Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO)                                                                  09           ...
Utgiver:    Fellesorganisasjonen (FO)    Fontene redigeres etter Redaktørplakaten,                                     inn...
LederATTFØREREN                             Seier med bismak                                       Fontene har en stund fu...
KRITISK: Leder Erling Pedersen i Fagrådet for rusfeltet etterlyser en kunnskapsbasert politikk.Sabler ned budsjettetStatsb...
miljøer og tror det er like lett å skru på som      – Det er veldig trist at midler til kom-å skru av. Men hvis man ønsker...
V                i forutsetter at det nå blir ro–                rundt elevsituasjonen. Disse                barna trenger...
SKVIS: Pappa Terje Skjolden har akkurat              innhentet sønnen Einar før han spurtet ut av              skolens omr...
Rektor Wasmuth synes hele saken                                             Måtte slutte etterhar vært et sirkus. Men han ...
høyskoleutdannede lærere og sosialpe-            Han tør ikke å slippe løs den helt store12 år                            ...
MISTET KOLLEGER: FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård. En av elevene i bakgrunnen.«Mye er ødelagt for fag-                    ...
budet ville bli faglig uforsvarlig. Fagmiljøet   flinke og erfarne kollegene som ble over-ble sterkt redusert.             ...
TV-serie åpner dørerNesna barnevern har åpnetdørene for hele folket i TV-serien «Barnets beste» - forå åpne dørene inn til...
SØKELYS: I TV-serien følger vi de ansatte i barneverntjenesten i Nesna og kommer tett på                                  ...
Guttene sliter                                                              Skolerer FO-ere                               ...
Etterlyser kunnskap                                                                          «Sees i                      ...
portrett      Alder: 90                Yrke: Pensjonist, tidligere sosialsjef og konsulent                ved arbeidskonto...
>>     17
portrett           Og sånn har han holdt på. En bedrift som var på jakt       etter vaskehjelp, hadde så mange sensitive p...
MINNER: Avisutklipp, diplomer, bilder og medaljer vitner om et langt liv som aktiv samfunnsdebattant.   På fotorunden med ...
Hogstad vurderersin stillingRigmor Hogstad har gitt seg selv fire uker på å vurdere om                                     ...
BEDRE DAGER: Tilliten fra en enstemmig FO-kongress veier tungt når Rigmor Hogstad nå vurderer om hun er i stand til å lede...
22 FONTENE 9/12
Feliz Gym            En idrettsklubb på Flatåsen i Trondheim, som driver med boksing og kickboksing.            Startet i ...
unge, samt å utvide våre tilbud til utsatte men-nesker – særlig de yngre i den såkalte faresoneni lokalsamfunnet.»   De fle...
ikke fristet av skolekorps og speideren, sierSelvtillit og personlighet                                                   ...
BANG: Leander Hovde trener teknikk,  Klubbens langsiktige                              og styrke, og selvtillit.  målsetni...
18 år. Han har ikke noen dårlig familie, for-   jeg var på folkehøyskole, og det var van-      – Jeg har alltid hatt litt ...
på jobben              Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Thomas Bakke Tornes                          handler...
>>29
MATEMATIKK: Siv-Tone Johansen har funnet fram det blå pengeskrinet. Det er klart for å                                    ...
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Fontene 20121017 009-00_00
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Fontene 20121017 009-00_00

1,686 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,686
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Fontene 20121017 009-00_00

  1. 1. Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) 09 12 Statsbudsjettet: Rusfeltet protesterer 4 Rotet vekk flinke fagfolk 6 Færre hjelpere, bedre liv 28Trening med mening på Feliz Gym:Slår seg til ro side 22
  2. 2. Utgiver: Fellesorganisasjonen (FO) Fontene redigeres etter Redaktørplakaten, innhold Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Synspunkter og holdninger som kommer fram, er derfor ikke nødvendigvis samsvarende med FOs politikk. Ansvarlig redaktør Solfrid Rød AKTUELT 99 46 65 65 solfrid.rod@lomedia.no Rusfeltet sabler ned budsjettet ............................................ 4 TV-serie åpner dører ........................................................ 12 Hogstad vurderer sin stilling ............................................ 20 Ingen fattigdomsplan ..................................................... 33 Redaksjonssekretær Mia Paulsen Voksen i møte med ung seksualitet .................................. 53 23 06 83 76 91 16 26 77 mia.paulsen@lomedia.no FASTE SPALTER Journalist Portrettet ....................................................................... 16 Eirik Dahl Viggen (permisjon) eirik.dahl.viggen@lomedia.no Klubblederen .................................................................. 35 95 97 08 63 På jobben ....................................................................... 28 Vannposten .................................................................... 32 Journalist Bøker ............................................................................. 60 Vibeke Liane 95 92 67 57 vibeke.liane@lomedia.no MENINGER FO-kommentaren ........................................................... 37 Kronikk .......................................................................... 38 Journalist Harald Henmo (vikar) Redaksjonell kommentar ................................................ 40 97 04 41 91 Innspill ........................................................................... 41 harald.henmo@lomedia.no Debatt ........................................................................... 42 Layout Kristin M. Johansen SÅRBAR SUKSESS 99 22 47 97 kristin@lomedia.no Forsidefoto: Abonnement: Erlend Angelo 850 kroner året for 10 utgaver av Fontene Redaksjonen avsluttet og 2 Fontene forskning 10. oktober bente.semb@fo.no Redaksjonsutvalg: Annonsekonsulent: Tor Inge With, Ketil Thu, Bente Semb Catrine Torbjørnsen Telefon: 46 80 93 53 Halås, Telefaks: 94 76 20 18 Sunniva Roumimper, Gyri annonse@fo.no Krog og Bente Væren Produksjon: Trykk: Stiftelsen Fri Fagbevegelse Ålgård Offset – LO Media, Fontene, PÅ JOBBEN: Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Opplag: 27 700 Postboks 8964 Youngstor- get, 0028 Oslo Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid og et nytt Ø M E R KE liv. For hjelperne: en sårbar suksessformel. ILJ T M side 28 41 OPPLAGSKONTROLLERT 2 3 Trykkeri 682 FONTENE 9/12
  3. 3. LederATTFØREREN Seier med bismak Fontene har en stund fulgt med på kampen om sosialfaglig kompetanse i skolen i Trondheim kommune. I august ble ni miljøterapeuter meldt over- tallige, etter at Åsveien skole og ressurssenter fikk beskjed om å spare 1.5 millioner i avdelingen for autister. Miljøterapeutene ble erstattet av assis- tenter og fagarbeidere i brøkstillinger. Billigere, og åpenbart dårligere, mente foreldrene, som protesterte iherdig. I slutten av september annul- lerte politikerne vedtaket. Fortvilte fagfolk og foreldrene, som har lagt ned arbeidstimer de egentligPORTRETTET:Over 3 000 funk- ikke har, kan altså notere en slags seier. Men slike overilte sparetiltaksjonshemmede førte han inn i kan gjøre stor skade, også når de omgjøres. Som en av foreldrene sier tilarbeidslivet gjennom nesten 30 Fontene: «Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mistet på veien? Pro-år på Gjøvik arbeidskontor. Og sessen har skapt mye usikkerhet.»Willy Røed insisterer fortsatt på atdet er plass til alle – om man bare Det tar tid å bygge opp et godt fagmiljø, men det kan gå fort å rive dettenker litt kreativt. ned. Flere av de ansatte miljøterapeutene og pedagogene på Åsveien side 16 valgte i vår å si opp på grunn av uroen kuttene skapte. Blant annet kom det en oppsigelse fra lederen av autismeenheten, som mente at tilbudet ville bli faglig uforsvarlig. De som ble igjen savner sine gode kolleger, entenET VERKTØY de sa opp eller ble omplassert.FOR BEDRE ALDERDOM «Den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noe galt med.» I denne utgaven møter du også Therese Fjellheim. Hun er barnevernpe- dagog med 12 års erfaring fra en annen skole i Trondheim, en skole som tid- ligere hadde både barnevernpedagog og psykiatrisk sykepleier, men som nå har kvittet seg med begge. Trondheim kommune mener at de følger retningslinjene for sosialt arbeid i skolen, gjennom sosiallærere og et team som rykker ut ved behov. DenneFAGARTIKKEL: Hva er aldring og måten å anvende sosialfaglig kompetanse i skolen åpner for stigmati-hva er sykdom? Å skille mellom sering og utskilling av enkeltelever som problemer. Det ligger i sakensdem kan være ekstra vanskelig når natur at den dagen du trenger et utrykningsteam, da er det deg det er noedet gjelder mennesker med utvi- galt med. Sosialarbeidere ansatt på skolen kan derimot på mer umerkeligklingshemming. Verktøyet Tidlige vis ta tak i problemene mens de ennå er små. At de kjenner elevene og erTegn kan bidra til god oppfølging. lærerens kolleger i det daglige er selvsagt også en stor fordel. side 46 Historiene fra Trondheim sier noe om synet på den sosialfaglige kom- petansens plass i skolen, som en kostbar luksus som kan leies inn i ved særskilte behov. Denne oppfatningen svekker fagmiljøene, koster mer i lengden, og går, som sparetiltak flest, utover den svakeste part. I dette til- Følg oss på fontene.no fellet barna. og Facebook solfrid.rod@lomedia.no 3
  4. 4. KRITISK: Leder Erling Pedersen i Fagrådet for rusfeltet etterlyser en kunnskapsbasert politikk.Sabler ned budsjettetStatsbudsjettet for 2013 satset på rusbehandling gir en avkastning dighet. Helseforetakene mangler penger, på tre kroner, sier han. og rusfeltet blir ansvarlig for pengeman-inneholder tidenes dårligste gelen i somatikken. Ukentlig legges detsatsing på rusfeltet, mener USYNLIG ned behandlingsplasser, sier Pedersen.fagfolk. Erling Pedersen er direktør ved Stiftelsen Han peker spesielt på det store antalletTekst: Mia Paulsen Bergensklinikkene, som har 220 ansatte. nedlegginger i Helse Sør-Øst, som ogsåFoto: Bjørn Erik Larsen Pedersen synes det er spesielt ille at Fontene har skrevet om. dette budsjettet kommer kort tid etter enLeder Erling Pedersen i Fagrådet innen rus- stortingsmelding om ruspolitikken. «KUNNSKAPSLØST»feltet i Norge har nesten ikke ord for hvor – «Se meg», heter meldingen. Men i – Helse Sør-Øst har sagt at de gir tilbud tildårlig det står til. dette budsjettet blir ikke rusfeltet sett, flere ved å legge om fra langtids- til korttidsbe- – Regjeringen sier de skal satse 45 mil- sier Pedersen. handling?lioner på rusfeltet neste år. Det er den Han mener det også var lite nytt i selve – Dette er ikke basert på analyser, og erminste ekstrasatsingen de siste 20 åra, meldingen. kunnskapsløst. Drivkraften er pengene, ogsier han oppgitt. – Tvert om så hevder de at dagens rus- helseforetaket gir en tilpasset forklaring – Og det selv om alle vet at en krone politikk virker. Det har svært lav trover- som ministeren kjøper. Man legger ned fag-4 FONTENE 9/12
  5. 5. miljøer og tror det er like lett å skru på som – Det er veldig trist at midler til kom-å skru av. Men hvis man ønsker å satse, må munene ikke lenger skal øremerkes, men Gjør Fontene deg sinna, glad,man ta vare på fagmiljøene, sier Pedersen. inngå i rammebevilgninger. Det vil føre til eller frustrert? Del dine reaksjoner Målgruppene for korttidsbehandling nedprioritering. Vi ser allerede at rusfeltet på Facebook, e-post eller sms!og langtidsbehandling er ikke de samme, bygges ned, sier han.understreker han. – Østfold skal få flere polikliniske – De skyver samhandlingsreformen foran seg og legger ned døgnbehandling. BAROmeteretbehandlingsplasser. Men det betyr bare at Det kan ende med skandale, advarer han.flere dropper ut av poliklinisk behandling, Storaas sier at den ene av institu- «Nydelig og inspirerende bilde-og det tar lang tid å finne dem igjen. Dette sjonene som skal legges ned, Phoenix serie.»lover ikke godt, sier Pedersen. Haga, er den beste i landet. I april neste år Carina Elisabeth Carlsen liker Fontenes bilde- Hans siste håp er at den nye helseminis- er det slutt. serie fra Hiimsmoenkollektivetteren, Jonas Gahr Støre, holder ord om at – Det er naivt å tro at kommunehelse-feltet skal være kunnskapsbasert. tjenesten kan gjøre det samme som insti- «Takk for et godt fagblad med Verken statsråd Jonas Gahr Støre eller tusjonene gjør. Vi har ingen tro på poli- gode faglige innspill som viandre i Helsedepartementet kunne gi noe klinisk behandling. Kommunene nedprio- medlemmer kan ha godt læ-svar på dette innen Fontene gikk i trykken. riterer rusmisbrukere og psykisk syke. Jeg ringsutbytte av. Jeg ønsker fo- tror hele rusfeltet vil ramle sammen, sier kus på demensomsorg og spesi-ØNSKER FLERE RUSFORETAK han. elt yngre demente. (…) Kanskje– Hvordan kan man sikre seg mot at penger til – Vi er veldig skuffet over den sittende finnes det kommuner og fag-rusfeltet går til somatikken? regjeringen. De har sagt at de skal være på folk der ute med erfaring fra – I Midt-Norge har man et eget rusfo- de svakestes side, sier Storaas. gode tilbud til yngre demente?»retak, og det fungerer godt. Vi burde få Grethe Haugen roser og tipseregne rusforetak i alle regioner. UTEN TILTAK «Det er en ære å havne i PFU - og Erling Pedersen er også bekymret over Leder for sosionomene i FO, Anna-Sabinaat øremerkingen av midler til rustiltak i Soggiu, er ikke overrasket over misnøyen. en enda større ære å bli frikjentkommunene nå skal ta slutt. Uten å kjenne de eksakte tallene i bud- der! Gratulerer!» Hilsen fra Fagpressen – Kommunene skal nå selv vurdere hva sjettet, mener hun det er sammenhengpengene skal brukes til. Det betyr at rus- mellom budsjettet og tendenser i stor- «Spennende å jobbe i en bydelfeltet blir en salderingspost. Penger til tingsmeldingen. som tør satse på barnevern ogbarnevern og sykkelstier øremerkes. Ved – Etter vårt syn mangler meldingen til- i en barneverntjeneste som harå slutte med å øremerke penger til rus- takspunkter. Den tar for seg hele feltet,feltet sier regjeringen at den ikke bryr seg og det er bra. Men du mister noe på veien, barna i fokus!» Heidi Ingebrigtsen Bordi reklamerer for sakenom tiltak for rusmiddelmisbrukere. Det nemlig tiltakene. Jeg ser for meg at poli- om hennes arbeidsplass, barneverntjenestenrammer de svakeste. Flere blir helseløse, og tikken i meldingen har blitt klippet bort som satset, snudde og sparteflere dør av overdoser. Og det i Norge, som på sin vei gjennom Finansdepartementet.allerede ligger på overdosetoppen i Europa, Uten tiltak blir det lave kostnader, sier «Redaksjonen bidrar til ensier han. hun. åpenhetskultur vi bør hilse vel- Soggiu mener meldingen er en god kommen.»FRYKTER NEDPRIORITERING situasjonsbeskrivelse. Anne Grønsund og Kristine Hval Blekken vil ha et uavhengig FonteneHeller ikke Jon Storaas i Rusmisbrukernes – Men de klarer ikke helt å satse, sierinteresseorganisasjon (RIO) ser noen hun.grunn til å rope hurra. Han har ikke lest mia.paulsen@lomedia.nobudsjettet, men vet at det blir slutt påøremerking av midler til rusfeltet i kom- Les mer om statsbudsjettet på side 33munene. 5
  6. 6. V i forutsetter at det nå blir ro– rundt elevsituasjonen. Disse barna trenger ro og struktur rundt seg. Nå satser vi på en anstendig løsning på per-sonalsituasjonen, sier kommunalråd JohnStene (Ap). Han fikk bystyret med seg på åomgjøre sparevedtaket for Åsveien skoleog ressurssenter. Det betyr sannsynligvis600 000 kroner mer til skolen i høst. Ogmer kommer til våren. Stene mener pengene kan brukes til åsøke etter miljøterapeuter i stedet for assis-tenter. Vedtaket kommer etter at saken harversert i Trondheims politiske organer i ettår. Stene sier at saken tidligere har værtmangelfullt belyst fra administrasjonensside. – Det kom ikke fram tidligere at detfaglige tilbudet ville bli redusert. Dessutenhar det vært dårlig kommunikasjonmellom administrasjonen og foreldrene,sier han. Stene stiller seg dessuten kritisk tilrektors måte å løse situasjonen på. – Å skyte spurv med kanoner, menerStene. I august fikk Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim beskjed om å spare 1.5 millionerET SIRKUSRektor Stein Wasmuth er glad for å få mer i avdelingen for autister. Ni miljøterapeuterpenger, men er ikke like sikker på at situa- ble meldt overtallige. I slutten av septembersjonen kan reverseres raskt. Han vil snakkemed oppvekstsjefen og brukerrådet før han annullerte politikerne vedtaket. Men degår ut med konkrete planer. flinke kollegene er borte. – Uansett kan vi ikke bare si til folk at deskal komme tilbake etter å ha blitt meldt Tekst: Mia Paulsen Foto: Geir Otto Johansenovertallige, sier han. Skoleåret begynte med ni overtalligemiljøterapeuter og en ansettelseprosess Snudde ifor å få på plass nye assistenter og fagar-beidere. Hele strukturen på skoledagen blelagt om. Ennå er ikke alle stillingene besatt. – Det blir en utfordring å bruke pengenepå en mest mulig fornuftig måte. Men jegvil forsterke miljøterapeut-sida med dissemidlene, sier han.6 FONTENE 9/12
  7. 7. SKVIS: Pappa Terje Skjolden har akkurat innhentet sønnen Einar før han spurtet ut av skolens område. Einar må passes på hele tida.siste liten 7
  8. 8. Rektor Wasmuth synes hele saken Måtte slutte etterhar vært et sirkus. Men han håper påpositive konsekvenser for elevene nårskolen nå får mer midler.FORTVILTE FORELDRE OG ANSATTEFortvilelsen blant foreldre og ansattevar stor da politikerne i Trondheimbestemte at Åsveien skole og ressurs-senter skulle fratas 1.5 millioner detteskoleåret. Rektor Stein Wasmuth såingen annen utvei enn å melde ni miljø-terapeuter overtallige. – Jeg måtte velge mellom pedago-gikken og sikkerhetshensynet. Barnavil få de timene som statlige føringerkrever selv om sosialpedagogene erhalvert. Tilbudet er tilfredsstillende iforhold til opplæringsloven og sikker-heten, sa han da. Rektor var imidlertid tydelig på at SLUTTET: Sannsynligvis den mest erfarne av alle sosialarbeiderne i Trondheimsskolen, barne-det faglige tilbudet med redusert bud- vernpedagog Therese Fjellheim.sjett ikke ville bli like godt som før. Deni miljøterapeutene skulle erstattes av Åsheim skole, som også ligger i Trondheim, hadde enassistenter og fagarbeidere, til dels i psykiatrisk sykepleier og en sosialpedagog. Det har desmå stillinger. ikke lenger.«Uansett kan vi ikke bare Barnevernpedagog Therese Fjellheim viktige tema. Elever med mye fravær har måtte slutte ved skolen etter over 12 års fått individuelle samtaler for å kartleggesi til folk at de skal komme tjeneste der. Hun har nå en annen stilling hva som kunne gjøres. Ble noen kastet uttilbake etter å ha blitt i kommunen. fra idrettslaget, kunne hun bistå med åmeldt overtallige.» –Therese Fjellheim må nok ha vært løse konflikten. den sosialpedagogen i Trondheim Tverrfaglig samarbeid, både medJohn Stene med mest erfaring fra å jobbe i skolen, lærere, psykiatri, politi, frivillige orga- sier Heidi Klokkervold, som leder FO nisasjoner og barnevernet, har hatt enTILPASSET SKOLE Sør-Trøndelag. Hun mener det er et viktig plass.De 17 barna ved Åsveien skole er alle skummelt eksperiment å fjerne sosialpe- – Jeg ønsket ikke å bytte jobb før detautister med tilleggsproblemer og har dagogene fra skolen. var noen til å overta. Helhetssynet vien-til-en eller to-til-en-bemanning. De Fjellheim har videreutdanning i tverr- lærer som sosialpedagoger gjør oss godthar hittil hatt et tilbud hvor undervis- faglig psykososialt arbeid og i veiledning, egnet for jobben i skolen, sier Fjellheim.ningen er tilpasset deres funksjonsnivå. og er yrkesfaglig ansvarlig for barne- Det var vanskelig å si adjø til elevene.For noen er det ti minutter med læring, vernpedagogene i Sør-Trøndelag. På Therese Fjellheim vet at enkelte vil sliteså pause, så læring igjen. Åsheim skole har hun jobbet individuelt, mer enn nødvendig. Noen har kommet Etter at ni miljøterapeuter og flere i klasser og i skolegården, i hjem og fritid. seg gjennom skolen ved å møte opp pålærere ble borte, ble skoledagen delt Mobbing og konfliktløsning har vært kontoret hos Therese i stedet for i klas-i skole og skolefritidsordning. De har8 FONTENE 9/12
  9. 9. høyskoleutdannede lærere og sosialpe- Han tør ikke å slippe løs den helt store12 år dagoger i skoletida, men skolefritidsord- jubelen før han ser at pengene ligger på ningen bemannes for det meste av assis- bordet. Foreløpig innebærer vedtaket tenter og fagarbeidere. Da er under- at oppvekstsjefen må finne penger til- visning og nyinnlæring slutt. svarende kuttene ved skolen. Nå er han serommet. Angsten har vært for stor til – Men de trenger en konsistent sko- spent på de konkrete resultatene. å ta med inn i klassen. Jobben har delvis ledag fra de kommer til de går, sier FO- gått ut på å ivareta ungdommer som falt tillitsvalgt Elisabeth Nygård. «Dette viser en politisk mellom de forskjellige faglige stolene. Kuttene førte til stor uro og vilje. Men hva har vi mis- bekymring blant foreldre og ansatte mil- OPP TIL REKTOR jøarbeidere. Fontene snakket med for- tet på veien? Prosessen har I juni etterlyste daværende stortings- eldrerepresentant Terje Skjolden, far til skapt mye usikkerhet.» representant Hadia Tajik flere yrkes- tiåringen Einar, som er elev ved skolen. Terje Skjolden grupper, blant annet sosialarbeidere, i Einar var lei seg i sommer, uten at pappa skolen. Kunnskapsminister Kristin Halv- kunne være helt sikker på årsaken. Einar orsen var enig. har ikke språk. Men foreldrene regis- – Dette viser en politisk vilje. Men Men i Trondheim er det ingen kom- trerte økt utagering og frustrasjon blant hva har vi mistet på veien? Prosessen munale føringer for å tilsette sosial- barna sine i forbindelse med uroen rundt har skapt mye usikkerhet, sier Terje arbeidere i skolen. Det er opp til den skolen. Skjolden. enkelte rektor, forteller May Johnsen. Han har stått på i månedsvis for Hun er seniorrådgiver i rådmannens BLE HØRT dette, og takker bakkepersonalet fagstab. Etter at bystyret snudde, er gleden stor. hjemme for at det har gått. Det har vært – Vi er positive til andre yrkesgrupper – Det er positivt å registrere at det vi en slitsom kamp, en i rekken av kamper i skolene i den grad det er økonomi for har sagt lenge har blitt hørt i bystyret, mot innsparingsspøkelset. det, sier Johnsen. sier Terje Skjolden. – Det er synd at vi må bruke så mye Hun legger til at kommunen følger retningslinjene for sosialt arbeid i skolene. Og viser til at sosialrådgiver- stillingene i Trondheimsskolen som regel blir besatt av lærere med sosi- alpedagogisk utdanning, og at kom- munen i tillegg har et team som rykker ut til skolene. De fleste i dette teamet er lærere med tilleggsutdanning. Men det finnes ikke noe utryk- ningsteam som kan erstatte sosi- alarbeidere i skolen, mener Therese Fjellheim. Sosialarbeidere som faktisk er lærernes kolleger er noe helt annet enn en som kommer utenfra av og til, under- streker hun. – Det har vært en stor fordel at jeg var ansatt på skolen og rektor var min sjef, sier hun. mia.paulsen@lomedia.no GARDEROBEN: Skolen bærer preg av å bestå av brakker. Her hjelper pappa Terje Skjolden Einar med å få på klærne. >> 9
  10. 10. MISTET KOLLEGER: FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård. En av elevene i bakgrunnen.«Mye er ødelagt for fag- tid på dette. Så mange kvelder. Dette er ett sekund. Endringer skaper ekstra ikke tid og overskudd vi egentlig føler at stress. Einar bor i avlastningsbolig 87miljøet her, og det tar tid vi har, sier han. døgn hvert år for at det skal kunne gåå bygge erfaringskompe- rundt. LØFTERIKTtansen opp igjen. Vi kan – Hvis det blir mer utagering, kan Einar Skjolden begynte på Åsveien i 1. vi komme til å trenge mer avlastning.ikke snu det i løpet av en klasse, rett fra spesialbarnehage. I barne- Enkelte foreldre her balanserer alleredemåned.» hagen hadde han oppfølging fra spesial- på grensen av hva som er greit å takle, pedagog, men lærte likevel svært lite. sier Terje Skjolden.Elisabeth Nygård Da Einar ble elev på Åsveien skole, Foreldrene reagerte sterkt på at en begynte en løfterik tid. Skolen hadde stor gruppe høgskoleutdannede miljøte- stabilt og kompetent personale som rapeuter skulle erstattes av assistenter jobbet systematisk og strukturert. Einar og fagarbeidere. lærte nye ferdigheter og lærte å si fra om – Når mange er ufaglærte og i små visse behov. Han ble mindre frustrert, stillinger er det ikke alltid så lett å se og for mamma og pappa føltes det trygt faget og klare å stå i en tung arbeids- og godt å sende ham til skolen. Andre av hverdag over tid. En felles fagforståelse elevene ved Åsveien har opplevd tilsva- gir trygghet både til ansatte, foreldre og rende endringer, forteller Terje Skjolden. barn, sier Skjolden, som selv er sosionom Alle elevene ved Åsveien skole har og jobber med rusmisbrukere. vært gjennom en siling fra oppvekstkon- torets side, som har vurdert behovet for REDUSERT FAGMILJØ tilbudet. Flere av de ansatte miljøterapeutene Einar bor hjemme hos pappa og og pedagogene valgte i vår å si opp på mamma sammen med småsøsknene. grunn av uroen rundt tilbudet. BlantROMMET: Hver elev har sitt skolerom. Her er Men det er krevende å ha ansvar for et annet kom det en oppsigelse fra lederenEinar på vei inn til seg selv. barn som ikke kan overlates til seg selv av autismeenheten, som mente at til-10 FONTENE 9/12
  11. 11. budet ville bli faglig uforsvarlig. Fagmiljøet flinke og erfarne kollegene som ble over-ble sterkt redusert. tallige og sa opp i vår. Mye er ødelagt for – Det å forstå kompleksiteten i en fagmiljøet her, og det tar tid å bygge erfa-autismediagnose krever høy kompetanse, ringskompetansen opp igjen. Vi kan ikkeforteller Elisabeth Nygård. snu det i løpet av en måned, sier hun. – Det er enorme kommunikasjons- De siste månedene har bestått avvansker og lærevansker. omstillinger og uro. Det har vært slitsomt. Det falt på de erfarne medarbeiderne å En viktig oppgave har vært å lære opphjelpe nyansatte til å bli trygge i arbeidssi- og ta vare på nye medarbeidere, assis-tuasjonen. Å venne seg til å jobbe et sted tentene som representerte den omstil-hvor elevene kan angripe og skade dem. lingen ingen ønsket. – Det krever erfaring og kompetanse – Det er viktig at også de blir behandletå stå i situasjoner med disse sårbare skikkelig. Jeg har en klump i magen forelevene, sier Nygård. dem som har begynt i nye stillinger i løpet Elisabeth Nygård roser foreldrenes av prosessen, sier Elisabeth Nygård.innsats som har ført til at politikerne Hun var ikke på jobb dagen etter bysty-snudde. remøtet. Men hun tviler på at kollegene – Det er selvsagt kjempebra at skolen holdt kakefeiring.får mer ressurser. Men vi får ikke tilbake de mia.paulsen.@lomedia.noSJARMTROLL: Einar på pappas fang. 11
  12. 12. TV-serie åpner dørerNesna barnevern har åpnetdørene for hele folket i TV-serien «Barnets beste» - forå åpne dørene inn til tjenes-ten for de som måtte trengeden. Og det virker, ifølgesjefen.Tekst: Harald HenmoFontene snakket først med IngeborgHerset rett før «Barnets beste» hadde pre-miere på NRK 12. september. Da fortalte PÅ TV: Fra venstre: Heidi L. Hansen, Hans Petter Sørensen (bak), Birger Rückstein, Kristian Sivert-barnevernlederen i Nesna at det var de sen (bak), Åshild Hammer Brattli (bak), Ingeborg Herset (leder), Solveig M. Hals (bak), Borghild Walnum (bak), Randi Skog, Magne Lyng Hansen fra barneverntjenesten i Nesna.Foto: Naderselv som hadde kontaktet NRK og tilbudt Izadpanah/NRKseg, med håp om å senke terskelen inn tilbarnevernet. nettopp dette; at vi åpner opp og viser oss – Men vi har fått mest reaksjoner på den De hadde riktignok ikke helt tenkt fram, på godt og vondt. Men det har ikke andre saken vi følger tett, der omsorgengjennom hva det innebar. NRK avviste så mange vært opptatt av, sier hun. står mellom en fosterfamilie og den biolo-blankt tanken om dramatiserte situa- Det folk har vært opptatt av er sakene giske faren. Folk er veldig engasjert i den.sjoner og den slags. De ville se virkelig- og saksbehandlerne selv.heten. Og det fikk de. – Jeg hadde også trodd at de fleste ville STOLT AV DE ANSATTE engasjert seg i saken der vi faktisk har tatt I den saken følger vi barnevernskonsulentPÅ GODT OG VONDT et barn fra dets biologiske mor. Det er jo Randi Skog, som på slutten av program toEt spent barnevern ventet på reaksjonene en type sak som passer inn i gamle for- gråter etter å ha lagt på røret med en for-på denne åpenheten, men akkurat den dommer om barnevernet; at vi «samler tvilet og sint fostermor. Og Herset fortellerhar latt vente på seg, forteller Herset når på barn», som er nettopp den type fore- at det er det andre folk har vært opptattFontene tar kontakt igjen etter program 3: stillinger vi er opptatt av å motvirke, sier av; de ansatte og deres dilemmaer og krys- – Jeg trodde vi kunne få kritikk for Herset. sende krav.12 FONTENE 9/12
  13. 13. SØKELYS: I TV-serien følger vi de ansatte i barneverntjenesten i Nesna og kommer tett på noen av barna og familiene de jobber med. Serien kan også sees på nettet. Fra nrk.no. «Barnets beste» Montasje: LO Media TV-serie i fem episoder som gir inn- syn i det kommunale barnevernet på Nesna Følger utviklingen av konkrete saker Barnevernets mandat hvor beslutningene ennå ikke er fat- – Jeg håper «Barnets beste» tet og dilemmaene kjennes på krop- pen kan øke forståelsen for Gir stemme til saksbehandlere, biolo- barnevernets mandat og giske foreldre og fosterforeldre barnevernarbeidernes rolle, Det biologiske prinsipp, barns tidlige sier FOs Ellen Galaasen. tilknytning, fosterfamiliers uforutsig- bare rolle og foreldre på flukt er blant – Den har økt de siste årene, men temaene serien tar opp likevel handler ofte debatten om NRK fulgte barneverntjenesten på å ta side i forskjellige saker, og da Nesna i to år mellom de voksne partene. Barne- vernets helt spesifikke mandat er å ta – Mange sier «for en tøff jobb dere side for barnet, og for barnets beste,har». Og jeg er veldig stolt av hvordan de sier Galaasen, leder for barnevernpe-ansatte står fram. Jeg tror folk får respekt dagogseksjonen i FO og medlem av Ellen Galaasen. Arkivfoto: Mia Paulsenfor den fagligheten som ligger i yrket. arbeidsutvalget. Før premieren sa Herset at hun håpet Hun er imponert over Nesna bar- som uttaler seg. Og når vi holderserien ville senke terskelen inn til barne- nevern som har åpnet seg opp på med den ene eller den andre: Er detvernet, og dermed komme barn til gode. denne måten. fordi vi identifiserer oss med dem?Det er for tidlig å trekke noen klare kon- – Serien viser jo ikke fram noen Eller tenker vi på barnet? Det siste erklusjoner etter tre programmer, men hun idyll. Den viser hvor vanskelig dette barnevernets mandat, og det er dermener å se en tydelig effekt allerede. er, sier Galaasen. vår faglighet kommer inn, sier Gal- – Det har vært flere ungdommer som Og det vanskeligste er nettopp aasen.har tatt kontakt med oss selv de siste det tittelen sier. – Barnevernssaker er vanskelige,ukene. Da har vi alltid en første samtale – I serien ser vi også dette ut fra og det vil ofte være noen som opp-der vi forteller om barnevernet og hva vi et voksenperspektiv, der «barnets lever seg som en tapende part. Mendriver med. Men flere av dem har sagt: beste» avhenger av hvilken voksen taperen skal ikke være barnet.«Jamen, det vet vi. Det har vi sett på TV.» harald.henmo@lomedia.no 13
  14. 14. Guttene sliter Skolerer FO-ere Rosa kompetanse har hevet homokompetansen i helse-Foto: Colourbox.com vesenet. Nå står sosialarbeiderne for tur, gjennom FOs tillitsvalgtskolering. empati. Prosjektet drives av LLH (Lands- foreningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), med finansiering fra Hel- Unge jenter har flere symptomer sedirektoratet. på angst og depresjon enn unge I 2011 ble det gjennomført et testkurs gutter. Men gutter med slike symp- kurs i FO Akershus. Deltakerne mente tomer får større sosiale problemer det var et relevant kurs som bør tilbys alle enn jentene, også på lengre sikt. avdelinger og klubber. Det ble også påpekt Dette kommer fram i Ruth Der- at kurset har overføringsverdi til andre dikman-Eirons doktorgradsarbeid grupper og områder, som inkludering av ved NTNU. Symptomer på angst og personer med funksjonsnedsettelser, reli- depresjon er forbundet med flere giøse, kulturelle og etniske minoriteter. negative effekter hos gutter, blant annet lav selvfølelse, problemer MATNYTTIG med læring og mindre hyppig Rosa kompetanse samarbeider tett med samvær med venner. Jenter med profesjonsorganisasjonene. Metoden er samme symptomer synes i større nettopp å snakke til profesjonene på deres grad å bevare relasjoner. Materialet premisser, samt å bygge ned den enkeltes til studien er hentet fra Helseun- forestilling om seg selv som fordomsfri. dersøkelsen i Nord-Trøndelag, som – Alle sier at de ikke har fordommer. dekker ti år og mer enn 10 000 ung- «Hva du gjør i senga, bryr ikke jeg meg dommer. om», har jeg hørt så mange ganger. Men poenget er at antakelsen om at folk er heterofile er veldig dominerende og veldig Flere med psy- Hanne Børke-Fykse. Arkivfoto: LHL usynlig. Det betyr at mange blir møtt av kiske lidelser FOs avdelinger får nå tilbud om Rosa kom- en antakelse som er helt feil, sa prosjekt- leder Hanne Børke-Fykse da Fontene skrev For første gang er andelen som er petanse-kurs. Halve honoraret dekkes av om testkurset i FO Akershus. uføre på grunn av psykiske lidelser FO sentralt. Arbeidsutvalget (AU) anbe- Hun har reist land og strand rundt høyere enn andelen med muskel- faler avdelinger og klubber å foreslå Rosa siden oppstarten i 2006. Helsesøstre, jord- og skjelettsykdommer. Ny statistikk kompetanse som kompetansehevings- mødre, leger og psykologer har fått hevet fra Nav viser at 62,5 prosent av ufø- tiltak på arbeidsplassene. sin kompetanse på å snakke med barn og repensjonister enten har en psykisk unge. Kursene skal være matnyttige og gi lidelse eller muskel- og skjelettsyk- TESTET I AKERSHUS konkrete tips deltakerne kan ta med seg dommer. Godt over halvparten av Prosjektet Rosa Kompetanse har siden tilbake til arbeidshverdagen. Antakelser uførepensjonistene under 40 år 2006 tilbudt profesjonene i helsevesenet og språk henger nøye sammen, og Børke- har psykiske lidelser, men andelen kunnskaps- og kompetanseøkning som Fykse bruker mye tid på språklig bevisst- synker med stigende alder. Andelen setter dem i stand til å møte homofile gjøring. er høyere for menn enn for kvinner. og lesbiske pasienter med kunnskap og solfrid.rod@lomedia.no 14 FONTENE 9/12
  15. 15. Etterlyser kunnskap «Sees i morgen!»Kultur er foranderlig, og den det aktuelle problemet og situasjonen. På snaut tre år har 29 000 arbeids- Det er en tendens blant saksbehandlere tilmå studeres, sier Bente Nes givere, verneombud, tillitsvalgte og å tenke essensialistisk om kultur. Det vil siAadnesen, som har skrevet helsepersonell vært gjennom Navs at den er noe som «er», noe uforanderlig. kurspakke om arbeid og psykiskdoktoravhandling om bar- Dermed kan de si at muslimer har et helse, kalt «Sees i morgen!» Kursenenevernets utfordringer i et bestemt syn på jenter, for eksempel, sier gir aktører i arbeidslivet kunnskap Aadnesen, som ønsker seg mer bevissthetflerkulturelt samfunn. om hvordan de kan møte medar- rundt dette i hele barnevernet, fra utdan- beidere med psykiske helsepro- ningen og framover. blemer. Kurspakken tilbys ved – Mine saksbehandlere etterlyser mer arbeidslivssentrene i alle landets 19 kulturell kunnskap. Men det må ikke bare fylker, og består av både grunn- og bli et individuelt ansvar. Det utvikles på fordypningskurs. systemnivå i barneverntjenesten, og kul- turelle tema må mer inn i grunn og vide- reutdanningene, sier Aadnesen, som selv Venter underviser ved barnevernpedagogutdan- ningen på Universitetet i Stavanger. på bostedAadnesen (bildet) disputerte i sommer for Foto: Tri D. Nguyendoktorgraden med «Jeg kan ikke være den KREVER MER TIDafrikanske mammaen i Norge. Men de må Blant foreldrene har hun funnet godeogså skjønne at min bakgrunn er en del og onde sirkler. Det vil si at de som iav meg». Der studerer utgangspunktet har tiltro til barne-hun samhandlingen vernet også er mestmellom barnevernets fornøyd med kon-saksbehandlere takten med saks-og foreldre behandlerne.med mino- – Kommuni- Nær 3 400 flyktninger med inn-ritetsetnisk kasjonen i vilget opphold i Norge venter iog muslimsk det enkelte asylmottak for å bli bosatt i enbakgrunn. møtet er av kommune. Dette er det høyeste avgjørende antallet siden 1990-tallet. Vente-KULTUR betydning for tiden er i gjennomsnitt 6,5 måneder.SOM UFOR- hvorvidt foreldrene er På grunn av ventetiden kommerANDERLIG fornøyde og har tillit flyktningene seinere i kvalifiseringStudien er kvalitativ, til barnevernet. Det og arbeid, kommunene får en tyngreder ti saksbehandlere handler om sensi- jobb med å integrere dem, og sam- Illustrasjon:og seks foreldre er dyb- Colourbox.com tivitet og kultur- funnet får unødvendige utgifter.deintervjuet. Aadnesen er derfor for- sensitivitet i kom- Kommunene melder at tilgangen påsiktig med å trekke bastante konklusjoner munikasjonen. For å kunne utøve sensiti- boliger er den største utfordringenfor barnevernet i sin alminnelighet, men vitet og kultursensitivitet trengs det mer for å øke bosettingen ytterligere,noen funn er tydelige. tid til rådighet i de enkelte sakene, sier opplyser KS. Ifølge IMDI er det behov – Hvordan man forstår kulturbegrepet Bente Nes Aadnesen. for å bosette nærmere 8 000 flykt-har betydning for hvordan man oppfatter harald.henmo@lomedia.no ninger årlig de tre neste årene. 15
  16. 16. portrett Alder: 90 Yrke: Pensjonist, tidligere sosialsjef og konsulent ved arbeidskontoret på Gjøvik. Utdannet sosionom.Willy Røed Sivil status: Gift, en sønn, to barnebarn. Aktuell med: Hyllet med LOs nål og FOs klokke for langt medlemskap. Attføreren Over 3 000 funksjonshemmede førte han inn i arbeidslivet gjennom nesten 30 år på Gjøvik arbeidskontor. Og Willy Røed insis- terer fortsatt på at det er plass til alle – om man bare tenker litt kreativt. Tekst: Harald Henmo Foto: Ingrid Aas I september ble 90-åringen hyllet med både klokke fra FO og nål fra LO, der han har vært medlem siden 1946 (!). Fine greier, – men det er én utmerkelse/et øyeblikk som rager enda høyere for Røed; da han fikk Kongens fortjenesteme- dalje i gull, og forklarte Kong Olav arbeidsfilosofien sin. – Vi diskuterte hva det ville si at noen er funksjonshemmet. Dette var rett etter at Oddvar Brå hadde brukket staven i Ski-VM. Jeg forklarte det for Kongen sånn at det gjorde Brå funksjons- hemmet som skiløper, men ikke generelt i arbeidslivet. Akkurat sånn må vi tenke om andre med funksjonshemming også, sa jeg til Kongen. Og hva sa han til det? – Det var han helt enig i! BLIND MANN PÅ MUSTAD Det er bruk for alle, om man bare går inn for det. Dette var Røeds mantra i 27 år på arbeidskontoret på Gjøvik. Tidligere kolleger tegner et bilde av en ubyråkratisk byråkrat, som kjente alle i byen – og brukte bekjentskapene til sine klienters beste. – Man må ut av kontoret for å få ideer, sier Røed. – Jeg husker jeg var på Mustad en gang. Der så jeg en jente som satt i et hjørne og fulgte meg med øynene, mens hun jobbet. Jeg tok en prat med henne, og hun fortalte at den jobben hun gjorde, den trengte hun ikke se for å utføre. Så der plasserte jeg en blind mann. 16 FONTENE 9/12
  17. 17. >> 17
  18. 18. portrett Og sånn har han holdt på. En bedrift som var på jakt etter vaskehjelp, hadde så mange sensitive papirer fly- tende rundt at de knapt torde slippe noen inn. – Så der fikk jeg jobb til en som ikke kunne lese og skrive, forteller Røed. Det går alltid an å finne på noe. – Den som er blind på det ene øyet, ser på det andre. Det er legenes oppgave å ta seg av det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest opptatt av å bruke det øyet som ser. 90-åringen tar imot Fontene hjemme på Gjøvik. Rød har måttet bytte ut begge knærne, men spretter opp i eninga for å hente illustrasjoner til historien han forteller om et – Vi måtte jo bli noe vi også. Noen foreslo «sosialkan- langt liv; utklipp, diplomer, bilder, medaljer, referater… didater». Men så var det en studietur til sosialskolen i To digre utklippsbøker er gjort klar til barnebarna. Det vil Göteborg i 1951, der de uteksaminerte studentene ble kalt si: de gjøres klar. Willy Røed er fortsatt en aktiv samfunns- «sosionomer». debattant, som senest i august i år hadde to leserinnlegg i Så ble det sånn i Norge også. Sosialsjef Røed ble VG: Ett om boligpolitikk, og et om muligheten for arbeid til sosionom. romfolket. KORT OPPHOLD I NORD FØRSTE KULL – MED SOSIALISTER? I 1960 bestemte han seg for å flytte. Han begynte å søke Willy Røed tilhørte det første kullet på Kommunal- og sosi- jobber, og fikk tilslag i Bodø. alskolen i 1950-51. Da hadde han allerede vært leder for – Men så fikk jeg en telefon om at jeg var innstilt som arbeidskontoret på Rena, der han ble født i 1921, og sosi- sosialsjef på Gjøvik. Så jeg endte med å jobbe åtte dager i alsjef, og vært med å stifte norske sosialsjefers lands- Bodø før jeg sluttet. Det var de jo ikke så begeistret for, for- forbund i 1948. teller han. Så ble han student. – Men det var nok best. Jeg var ganske forvirret der oppe når det var snakk om forskjellen på arbeidstrening på«Den som er blind på det ene øyet, ser på sjark og reketråler og sånt. Hva visste vel jeg om det?det andre. Det er legenes oppgave å ta seg Så da ble det Gjøvik, der han har bodd i 52 år. På grunn av kommunesammenslåing og tilhørende ledelseskabal bleav det blinde øyet. Jeg har alltid vært mest det med to år som sosialsjef, før Willy Røed fant sitt metiér:opptatt av å bruke det øyet som ser.» som arbeidskonsulent for Vest-Oppland. Der han altså skaffet mer enn 3 000 jobb fram til han – Studiene foregikk på Folkets Hus på Grünerløkka, og gikk av i 1988. For det arbeidet er Røed utnevnt til æres- ble litt improvisert underveis. Jeg husker læreren i sosial- medlem av Norsk Attføringsforum. økonomi kom inn en morgen med en artikkel fra dagens Aftenposten. «Dette er pensum,» sa han. Og da ble det det. ATTFØRING OG AVHOLD Det var ikke bare-bare å starte et helt nytt studietilbud – Jeg har alltid sagt det sånn, at attføring består av en i Norge rett etter krigen. Manglende pensum var én ting. tredel helse, en tredel opplæring og en tredel arbeids- Skolenavnet noe annet. marked, sier Røed. – På byen gikk det rykter om at dette var en «sosialist- Helsen lå utenfor arbeidskontorets mandat, så da var skole», forteller Røed. det to tredeler igjen. Derfor engasjerte Røed seg i skolen, Og så var det det med avgangstitler. Den kommunale blant annet Øverby spesialskole. Han fikk lagd spesial- studentdelen var grei; der skulle man bli rådmann. Det var ordninger så enkelte kunne ta teoriprøven til førerkortet mer uklart hva man skulle kalle sosialstudentene. muntlig. 18 FONTENE 9/12
  19. 19. MINNER: Avisutklipp, diplomer, bilder og medaljer vitner om et langt liv som aktiv samfunnsdebattant. På fotorunden med Fontene viser han stolt fram Røed ville hatt veldig mye å si om dagens tilstand i sosialtgåstolen han benytter seg av over lengre avstander. Den arbeid og fagbevegelse.står det «Topro» på; en forkortelse for Totenprodukter, en Men der er han beskjeden. Røed vil ikke være noenav flere vernede arbeidsplasser Willy Røed var med på å sjuende far i huset. Han deltar lite i FO-sammenheng ogstarte – når han da ikke var byen rundt for å finne åpninger lar bedriftene han startet få styre seg selv. Og det modernehos etablerte arbeidsgivere. Eller arbeidet for Vernelaget, Nav sier han at han vet for lite om til å uttale seg – selvdet som senere ble til friomsorgen. Eller var på møte i fyl- om forholdet og konfliktene mellom mellom sosial- ogkesnemnda, der han var medlem, eller i Forliksrådet, der arbeidskontor opptok yrkeslivet hans i mange år, og hanhan en periode var formann, eller på møte i bystyret, der allerede på 1950-tallet jobbet for sammenslåing.han en periode representerte Ap, eller på styremøte iHamar Arbeiderblad, eller var utsending til LO-kongressen «Det er mye skjult alkoholreklame.for sosionomforbundet, eller på møte i det samme for- Alkoholen er en sterk kapitalist.»bundets lokallag, der han var formann, eller… Når Fontene er på besøk, beklager 90-åringen at han Han er heller ikke sikker på om holdningene overforbare kan sette av tre timer – for da kommer det nytt besøk. dem som faller utenfor har blitt bedre. Muligens er detDa er det studiesirkel om Aukrust med medlemmer fra mindre fordommer – men til gjengjeld er inntjenings-bevegelsen han har viet mest tid av alle; avholdsbeve- kravene i næringslivet blitt hardere.gelsen, der han begynte i 1937. – Det var litt lettere å snakke til den sosiale samvittig- – Jeg hadde sett hvor mye elendighet fyll kunne skape, heten før, mener han.og det har jeg fått bekreftet i alle årene siden. Blant annet – Men det var mye skam også. I 1947 kom det en mannda jeg jobbet i friomsorgen. på sosialkontoret på Rena for å betale tilbake 30 kroner Blant avisinnleggene i utklippsbøkene er avholdssaken han hadde fått i fattighjelp i 1936. Det sier litt om hvoren gjenganger, og mange av klippene er ferske. Avholds- nedverdigende det var. Og det var på en tid da mange varsaken er mer aktuell enn noen gang, mener han – fordi den fattige. I dag når så mange har det bra, er det kanskje endastår så svakt. verre å falle utenfor. – Det er snart bare pensjonister som tenker avhold. Så oppskriften gjelder fortsatt: Det er plass til alle, bareVi har ikke drevet nok verving. Og så er det så mye skjult man finner den.alkoholreklame. Alkoholen er en sterk kapitalist. – Man får ikke like mye for en bruktbil som en ny, men man får jo noe. Sånn burde det være i arbeidslivet også.NYE TIDER Noen kan kanskje bare yte 60 prosent. Da må de få gjøreMan skulle kanskje tro at en mann med så mye erfaring, så det.vidt interessefelt, og et sånt publiseringstempo som Willy harald.henmo@lomedia.no 19
  20. 20. Hogstad vurderersin stillingRigmor Hogstad har gitt seg selv fire uker på å vurdere om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen, ansvarsavklaringer, budsjett, kommuni-hun er den rette til å lede FO videre, etter å ha fått sterk kasjonsstrategi og rapportering til FOskritikk fra resten av forbundsledelsen. landsstyre på disse punktene.Tekst: Mia Paulsen og Solfrid Rød LYSER UT STILLINGERI forbundsleder Rigmor Hogstads fravær Forpliktelsen blir desto sterkere fordi vi Et annet vedtak fra samme møte tar forhar arbeidsutvalget i FO fattet vedtak der sier høyt hva vi vil gjøre, sier nestleder seg den alvorlige personellsituasjonen påde kommer med sterk kritikk av forbunds- Mimmi Kvisvik. forbundskontoret med mange ledige stil-lederen. Hogstad beskyldes blant annet – Vedtakene kan tolkes som at det er en dyp linger. Her går de fire imot sitt eget forslagfor ikke å følge opp de problemene en kløft mellom forbundsleder Rigmor Hogstad og til vedtak etter å ha mottatt sterke reak-arbeidsmiljøundersøkelse nylig avdekket dere fire andre i AU? sjoner fra de tillitsvalgte på forbundskon-på forbundskontoret. – Vi vil ikke bygge motsetninger, men toret. – Gjennom saksframstillingen og i ønsker å ta ansvar som er helt nødvendig Klubbene beskriver det opprinneligemøte med AU i etterkant har jeg fått for å gjøre den jobben vi har påtatt oss, forslaget til vedtak som en kilde til ytter-veldig tydelige tilbakemeldinger på min sier Kvisvik. ligere forverring av arbeidsmiljøet, og kri-måte å lede forbundet på. Jeg har også – Mange vil nok si at det virker illojalt å tiserer ledelsen for manglende demokra-fått klare forventninger om hvordan FO komme med disse vedtakene i forbundsleders tiske prosesser knyttet til personellsitua-bør ledes. Dette tar jeg veldig på alvor, og fravær? sjonen, omgjøring av stillinger og nyan-jeg vil nå bruke tida fram til neste lands- – Vi hadde gjort det klart at vi ønsket settelser.styremøte til å tenke på om jeg er i stand å legge opp til en sak om arbeidsmiljøun- De fire AU-medlemmene tok kritikkentil å lede FO videre, sier Hogstad. dersøkelsen i AU den dagen, og det ville til følge og omgjorde sitt eget forslag til Det var på et AU-møte i midten av sep- ha skjedd uansett om hun hadde vært til vedtak. Som følge av dette vedtok de åtember at de fire andre i forbundsledelsen stede eller ei. Det var i utgangspunktet et utlyse en rekke stillinger snarest mulig.behandlet sine bekymringer knyttet til initiativ fra oss fire.hvordan FO ledes. Hogstad var fraværende – I KRISEpå grunn av sykdom, men ble kort ori- IKKE STYRING – Har dere fire mistillit til forbundslederentert på telefon kvelden før om at saken Vedtaket omtaler også avklaring av roller Rigmor Hogstad?ville bli fremmet. og ansvar i FOs ledelse. AU-medlemmene – Nei. Det er en snakk om en forplik- savner inkluderende prosesser som leder telse fra vår side. Arbeidsmiljøundersø-NYE GREP fram til god ledelse. «Resultatet er at det kelsen krever handling, og vi som AU erDe fire som har fattet vedtakene er nest- tilsynelatende er konflikter mellom med- forpliktet til å iverksette vedtakene vi harleder Mimmi Kvisvik og AU-medlemmene lemmer i forbundsledelsen, mens reali- gjort. Men selvfølgelig, en leder har alltidEllen Galaasen, Anna-Sabina Soggiu og teten er at prosessene ikke styres,» skriver et særskilt ansvar, sier Kvisvik.Tone Faugli. de i saksfremstillingen. Forbundslederen selv mener imid- – Vedtakene kan tolkes som kritikk mot De fire konkluderer med sju vedtak som lertid det er vanskelig å oppfatte møte-forbundsleder, men vedtaket er også selv- i sum legger opp til en rekke tiltak når det protokollen på annen måte enn som sterkkritisk. Vi forplikter oss på å ta nye grep. gjelder tilsetting av administrativ leder, misnøye med hennes måte å lede FO på.20 FONTENE 9/12
  21. 21. BEDRE DAGER: Tilliten fra en enstemmig FO-kongress veier tungt når Rigmor Hogstad nå vurderer om hun er i stand til å lede FO videre. Hardkritikk fra resten av forbundsledelsen trekker i motsatt retning. Arkivfoto: Geir Otto Johansen I en orientering til organisasjonen uvanlig organisasjonspraksis. Vil det være – Det har tatt mye mer tid enn jegskriver Hogstad 18. september at hun mulig for deg å samarbeide med de fire andre i hadde trodd å drive med intern rydding imener saksframstillingen ikke er dekkende, AU etter dette? stedet for å drive med politikk, som er detverken for oppfølgingen av arbeidsmiljø- – Hvis jeg visste svaret på det spørs- jeg egentlig skal holde på med.undersøkelsen eller for andre områder. Sin målet, hadde jeg ikke trengt tida fram Hogstad har vurdert behovet for etegen versjon vil hun komme tilbake til i til 16. oktober på å tenke meg om. Det er ekstraordinært landsstyre for å håndterelandsstyremøtet, som avholdes i Oslo 16. og klart at det inngår i hva jeg skal tenke og situasjonen, men har, sammen med17. oktober. tro; hvordan gå videre etter dette? resten av AU, bestemt å la det være. Hogstad understreker at det er en svært Et annet vektig moment er mandatet Begrunnelsen er at neste ordinære lands-alvorlig situasjon FO nå har kommet opp i. fra FO-kongressen i 2010, der Hogstad ble styremøte kun lå fire uker fram i tid, at det – Dette tydeliggjør at vi er en organi- valgt. er høstferie i uke 40 og 41, og at det varsasjon i krise, sier Hogstad til Fontene. – Tilliten har jeg fått fra en enstemmig ønskelig med et fulltallig landsstyre når en Hun presiserer at hun er enig i de ved- kongress. Det blir et vektig argument i så alvorlig sak står på dagsorden.takene som er fattet. mine vurderinger, fastslår Hogstad. Landsstyret møtes i Oslo 16. og 17. oktober. Følg saken på fontene.noKONGRESSENS TILLIT LITE POLITIKK mia.paulsen@lomedia.no– Å fatte omfattende vedtak om hvordan for- – Du kjente FO godt fra før. Er det tøffere enn solfrid.rod@lomedia.nobundet ledes uten at lederen er til stede er du hadde trodd å sitte i ledelsen? 21
  22. 22. 22 FONTENE 9/12
  23. 23. Feliz Gym En idrettsklubb på Flatåsen i Trondheim, som driver med boksing og kickboksing. Startet i 2004 av Farhad Amaru, tidligere norgesmester i boksing, i dag advokat- fullmektig og trener. Klubben har også sosialpolitiske mål. På nettsiden står det blant annet: «Klubbens ideologi er å bekjempe kriminalitet ved hjelp av idrett.» Man kan ikke snakke seg ut av alle problemer. Noen må man slå fra seg. Bokstavelig talt. TEKST: Harald Henmo FOTO: Erlend AngeloBoks meg bort fra min bristende barndom Leander Hovde moser til en sandsekk så kan skje er at de får en liten tap på beinet, smellet får Fontenes trommehinner til å eller en hanske i ansiktet med full kontroll, danse. Så sparker han til den. Og igjen. Og så det er bare å komme igjen – «Bra!» sier igjen. Tor-Øystein når noen får inn en treffer på Rundt ham er onsdagstreningen i ham. «Kom igjen! Minsk avstanden!», så gang i Feliz Gym, med tøying, småjogging tapper han litt til, og så får han seg en smell og teknisk terping, ledet av trener Frank tilbake som han skryter av, og så er det Rimolsrønning. Og lett sparring, eller altså pause. kamptrening. Det siste tar trener Tor- Øystein Solberg seg av. En etter en klyver HELT VANLIG – OG UVANLIG elevene inn i «ringen», der de oppmuntres Feliz Gym ble startet på Flatåsen i 2004 av til å komme nærmere den hardtslående tre- Farhad Amaru. Den doble norgesmesteren i neren, det er ikke så farlig, det verste som boksing ville gi et tilbud til ungdom i Trond- heims sørlige forsteder, der fristelsene er KONSENTRASJON: Trener Tor-Øystein Solberg mange og mulighetene ujevnt fordelt. tar imot slag og spark, fra stadig sikrere elever. Blir de for ville, får de fort merke at det ikke I statuttene står det at klubbens lønner seg. ambisjon er «å rekruttere flest mulig barn og >> 23
  24. 24. unge, samt å utvide våre tilbud til utsatte men-nesker – særlig de yngre i den såkalte faresoneni lokalsamfunnet.» De fleste som trener i Feliz Gym er heltalminnelige barn, ungdom og voksne somhar lyst til å lære en idrett, eller komme iform. Klubben har godt rykte i området,forteller foreldrene som har fulgt til barne-kurset. Det er en vanlig idrettsklubb – ogdet er derfor den også kan være så bra forde som kanskje trenger noe litt utenomdet vanlige. Det vet både Tor-Øystein,Frank og Leander alt om.TEMPERAMENT– For å si det litt stygt: Hvis en 14-16-åringer fristet av nasking og dop, så blir han MOTIVASJON: Leander Hovde har bokse- EKSTREMT: Frank Rimolsrønning liker ekstreme ting. Før var det stoff – nå er det kickboksing, historien i ryggen når han gjør seg klar til som han lærer bort til andre. dagens trening.24 FONTENE 9/12
  25. 25. ikke fristet av skolekorps og speideren, sierSelvtillit og personlighet Tor-Øystein Solberg. Det var han ikke selv heller. 24-åringen innrømmer å ha vært borti «mye tull»Farhad Amaru startet Feliz Gym med et tomt lokale og noen under ungdomstiden på Hønefoss.hjemmelagde sekker fylt med klær i 2004. – Jeg hadde et vederstyggelig tempe- rament som liten. Seinere ble det mye slåssing. Håpløst. Helt idiotiske ting, der jeg bare burde gått. Så traff han en kampsporttrener som banket ham opp. Det er jo en spesiell pedagogikk, men Tor-Øystein insisterer på at det virket. – Du kan ikke snakke om følelser med en sint tenåring. Da må du bruke et annet språk. Treneren skallet til meg og fiket meg opp, men så tok han en lang prat med meg etterpå. «Sånn er det å bli slått», sa han. Han reddet meg. Tor-Øystein har sluttet som aktiv utøver, for å vie seg trenergjerningen i Feliz – ved siden av økonomistudier. Han vil at flere skal oppleve det han har opplevd: Selvkontroll og selvrespekt. DetSJEF: Farhad Amaru gjør klar til barnekurset, der man begynner med fotarbeid. begynner med respekt for motstanderen.I dag har klubben 60 medlemmer, tennis. Man blir testet på en helt spe- – Vi har det moro her, men vi driver josekker og punchingballer og hansker siell måte, sier Amaru. en idrett som går ut på å slå og sparke.og trenere og alt som hører med. Men det har tatt litt tid å over- Det kan vi ikke gjøre uten å ha en sinnssykMen filosofien bak har ligget fast hele bevise folk om at kickboksing er respekt for det andre mennesket, sier han.tiden: det som skal til for å dempe uro og – Det er noen som kommer inn her – Vi er ikke så opptatt av å trene slåsslyst. med en attitude. Den er gjerne borte iutøvere til å gå kamper. Jeg er opptatt – Kickboksing er en ny idrett her. løpet av ti minutter. Det er kult å se for-av å bygge personligheter. Å gi Men det er en idrett, og ikke slagsmål. andringen på en som kommer inn døraungdom selvtillit, sier Amaru. Det er et slags sjakkspill med bruk av som en drittunge – og tre måneder seinere 32-åringen kom til Norge fra Iran fysikken. Det er veldig disiplinerende. er en hyggelig ung mann.som 16-åring. Noen år senere begynte Klubben samarbeider medhan å bokse. Trondheim kommune, og har etter EKSTREME TING – Det reddet meg, sier han. hvert fått offentlig støtte. Frank Rimolsrønning tar seg av den Treningen førte til to NM-gull, før – Dette virker, sier Amaru. roligere, tekniske delen av treningen.han la opp og begynte som trener – – Jeg ser tydelige personlighets- Sparring og kamper er ikke noe forfor å redde flere, eller bare for at folk endringer hos mange som begynner 29-åringen.skal ha det moro og få drevet idrett. her. Det skjer noe både fysisk og – Jeg liker ikke å få vondt, innrømmer – Det er veldig utfordrende å drive psykisk. De får trygghet, og blir han.med boksing. Du føler deg liten. roligere. Det han liker er å finne ut av ting.Det er mer personlig enn fotball og Utvikle seg selv. Og bli sliten. Ta den helt ut. >> 25
  26. 26. BANG: Leander Hovde trener teknikk, Klubbens langsiktige og styrke, og selvtillit. målsetninger: 1. Skape retningslinjer og et system som søker å beskytte menneske- – Jeg dras mot ekstreme ting. Og dette verdet, respekt for hverandre, lik- er like ekstremt som å ødelegge kroppen, het i samfunnet, sosial tilhø- sier han. righet og livsforhold; herunder Det siste har han lang erfaring med. arbeid mot mobbing, trakasse- – Jeg rusa meg i mange år. Fra jeg var ring og rasisme. 2. Integrering av svakstilte og sånn 15-16 til jeg var 22. Det var amfetamin tilsidesatte barn og ung- og partydop. Alt mulig. Jeg var hekta, for- dommer. teller han. 3. Integrering av ungdommer Så begynte han med kickboksing. med innvandrerbakgrunn. – Egentlig begynte jeg for å bli tøff, for 4. Integrering av utenland- ske jenter spesielt fra å lære å slåss. Men jo mer jeg holdt på her, Midtøsten. jo mer kontroll fikk jeg på hodet. Jeg lærte 5. Å være lett tilgjengelig i nærmil- meg selv å kjenne. jøet. Nå fungerer Frank som en slags alt- 6. En inspirerende kilde og en given- muligmann og ambassadør for klubben, i de base for vanskeligstilte barn og tillegg til å være trener. ungdommer i byen. 7. Et helserelatert tilbud til overvekti- – Jeg ser jo at noen som kommer hit ge barn og ungdommer. har en vanskelig hverdag. Vi kjenner hver- 8. Et godt etablert system og en res- andre igjen. For meg handler dette om surssterk base/klubb som et lys- å gi et tilbud jeg ikke hadde da jeg var punkt i barns og ungdommers tenåring. Grunnsteinen her er at alle er hverdag. 9. Skape bredere pålitelighet og tillit akseptert. At vi har det hyggelig sammen til vårt arbeid i Trondheim, og ska- og tar vare på hverandre. Og at det kan pe et godt rykte og pålitelighets- gå bra selv om man gjør dumme ting, sier forhold til borgerne. han. 10. Rekruttere flere medlemmer. – Og så gjør man jo færre dumme ting når man trener. Da jeg hadde trent var jeg jo helt utslitt, og orket ikke å gå ut og stjele en bil eller hva for noe dumt man nå hadde tenkt. ALT BLIR KLART OG UBETYDELIG Leander Hovde liker også å bli sliten. Det er godt. – Treningen er to timer med avslapping oppi hodet. Man får ut energi og orker ikke tenke på de dårlige tingene. Og så sovner jeg med en gang etterpå, sier han. Leander har hatt sitt å tenke på i sine VISDOMSORD: Veggene i Feliz Gym er fylt av boksesitater HØYT SPARK: Lov i kickboksing, men reglene er strenge – og krever selvkontroll.26 FONTENE 9/12
  27. 27. 18 år. Han har ikke noen dårlig familie, for- jeg var på folkehøyskole, og det var van- – Jeg har alltid hatt litt problemer iteller han, men det har vært vanskelige skelig. Det er jo ikke bare treningen sosiale sammenhenger. Når jeg treffer folktider, og han har bodd på barneverninsti- som trekker her. Vi prøver å skape noe blir jeg stressa og tenker sånn «hva skaltusjon en del år. Skolegangen fikk lide. Ett sammen. Det er et veldig godt samhold jeg si?». I ringen vet jeg hva jeg skal gjøre,år på folkehøyskole gikk sånn passe. Nå her. sier Leander, og gjør seg klar til kveldensgår han på snekkerlinja, har egen leilighet Samhold, fellesskap, trening – og sparring.og har det bra. klarhet. Boksing og kickboksing er skjer- – Alt blir enkelt. Det har kickboksingen hjulpet til med. pende. Det krever enorm konsentrasjon. harald.henmo@lomedia.no – Jeg var borte fra treningen det året Det er ingen rom for tvil. 27
  28. 28. på jobben Turnus er mer enn arbeidstid og excel-ark. For Thomas Bakke Tornes handler det om skole, arbeid og et nytt liv. For hjelperne: en sårbar suksessformel. Tekst: Solfrid Rød Foto: Kjell Langmyren Sårbar suksess – Nina er syk i dag, så jeg får prøve meg oppskriften, forklarer Heidi Kvammen. guttens humor. De vektla klare grenser. Og i lærerstolen jeg da. Du får hjelpe meg Hun har jobbet med Thomas i ni og et halvt sakte men sikkert ble det slutt på skader du, Thomas, sier vernepleier Siv-Tone år. I fjor ved juletider syntes hun det gikk så og høy turnover. Johansen. bra med ham at hun våget å ta et års per- – Før var det veldig ustabilt. Det var – Hjelpe ja, gjentar Thomas Bakke misjon og overlate ansvaret til Siv-Tone ingen som orket å være sammen med Tornes. Johansen. Thomas lenge. Jeg vil ikke si at han var van- Han sitter i klasserommet på Fræna skelig, men han hadde det veldig vanskelig. videregående og er klar for samlingsstund. Samarbeidstiltaket Nå har han det mye bedre, sier Kvammen. i Fræna kommune Siv-Tone forklarer at Fontene skal være med hele dagen. Samarbeidsavtaler mellom sko- LÆRER TÅLMODIGHET – Det blir vel artig, sier hun. le, avlastning og hjem for barn som Morgensamlingen er overstått, det står – Artig ja, sier Thomas. trenger mye bistand og tett opp- norsk og matematikk på Thomas sin Siv-Tone finner fram pappkrusene med følging timeplan. Siv-Tone finner fram en bærbar datoer, årstall, måneder og værtyper. En Ett team rundt hver person, samme pc. Thomas googler bilder av kjøretøy, personale hjemme og på skolen og en kommer elevene fram og velger den kopierer og limer inn i et word-dokument. Teamene består av to til seks perso- lappen de tror er riktig. Etter litt korri- Etter timen er det tid for dagens første ner, avhengig av behov for bistand gering er gruppa enig om at det er en over- arbeidstreningsøkt. Hver onsdag klokka Store stillinger gjør det lettere å skyet onsdag 19. september 2012. ti makulerer Thomas papir på Fræna vide- rekruttere høgskoleutdannet per- sonale regående. Det skjer i bygningen ved siden FRA 35 TIL SEKS av klasserommet, et sceneskifte som Teamleder er familiens kontaktper- Thomas er 19 år og har atypisk autisme. son inn til alle kommunale tjenester krever mye av Thomas, og noen ganger Tidligere tilbrakte han gjerne hele skole- av Siv-Tone og hennes kolleger. Å bidra dagen utenfor klasserommet. Thomas Samtidig som kommunen la om tur- til smidige overganger er en viktig del av lugget og gikk løs på ansatte, som måtte nusen, sørget Kvammen for en ny måte å jobben. bruke mye tvang. Men det var før Fræna tenke på. – Det gjelder å være i forkant. Ser jeg kommune knakk koden og kom opp med – Det var veldig sterkt fokus på alt som en åpen dør, stiller jeg meg opp der, så det som på offentlig-dokument-språk var feil, og det var mye. Vi skrev, registrerte unngår vi smelling med dører. Ser jeg en heter samarbeidstiltaket (se faktaboks). og krysset av. Men så begynte vi i stedet bryter, stiller jeg meg foran den, sånn at vi Mens Thomas tidligere hadde rundt å registrere det som var bra. Selv om det ikke stopper opp, sier Siv-Tone. 35 ansatte å forholde seg til, går nå seks bare var en eneste liten ting, så tok vi det personer i turnus. Lavt antall ansatte med oss gjennom hele dagen, forklarer ARBEID: Frænafolket drikker en del og samme personale på alle hverdagens Kvammen. brus. Thomas Bakke Thornes sorterer og får tomgodset på riktig brett. arenaer er hovedingrediensen i suksess- Personalet oppdaget, og brukte, 28 FONTENE 9/12
  29. 29. >>29
  30. 30. MATEMATIKK: Siv-Tone Johansen har funnet fram det blå pengeskrinet. Det er klart for å telle og sortere mynter og sedler. skal etter lunsj, er ordnet av Fræna vide- Siv-Tone går så nære at han må sette regående skole, som arbeidstrening for seg ned på stolen bak seg. 19-åringen. Til våren er han ferdig med – Sånn kan du ikke gjøre. Hun dama på videregående, og da er det usikkert hvilket kontoret ble kjemperedd når du smalt med tilbud han får. døra. Det der er ikke greit, forklarer hun. Den usikkerheten har ikke satt seg Det neste kvarteret sitter de to i hver MAKULERER: Hverdagen er ennå hos Thomas ennå. Han tenker på mor- sin stol. Siv-Tone stiller «skal vi det eller ikke papirløs på Fræna videregående. Makulering er en av Thomas sine faste gendagen. For mens vi spiser lunsj for- det»-spørsmål. oppgaver. teller Siv-Tone at Grete, som skulle hatt – Jeg er opptatt av å gi han valg. Jeg for- dagvakt, har byttet. Dermed er det Siv- teller ikke hva vi skal, men spør om han vil Tone selv som jobber dagen på torsdag. Et det eller det, forklarer hun etterpå. Hun legger til at Thomas er veldig godt alternativ, men ikke etter planen. – Jeg er alltid usikker på hva jeg skalopptatt av knapper og brytere. Og telling. – For Thomas er det helt klart bra at vi gjøre når det skjærer seg ute blant folk. JegPå vei til nabobygget teller han kum- er så få, men for oss er det sårbart. Det blir kunne jo gått bort til jenta med håret oglokkene og ventilene på veggen. Alle tre noen doble vakter, det er både pluss og bedt om unnskyldning, men jeg velger åkumlokk må telles før Thomas kan gå inn. minus med en sånn turnus. tenke at de er voksne nok til å forstå, for-Det må ta den tiden det tar. – Det blir ikke optimalt i morgen, men teller vernepleieren. Men innrømmer at – Jeg er egentlig ikke så veldig tålmodig det kommer til å gå greit, fastslår Siv- hun ofte synes voksne, både på skolen ogav meg, men i denne jobben må jeg være Tone. Og må formidle nok et avvik; hun i lokalsamfunnet ellers, har liten toleransedet, sier Siv-Tone. har glemt Thomas sin lommebok, men for annerledeshet. han kan selvsagt låne 15 kroner av henneSÅRBAR TURNUS til å kjøpe svele. EN, TO TRE, FIRENeste arbeidstreningsøkt er på den Det som til slutt løser opp en fastslåst situ-lokale Prix-butikken. En blid butikkansatt FOR MANGE FORANDRINGER asjon denne formiddagen er Siv-Tonesslipper oss inn bak flaskepanten. Thomas Thomas vil ikke forlate kantina. Siv-Tone forslag om å telle åpne bildører.kaster jakken og går løs på ukas pant. En står i døra og venter. Hun aner at det har – I dag er det jo ikke bare oss to. Når vicontainer full av flasker og bokser skal blitt for mange forandringer. Ved et bord skal ut i bilen etterpå kan vi åpne tre ellertømmes, og innholdet skal sorteres og sitter fire jenter. Thomas går bort og drar fire dører, foreslår hun.settes på riktig brett. hånda gjennom håret til den ene. – Ja, utbryter Thomas. Han smiler og – Vi hadde ikke klart oss uten deg, – Du kan ikke gjøre det med jenter du slår hendene sammen.roper damen, ikke kjenner, sier Siv-Tone. Han teller dører og riller i ventilene på – Uten meg, gjentar Thomas. Thomas smeller igjen døra til et inn- og utsiden av superbilen, som kan Både Prix-jobben og oppgavene på møterom, slår av lyset i gangen og river kaller Siv-Tones Jeep. Når han er ferdigTorabu arbeidstreningssenter, dit Thomas ned et bilde fra veggen. med å telle, tar superbilen oss med til30 FONTENE 9/12

×