Udir magasin 2013

1,190 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,190
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Udir magasin 2013

  1. 1. Et magasin fra Utdanningsdirektoratet 1ut v iklingstiltak fr a Utdanningsdirektor atet
  2. 2. Hva gjør Utdanningsdirektoratet? ........................................................................................................ s 4 Intervju med Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet ..................................................... s 6 Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning ........................................................... s 11 Videreutdanning for lærere................................................................................................................ s 12 Oversikt over fag- og studiesteder ..................................................................................................... s 16 Slik søker du på videreutdanning ...................................................................................................... s 27 Udir er et magasin fra Utdannings- Rektorutdanningen ........................................................................................................................... s 28 direktoratet som skal gi dere som er lærere, skoleledere eller skoleeiere Skoleutvikling .................................................................................................................................. s 32 informasjon om en rekke statlige sat­ - singer rettet mot skoler og skoleeiere. Valgfag ........................................................................................................................................... s 35 I artiklene i dette magasinet møter du Prosjekt til fordypning ...................................................................................................................... s 35 engasjerte lærere som har deltatt på videreutdanning, skoleledere og sty­ - Veilederkorpset ............................................................................................................................... s 36 rere som har deltatt på rektorutdan- n­ngen og nasjonal lederutdanning for i Fag- og yrkesopplæring – hospitering ................................................................................................ s 40 styrere i barnehage, og skoleeiere som har iverksatt ut­ viklingstiltak i egen Fag- og yrkesopplæring – etterutdanningsmateriell ............................................................................. s 42 kommune. I till­­­ egg kan du blant annet Ny Giv .............................................................................................................................................s 43 lese om evalueringen av Kunnskaps­ løftet, om Veilederkorpset, og Ungdoms­ Ungdomstrinn i utvikling ...................................................................................................................s 44 t ­ rinn i utvikling. På side 16 og 28 finner du informasjon om videreutdanning for Klasseledelse .................................................................................................................................. s 47 lærere og rektorutdanningen. Her finner du informasjon både om studie­ilbud, t Tilskudd til produksjon av læremidler ................................................................................................ s 47 finansiering, søknadsprosedyrer m.m. Vurdering for læring .........................................................................................................................s 48 God lesing! Vurdering ......................................................................................................................................... s 50 Dronning Sonjas skolepris ................................................................................................................ s 51 Husk søknadsfristen Benjaminprisen ................................................................................................................................ s 51 15. mars! Nasjonale sentre.............................................................................................................................. s 52 Evaluering av Kunnskapsløftet .......................................................................................................... s 56 Bedre læringsmiljø ........................................................................................................................... s 58 Barnehage ....................................................................................................................................... s 60 Styrerutdanningen ........................................................................................................................... s 64 Design: Siste Skrik Kommunikasjon Veiledning av nyutdannede ............................................................................................................... s 68 Tekst: Internasjonale studier ...................................................................................................................... s 70 Mona Bidne, Siv Ellen Omland og Utdanningsdirektoratet Illustrasjoner: Elisabeth Moseng og IstockPhoto Foto: Bård Gudim og Jannecke Sanne Trykk: Andvord Grafisk AS Utgiver: Utdanningsdirektoratet 20132 3
  3. 3. Samfunnsoppdraget vårt Hva Utdanningsdirektoratet får og gir bestilinger og oppdrag, og innhenter nyttig informa­ jon fra skole- og barnehagesektoren som vi videreformidler. Det er et s ? samspill der vi forbedrer hverandre. gjør Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet skal bidra til at alle elever får et godt læringsutbytte og et godt læringsmiljø, og at barnehager INN kunnskaps- ut er en god arena for omsorg, læring og Departementet danning. Utdanningsdirektoratet har blant annet ansvar på følgende områder: • statistikk • nasjonal • evaluering Tilsyn og regelverk - Vi har ansvar for Kunnskapsutvikling - Vi har ansvar utdanningspolitikk at det blir ført tilsyn med landets skole- for utviklingsprosjekter, forskning og • analyse eiere. Hensikten er å sikre at barn og statistikk om grunnskole og videre- unge får oppfylt sine rettigheter til en gående opplæring. Brukerunder­ - likeverdig opplæring av høy kvalitet. søkelser for elever, lærlinger, lærere, UTDANNINGS- instruktører og foreldre gir viktige til- DIREKTORATET Læreplaner - Vi utvikler læreplanene bakemeldinger til skoler, skoleeiere og sammen med fagmiljøer fra hele landet. myndigheter. Eksamener og prøver – Vi utarbeider Internasjonale sammenligninger – • tilsyn og standarder eksamener, nasjonale prøver og kart­ Vi har ansvar for å koordinere mange • resultater • verktøy leggingsprøver for grunnskole og videre­- internasjonale studier. Disse viser • undersøkelser • retningslinjer gående opplæring. norske elever og læreres kompetanse • rapporter • utvilingstiltak på utvalgte områder, sammenlignet SKOLE- OG med andre land. BARNEHAGEEIERE Barnehager – Vårt mål er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barne- SKOLER hagesektoren ytterligere. BARNEHAGER4 5
  4. 4. Tema overskrift Dag Thomas Gisholt snakker gjerne om utsikt, men ikke om den han har fra Utdanningsdirektoratets bygg mot Bjørvikas skyskrapere. Det er utsikten for utvikling i barnehagen og skolen som opptar utdanningsdirektøren.6 7
  5. 5. Politikerne sier til stadighet at det er lærerne Hva er det viktigste som skjer i norske som er det viktigste for norsk skole, hva kan barnehager nå? Utdanningsdirektoratet bidra med for å styrke - oe vi følger ekstra nøye med på, er de N lærerrollen? prioriteringene som gjøres lokalt etter overgangen til rammefinansiering av barne- - Nøkkelen er å ha tillit til norske lærere, men hagesektoren. Vi får snart en evaluering, ”En god lærer må også være også forventninger. Vi må stille de riktige men det er en del bekymring i sektoren hjelpemidlene til disposisjon, og støtte opp knyttet til dette. I tillegg er arbeidet med en god leder i klasserommet” under det arbeidet som Utdanningsforbundet rekruttering og kompetanseutvikling særde- og andre organisasjoner gjør når det gjelder les viktig. Vi har veldig mange dedikerte og profesjonsutvikling og kvalifisering. dyktige ansatte i barnehagen, men vi trenger flere. Det er for få pedagoger og fagarbei- Hvis lille Ole på ti år ikke kan lese dere, og det må det gjøres noe med. Vi ser – er det ordføreren som har ansvaret? positive utviklingstrekk når det gjelder - Skolene er et kommunalt ansvar. Det er rekruttering til barnehagelærerutdanningen - kolen er en kunnskapsbedrift, og kunn­ S Hvilke resultater kan skoler som lokalpolitikerne og kommuneadministra­ men det er fortsatt en lang vei å gå. Til våren skapsbedrifter som ikke har et utviklingsper- satser oppnå? sjonene som sitter med ansvaret for at kommer en ny stortingsmelding om barne- spektiv på virksomheten sin vil stagnere og - tvikling er en grunnleggende forutsetning U kvaliteten på skolen i den enkelte kommune hagene, som sikkert vil inneholde anbefa- forvitre over tid. Kunnskapsgrunnlaget for at en skole skal opprettholde og utvikle er god nok. Samtidig er skoleeierne og l­nger og tiltak som vil være vesentlig for i utvider seg stadig, derfor må skolen satse kvaliteten. Over tid vil skoleeiere og skoler kommunene vår viktigste målgruppe, og barnehagens utvikling fremover. på kompe­ anse- og skoleutvikling. Det er t som satser og er utviklingsorienterte, oppnå veldig mye handler om å gjøre det lettere å med skolen som med landet, at den bedre læringsresultater. De som satser, vil være skoleeier. Sagt på en annen måte: Vi viktigste kapitalen sitter i hodene, og den også få et stimulerende fagmiljø, noe som gjør mye for å hjelpe ordføreren med å sørge ”Barnehagene bør må utvikles hele tiden, sier han. vil tiltrekke seg de gode lærerne og skole­ for at Ole og andre får et bedre opplærings­ ønske alle utenfra lederne. Tid er imidlertid en nøkkelfaktor. tilbud. Jeg vil legge til at KS fortjener ros velkommen og offensivt Dag Thomas Gisholt kom fra jobben som Utvikling tar tid, og det er viktig å ha for å utvikle skoleeierskapet i norske fremstå med selvtillit ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet tålmodig­ et og et langsiktig perspektiv. h kommuner. Det er viktig at vi har et godt og stolthet” til stillingen som direktør for Utdannings­ samarbeid med KS og kommunene, så vi direktoratet sensommeren 2011. Siden har På hvilken måte støtter Utdannings- går i takt. dagene gått med til å jobbe for å skape en direktoratet skoleeiere som vil utvikle Hva blir viktig for barnehagene enda bedre barnehage og skole. skolene sine? i fremtiden? - eldig mye dreier seg om å gjøre det enklere V ”Det er ikke slik at barna - Jeg ser en del kulturelle utfordringer i Hva vil du si er en god skole? for norske kommuner og private skoleeiere å gjennomgår en revolusjon det barnehagen som det er viktig å adressere. - et er et stort spørsmål, men skal jeg D bli bedre i sine roller. Skoleeierne er året de fyller seks år” Jeg opplever nok at barnehagesektoren svare kort må det bli: En god skole skaper primær­ ålgruppen vår. Det å tilby kompe­ m gjennom mange tiår har vært stemoderlig et godt læringsmiljø for alle elever og har en tanse­ tvikling til lærerne og skolelederne u behandlet i samfunnet, politikken og undervisning som er tilpasset den enkelte er en måte hjelpe skoleeierne på. I jobben som ekspedisjonssjef i Kunnskaps- forvaltningen. Det har tydelig gitt barne- elevs forutsetninger. Den kjennetegnes av at departementet hadde Gisholt ansvar for hagene en følelse av å bli oversett. De lærere og skoleledere inngår i et profesjons­ barnehagene. Barnehagesektoren har nå blitt siste årene har imidlertid samfunnet uten­ - felles­ kap og klarer å skape en lærende s ”Det er aldri lett å være en del av Utdanningsdirektoratet, noe Gisholt for barne­­hagene i økende grad begynt å organisasjon. skoleleder eller lærer, synes er bra. enga­­ sjere og interessere seg. Det har ført men skoleeierne kan til at barnehagene ikke lenger er bekymret Og din definisjon av en god lærer? gjøre det litt lettere” - Jeg tror dette er et godt grep fordi det gir oss for å bli oversett, men synes at storsam­ - n god lærer må være faglig solid, klare å E en enda større mulighet til å se utdannings­ funnet blander seg litt for mye inn. Jeg Evalueringen av Kunnskapsløftet er Og vi ser at kommunen som skoleeier har en se og kunne skape gode relasjoner med den systemet som en helhet. Vi har ingen mener at barnehagesektoren bør ønske akkurat avsluttet. Var det et løft eller helt annen oppmerksomhet rundt skolen og enkelte elev, elevgruppen og elevenes Det er en jungel av tiltak i skolene ambisjon om at barnehager skal bli mer lik alle utenfra velkommen og offensivt fremstå bare et løfte? viktigheten av den enn før. Det er altså en foresatte. En god lærer må også være en – kan det være vanskelig for skolene skolen eller omvendt. Sektorene har sine med selv­­ tillit og stolthet over det har fått til, - Selv etter evalueringen er det vanskelig å gi del piler som peker oppover, og som jeg tror god leder i klasserommet. å prioritere hva de skal satse på? ulikheter, og det skal de ha. Men det er mye slik at de kan møte interessen utenfra et terningkast på hvor vellykket Kunnskaps­ vil fortsette å peke oppover. På den annen - i har en jobb å gjøre når det gjelder å V verdifullt i barnehagen som også er relevant med åpenhet. løftet har vært. Endring i skolen tar erfarings- side er det også slik at vi ennå ikke ser noen bli flinkere til å fremstille de styrende og for skolen. Det er jo er ikke slik at barna messig minst ti år, og derfor er det litt tidlig forbedring når det gjelder gjennomføring i ”Gode resultater og et støttende tiltakene våre som er tydelig, gjennomgår en revolusjon det året de fyller å gjøre opp en endelig vurdering. Når det er videregående opplæring. Vi har fortsatt inspirerende fagmiljø vil gjøre og vise den store sammenhengen. Samtidig seks år. Derfor er det viktig å tenke på ”Skoleeier har sagt, har vi hatt evalueringer underveis som utfordringer når det gjelder læringsmiljø, at de tiltrekker seg de gode er det viktig at skoleeierne ser sin rolle i å hvordan overgangen fra barnehage til skole en helt annen vi har brukt til å justere kursen fortløpende. og vi ser at det tar tid å endre lærernes lærerne og skolelederne” hjelpe skolene å gjøre de riktige priorite- kan gjøres best mulig. Barnehagene har oppmerksomhet Når jeg ser på sluttrapporten, mener jeg det undervisningspraksis. På bakgrunn av r­ngene. Det blir aldri lett å være skoleleder i etter mitt syn stor styrke i å tenke helhetlig rundt skolen og er en betydelig grunn til optimisme. Vi ser en evalueringen av Kunnskapsløftet og øvrig eller lærer, men skoleeierne kan gjøre det både i forhold til pedagogikken og til barnet. viktigheten av positiv utvikling når det gjelder resultatene i kunnskap om status i norsk skole vil jeg si Likevel er det rom for forbedring, og mange litt lettere – og det kan vi også gjøre Samtidig tror jeg barnehagen har et poten- den enn før” internasjonale undersøkelser. Vi ser at opp­­­ - at det er grunnlag for optimisme, selv om skoler satser hardt på både kompetanse- og gjennom de tiltakene vi har ansvar for, sial i å tenke litt klarere i retning av sitt slutningen om Kunnskapsløftet og tenkning­ - det fortsatt er et stykke igjen til mål. skoleutvikling. sier Gisholt. systematiske pedagogiske utviklingsarbeid. -en rundt grunnleggende ferdigheter er god.8 9
  6. 6. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning ”Asia, som scorer høyt på de internasjonale rankingene, sentralt tema vil bli teknologien og hvordan den påvirker måten vi tenker utdanning på. sitter på bussen hjem om ettermiddagen og tenker at selv om jeg er plassert unna klasse- Felles strategi for etter- og videre- ser til Norge og Norden” Skoleelever om 10 år vil neppe ha like tunge rommet og barnehageavdelingen der den skolesekker som de mine barn i 5. og 7. reelle verdi­ kapingen skjer, så jobber jeg i s klasse sleper med seg til skolen i dag. en sektor som er veldig viktig både for enkelt­ - utdanning Kan vi noen gang komme i verdenstoppen Allerede nå legger jo amerikanske universi- mennesker og samfunnet som helhet. Nett­ - når det gjelder skole? teter foredrag med de beste professorene ut opp samfunnsmandatet og alle menneskene - et kan vi absolutt, og jeg vil vel også si at D på nettet. Hvem vet om ikke Norges beste jeg møter er det som gir meg inspirasjon. vi totalt sett er nær verdenstoppen. De inter­ - matematikklærer gjøres tilgjengelig for alle nasjonale studiene TIMSS og PIRLS 2011 elever gjennom IKT om ti år? For øvrig tror viser at norske elever gjør det bedre i både jeg at integreringsspørsmål i enda større ”Min første skoledag. lesing, matematikk og naturfag. Ingen andre grad vil være gjeldende. Ser vi til Sverige, Jeg husker den fortsatt godt” land i TIMSS-studien kan vise til den samme som vi ofte gjør, er skolesegregering et stort framgangen som norske 4.-klassinger i tema der, og det tror jeg det vil bli i Norge mate­ atikk. Men det finnes andre verdier m også. I tillegg vil det selvfølgelig være en del Hvordan var din tid som skolegutt? enn det som enkelt kan veies og måles. andre samfunnsutviklingstrekk som kommer - Jeg trivdes godt på skolen og har bare gode I Norge har vi en helhetlig tilnærming til til å få et sterkere innslag i skolen og skole­- minner. Jeg vokste opp på et lite sted som Kompetanse for kvalitet. Strategi for utdanning og opp­æring, som det er viktig å l d ­ ebatten om ti år. heter Kilebygda, og i førsteklasse gikk jeg etter- og videreutdanning 2012 – ta vare på. Jeg ser tegn til at andre land, på en udelt skole med bare seks-sju elever, 2015 er satsingen på etter- og videre- blant annet Asia som scorer høyt på de før jeg flyttet over til en skole med 50 elever. utdanning fram til 2015. Formålet internasjonale rankingene, nå i større grad ”Selv om jeg er plassert unna Jeg var relativt skoleflink i starten, men ble med satsingen er å øke elevenes ser til Norge og Norden når det gjelder klasserommet og barnehage- nok gradvis mindre skoleflink utover i læring og motivasjon i grunnopp­ utvikling av sitt utdanningssystem. Jeg avdelingen der verdiskapingen utdanningsløpet, men jeg kan ikke skylde læringen, gjennom å styrke lærernes mener vi har en skole vi kan være stolte av skjer, jobber jeg i en sektor på andre enn meg selv. og rektorenes kompetanse. og som tåler sammenligning med de fleste. som er viktig” Det viktigste for vår skole er at vi gir barn, Var det noen lærere som hadde betydning Det er skoleeier som har ansvar for at det unge og voksne en utdanning som gjør at de for deg? finnes riktig og nødvendig kompetanse på kan realisere sitt potensial, og at det norske Som leder av Norges viktigste skole- - år jeg tenker tilbake, husker jeg praktisk N skolen, og at det er et system som gir lærere samfunnet får dekket sitt behov for kunn­ byråkrati - hva er det som inspirerer deg talt alle lærere med glede og respekt. og skoleledere kompetanseutvikling. Staten skap, arbeidskraft og kompetente borgere. i din jobbhverdag? Skal jeg trekke frem en som har hatt stor bidrar med støtte gjennom studieplasser og Vi må ha en langsiktighet i tenkingen vår. - a vil jeg trekke frem to ting. Det ene er D betydning for meg er det Einar Berget, som vikarmidler, slik at skoleeiere kan oppfylle Ting må få virke før vi blir for utålmodige og at jeg hver eneste dag møter dyktige og jeg hadde på barneskolen fra 3. til 6. klasse. sine forpliktelser. finner på noe annet. Klarer vi det, og får de enga­sjerte medarbeidere iUtdannings­- Han var en god lærer og når jeg nå har lært sentrale aktørene som staten, kommunene, direkto­ atet, som det er veldig stimulerende r meg begrepene for hva en god lærer og god Deltakerundersøkelser viser at både lærere KS og de ansattes organisasjoner til å gå i å jobbe sammen med. Det andre er at jeg klasseledelse skal være, slår det meg at han og skoleledere er svært fornøyde med til­- takt, får vi et skole- og utdanningssystem utenfor direktoratet møter mange interes- er et eksempel på det. Han skapte et godt budene. Det er utbredt enighet om at høy som veldig mange vil misunne oss. sante personer som jobber med å utvikle læringsmiljø og hadde evnen til å følge opp faglig kompetanse har stor betydning for norsk barnehage og skole. Å møte men­ - elevene i klassen på en god og individuell elevenes utbytte av opplæringen. Hva blir det viktigste satsingsområdet for nesker med all denne kompetansen og måte, og er nok den jeg har lært mest av. skolen i 2013? engasjementet er en stimulans hver dag. På de neste sidene kan du lese mer om Førsteprioritet vil være satsingen på ungdoms- Og så er det en god følelse når jeg litt sliten videreutdanning for lærere, og finne trinnet. Gjennom oppfølgingen av stortings­ inform­ ­ jon om studietilbud og om hvordan as meldingen om ungdomstrinnet satser vi på en du kan søke. skolebasert kompetanseutvikling som i løpet av en femårsperiode vil omfatte alle landets ungdomsskoler. Dette vil være viktig både for ungdomsskolene og utdanningssystemet generelt, samtidig som det vil være et av ”Norges beste Strategien Kompetanse for kvalitet er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, Utdannings- Delmål for Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning er: de viktigste tiltakene for å få opp gjennom­ matematikklærer forbundet, Skolelederforbundet, Skolenes landsfor- føringen i videregående opplæring. kunne vært tilgjengelig bund, Norsk lektorlag og Nasjonalt råd for lærerut- danning. Strategien varer fra 2012–2015 og omfatter • øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng Hva vil være fokus for skolen om ti år? - ­ Det er et vanskelig spørsmål, men jeg tror for alle elever videreutdanning for lærere, rektorutdanning og etterutdanning. • øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning mange av de grunnleggende problemstill- gjennom IKT” på prioriterte fag og områder ingene vi jobber med nå, også vil være der om ti år. Samtidig vil det være en del andre • styrke skolelederes kompetanse gjennom det og mer fundamentale spørsmål som står nasjonale rektorprogrammet høyt på dagsorden. Skolen påvirker samfun- net, men blir også påvirket av det. Jeg tror et10 11
  7. 7. VIDEREUTDANNING Lærere på skolebenken gir dyktigere elever - Det var herlig, sprudler Therese Brekke Lundal. Det er ikke spa-opphold hun snakker om, men videreutdanningen hun tok i matematikk 1 og 2 for Paradigmeskifte ungdoms­rinnet. Læreren i Etne fikk et solid påfyll av energi, entusiasme t Dosent Per Ramberg ved lærerutdanningen og faglig kunnskap. Videreutdanning er hovedsatsingsområdet i strategien på NTNU i Trondheim mener Therese Brekke Kompetanse for kvalitet. Lundal er et godt eksempel på at videre­ utdanning motiverer lærere, og gjennom dem elevene. Han ønsker at flere skal gjøre som - om matematikklærer fikk jeg en fantastisk S utfordringer. Nå må de løse matematikk­ henne. Dette er i tråd med strategien for mulighet til å få videreutdanning, som ga oppgaver som har med kantinedrift å gjøre. etter- og videreutdanning. Hovedområdet i meg ytterligere pedagogisk og faglig tyngde. De må lære formler for å kunne eksperimen- Kompetanse for kvalitet er videreutdanning, Jeg føler meg tryggere i klasserommet når tere, eller kanskje det er eksperimenteringen men strategien omfatter også rektorut- jeg kan mer matematikk enn de flinkeste som gjør at de lærer formler? Når de forstår danning og etterutdanning. elevene. Det er helt annerledes å undervise matematikken, og knytter den til sin egen nå. Jeg gir andre oppgaver i tillegg til de som virkelighet, frykter de ikke pugging slik som - et er en nasjonal utfordring at norske D står i boka. Oppgavene har en mer praktisk før. Tidligere ga noen opp da matematikken lærere har for lav formell fagkompetanse. tilnærming til elevenes hverdag, og jeg ble vanskelig. Det var kjedelig å regne når de Strategien er et paradigmeskifte i lærer­ prøver å få dem til å forstå hvilken mate­ ikke skjønte nytteverdien. Nå ser de hva faget utdanningen. Den er et tydelig signal på matikk som er viktig i ulike yrker. Nå er det kan brukes til: I handel, til snekring og når de at lærerutdanning omfatter både grunn-, ikke lenger nok å finne svaret på regne­ vil pusse opp rommet sitt. etter- og videreutdanning, hevder Ramberg. stykket. Elevene må resonnere, modellere og diskutere, undre seg og utforske, noe de - levene er mer motiverte. De svakeste E St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen får bruk for i mange sammenhenger, mener strekker seg ytterligere, selv om faget blir viste at om lag 20 prosent av grunnskole­ Therese Brekke Lundal. vanskelig. Flinke elever slipper å kjede seg. lærerne har fordypning på 60 studiepoeng i Dosent Per Ramberg: Alle får ikke karakteren 5 i matematikk, men fagene de underviser i. Mange lærere i I skolens kantine er handelen livlig. 9. klasse det viktigste er at de blir glade i faget. Da er videregående opplæring har for svak faglig - Videreutdanning har ansvaret for kantinedriften, men etter at sjansen større for at de fortsetter med fordypning. Målet er å øke antall lærere med gjenreiser læreren som Therese kom hjem fra Høgskolen i Bergen matematikk senere, mener Therese, og for­ - faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 leder og yrket som profesjon med 60 nye studiepoeng, fikk elevene ekstra teller stolt at hun nettopp snakket med en studiepoeng. For elevenes læring er det en tidligere elev. Jenta hadde middels karakter, forutsetning at lærerne har høy faglig og men ble motivert etter at Therese hadde didaktisk kompetanse, og at skolelederne er lært henne å jobbe praktisk med matema- kompetente. tikk. Hun fikk lyst til å fortsette med faget. Ramberg mener at en rekke internasjonale - et er gøy å se at jeg motiverer de unge, D undersøkelser om nivået i norsk skole viser at samtidig som jeg gleder meg over egen vi står overfor store utfordringer. I år 2000 ga læring. Selv var jeg flink i matematikk på OECD skole-Norge PISA-sjokk. Den første ungdomsskolen, men på videregående PISA-undersøkelsen viste at det sto dårlig til måtte jeg jobbe hardt for å forstå faget. med norske elevers kompetanse i lesing, Jeg tror jeg skjønner hvordan elevene har matematikk og naturfag. Kompetansen sank det. Derfor motiverer jeg dem ved å disku- helt fram til PISA 2009–undersøkelsen. tere. Sammen resonnerer vi oss frem til 15 - 20 prosent av elevene har gått ut av svarene, sier Therese Brekke Lundal, som grunnskolen uten tilfredsstillende lesekompe­ i tilegg til videreutdanning i matematikk tanse. Norge har i flere år jobbet hardt med å Lærer Therese Lundal: - Det er herlig å få påfyll og faglig oppdatering innenfor rammene tilbudet om har lærerutdanning og årsenhet i engelsk styrke lesekompetansen. På PISA-testen i videreutdanning gir. og musikk. 2009 gjorde norske elever et kraftig hopp12 13
  8. 8. VIDEREUTDANNING framover i lesing. Norske barneskolelærere er avgjørende. Derfor trenger lærere og grunnutdanning og systematisk videreut­ på jumboplass i matematikkkompetanse, skoleledere en systematisk kompetanse­ danning, påpeker Ramberg. mens ungdomsskolelærerne er på nivå med heving, hevder Ramberg. Han viser til barneskolelærere i mange andre land. Det McKinsey-rapporten «How the world’s Tilrettelegg for videreutdanning viser den internasjonale komparative studien best-performing schools come out on top» Norge bruker flere hundre millioner kroner Avdelingsdirektør for utdanning, Jan Sivert Jøsendal i KS mener kompetanse­ Elevenes læring viktigst TEDS-M 2008, som sammenligner utdan­ (2007). Den slår fast at samfunn som årlig til kompetansetiltak for lærere utvikling er avgjørende for å lykkes med det ambisiøse oppdraget det er å få Kommunene og fylkeskommunene er opptatt ningen av grunnskolelærere i matematikk i hegner om utdanning, er land som lykkes og skoleledere. enda mer kompetente lærere og skoleledere. av å legge strategier, tiltak og planer som 17 land. med utdanning. innfrir de kvalitetsforventningene som rettes - esten halvparten av etterutdanningstil­ N - Det er positivt at det er satt søkelys på lærerne 25 prosent. Det vil gjøre ordningen til dem som skoleeiere. Her er elevenes Vil ha de beste studentene - år vi rekrutterer de beste studentene, må N takene er svært kortvarige. Sannsynligvis kompetanse, og at så mange lærere og enda mer attraktiv for kommunene, som i læring løftet opp som det viktigste, sier Per Ramberg har god innsikt i norsk lærer­ vi også gi dem et system for fortsatt faglig endrer det ikke lærernes praksis i særlig skoleledere søker seg til etter- og videre- realiteten betaler mer fordi de også skal Jøsendal. utdanning. Han er nestleder i Nasjonalt råd utvikling, ellers kan de forsvinne til andre grad. Isteden må vi satse mer på systema- utdanning, sier han. dekke læremidler, reise og opphold for for lærerutdanning (NRLU), der alle de 30 yrker. Mange læreres profesjonelle utvikling tisk videreutdanning. Enigheten er relativt lærerne og skolelederne. For 2012/2013 er - et bygger på et enkelt resonnement. Hvis D norske lærerutdanningsinstitusjonene er først og fremst basert på egne erfaringer stor om at lærernes kompetanse knyttet til - Kompetanse er en driver for kvalitet, og kommunene og fylkeskommunene med på elevenes læring er viktigst, hvilken under- er representert. Han mener strategien og muntlige kollegiale råd, ikke forsknings­ fag, didaktikk, ledelse, relasjon og FoU er de kvalitet vil være viktig framover. Vi lever i et å oppfylle regjeringens ambisjon om 1700 visning gir elevene den beste læringen? Kompetanse for kvalitet er første skritt på basert teori. viktigste faktorene for å sikre elevers læring. kunnskapssamfunn og trenger godt kvali­ - plasser til videreutdanning innenfor den Hvis lærernes undervisning er den viktigste veien til å øke lærernes kompetanse. Det er spesielt innen disse områdene fis­­ erte mennesker både i skolen og andre statlige ordningen. faktoren for læringen, hvilke ledere trenger vi Internasjonale studier om utdanning viser at Profesjonen må gjenreises videreutdanningstiltakene må settes inn. sektorer for å få løst velferdssamfunnets for å stimulere lærerne til å gi den beste noen viktige elementer er avgjørende for å Læreryrket må gjenreises som profesjon for å Hvis etterutdanning skal gi effekt, bør vi oppgaver på en god måte. For skoleeiernes Kunnskap og kompetanse vokser undervisningen? Viviane Robinson har gjort lykkes med lærerutdanningen. rekruttere de beste studentene. trolig satse på skolebasert kompetanse­ del handler det om å få inn kompetanse av å deles omfattende forskning på dette, og funnet at utvikling der hele skolens personale deltar som gir høyest mulig kvalitet i forhold til Jøsendal synes det er gledelig at det kommer de skolelederne som bryr seg mest om - et er helt nødvendig å øke lærernes status D - ange hevder at yrket er en semiprofesjon. M sammen i kompetansegivende tiltak. ressur­ ene som investeres i skolene, sier s så mange tilbakemeldinger både fra rektorer lærernes læring og undervisning, er de i samfunnet. Derfor er det svært viktig å Nå utvikles en lærerutdanning som skal Ungdomsskolesatsningen 2012 – 2017 Jøsendal. – Satsingen må føre til læring. og lærere om at de er fornøyde med tilbudet. skolelederne som indirekte har størst rekruttere dyktige ungdommer til læreryrket. være forskningsbasert, samtidig som den er er et godt eksempel på et slikt tiltak. Det Når det investeres så mye, er det flott at det påvirkning på elevenes læring. For skole­ Finland skårer høyt på PISA. Der har lærerne tett koplet til praksisfeltet. Det er viktig fordi er viktig at skoleledere og skoleeiere legger Strategien Kompetanse for kvalitet er et oppleves som en styrke for den enkeltes eierne blir dermed skolelederne et sentralt nesten like høy status som advokater og lærere bruker teknikkene for kunnskaps­ forholdene til rette for skolens personale, nasjonalt samarbeid mellom Kommune­ kompetanse, mener han og ser samtidig ledd i arbeidet med å gjøre skolene til vel­- leger. De beste lærerne vil helst jobbe i 1. til utvikling de lærte i utdanningen, når de slik at de kan gjennomføre nødvendig sektorens organisasjon (KS), arbeidstaker­ en utfordring. fungerende kunnskapsorganisasjoner hvor 6. klasse. Videre er det viktig å ha et system utvikler seg som yrkesutøvere. videreutdanning, hevder Per Ramberg. organisa­ jonene, Utdanningsforbundet, Norsk s gjennomføringskraft, profesjonalitet og for videreutdanning av lærerne. For det Lektor­ag, Skolenes landsforbund, Skoleleder­ l - Syretesten vil bli å gjøre kunnskapen og læring står i sentrum, sier Jøsendal. tredje må vi så tidlig som mulig sette inn ­ Ramberg viser til to store forskningsprosjekter Therese Brekke Lundal er enig med Ramberg forbundet, lærerutdanningene og statlige kompetansen tilgjengelig også for dem som tiltak overfor elever som sakker akterut. om fire profesjoner. ”Profesjonslæring i i hans råd til skolelederne. Tobarnsmoren utdanningsmyndigheter. KS har forpliktet seg ikke er en del av etter- og videreutdanningen. Forutsetningen er kompetente lærere med endring”, ledet av professor Karen Jensen ved hadde full jobb og en travel hverdag. Hun til å bidra til å forankre systemet for etter- og Kunnskap og kompetanse vokser av å deles. kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best Universitetet i Oslo, og ”Like”, der hun er en av hadde ikke tatt videreutdanning uten å få fri videreutdanning i kommunesektoren, og å Klarer lærerne og skolelederne å dele det de for de ulike elevene. de prosjektansvarlige. Studiene konkluderer hele to dager i uken til å lese. Samtidig var informere og motivere kommuner og fylkes­ har lært, vil kunnskapen og kompetansen bli med at lærerne har det svakeste grunnlaget det aldri noen diskusjon om hvor mange kommuner til å delta i satsingen. mangedoblet. Her må skolen oppskalere og Fortsatt er det et stykke igjen til at de beste for systematisk utvikling av sin profesjon, og fridager hun skulle få før eksamen. anerkjenne god samhandling og undervis­ studentene velger lærerutdanning i Norge. sier blant annet om dem at de - Vi har undertegnet strategien og deltar på ning, og sørge for at kompetansen blir Ramberg mener lærerutdanningene må - kunne studere to dager i uken ga sterk Å samme måte som de andre partene med å anvendt gjennom profesjonalisert praksis holde høy kvalitet for å få dem til å søke. • il lære, men stiller store spørsmål, og v motivasjon og nye perspektiver, og det gikk promotere etter- og videreutdanning som en som kommer elevene til gode, sier Jøsendal. De dyktigste vil ikke søke en utdanning der har lite avgrensede kunnskapssøk ikke ut over familien. Dessuten var jeg en sentral driver for å utvikle kvaliteten i nesten alle kommer inn, og en utdanning med disiplinert student. skolen. Ordningen er et spleiselag mellom - Kompetanse er svært viktig, og jeg er glad lav status. I dag sliter to tredjedeler av • ar begrenset tilgang på profesjons­ h stat, kommune og lærer. Vi for vår del har for at så mange signaliserer at de ønsker å utdanningsinstitusjonene med å fylle opp spesifikke kunnskapsressurser Lundal berømmer skolelederen og Etne vært opptatt av å gjøre etter- og videreutdan- ta etter- og videreutdanning. Det viser at det plassene. Før 2005 var det ingen karakter- kommune for sjenerøsiteten. Årlig gir ningen enda mer attraktiv for kommunene. er en stor kunnskapstørst i sektoren, og krav for opptak til lærerutdanningen. Etter • ar lite støtte til å dra nytte av forsknings­ h kommunen to lærere videreutdanning. Fordelingsnøkkelen for videreutdanningen Kompetanse for kvalitet supplerer her 2005 er opptakskravet 35 studiepoeng og basert kunnskap om skole og undervisning Skolelederne prioriterer hvilke fagområder har for eksempel vært at kommunene kommunener og fylkeskommuners egne karakteren 3 i matematikk og norsk. Dersom skolene trenger. Da en tysklærer ble priori­ dekker 40 prosent, staten 40 prosent og etter- og videreutdanningstilbud i samarbeid disse kravene hadde vært gjeldende før • ar ansvar for oppdatering, men videre h tert, måtte Therese vente et år før hun fikk lærerne 20 prosent av videreutdanningen. med høyskoler, universiteter og andre 2005, ville omlag 25 prosent av studentene læring er i stor grad overlatt til den fortsette på matematikk 2. Det synes hun Nå har vi fått en løsning der kommunene kompetansemiljøer i Norge og utenfor ikke ha kommet inn på lærer­ tdanningen. u enkelte lærer er helt greit. skal dekke 25 prosent, staten 50 prosent og landets grenser. - et er store forskjeller mellom sterke og D • ar muntlige kollegiale råd som den h svake elever i norsk skole, og de store viktigste kunnskapskilden forskjellene er innen hver enkelt skole. Forskjellene er ikke så store mellom skolene • larer ikke å identifisere ”de svarte k som i mange andre land. Trolig har læreren hullene” i den rådende kunnskap avgjørende betydning for elevenes læring. For at skolen skal lykkes som helhet, ser - et er helt avgjørende at vi lykkes med å D det også ut til at god skoleledelse er styrke lærerprofesjonen gjennom god14
  9. 9. VIDEREUTDANNING for lærere videreutdanning Oversikt over FOR LÆRERE fag- og studiesteder TILBYS OVER HELE LANDET Andrespråkspedagogikk Høgskolen i Finnmark Kunst og håndverk Universitetet i Tromsø Ledelse i skolen Leseopplæring Yrkesfag/vgs Mat og helse Matematikk Kroppsøving Rådgivning Engelsk Musikk Samisk Norsk Handelshøyskolen BI 1 Høgskolen i Oslo og Akershus 2 1 1+2 1+2 1+2 Yrkesretting av programfag. Anvendelse av ny teknologi. Universitetet i Nordland Samisk høgskole Høgskolen i Bergen 1 2 1+2 1+2 2 Høgskolen i Finnmark 1 Sjøsamisk kultur og historie. Høgskolen i Hedmark 1 1 2 Entreprenørskap som ped. metode. Høgskolen i Lillehammer 1 Læringsledelse og vurdering. Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nesna 2 Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 1 Sørsamisk kulturkunnskap. Høgskolen Stord/Haugesund 1 Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 1 Prosjekt til fordjuping. Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 2 1+2 NTNU Høgskolen i Telemark 1 2 Vurdering i elevenes læringsarb. Høgskolen i Vestfold 1 1 2 Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskulen i Volda 1 Andrespråksped. for lærere i yrkesfaglige utdanningsprog. Høgskulen Volda Høgskolen i Østfold 1+2 1+2 Teknikk og industriell produksjon. Norges Musikkhøgskole 1 Norges idrettshøgskole 1 Høgskulen i Sogn og Fjordane NLA Høgskolen 1+2 Høgskolen i Lillehammer NTNU 2 1 1 1 Teknikk og industriell produksjon. Fysikk 1. Utvikling av lærerpraksis i et Høgskolen i Hedmark yrkesdidaktisk perpektiv. Universitetet i Bergen Samisk Høgskole Samisk kulturkunnskap. NLA Høgskolen Universitetet i Agder 1 1 1 2 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Universitetet i Bergen Matematikk for vg. opplæring. Universitetet i Oslo (UiO) UMB Matematikk med fagdidaktikk. Høgskolen Naturbruk. Norges idrettshøgskole Stord/Haugesund Universitetet i Nordland 1 1 Samisk Kulturkunnskap. Norges Musikkhøgskole Lulesamisk. Handelshøyskolen BI Universitetet i Stavanger 1 1+2 Lesing, læring og vurdering. Universitetet i Stavanger Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Tromsø 1 1 2 Naturfag for vg. opplæring. Kjemi 2. Høgskolen i Østfold Universitetet i Agder Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold16 17

×