jfr.
Opplæringslovens § 13.10."
Elevene, i den grad det er naturlig, skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av
det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen.
2.4 Gratisprinsippet
Opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis.
Fylkeskommunen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale
læremiddel og digitalt utstyr. Fylkeskommunen kan pålegge elevene, lærlingene og
lærekandidatene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen gjør det
nødvendig å ha.
I Rogaland fylkeskommune får elevene låne bøker på skolen, og de får tilbud om å
kjøpe datamaskin for et årlig beløp tilsvarende Lånekassens utstyrsstipend.
Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd
3.1 Generelt
Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæring og i alle læringsoppdrag slik at læreren
får grunnlag for å vurdere kompetansen i faget.
Vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med
ordensreglementet, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 - 5.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html
3.2 Orden
• Eleven skal rette seg etter lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder, og
følge anvisninger fra skolens personale.
• Eleven skal møte presis og skal gjøre pålagt skolearbeid til avtalt tid.
• Eleven plikter å skaffe seg, og ha med til undervisning, det materiell og utstyr som
opplæringa krever.
• Eleven plikter å behandle skolens lokaler, bøker og utstyr på en forsvarlig måte.
• Alle elever har ansvar for å holde det rent og ryddig på skolen, i nærområdet og
på steder der opplæringa foregår.
• Eleven plikter å bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for
helse, miljø og sikkerhet (HMS).
• Eleven skal varsle lærer/kontaktlærer når han må forlate skolen i opplæringstida.
3.3 Atferd
• Elevene skal bidra til et godt arbeidsmiljø ved å opptre hensynsfullt og høflig,
holde arbeidsro i timene og vise respekt for andre både i undervisningssituasjoner
og i pauser.
• Krenkende atferd (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering,
vold o.l.), det være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke.
• Røyking er ikke tillatt på skolens inne- og uteområde, og det er heller ikke tillatt å
bruke snus på skolens inneområde.
20. 3736
• Kjøp, salg, besittelse og bruk av rusmidler på skolens område er forbudt. Det er
heller ikke tillatt å være påvirket av rusmidler i skoletiden eller ved aktiviteter i
skolens regi. Den enkelte skole har utfyllende regler for behandling av overtredelse
av dette.
• Det er ikke tillatt å ha med seg farlige gjenstander eller våpen på skolens område
eller ved aktiviteter i skolens regi.
• Fusk eller forsøk på fusk vil normalt føre til nedsatt karakter i atferd.
3.4 Karakter i orden og i atferd
Karakterene i orden og i atferd er God, Nokså god og Lite god. Elevene får vurdering
med karakter hvert halvår. Når opplæringa avsluttes, skal eleven ha
standpunktkarakter. Det er klagerett på standpunktkarakter i orden og i atferd, ikke på
halvårsvurdering, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 - 6. http://www.lovdata.no/for/sf/
kd/td-20060623-0724-005.html
Kapittel 4: Permisjon og fravær
4.1 Permisjon
Ved planlagt fravær skal det søkes om permisjon. Det gis normalt ikke permisjon til
feriereiser. Søknader om permisjon skal være begrunnet og innleveres i god tid. Fravær
føres dersom det ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i forskriftens § 3-47.
Rektor avgjør om permisjon skal gis. Myndighet til å avgjøre permisjonssøknader kan
delegeres til avdelingsleder.
Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak
4.2 Fravær
Fravær skal meldes så snart som mulig i løpet av første fraværsdag. Dersom eleven må
forlate skolen pga sykdom eller andre årsaker, skal lærer eller kontaktlærer få beskjed.
Skolen har rutiner for melding av fravær.
Fravær som ikke er avtalt med skolen, og som ikke er nødvendig som følge av for
eksempel helse- og velferdsgrunner, kan anses som brudd på ordensreglementet og gi
grunnlag for refsingstiltak.
Alt fravær skal i prinsippet føres på vitnemålet. Noe fravær kan likevel unntas fra
fraværsføring. Eleven kan kreve at fravær på inntil 10 dager i opplæringsåret ikke skal
føres på vitnemålet dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes:
a. helse- og velferdsgrunnar
b. arbeid som tillitsvald
c. politisk arbeid
d. hjelpearbeid
e. lovpålagt oppmøte
f. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Søknad til rektor med dokumentasjon leveres så langt det er mulig på forhånd. Det
kreves legeattest som dokumentasjon for fravær av helsemessige grunner.
Sammenhengende enkeltfravær kan strykes fra og med fjerde dagen, jf. Forskrift til
opplæringslova § 3 - 47.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-012.html
Et eventuelt avslag på slik søknad behandles som et enkeltvedtak.
Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet
Dersom eleven bryter ordensreglementet, kan skolen bruke ulike refsingstiltak. Skoleeier
kan anmelde straffbare forhold til politiet.
5.1 Refsingstiltak uten klageadgang:
• Anmerkning, muntlig/skriftlig advarsel fra lærer eller rektor
• Pålegg om oppgaver for å rette opp skade eleven har påført skolens eiendom eller
eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.)
• Erstatningsansvar
• Beslag av ulovlige gjenstander
• Midlertidig eller permanent klassebytte
• Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen
• Begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte brudd på instrukser eller
anvisninger som er gitt for slike aktiviteter
• Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk for en
angitt periode og omfang
5.2 Refsingstiltak med klageadgang
• Midlertidig eller permanent skolebytte
• Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen (rektor)
• Bortvisning fra videregående skole for resten av skoleåret (fylkesrådmannen)
• Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående
opplæring (fylkesrådmannen)
Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak
Før det treffes avgjørelse om refsing, blant annet om bortvising eller tap av rettigheter,
skal eleven ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf.
Opplæringsloven § 3 - 7, siste ledd. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.
html#3-7
21. 3938
Refsingstiltak og begrunnelse for disse skal nedtegnes. Før det treffes vedtak om
bortvisning eller tap av rettigheter, skal det vurderes om det er mulig å bruke andre
hjelpe- eller refsingstiltak, jf. Opplæringsloven § 3 - 8
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7.
Ved refsingstiltak med klageadgang skal forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
følges. Eleven har da rettigheter i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV - VI i
forvaltningsloven.
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004
Vedtaket skal være begrunnet og opplyse om klageadgang, klagefrist, den nærmere
fremgangsmåte ved klage og om retten til å se sakens dokumenter. Det skal også
opplyses om muligheten til å be om at gjennomføringen utsettes, jf forvaltningsloven
§ 42.
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004
Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer
Skoleutvalget på den enkelte skole kan vedta utfyllende retningslinjer til denne
forskriften.
Skolen skal ha rutiner for melding av fravær og behandlingsprosedyre for eventuell
overtredelse av rusbestemmelsene.
Ordensreglementet gjøres kjent for elevene og gjennomgås med dem så snart som
praktisk mulig etter skolestart.
Veiledning for vurdering
i Rogaland fylkeskommune
Forord
Dette heftet "Veiledning for vurdering i Rogaland fylkeskommune" bygger på at kapittel 3
i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det 4-årige løpet i videregående opplæring.
Derfor er lærere og instruktører nevnt under ett, likeens elever, lærlinger og lærekandidater.
Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveis- og sluttvurdering.
Formålet med dette vurderingsheftet er at det skal:
• tjene som veiledning for lærerne og instruktørene i vurderingsarbeidet og si noe om
hva Rogaland fylkeskommune definerer som kjennetegn på god underveisvurdering,
dvs. vurdering for læring
• bidra til at det blir en mest mulig rettferdig og likeverdig sluttvurdering av elever,
lærlinger og lærekandidater ved alle de fylkeskommunale videregående skolene og i
lærebedriftene i Rogaland
• være et mandat til ledelsen ved den enkelte skole og lærebedrift når det gjelder å
utvikle gode systemer og rutiner i vurderingsarbeidet tilpasset lokale forhold, inkludert
samordning av vurderingsopplegget for elever, lærlinger og lærekandidater som følger
samme læreplan
Vurderingsheftet er skrevet i samsvar med den nasjonale satsingen Vurdering for læring (se
Utdanningsdirektoratets nettside om underveisvurdering - Vurdering for læring) og selvsagt
Forskrift til opplæringslova og seinere presiseringer fra Utdanningsdirektoratet. Nasjonal og
internasjonal forskning viser at utviklingen av bedre vurderingspraksis er en kontinuerlig
prosess for den enkelte lærer / instruktør.
Føringer gitt i dette dokumentet gjelder fra 1. august 2012.
Stavanger, 7. juni 2012.
Magne Nesvik
Fylkesdirektør for opplæring
Joar Loland Kjell-Reidar Hetland
Seksjonssjef for opplæring i skole Seksjonssjef for fagopplæring
22. 4140
4 prinsipper for vurdering
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de:
1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. får råd om hvordan de kan forbedre seg
4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid
og egen utvikling
Underveisvurdering - vurdering for læring
Vurdering for læring er underveisvurdering - se forskrift § 3-11
Vurdering for læring, Vfl, er vurdering som fremmer læring. Vurderingen skal gis løpende
og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.
Underveisvurderingen må bygge på de fire prinsippene for vurdering - som nedenfor
utdypes hver for seg.:
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de:
1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. får råd om hvordan de kan forbedre seg
4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid
og egen utvikling
Formålet med underveisvurderingen:
• Den skal være et redskap i læreprosessen og en integrert del
av undervisningen/opplæringen.
• Den skal gi et grunnlag for tilpasset opplæring.
• Den skal bidra til øking av kompetansen hos eleven, lærlingen og lærekandidaten.
De fire prinsippene forutsetter at det på den enkelte skole og
lærebedrift utarbeides:
• konkretiseringer av kompetansemål i læreplanene
• kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier), dvs en beskrivelse av
hva som kjennetegner kvaliteten på kompetansen på ulike nivå sett i forhold
til aktuelle kompetansemål og tilpasset arbeidsoppgavene som eleven/lærlingen
skal utføre
Prinsipp 1
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de forstår hva de skal lære og
hva som er forventet av dem
1. Fagets hensikt og helhet presenteres i starten av læreprosessen for å gi elever,
lærlinger og lærekandidater motivasjon og helhetlig forståelse.
2. Opplæringen tar utgangspunkt i elevens, lærlingens og lærekandidatens
bakgrunnskunnskap.
3. Elevens, lærlingens og lærekandidatens forståelse sjekkes ut - felles
begrepsforståelse av viktige uttrykk.
4. Opplæringen og de enkelte arbeidsoppgavene tilpasses elevenes, lærlingens
og lærekandidatens ståsted.
5. Læringsmålene fordeles på perioder og økter som gir oversikt
over læringsarbeidet.
6. Kjennetegn på måloppnåelse er positivt formulert; de beskriver det som
skal kunnes.
7. En beskrivelse av det som skal måles i en arbeidsoppgave, utarbeides tidlig
i læringsprosessen, sammen med eleven, lærlingen og lærekandidaten.
8. Oppgaveformen velges ut fra en grundig gjennomtenking i forkant:
hva vil jeg vurdere og hvordan?
9. Hver læringsøkt starter som regel med å forberede eleven, lærlingen og
lærekandidaten til læring og avgrense læringsfokuset. Likeens avsluttes
økten oftest med å sjekke ut hva som er lært.
Se forskrift § 3-1, 4. ledd:
Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for
opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.
Se forskrift § 3-3, 1. ledd:
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag
Prinsipp 2
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får tilbakemeldinger som forteller dem
om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
1. Kjennetegn på gode tilbakemeldinger er at de
• tar utgangspunkt i de beskrevne kjennetegn på måloppnåelse
• er konkrete og beskrive hva som er bra og hvorfor
• gis mens man fortsatt arbeider med kompetansemålene og før eventuelle
karakterer; karakterer kan skygge for tilbakemeldingen
• kan dokumenteres
Se forskrift § 3-11, 1. ledd:
Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både
munnleg og skriftleg.
23. 4342
Se forskrift § 3-11, 2. ledd:
Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven,
lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
Prinsipp 3
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får råd om hvordan de kan forbedre
seg
1. Skolen/bedriften har gode systemer og rutiner for fagsamtaler.
2. Elevens, lærlingens, lærekandidatens forbedring er i fokus - hva han/hun kan gjøre
for å utvikle seg videre. Som en støtte i denne dialogen kan følgende fokus
benyttes overfor eleven, lærlingen, lærekandidaten:
• Hva er målet?
• Hvordan står jeg i forhold til målet?
• Hva gjør jeg for å komme videre?
Se forskrift § 3-11, 2. ledd:
Undervegsvurderinga… skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
Se forskrift § 3-11, 3. ledd:
Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale
med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.
Prinsipp 4
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de er involvert i eget læringsarbeid ved
blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling
1. Eleven, lærlingen og lærekandidaten blir fortalt målet og hensikten med
vurderingsarbeidet, slik at han/hun skal kunne delta i vurderingsprosessen.
2. Kjennetegn på måloppnåelse blir utgangspunktet ved egenvurdering.
3. Det brukes rutiner så som logg eller tilsvarende som ivaretar progresjon/
egenvurdering over tid.
4. Elevene, lærlingene og lærekandidatene vurderer hverandre - kameratvurdering.
Å lage kjennetegn sammen med elevene, lærlingene, lærekandidatene for hva som
skal vurderes, gir trygghet i kameratvurderingen.
Se forskrift § 3-12:
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen
kompetanse og eiga fagleg utvikling.
Grunnlag for vurdering i fag
Både lærer/instruktør og elev/lærling/lærekandidat må kjenne grunnlaget for vurdering i fag
- se forskrift § 3-3
1. De samlede kompetansemålene i læreplanene skal legges til grunn for
sluttvurderingen. Det er ikke i tråd med forskriften å bare bruke et utvalg av
kompetansemålene som grunnlag for sluttvurderingen.
2. Elevens, lærlingens og lærekandidatens forutsetninger, fravær eller orden/atferd
skal ikke trekkes inn i den faglige vurderingen.
3. Både eleven/lærlingen/lærekandidaten og læreren/instruktøren har ansvar for at
det foreligger grunnlag for vurdering.
4. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har plikt til frammøte og aktiv deltaking
for å kunne bli vurdert.
5. Læreren og instruktøren skal legge til rette for at han/hun får tilstrekkelig
vurderingsgrunnlag.
6. Stort fravær eller andre grunner kan føre til at det mangler grunnlag for vurdering.
HALVÅRSVURDERING
Elever har rett til halvårsvurdering - med og uten karakter - se forskrift § 3-13.
Halvårsvurdering med karakter skal dokumenteres skriftlig - se forskrift § 3-16.
Lærlinger og lærekandidater har rett til halvårsvurdering - uten karakter - se forskrift § 3-14.
Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt - se forskrift § 3-16.
SLUTTVURDERING - VURDERING AV LÆRING - se forskrift § 3-17 og 3-18
§ 3-17, 1. ledd: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen
og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3.
STANDPUNKTKARAKTERER I FAG - gjelder bare elever
§ 3-18, 2. ledd: Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som
samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre
kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend
med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Det er viktig å se underveisvurderingen og sluttvurderingen i sammenheng. Det innebærer:
24. 4544
1. Standpunktkarakteren skal settes på et bredt grunnlag. Ulike typer elevarbeid/
elevprestasjoner gjennom året skal inngå i grunnlaget, inkludert arbeid/
prestasjoner som ikke tidligere er vurdert med karakter.
2. Større elevarbeid som inneholder flere kompetansemål, bidrar mer til helhetsbildet
av elevens sluttkompetanse, enn mindre arbeid som omfatter et mer avgrenset
kompetanseområde.
3. Det skal legges vekt på elevens utvikling i faget og særlig utviklingen i siste del av
opplæringen. Standpunktkarakteren skal være et mål på elevens kompetanse ved
avsluttet opplæring. Lærerens profesjonelle skjønn avgjør her.
Det skal bare gis hele karakterer ved halvårsvurdering og sluttvurdering.
Elever med IOP
Se opplæringslova kapittel 5 og forskrift § 3-17, 6. ledd og § 3-18, 6. ledd, og § 3-20 og §
3-45 og 3-46.
Se også brosjyren:
Spesialundervisning i videregående opplæring i Rogaland fylkeskommune.
Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til
spesialundervisning. Det kreves sakkyndig vurdering, og det skal fattes et enkeltvedtak hvor
det går fram at eleven følger en individuell opplæringsplan, IOP, i ett eller flere fag. For
elever med IOP kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at eleven har en
individuelt tilpasset læreplan med færre mål- og kompetansekrav. Elevene skal ha
underveisvurdering og veiledning i forhold til innholdet i den individuelle læreplanen.
Det er viktig å merke seg at elever med IOP ikke kan fritas for vurdering med karakter
dersom de skal kunne få standpunktkarakter. Grunnlaget for karaktervurdering skal være
de samlede kompetansemålene i læreplanen. Heller ikke for elever med IOP er det adgang
til å sette standpunktkarakter bare på grunnlag av noen av kompetansemålene. Elever med
IOP der læreplanen avviker fra læreplanen fastsatt i Læreplanverket, skal ikke vurderes med
karakter, men de skal ha skriftlig vurdering uten karakter.
Elever som ikke har vurdering med karakter i ett eller flere fag, får ikke vitnemål, men
kompetansebevis.
Vurdering i orden og atferd - gjelder bare elever
Se forskrift §§ 3-2, 3-5 og 3-6, § 3-15 og § 3-19
Rogaland fylkeskommune presiserer følgende praksis:
1. Vurderingen i orden og i atferd skal knyttes til ordensreglementet.
2. Skolen må definere tydelig hvilke forhold som gjelder orden og hvilke
som gjelder atferd.
3. Det er ikke adgang til å vurdere orden eller oppførsel på noe annet grunnlag enn
kriteriene i ordensreglementet.
4. Skolens vedlegg til Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement må være i tråd
med disse.
5. Vurdering i orden og atferd holdes atskilt fra vurdering i fag.
Varsling - gjelder bare elever
Se forskrift § 3-7
Rogaland fylkeskommune presiserer følgende:
1. Varsel skal være skriftlig.
2. Varsel gis ved fare for manglende vurderingsgrunnlag til hver halvårsvurdering og
til standpunkt.
3. Varsel skal gis ved fare for nedsatt karakter i orden eller atferd til hver
halvårsvurdering og til standpunkt.
4. Varsel skal gis så tidlig at eleven får mulighet til å forbedre seg.
Eksamen
Se forskrift §§ 3-25 til 37
Se Rogaland fylkeskommunale retningslinjer for lokalgitt eksamen på www.dalane.vgs.no
under Elev-Eksamen. Her finnes også retningslinjer for sentralgitt eksamen.
Rogaland fylkeskommune presiserer følgende:
1. Karakteren 1 (én) til eksamen gir ikke bestått, selv om eleven har 2 (to) eller
bedre i standpunktkarakter. Bestått eksamen gir bestått i faget selv om
standpunktkarakteren er 1 (én).
2. Ved tverrfaglig eksamen: Ved karakteren 1 (én) i standpunktkarakter i ett eller flere
programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke kurset som bestått selv
om eleven består tverrfaglig eksamen. Eleven beholder eksamenskarakteren, men
må ta særskilt eksamen i programfaget/fagene eleven har 1 (én) i, for å få bestått.
3. Dersom en elev ikke får standpunktkarakter i et avsluttende fag, blir en eventuell
eksamen eleven har vært oppe til, annullert, og han må ta privatisteksamen i
faget. En elev som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere programfag som
inngår i tverrfaglig eksamen, må ta privatisteksamen i faget og tverrfaglig
eksamen.
25. 47
Fylkeskommunale retningslinjer
for lokalt gitt eksamen
Forbehold om endringer. Se skolens hjemmeside.
Innledning
Dette skrivet gir retningslinjer for eksamensavvikling i fylkeskommunale og private
videregående skoler i Rogaland. Retningslinjene gjelder både for elever og privatister.
Retningslinjene er forankret i sentrale føringer for gjennomføring av eksamen i
Kunnskapsløftet. Eksamen og vurdering i videregående opplæring er hjemlet i kapittel 3, 4
og 5 i opplæringslova og i privatskolelova, og forskriftene til disse lovene.
Ansvarsfordeling
Rogaland fylkeskommune har ansvar for å
• Lage retningslinjer for lokalt gitt eksamen.
• Utarbeide årlig eksamensplan.
• Føre tilsyn med skolenes trekk til eksamen. Trekk til eksamen gjøres på grunnlag av
gjeldende trekkregler og bestemmelser i den enkelte læreplan.
• Arrangere årlig eksamensmøte for skolenes eksamensansvarlige.
• Oppnevne sensorer til lokalt gitt eksamen.
Skolen har ansvar for å
• Legge til rette for at alle faglærere, sensorer og elever får nødvendig informasjon
om gjeldende sentrale og fylkeskommunale retningslinjer for eksamen og
klagebehandling.
• Utarbeide oppgaveforslagene i samsvar med kompetansemålene i læreplanene og
i tråd med sentrale og fylkeskommunale retningslinjer.
• Utarbeide eksamensoppgaver. Faglærer lager oppgavene både på hovedmål og
sidemål.
• Foreslå trekk av elever til eksamen.
• Melde elevene opp til eksamen.
• Informere elevene om tid, sted og tillatte hjelpemidler til eksamen.
• Orientere elevene om de ordninger som finnes for særskilte tiltak ved eksamen.
• Behandle søknader om særskilt tilrettelegging av eksamen.
• Gi elevene informasjon om retten til ny, utsatt og særskilt eksamen.
• Utarbeide eksamensoppgave og oppnevne sensorer til ny, utsatt og særskilt
eksamen.
46
4. Vær oppmerksom på elevens rett ved behov for særskilt tilrettelegging av eksamen
- se forskrift § 3-32.
5. Søknad om tilrettelegging sendes rektor. Det må dokumenteres behov for dette f.
eks. ved lese- og skrivevansker, kronisk sykdom eller funksjonshemninger.
Særskilt, ny og utsatt eksamen - se forskrift §§ 3-33 til 35
Fag-/svenneprøve og kompetanseprøve
Det er egne regler for krav til innhold og omfang av prøven, framstilling til prøven,
gjennomføring og vurdering av prøven, ny eller utsatt prøve, og særskilt tilrettelegging av
prøven.
Se forskrift §§ 3-48 til 68
Klage på sluttvurdering
Se forskrift kapittel 5
Det kan klages på standpunktkarakterer, karakterer ved skriftlig, muntlig og praktisk
eksamen, karakterer til fag/svenneprøver og kompetanseprøve, og
realkompetansevurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette
standpunktkarakterer.
All klage skal skje skriftlig - se forskrift § 5-6
Elevers klagefrist er 10 dager - se forskrift § 5-5
Lærlingers, lærekandidaters og praksiskandidaters klagefrist på den praktiske delen
av fag-/svenneprøve og realkompetansevurdering er 3 uker - se forskrift § 5-5
Gjelder elever:
God underveisvurdering i samsvar med de 4 vurderingsprinsippene vil redusere elevens
behov for å klage på standpunktkarakteren.
Eleven har rett til begrunnelse for standpunktkarakteren. Gis denne før karakteren føres,
kan klage ofte avverges.
Fylkeskommunen har utarbeidet skjema som skal brukes ved klager på
standpunktkarakterer. Faglærerskjema og elevskjema ligger i It's learning, i faget RFK Info
Ansatte. Der fins også en veiledning til rektor og lærer.
26. 49
Det er læreplanene i Kunnskapsløftet som sier hvilken eksamensordning (ramme for
eksamen) hvert enkelt fag skal ha.
Trekkordning ved eksamen i Kunnskapsløftet
Departementet har delegert fastsetting av antall eksamener på hvert årstrinn til
Utdanningsdirektoratet, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-25.
Fylkeskommunen har ansvar for trekking av fag, og skal sørge for at trekket fordeler seg
jevnt på fag og skoler over tid. For Rogaland vil det si over en 3- års periode.
Fylkesmannen skal sørge for regionalt arbeid med det nasjonale kvalitetssystemet, herunder
eksamen, jf. fullmaktsbrev til fylkesmennene. Fylkesmannen har et overordnet ansvar for at
fordelingen på fag er rimelig.
Hjelpemidler til eksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-31 Hjelpemiddel til eksamen
Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset
kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.
Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne
hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller
privatisten.
Hjelpemidler ved sentralt gitt eksamen
Modell 1 - Eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater
kommunikasjon. For norsk og fremmedspråk er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.
Modell 2 - Todelt eksamen
Del 1 - Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatt.
Del 2 - Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett eller andre verktøy som
tillater kommunikasjon.
Hjelpemidler ved lokalt gitt eksamen
Ved lokalt gitt skriftlig eksamen følges retningslinjene for sentralt gitt eksamen.
48
Dersom en elev bytter skole, er det skolen eleven kommer fra som har ansvar for
informasjon og å arrangere ny, utsatt eller særskilt eksamen.
Sentralt gitt eksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-28 Sentralt gitt eksamen
Ved sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamen i det enkelte
faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte
eksamenen, og korleis sensurordningane skal vere ….
… Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den
praktiske gjennomføringa av eksamenen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring
….
Påmelding av eksaminander gjøres i PAS. Utdanningsdirektoratet presiserer at trekking må
være foretatt før påmeldingen av kandidater i PAS.
Se http://www.udir.no/ under temaet Eksamen, for ytterligere informasjon om påmelding
av kandidater i PAS, eksamensordninger, eksempeloppgaver, vurderingsveiledninger m.m.
For eksamen i Kunnskapsløftet vil elever og privatister få likelydende eksamensoppgaver.
Dette gjelder også fag som har forberedelsesdel.
Overgangsordninger fra Reform94 til Kunnskapsløftet er nærmere beskrevet i kapittel 24 i
forskrift til opplæringslova.
Lokalt gitt eksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.
Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver ….
… Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er
sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil to dagar og skal normalt ikkje inngå i
vurderingsgrunnlaget.
Rammen for eksamen på eksamensdagen skal vere:
a) skriftleg eksamen - inntil 5 timar
b) munnleg eksamen - inntil 30 minutt per elev eller privatist
c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt per. elev eller privatist
d) praktisk eksamen - inntil 5 timar
27. 51
Skolene sender inn forslag til oppgaver til hvert av utdanningsprogrammene de har. Fylket
setter sammen oppgavesettene tilpasset de ulike utdanningsprogrammene basert på disse
forslagene. Rektor har ansvar for at oppgaver tilpasset utdanningsprogrammene blir sendt
opplæringsavdelingen.
Viser til: Eksamensordning på yrkesfag; lokalt gitt eksamen i matematikk våren 2011
Norsk
Fagnemnd utarbeider hele settet i Vg2 norsk og norsk for minoritetsspråklige på yrkesfag.
Retningslinjer
Det er utarbeidet fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen i faget Visuell
kultur og samfunn i Studiespesialisering med formgiving og i faget Idrettslære 1 på
Idrettsfag.
Muntlig eksamen
I Rogaland fylkeskommune er det en hovedmodell som gjelder for muntlig eksamen.
Det kan søkes om å bruke alternativ modell med kort forberedelsestid. Skal alternativ
modell brukes til eksamen, skal faglærer søke til rektor. Søknaden skal være begrunnet.
Muntlig-praktisk eksamen
Muntlig-praktisk eksamen i Rogaland fylkeskommune skal følge hovedmodellen for muntlig
eksamen. Selve eksamen kan være inntil 45 minutter pr. elev.
Praktisk eksamen
Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist kompetansen sin i faget.
Rundskriv Udir 1-2010 heter det blant annet følgende:
Praktisk eksamen er en rammeeksamen som går utover de 45 minuttene som er
tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen kan omfatte flere ulike
metoder som er nødvendige og formålstenelige for å prøve i hvilken grad kandidaten har
nådd kompetansemålene i læreplanen i faget. Praktisk eksamen skal ta utgangspunkt i eller
være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave.
Retningslinjer
Det er utarbeidet fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen i faget Medier og
kommunikasjon på Studieforberedende medier og kommunikasjon.
Tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2 yrkesfaglige
utdanningsprogram
Læreplanene for yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg2 slår fast det for elever skal
gjennomføres en lokalt gitt tverrfaglig praktisk eksamen. Dette innbærer at eksamen skal
50
Særskilt tilrettelegging ved eksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamen
Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til
rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket.
Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er.
Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får
tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven
eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i læreplanverket. Der det i
kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve
til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er
fastsett i eksamensforma for faget.
Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor
er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein
sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om
spesialundervisning.
Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva slags ordningar
for tilrettelegging som skal nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som
kan påklagast til fylkesmannen.
Tilretteleggingen kan blant annet være
• forlenget tid
• opplest/forklart tekst
• oppgaveteksten forstørret
• eksamen i punktskrift
• besvare hele eller deler av oppgaven muntlig
(dette gjelder ikke norsk skriftlig og skriftlige språkfag)
• mindre/eget rom
Skolen må gjennom skoleåret ha funnet den løsningen som passer eleven, slik at
eksamenssituasjonen blir best mulig og eleven får vist sin kompetanse. Det er viktig at
skolen i god tid orienterer om hvilke tiltak som kan settes i verk.
Skriftlig eksamen
Ved skriftlig lokalt gitt eksamen er det fagnemnd i følgende fag
Matematikk
Det er en felles fylkeskommunal del i det skriftlige eksamenssettet i Vg1 matematikk.
Fagnemnd utarbeider fellesdelen. Den andre delen er tilpasset utdanningsprogrammene.
28. 53
Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved
første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget.
Dersom eleven ikkje går opp til etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som
privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort.
Forskrift til opplæringslova
§ 3-35 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring
Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild
eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstille
seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.
Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget
som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.
…. Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på
ny.
Skolene er selv ansvarlige for å utarbeide eksamensoppgaver til særskilt, ny og utsatt
eksamen. Unntaket er fellesdelen i matematikk og oppgaven i norsk og norsk som
annetspråk ved yrkesfaglige utdanningsprogram som utarbeides av fagnemnd.
Elev som har IV i standpunkt i programfag der det er tverrfaglig eksamen, får status som
privatist. Vedkommende må ta eksamen i programfaget og tverrfaglig eksamen.
Elev som har karakteren 1 i standpunkt har rett til særskilt eksamen. Dersom eleven ikke
benytter seg av retten til særskilt eksamen, eller ikke består særskilt eksamen, blir han/hun
privatist i faget.
Privatisteksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-10 Privatistar
Privatistar er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire
fag utan å vere elev eller lærling i dette faget eller desse faga. Privatistar går opp til
eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i. Eksamensforma for privatistar er
fastsett i læreplanverket….
Forskrift til opplæringslova
§ 3-27 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæring
Privatistar har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen
som fylkeskommunen fastset….
… Den som er elev i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikke melde seg
som privatist i faget til denne eksamenen. Heiltidselevar kan ikkje utan å endre elevstatusen
sin, jf. § 6-2, melde seg av eit fag for å ta faget som privatist.
Privatistar må betale prøveavgifta i samsvar med fastsette satsar….
52
prøve kompetansemål fra alle de felles programfagene i den aktuelle læreplanen.
Unntak flyfag og brønnteknikk.
Forskrift til opplæringslova
§ 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring
… Eksamen kan organiserast i to delar, der første delen er ei førebuing og andre delen er
sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i
vurderingsgrunnlaget.
Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere:
praktisk eksamen - inntil 5 timar.
Fylkeskommunen kan likevel bestemme at eksamen kan organiseres slik at
forberedelsesdelen blir vurdert og inngår i karakteren til eksamen. Dersom det er tvil om
karakteren, skal det legges mest vekt på det som skjer på selve eksamen.
Tverrfaglig praktisk eksamen i Rogaland
Forberedelsestid
Arbeid produsert i forberedelsestiden skal normalt ikke inngå i vurderingsgrunnlaget. Det
er unntaksvis gitt anledning til at arbeid produsert i forberedelsestiden i enkelte fag tas
med i vurderingen eksamensdagen.
Sensor er ikke til stede i forberedelsesdelen.
Eksamensoppgaven
Selve eksamensoppgaven utarbeides av fagmiljøet og lokalt på skolene.
Det blir ikke opprettet fagnemnder i fag med praktisk tverrfaglig eksamen. Rektor
godkjenner eksamensoppgavene på egen skole etter gjeldende forskrift og de
fylkeskommunale retningslinjene for programområdet.
Særskilt, ny og utsatt eksamen
Forskrift til opplæringslova
§ 3-33 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring
Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i
faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det
ikkje blir halde eksamen ordinært.
Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.
Forskrift til opplæringslova
§ 3-34 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring
29. 55
Forskrift til opplæringslova
§ 5-9 Klage på karakter til skriftleg eksamen
… Når det gjeld klage på karakter til skriftleg eksamen, prøver nemnda alle sider ved
karakterfastsetjinga. Finn nemnda at karakteren er urimeleg i forhold til
eksamensprestasjonen, set ein ny karakter.
Ved klage på skriftlig eksamen kan eleven, privatisten og lærlingen ikke be om begrunnelse
for karakteren, men kan kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved
sensureringen, jfr. § 5-8.
Besvarelsen blir vurdert av en klagenemnd som setter endelig karakter. Finner nemnda at
karakteren er urimelig i forhold til eksamensprestasjonen, setter nemnda en ny karakter.
Klagebehandlingen kan føre til at karakteren blir satt ned, opprettholdes eller satt opp, jfr.
§ 5-9
Forskrift til opplæringslova
§ 5-10 Klage på karakter ved munnleg eksamen
Ved munnnleg eksamen kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for
resultatet….
… Dersom klagaren får medhald i klagen ved munnleg eksamen, skal karakteren
annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny eksamen….
… Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny….
Rektor, sensor og eksaminator skal gi uttalelse til klageinstansen ved muntlig eksamen.
Klage på praktisk og muntlig-praktisk eksamen behandles som klage på muntlig eksamen,
jfr. § 5-10.
54
Forskrift til opplæringslova § 3 -27
§ 3-27 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæring
Privatistar har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen
som fylkeskommunen fastset….
… Den som er elev i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikke melde seg
som privatist i faget til denne eksamenen. Heiltidselevar kan ikkje utan å endre elevstatusen
sin, jf. § 6-2, melde seg av eit fag for å ta faget som privatist.
Privatistar må betale prøveavgifta i samsvar med fastsette satsar…
Det blir utarbeidet skriftlige eksamensoppgaver til privatisteksamen i alle programfagene
på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elever som har rett til å gå opp til ny, utsatt og
særskilt eksamen kan ta eksamen sammen med privatistene. Disse elevene må da meldes
opp på privatistweb.no innen oppmeldingsfristen for privatisteksamen (15. september og
1. februar). Dette er en frivillig ordning for skoler som ikke velger å lage oppgaver og
arrangere eksamen selv.
NB! Disse skal ikke betale eksamensavgift. Hvordan disse skal meldes opp fremkommer
i den årlige eksamensplanen.
Når disse elevene er oppmeldt gjennom privatistweb, vil de bli innkalt til eksamen sammen
med privatistene i faget.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for følgende privatisteksamener
• skriftlig lokalt gitt eksamen
• muntlig/muntlig-praktisk eksamen
Når det gjelder praktisk privatisteksamen gjelder, retningslinjene som er utarbeidet for
eleveksamen.
Oppmelding til privatisteksamen i Rogaland skjer elektronisk på www.privatistweb.no.
Oppmeldingsfrist er 15. september og 1. februar.
Klage på eksamenskarakter
Forskrift til opplæringslova
§ 5-1 Kva det kan klagast på
Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag-/
sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klagast på
vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter.
Klagefristen på eksamenskarakterer er 10 dager etter at elev/privatist har fått resultatet eller
burde ha gjort seg kjent med resultatet, jfr. § 5-5. Elev/privatist må holde seg orientert om
frister for kunngjøring av eksamensresultat.
30. 5756
Klagebehandling - standpunkt-
og eksamenskarakterer
Du vil mot slutten av skoleåret få nærmere informasjon om regelverk knyttet til klage på
standpunkt- og eksamenskarakterer. Allerede nå minner vi om at klagefristen er 10 dager,
og denne fristen regnes fra det tidspunkt du har mulighet til å gjøre deg kjent med
standpunkt- og eksamenskarakterene dine (for eksempel på It's Learning/Skolearena).
Vær derfor oppmerksom på at klagefristen begynner å løpe før du får utlevert skriftlig
dokumentasjon på den opplæringen du har hatt. (Se også fylkeskommunale retningslinjer
for vurdering og forskrift til opplæringsloven på Utdanningsdirektoratets hjemmeside
http://www.utdanningsdirektoratet.no)
Vi minner også om at det ikke er klagerett på halvårsvurdering.
Skolegang og økonomi
Datamaskin
Dalane vgs understreker følgende mht til valg av windows-pc og mac.
Har eleven søkt på TIP (teknikk og industriell produksjon), HO (helse- og omsorgsfag) eller
EF (elektrofag) brukes det programmer som bare fungerer på windows-pc.
Har eleven søkt på studiespesialiserende OG tenker på å ta programfag i matematikk
og/eller fysikk brukes programmet Mathcad som bare fungerer på windows-pc.
Har eleven lese- og skrivevansker vil eleven få tilbud om å bruke programmene Lingdys,
Lingdys Tysk og Lingright. Disse programmene fungerer bare på windows-pc, mens Lingdys
finnes i en utprøvingsversjon for mac (Beta-versjon).
Velger du å bruke mac OG har søkt på disse utdanningsprogrammene MÅ du kjøpe en
windowslisens i tillegg. Det samme gjelder om du har lese- og skrivevansker OG vil bruke
mac. Denne lisensen sammen med et oversetterprogram (Boot Camp) gjør at macen
fungerer som en windows-pc, og kan da bruke windowsprogrammer. En windowslisens
koster ca 1000,- kr og må kjøpes i tillegg. Noen elever opplever at macen blir tregere når
den kjører disse windowsprogrammene.
Programvare
Skolen er behjelpelig med å installere den programvaren du trenger for å følge
undervisningen. Denne programvaren er gratis for deg når du er elev.
Skolebøker
De lærebøkene som trengs for å gjennomføre undervisningen, vil du få låne av skolen. Hvis
du mister bøkene, eller hvis bøkene blir skadet må du erstatte disse. Ved utsending av
faktura påløper kr 50 i gebyr.
Lydbøker
Noen elever har behov for lydbøker. Dersom det er aktuelt for deg, tar du kontakt med
faglærer.
Verneutstyr
På noen yrkesfaglige utdanningsprogram er det nødvendig med personlig verneutstyr. Slikt
utstyr, bl.a. kjeledress og vernesko, må du kjøpe selv. Noe utstyr vil du få låne på skolen.
Dersom du mister eller ødelegger noe av dette, må du selv betale for å få nytt
Ekstra materiell
Ekstra materiell er nødvendig innen flere utdanningsprogram. I noen tilfeller må elevene
selv skaffe dette. I andre tilfeller kjøper skolen inn det som trengs, og elevene får da
regning fra skolen. Det gis nærmere orientering til dem det er aktuelt for.
Stipend
Alle elever har rett til utstyrsstipend i Lånekassen, men de må sende søknad for å få det.
Størrelsen på stipendet er avhengig av hvilket utdanningsprogram man går på. Les mer om
dette på www.lanekassen.no/utstyrsstipend. Elever på alle trinn kan ha rett til
læremiddelstipend hvis foreldre/foresatte har lav inntekt. Din yrkes- og utdanningsrådgiver
kan hjelpe deg med søknaden.
Skoleturer og ekskursjoner
Skolen har ikke anledning til å pålegge elever eller foresatte å dekke kostnader ved
skoleturer og /eller ekskursjoner. Dette henger sammen med gratisprinsippet. Skolen har
ikke budsjett til å dekke slike kostnader.
Dersom en klasse/gruppe elever ønsker å dra på faglig begrunnet skoletur/ekskursjon, må
klassen/gruppen selv skaffe til veie nok midler til å finansiere utgiftene for alle elever som vil
delta. Klasser/grupper som ønsker å få til slik faglig skoletur/ekskursjon må tidlig drøfte
dette med faglærer og med skolens ledelse.
Når uhellet er ute
Dersom du kommer i skade for å ødelegge skolens eiendom/ utstyr (inkludert utlåns pc-er)
kan skolen kreve erstatning. Alt etter omfang og kostnad - og måten skaden skjedde på -
avtales fordeling av utgiftene mellom skolen og deg. Hvis du skader deg og trenger ekstra
skyss, kan du få dekket dine ekstrautgifter etter regler gitt av NAV. Kontoret gir nærmere
opplysninger.
31. 5958
Forsikring
Alle elever i Rogaland fylkeskommune er forsikret. Forsikringen dekker ulykkesskader.
Forsikringer gjelder:
• på skolen i skoletiden
• på vei til og fra hjem og opplæringssted
• under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen,
og på vei mellom hjem og arbeidsplass
• under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende
• under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktivteter, og mellom hjem og det
sted der aktiviteten foregår.
Se ytterligere informasjon på skolens hjemmeside.
Orientering om skoleskyss
Elever som bor innenfor ungdomskortsonen må selv kjøpe ungdomskort. Minsteavstand for
å ha rett til fri skyss er normalt 6 km, eller bosted utenfor ungdomskortsonen.
Reisebevis
Elever som har rett til fri skoleskyss og som ikke har reisebevis får utlevert midlertidig
reisebevis første skoledag. Fylles ut av eleven. Stemples og underskrives på kontoret.
Har du reisebevis fra tidligere skoleår skal du fortsette å bruke dette. Men du må i tillegg
fylle ut et skjema for registrering av skoleskyss.
Søknad om skoleskyss med rutegående transportmiddel:
Søknadsskjema fås av kontaktlærer, og returneres til kontoret ferdig utfylt, snarest.
HUSK Å HA MED DEG SKYSSKORTET HVER DAG.
Dersom du ikke har gyldig reisebevis, er du selv ansvarlig ved eventuelle kontroller / bøter.
Søknad om kontant skyssrefusjon:
• Søknad om kontant skyssrefusjon må innleveres til kontoret før 15.september.
Skyssberettige elever har imidlertid rett til kontant skyssrefusjon når:
• Det ikke finnes tilgjengelig/akseptabelt rutetilbud på den aktuelle reisestrekning.
• Avstanden på delstrekning mellom bosted/opplæringssted eller mellom aktuelle
transportmidler overstiger 3 km.
• Daglig samlet ventetid ved bruk av rutegående transportmidler overstiger 120
minutter (dvs. ventetid mellom korresponderende offentlig transportmidler og/eller
ventetid ved skolens start- eller slutt-tid).
Skyssbehov
Dersom du trenger midlertidig transport til / fra skolen pga sykdom: Henvendelse til
kontoret for skjema som skal utfylles av lege. Gjelder uansett hvor du bor / uavhengig av
avstand.
NB! Husk å passe på kortet, dette skal brukes alle år du er skysselev.