UiT Kandidatunderskelsen 2010

961 views

Published on

Universitetet i Tromsøs kandidatundersøkelse 2010

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
961
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

UiT Kandidatunderskelsen 2010

  1. 1. Universitetet i TromsøKandidatundersøkelsen 2010 Rapport, mai 2010
  2. 2. 2
  3. 3. ForordPå oppdrag fra Universitetet i Tromsø (UiT) har TNS Gallup bistått med å gjennomføreKandidatundersøkelsen 2010. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 09.11 – 21.12.09.Med unntak av kandidater som har tatt profesjonsstudiet i psykologi og medisin, er allekandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor, master og PhD-nivå i løpet av 2007 og2008, og som per oktober 2009 var bosatt i Norge, inkludert i undersøkelsen. I alt mottok1321 personer undersøkelsen. Det ble oppnådd en svarandel etter purringer på 64 prosent.Karrieresenteret ved UiT har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen. Prosjektleder vedKarrieresenteret har vært Lars Buseth. Lars Buseth har hatt hovedansvaret for utforming avspørreskjemaet, og har bidratt med innspill til analyser av undersøkelsens resultater og harutformet kapittel 3 og 5 i sluttrapporten.En referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen. Referansegruppen har hatt tre møter,og har bestått av følgende personer: • Anne Kjøsnes, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning • Elin Skog, leder for seksjon for utdanningstjenester, Det helsevitenskapelige fakultet • Julia Sempler, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning • Morten Sætran, leder av studie- og forskningsavdelingen, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi • Sissel Hansen, rådgiver i fakultetsadministrasjon, Fakultet for naturvitenskap og teknologiI tillegg har professor Gunnar Grepperud ved Uvett bidratt med innspill til utformingen avspørreskjemaet, særlig knyttet til kap. 10.Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind som også har hatthovedansvaret for utforming av rapporten.TNS Gallup vil takke UiT og spesielt Lars Buseth for et meget godt samarbeid om design avundersøkelsen, gjennomføringen og i forbindelse med utforming av rapporten.Oslo, 12.05.10Roar HindAvdelingslederPolitikk, samfunn, offentlig sektor 3
  4. 4. Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................. 31 Bakgrunn og formål ..................................................................................... 8 Mål og mandat for Kandidatundersøkelsen ....................................................................... 8 Tidligere undersøkelser ...................................................................................................... 82 Om undersøkelsen ........................................................................................ 8 2.1 Organisering og tilrettelegging ............................................................................... 9 2.2 Metode og gjennomføring...................................................................................... 10 2.3 Utvalg og svarprosent ............................................................................................ 10 2.4 Spørreskjema – undersøkelsens innhold.............................................................. 13 2.5 Om rapporteringen og å lese resultatene ............................................................. 133 Strategier og mål for Universitetet i Tromsø........................................... 154 Oppsummering av viktigste funn.............................................................. 17 Kandidatenes arbeidssituasjon ......................................................................................... 17 Arbeidssted i dag.............................................................................................................. 18 Tilfredshet med nåværende stilling .................................................................................. 19 Fra studier til jobb ............................................................................................................ 19 Når kandidatene fikk sin første jobb og krav til innhold i stilling ................................... 20 Vurdering av studiet ved UiT........................................................................................... 21 Etter- og videreutdanningen ............................................................................................. 21 Helhetlig vurdering av den utdanningen man har tatt ved UiT........................................ 225 Forslag til forbedringstiltak ...................................................................... 23 Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv....................................... 246 Kandidatenes arbeidslivstilknytning ........................................................ 25 6.1 Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel ................................................................... 25 Hovedbeskjeftigelse ......................................................................................................... 25 Stillingsandel.................................................................................................................... 28 Antall ansatte i bedriftene/virksomhetene kandidatene jobber i ...................................... 29 Kandidatenes hovedoppgaver .......................................................................................... 30 Stillingsnivå i nåværende stilling ..................................................................................... 32 Nåværende brutto årslønn ................................................................................................ 34 6.2 Sektor- og bransjetilknytning ............................................................................... 35 Sektor ............................................................................................................................... 35 Bransje.............................................................................................................................. 36 6.3 Arbeidssted i dag .................................................................................................... 38 Fylke................................................................................................................................. 38 Kommune ......................................................................................................................... 40 6.4 Ønsket arbeidssted ................................................................................................. 40 Fått sted man ønsker? ....................................................................................................... 40 4
  5. 5. Hvis ikke, hvor ønsker kandidatene helst å jobbe? .......................................................... 41 Kommune ......................................................................................................................... 42 Utenfor Norge .................................................................................................................. 42 Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker ................................................................ 43 6.5 Tilfredshet med nåværende stilling ...................................................................... 447 Fra studier til jobb – søkeprosessen ......................................................... 45 7.1 Når kandidatene begynte å søke jobb .................................................................. 45 7.2 Forhold som vektlegges i søkeprosessen............................................................... 46 Stor mulighet for læring og utvikling............................................................................... 47 Å jobbe i et sterkt fagmiljø............................................................................................... 47 Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver ................................................................. 48 Stabil og trygg jobb .......................................................................................................... 48 Stor grad av selvstendig arbeid ........................................................................................ 49 Å gjøre noe nyttig for andre mennesker........................................................................... 50 Gode karrieremuligheter .................................................................................................. 50 Gode muligheter for samarbeid med andre/jobbe i team ................................................. 51 Mulighet for å kombinere jobb og familie ....................................................................... 51 Høy inntekt ....................................................................................................................... 52 Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen ................................................................... 53 Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver ................................................................... 53 Mulighet for ledelsesoppgaver ......................................................................................... 54 Mulighet for å gjøre internasjonal karriere ...................................................................... 55 Kanaler benyttet ................................................................................................................. 56 7.3 Sektorer foretrukket .............................................................................................. 578 Krav til innholdet i nåværende stilling – innfrielse av forventninger... 59 8.1 Innfrielse av jobbforventninger ............................................................................ 59 8.2 Første jobb etter gradsstudiet ............................................................................... 60 8.3 Krav til stillingen .................................................................................................... 62 8.4 Hva bidro til å klargjøre yrkesvalget ................................................................... 63 Studierelatert kontakt ....................................................................................................... 64 Utvekslingsopphold under studiene ................................................................................. 64 Frivillig arbeid.................................................................................................................. 64 Relevant deltidsarbeid ...................................................................................................... 64 Annet deltidsarbeid .......................................................................................................... 64 8.5 UiTs veiledningstilbud ........................................................................................... 65 Bruk av tilbudet ................................................................................................................ 65 Nytte av tilbudet ............................................................................................................... 669 Vurdering av studiet ved UiT.................................................................... 68 9.1 Kvalifikasjoner studiet har gitt............................................................................. 68 5
  6. 6. Tilegne ny kunnskap ........................................................................................................ 69 Arbeide selvstendig .......................................................................................................... 69 Arbeide analytisk.............................................................................................................. 70 Muntlig og skriftlig farmstillingsevne.............................................................................. 70 Arbeide under press.......................................................................................................... 71 Finne nye løsninger .......................................................................................................... 71 Arbeide resultatorientert................................................................................................... 72 Strukturere arbeidet effektivt ........................................................................................... 72 Effektiv tidsbruk............................................................................................................... 73 Samarbeid og teamarbeid ................................................................................................. 74 Beherske fremmedspråk ................................................................................................... 74 IT-kvalifikasjoner............................................................................................................. 75 Oppsummering - rangering av kvalifikasjoner................................................................. 75 9.2 Sammenhengen mellom utdanningen og nåværende jobb ................................. 79 Sammenhengen mellom utdanning og nåværende jobb................................................... 79 Generelle kvalifikasjoner ................................................................................................. 79 Relevant fagkunnskap ...................................................................................................... 80 Stillingens relevans i forhold til utdanningen .................................................................. 81 Om bachelorkandidatene vurderte å gå videre på master ................................................ 82 Hvorfor bachelorkandidatene ikke valgte å gå videre på master ..................................... 83 Valg av master hvis forholdene ble lagt til rette?............................................................. 83 Hovedstilling i dag – doktorgradskandidater ................................................................... 84 Arbeidsgivers minimumskrav til utdanning i hovedstillingen – doktorgradskandidater . 8410 Etter- og videreutdanning ved UiT........................................................... 86 10.1 Kjennskap til tilbudet ............................................................................................ 86 10.2 Fagområder som vurderes i fbm etter- og/eller videreutdanning ..................... 87 Humanistiske og estetiske fag .......................................................................................... 88 Lærerutdanninger / utdanning i pedagogikk .................................................................... 88 Samfunnsfag og juridiske fag........................................................................................... 89 Økonomiske og administrative fag .................................................................................. 89 Naturvitenskapelige og teknologiske fag ......................................................................... 90 Helse- og sosialfag ........................................................................................................... 91 Fiskeri-/primærnæringsfag ............................................................................................... 92 Samferdsels- og sikkerhetsfag / andre servicefag ............................................................ 92 10.3 Ønsket tilrettelegging av tilbudet.......................................................................... 93 10.4 Vilkårene for å ta etter- og videreutdanning ved egen arbeidsplass ................. 9411 Helhetlig vurdering av utdanningen man har tatt ved UiT ................... 96 6
  7. 7. FigurfortegnelseFigur 1: Kandidatenes hovedbeskjeftigelse per 1. november 2009 ......................................... 26Figur 2: Kandidatene etter stillingsandel ................................................................................. 28Figur 3. Kandidatene etter antall ansatte i virksomhetene ....................................................... 29Figur 4: Kandidatenes hovedoppgaver i nåværende jobb. Nevn inntil tre hovedoppgaver. .... 30Figur 5: Kandidatenes stillingsnivå i nåværende stilling ......................................................... 33Figur 6: Kandidatenes nåværende brutto årslønn..................................................................... 34Figur 7: Kandidatenes sektortilknytning .................................................................................. 35Figur 8: Kandidatenes bransjetilknytning ................................................................................ 36Figur 9: Kandidatenes arbeidssted i dag - per 1. oktober 2009................................................ 39Figur 10: Andel som har fått arbeid på ønsket geografisk sted................................................ 41Figur 11. Foretrukket fylke blant de som ikke har fått sitt ønske oppfylt................................ 42Figur 12: Foretrukket kommune blant de som ikke har fått sitt ønske oppfylt ........................ 42Figur 13: Årsaken til at man ikke jobber der man ønsker ........................................................ 43Figur 14: Tilfredshet med nåværende stilling .......................................................................... 44Figur 15: Når kandidatene begynte å søke jobb ....................................................................... 45Figur 16. Hva var viktig for deg når du søkte jobb? ................................................................ 46Figur 17: Kanaler som ble benyttet å finne informasjon om ledige stillinger.......................... 56Figur 18: Kandidatenes jobbsøking etter sektorer.................................................................... 57Figur 19: I hvilken grad jobbforventningene ble innfridd........................................................ 59Figur 20 Når kandidatene kom i arbeid, alle uteksaminerte i 2007 og 2008 ........................... 60Figur 21: Når kandidatene kom i arbeid, blant de som hadde kommet i arbeid ...................... 61Figur 22: I hvilken grad bidro følgende aktiviteter til å klargjøre yrkesvalget? ...................... 63Figur 23: Andel som har / ikke har benyttet UiTs studie- og/eller karrieretilbud.................... 65Figur 24: Nytte av veiledningstilbudet blant de som har brukt det .......................................... 66Figur 25: Kandidatenes vurderinger av kvalifikasjoner studiet har gitt. Snittskår i parentes. . 68Figur 26: Vurdering av nåværende stillings relevans i forhold til studiet................................ 81Figur 27: Hvor har du din hovedstilling? (Kun doktorgradskandidater) ................................. 84Figur 28: Arbeidsgivers minimumskrav til utdanning i nåværende stilling............................. 85Figur 29: Kjennskap til UiTs etter- og videreutdanningstilbud ............................................... 86Figur 30: Fagområder etter aktualitet for videreutdanning ...................................................... 87Figur 31: Andel aktuelt Humanistiske og estetiske fag............................................................ 88Figur 32: Andel aktuelt Lærerutdanninger / utdanninger i pedagogikk................................... 88Figur 33: Andel aktuelt Samfunnsfag og juridiske fag ............................................................ 89Figur 34: Andel aktuelt Økonomiske og administrative fag .................................................... 90Figur 35: Andel aktuelt Naturvitenskapelige og teknologiske fag........................................... 90Figur 36: Andel aktuelt Helse- og sosialfag............................................................................. 91Figur 37: Andel aktuelt Fiskeri-/primærnæringsfag................................................................. 92Figur 38: Andel aktuelt Samferdsels- og sikkerhetsfag / andre servicefag.............................. 92Figur 39: Ønsket tilrettelagt etter- og videreutdanning ved UiT.............................................. 93Figur 40: Vurdering av vilkårene ved egen arbeidsplass for å ta etter- og videreutdanning ... 94Figur 41: Alt i alt, tilfredshet med utdanningen tatt vet UiT.................................................... 96Figur 42: Prosentandel som svarer Svært fornøyd eller Fornøyd, alt i alt. .............................. 96 7
  8. 8. 1 Bakgrunn og formålMål og mandat for KandidatundersøkelsenSiden opprettelsen av Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø i 2005, har det vært et uttaltønske ved senteret å gjennomføre en analyse av tidligere kandidaters vurdering av egenutdanning og tilknytning til arbeidslivet. En slik analyse vil være viktig på flere nivåer.1. For Universitetsstyret og ledelsen ved UiT vil en analyse av tidligere kandidaters vurderingav egen utdanning og tilknytning til arbeidslivet, være viktig som indikasjon på i hvilken gradmålsettinger i universitetets strategidokumenter er oppfylt.2. For sentraladministrasjonen og fakultetene vil systematisk kunnskap om utdanningenesrelevans for arbeidslivet kunne være et grunnlag for strategier og tiltak, inkludert: • videreutvikling av utdanningstilbud • styrking av studentenes posisjon på arbeidsmarkedet • rekruttering av nye studenter3. For fagveiledere, studieveiledere, karriereveiledere mv. vil en kandidatundersøkelse ginyttig og oppdatert kunnskap om sammenhenger mellom valg av utdanning ogarbeidsmuligheter. Denne informasjonen vil bl.a. kunne brukes i informasjonsarbeid overforstudiesøkere, i studieveiledningssammenheng og i forbindelse med karriereveiledning/-planlegging.Mandatet for Kandidatundersøkelsen 2010 var at kandidater fra alle de seks fakulteteneved ”det gamle” Universitetet i Tromsø skulle delta: • Det humanistiske fakultet • Det juridiske fakultet • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet • Det medisinske fakultet • Det samfunnsvitenskapelige fakultet • Norges fiskerihøgskoleTidligere undersøkelserEnkelte fakulteter ved Universitetet i Tromsø har tidligere gjennomført undersøkelser avhvordan kandidater fra utvalgte institutter vurderer sin utdanning og arbeidslivstilknytning.Bl.a. gjennomførte Norges fiskerihøgskole en undersøkelse av kandidater uteksaminert iperioden 1976-2005, det samfunnsvitenskaplige fakultet gjennomførte undersøkelser forkandidater fra fagområdene samfunnsplanlegging og kulturforståelse, sosiologi ogstatsvitenskap for perioden 1992-2006, og det matematisk-naturvitenskapelige fakultetgjennomførte undersøkelser av kandidater fra fagområdene fysikk, geologi og informatikk forperioden 1990-2007.2 Om undersøkelsenKandidatundersøkelsen 2010 er utviklet av en referansegruppe ved UiT. Referansegruppenhar gjennomgått og vurdert innholdsmessig egne tidligere kandidatundersøkelser ogkandidatundersøkelser ved andre universiteter og høgskoler. 8
  9. 9. 2.1 Organisering og tilretteleggingProsjektansvarlig ved UiTKarrieresenteret ved Universitetet i Tromsø har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen.Prosjektleder ved Karrieresenteret har vært Lars Buseth.ReferansegruppeEn referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen med gjennomføringen avundersøkelsen. Referansegruppen har bestått av følgende personer: • Anne Kjøsnes, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning • Elin Skog, leder for seksjon for utdanningstjenester, Det helsevitenskapelige fakultet • Julia Sempler, rådgiver i seksjon for utdanningstjenester, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning • Morten Sætran, leder av studie- og forskningsavdelingen, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi • Sissel Hansen, rådgiver i fakultetsadministrasjon, Fakultet for naturvitenskap og teknologiI tillegg har professor Gunnar Grepperud ved Uvett bidratt med innspill til utformingen avspørreskjemaet, særlig knyttet til kap. 10.Ekstern bistandTNS Gallup har bistått UiT / Karrieresenteret i forbindelse med gjennomføringen.Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind, avdelingsleder forPolitikk og samfunn.ProsessDet ble arrangert et arbeidsseminar for referansegruppen onsdag 07.10.2009. Formålet var åavklare ambisjoner og oppfølging av undersøkelsen, avgrense tema for undersøkelsen, samtdrøfte mest relevante spørsmål. TNS Gallup hadde på forhånd tilrettelagt for en gjennomgangav hvilke tema og spørsmål som var gjennomgående i kandidatundersøkelser ved andreuniversiteter og høyskoler. Dagsorden for seminaret var:Kl 12.00 - 12.30 Formål med Kandidatundersøkelsen 2010 ved UiT/Lars Buset- Forankring og historikk, tidspunkt for gjennomføring, metode og utvalg, oppfølging og bruk av resultater12.30 - 13.30 Presentasjon av andre Kandidatundersøkelser ved TNS Gallup/Roar Hind - Hva er gjennomgående tema, andre tema som har vært oppe - Match med aktuelle tema for Tromsøs kandidatundersøkelse - Relevante spørsmål13.30 - 13.45 Pause13.45 - 15.00 Gruppearbeid / diskusjon i plenum- Vektlegging av hovedtema, problemstillinger under hovedtema15.00 - 15.15 Pause15.15 - 16.00 Presentasjoner/konklusjoner 9
  10. 10. Lars Buseth, prosjektansvarlig ved UiT, har hatt ansvar for å utvikle spørreskjemaet i dialogmed referansegruppen og TNS Gallup.Referansegruppen har møttes både for å kommentere utkast til spørreskjema og utkast tilrapport. Det har løpende vært nær kontakt mellom prosjektansvarlig ved UiT og TNS Gallup. 2.2 Metode og gjennomføringKandidatundersøkelsen 2010 er gjennomført som en ren webundersøkelse. Kandidatenemottok invitasjon til undersøkelsen per brev. I brevet framgikk formålet med undersøkelsen,webadressen til undersøkelsen, kandidatenes unike brukernavn og passord. For de avkandidatene UiT hadde e-post til, ble det i tillegg sendt ut en invitasjon per e-post. Denne komi etterkant av det postale brevet, og det ble vist til brevet i e-posten. Disse kandidatene kunnesvare direkte på en link i e-posten, uten å skrive inn webadressen til undersøkelsen.Kandidater som ikke hadde svart innen frist, ble påminnet om undersøkelsen både postalt ogper e-post. De som UiT hadde e-post til, fikk dermed 2. påminnelser, hvor den første kom pere-post. Det ble også gjennomført en siste påminnelse per telefon.Utsendelse postalt: 09.11.09Utsendelse e-post: 12.11.09Påminnelse e-post: 23.11.09Påminnelse postalt: 25.11.09Påminnelse per telefon: 07.12.09 – 14.12.09Lukking av undersøkelsen: 21.12.09 2.3 Utvalg og svarprosentAlle kandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor, master og PhD-nivå i løpet av2007 og 2008, og som per oktober 2009 var bosatt i Norge, er inkludert i utvalget for denneundersøkelsen. Kandidater som har tatt profesjonsstudiet i psykologi og medisin er ikkeinkludert i utvalget.I alt mottok 1321 personer undersøkelsen (undersøkelsens bruttoutvalg). Vi har her korrigertfor studenter som ved en feil fikk tilsendt undersøkelsen. Disse er trukket ut av bruttoutvalget.I alt begynte 832 personer å svare på undersøkelsen, fratrukket studenter som ikke skulle hamottatt undersøkelsen. Dette gir en svarandel på 63 prosent før retur. Vi mottok i alt 25returer etter purring, grunnet ukjent adresse og lignende. Disse trekkes fra bruttoutvalget.Endelig responsrate blir da 64 prosent.Av de som svarte på undersøkelsen og som korrekt skulle motta undersøkelsen, ble 140screenet bort, da de ikke var i den endelige målgruppen for undersøkelsen. Dette er personersom enten var i permisjon, jobbsøker/ikke i arbeid, langvarig sykemeldt/rehabilitering, fortsattstudent, hjemmeværende/ulønnet omsorgsarbeid, uføretrygdet/alderspensjonist, annet ikke iarbeid. Se oversikt over antall og prosentandeler i kapittel 6.1.Det endelige nettoutvalget (målgruppen som er kandidater i arbeid) ble da på 697 personer.Disse svarte komplett på undersøkelsen. 10
  11. 11. Ved en feil ble det trukket ut et utvalg studenter som ikke skulle motta undersøkelsen. Dissemottok ikke purring, men 97 stykker av disse begynte å svare på undersøkelsen. Dennegruppen er trukket ut av alle tallberegningene og i figuren under. Det gjelder både antalletsom mottok undersøkelsen, antallet som ble screenet bort i fbm svar, og ved beregning avresponsrater.Tabellen under viser det endelige bruttoutvalget og nettoutvalget (antall kandidater ogprosentfordeling total) for hvert fakultet, samt responsraten. Bruttoutvalget Nettoutvalget Svar-FAKULTET Antall Prosent total Antall Prosent total prosentDet humanistiske fakultet 110,0 8,3 65,0 7,8 59,1Det juridiske fakultet 143,0 10,8 88,0 10,6 61,5Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 149,0 11,3 104,0 12,5 69,8Det medisinske fakultet 196,0 14,8 109,0 13,1 55,6Det samfunnsvitenskapelige fakultet 510,0 38,6 322,0 38,7 63,1Norges fiskerihøgskole 204,0 15,4 139,0 16,7 68,1Universitetet i Tromsø 9,0 0,7 5,0 0,6 55,6Total 1321,0 100,0 832,0 100,0 63,0Flest svarte fra Norges fiskerihøgskole (68 prosent), mens færrest svar oppnådde Detmedisinske fakultetet (56 prosent).Tabellene under viser brutto og nettoutvalg etter gradsnivå (antall kandidater) fordelt påfakulteter, samt responsraten. Det humanistiske fakultet Brutto Netto Svarprosent Bachelor 62,0 33,0 53,2 Dr.grad 7,0 4,0 57,1 Master 41,0 28,0 68,3 Totalt 110,0 65,0 59,1 Det juridiske fakultet Brutto Netto Svarprosent Bachelor 0,0 0,0 Dr.grad 6,0 4,0 66,7 Master 137,0 84,0 61,3 Totalt 143,0 88,0 61,5 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Brutto Netto Svarprosent Bachelor 31,0 19,0 61,3 Dr.grad 26,0 22,0 84,6 Master 92,0 63,0 68,5 Totalt 149,0 104,0 69,8 11
  12. 12. Det medisinske fakultet Brutto Netto Svarprosent Bachelor 1,0 1,0 100,0 Dr.grad 68,0 34,0 50,0 Master 127,0 74,0 58,3 Totalt 196,0 109,0 55,6 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Brutto Netto Svarprosent Bachelor 182,0 101,0 55,5 Dr.grad 52,0 31,0 59,6 Master 276,0 190,0 68,8 Totalt 510,0 322,0 63,1 Norges fiskerihøgskole Brutto Netto Svarprosent Bachelor 34,0 21,0 61,8 Dr.grad 28,0 17,0 60,7 Master 142,0 101,0 71,1 Totalt 204,0 139,0 68,1 Universitetet i Tromsø (ukjent fakultet) Brutto Netto Svarprosent Bachelor 9,0 5,0 55,6 Dr.grad 0,0 0,0 Master 0,0 0,0 Totalt 9,0 5,0 55,6 Total Brutto Netto Svarprosent Bachelor 319,0 180,0 56,4 Dr.grad 187,0 112,0 59,9 Master 815,0 540,0 66,3 Totalt 1321,0 832,0 63,0Totalt har masterkandidatene en høyere svarprosent enn de med doktorgrad og bachelor.Tabellen under viser brutto- og nettoutvalget etter kjønn totalt for undersøkelsen, samtresponsraten for kjønn totalt. Kvinner har en noe høyere responsrate enn menn. Bruttoutvalget Nettoutvalget Svar- Antall Prosent total Antall Prosent total prosent Kvinner 784,0 59,3 500,0 60,1 63,8 Menn 537,0 40,7 332,0 39,9 61,8 Total 1321,0 100,0 832,0 100,0 63,0 12
  13. 13. 2.4 Spørreskjema – undersøkelsens innholdKandidatundersøkelsen skulle i utgangspunktet fokusere på tre hovedområder; nåværendearbeidssituasjon, overgangen mellom studier og jobb, og utdanningens relevans.Nåværende arbeidssituasjon. Kartlegge i hvilken grad kandidatene er sysselsatt, omkandidatene jobber heltid eller deltid, hvilken sektor og bransje kandidatene jobber i,størrelsen på virksomheten, lokalisering av virksomheten, jobb på ønsket sted, type stilling,lønnsbetingelser, type arbeidsoppgaver, og tilfredshet med dagens stilling.Overgangen mellom studier og jobb. Kartlegge betydningen av aktiviteter kandidatene haddeved siden av studiene (utenlandsopphold, organisasjonsarbeid, studentpolitikk, arbeidsforholdmv), hvilken kjennskap og nytte kandidatene hadde av studieveilednings- ogkarriereveiledningstilbudet ved UiT, når kandidatene startet med jobbsøking, hvilke kanalersom ble benyttet og tiden som løp fra eksamen fram til første relevante jobb.Utdanningens relevans. Kartlegge hvilke typer generelle kvalifikasjoner kandidatene tilegnetseg i løpet av studiet, hvilke jobbkrav kandidatene møter i dagens stilling, i hvilken gradkandidatene ville valgt samme studium på nytt, og hvor fornøyd kandidatene er medutdanningen de har tatt ved UiT.Gjennom arbeidet i referansegruppen ble fokus endret noe. Undersøkelsen tar også for seg ihvilken grad bachelorkandidatene spesielt kunne tenke seg å studere videre til master, oghvilke utdanningskrav som arbeidsgivere stiller til doktorgradskandidatene spesielt. I tilleggkartlegges kjennskapen til og preferansene blant kandidatene når det gjelder universitetetsetter- og videreutdanningstilbud. 2.5 Om rapporteringen og å lese resultateneDenne rapporten har en oppsummering av hovedfunn, samt en detaljert gjennomgang av hvertspørsmål. I tillegg foreslås oppfølgingstiltak basert på funn i undersøkelsen.Detaljerte forhold som kommenteresI denne undersøkelsen kommenteres forskjeller når det gjelder: • Fakultet kandidatene er uteksaminert fra • Grad kandidatene har nådd • Kandidatenes kjønn • Kandidatenes alder • Kandidatenes arbeidssted (region) • Kandidatenes sektortilhørighetVi understreker at forskjeller som synes / kan være interessante kommenteres, også når disseikke nødvendigvis er signifikante. Det er med andre ord ikke bare signifikante forskjeller(med 95 prosent sannsynlighet) som kommenteres, men også andre forskjeller som er så passstore, at de kunne vært signifikante, dersom antallet svar hadde vært flere.En del bakgrunnsvariabler kommenteres ikke i rapporten, blant annet bransje. Når bransjeikke kommenteres, er det hovedsakelig fordi antallet som har svart fra hver bransje er for lite.Bransjer med et forholdsvis stort antall svar dekkes av sektortilhørighet. 13
  14. 14. Kommenterer ikke: • Stillingsandel • Bransje • Hjemsted • ”Annen sektor” i fbm Sektorer • ”23 eller yngre” i fbm AlderNedbrytninger på disse bakgrunnsvariablene vises i vedlagte tabeller. 14
  15. 15. 3 Strategier og mål for Universitetet i TromsøResultatene fra kandidatundersøkelsen bør analyseres og tolkes ut fra de strategier og måluniversitetet har satt for virksomheten. I det følgende gjengis utvalgte målsettinger frauniversitetets strategidokument for perioden 2009-2013, med en kort kommentar om hvordankandidatundersøkelsen kan bidra til å belyse disse.Mål for forsknings- og utviklingsvirksomheten 2009-2013UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger, øke antall uteksaminerteph.d.- studenter og utdanne forskere som kan møte samfunnets behovHandlingsplan for Universitetet i Tromsø 2009-2013 konkretiserer denne målsettingen bl.a.ved å si at en indikasjon på måloppnåelse vil være at ”uteksaminerte doktorer får relevantarbeid etter avlagt grad”.Kandidatundersøkelsen kartlegger arbeidslivstilknytningen til over halvparten avdoktorgradskandidatene som ble uteksaminert fra UiT i 2007 og 2008. Undersøkelsen viserom kandidatene er sysselsatt i stillinger som er relevante i forhold til utdanningen, ogkartlegger minimumskravene arbeidsgiver stiller til utdanning i deres nåværende stillinger. Sekapittel 9.2.UiT skal gjennom forskning og utviklingsarbeid være en sentral motor for økt innovasjonog næringsutvikling i regionenHandlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å si at en indikasjon på måloppnåelse vil være at”UiT er en attraktiv samarbeidspartner for både nasjonale og internasjonale bedrifter”.Kandidatundersøkelsen kartlegger arbeidslivstilknytningen til bachelor-, master- og PhD-kandidater uteksaminert i 2007 og 2008. Undersøkelsen redegjør for størrelsen påvirksomhetene kandidatene jobber i, andelen sysselsatte i ulike sektorer og bransjer,hovedarbeidsoppgaver, stillingsnivå, lønnsnivå mv. Se kapittel 6.1 - 6.2.Mål for utdanningsvirksomheten 2009-2013UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt oginternasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandlingmed arbeids- og samfunnslivHandlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å poengtere at universitetet ”aktivt innhentekunnskap om hvilken kompetanse som etterspørres fra arbeids- og samfunnsliv i utformingenav studietilbud”, og ved at ”fagmiljøene må ha fokus på studienes relevans og kandidatenessluttkompetanse i det systematiske kvalitetsarbeidet”. 15
  16. 16. Kandidatundersøkelsen kartlegger i hvilken grad kandidatene i dag har stillinger i arbeidslivetsom krever utdanning på deres gradsnivå, og i hvilken grad kandidatene opplever atarbeidsoppgavene de har i sin nåværende jobb krever generelle kvalifikasjoner ellerfagkunnskap de har tilegnet seg gjennom utdanningen ved UiT. Se kapittel 8.3 og 9.2.UiT skal øke rekrutteringen av eksterne videreutdanningsstudenter i nært samarbeid medpraksisfeltetHandlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å vise til at universitetet må tenke nytt i forhold tilhvilke yrkesgrupper eksterne videreutdanningsstudier kan rette seg mot.Kandidatundersøkelsen kartlegger kjennskapen nyutdannete UiT-kandidater har tiluniversitetets EVU-tilbud, samt deres preferanser mht. fagområder, tilrettelegging av EVU-tilbud og vilkår hos egen arbeidsgiver til å benytte seg av etter- og videreutdanning. Sekapittel 10.Mål for formidlings- og profileringsaktiviteten 2009-2013Antall primærsøkere til UiT skal øke, spesielt antallet fra Sør-NorgeHandlingsplanen konkretiserer dette bl.a. ved å sette en konkret målsetting om ca 2400primærsøkere, hvorav 68% fra Nord-Norge, 8% utlandet og 24% fra Sør-Norge.Kandidatundersøkelsen kartlegger i hvilken grad kandidater uteksaminert i perioden totalt setter tilfreds med sin utdanning fra UiT, og i hvilken grad de er tilfreds med sin nåværendestilling. Tilbakemeldingene fra tidligere studenter bør kunne brukes aktivt irekrutteringsarbeidet fremover. Se kapittel 6.5 og 11.UiT skal være en tydelig regional aktør og ha tett samarbeid med relevante institusjoner ogorganisasjoner i landsdelenHandlingsplanen beskriver at det er vanskelig å måle UiTs tydelighet som regional aktør, ogat UiT må vise fram det regionale samarbeidet slik at både interne og eksterne parter blir mer bevisstpå betydningen av dette.Kandidatundersøkelsen avdekker systematisk i hvilken grad kandidatene fra UiT sysselsettes ivirksomheter i landsdelen, og i hvilken grad kandidatene har fått arbeid på det geografiskestedet de ønsket. Se kapittel 6.3 og 6.4. 16
  17. 17. 4 Oppsummering av viktigste funnKandidatenes arbeidssituasjonSysselsettingsgraden blant kandidater uteksaminert fra Universitetet i Tromsø i 2007 og 2008er stor. 83 prosent av kandidatene som ble uteksaminert i perioden var i arbeid påundersøkelsestidspunktet. Blant de som ikke er i arbeid er hovedparten i utdanning ved enannen utdanningsinstitusjon (8 prosent) eller jobbsøkere (4 prosent). Et fåtall er sykmeldt,hjemmeværende, i permisjon eller annet.69 prosent av de som er i arbeid har fast jobb, mens 29 prosent har midlertidig arbeid. Øvrige2 prosent er selvstendig næringsdrivende/frilansere.90 prosent av de sysselsatte kandidatene har heltidsstilling.66 prosent av kandidatene jobber i virksomheter med 50 ansatte eller flere. 16 prosent jobber ivirksomheter med færre enn 20 ansatte.Kandidatenes hovedarbeidsoppgaver fordeler seg som følger (nevn inntil tre hovedoppgaver): • Rådgivning/veiledning (32 prosent) • Undervisning/opplæring/pedagogisk arbeid (24 prosent) • Saksbehandling (24 prosent) • Forskning (23 prosent) • Prosjektarbeid (21 prosent) • Administrasjon (20 prosent) • Kundebehandling/førstelinje (11 prosent) • Økonomi/regnskap (7 prosent) • Personaloppgaver (7 prosent) • Salg/markedsføring/reklame (5 prosent) • Informasjon/formidling/journalistikk (5 prosent) • Pleie/pasientkontakt (5 prosent) • Produktutvikling (4 prosent) • Annet (9 prosent)15 prosent av kandidatene har lederansvar med ansvar for personal og/eller resultat, mens 29prosent av kandidatene har gruppeleder eller prosjektlederansvar uten personalansvar.50 prosent av kandidatene har en årslønn på mellom 350.000 og 449.000 kroner. 31 prosentav kandidatene tjener 450.000 kroner eller mer.Kandidatenes sektortilknytning fordeler seg som følger: • Statsforvaltningen (32 prosent) • Fylkeskommunal sektor (6 prosent) • Kommunal sektor (12 prosent) • Offentlig eide foretak (14 prosent)) • Privat sektor (28 prosent) • Ideelle organisasjoner (3 prosent) • Annen sektor (5 prosent) 17
  18. 18. Kandidatenes bransjetilknytning er som følger: • Undervisning/forskning (32 prosent) • Offentlig virksomhet/-administrasjon (15 prosent) • Helsevesen/sosialtjenester (13 prosent) • Forretningsmessig tjenesteyting/konsulentytelser (4 prosent) • Forsvar/politi/rettsvesen (4 prosent) • Havbruk/fiske (4 prosent) • Finans/ bank/ forsikring/ eiendom (3 prosent) • IKT (3 prosent) • Industri/ olje- og gassutvinning (3 prosent) • Kirke/ kultur (3 prosent)Følgende bransjer sysselsetter færre enn 3 prosentandeler:miljø/miljøvern, ideell organisasjon, samferdsel/transport/tele, varehandel/butikk/hotell ogrestaurant, informasjon/forlag/media, bergverk/håndverk, og jordbruk/skogbruk.Arbeidssted i dagUniversitetet i Tromsø uteksaminerer i stor grad kandidater som tar arbeid i de tre nordligstefylkene (65 prosent). Disse kandidatene fordeler seg på 42 av i alt 88 kommuner i landsdelen.Nær 90 prosent av kandidatene har fått arbeid på det geografiske stedet de ønsker. Blant desom ikke har fått arbeid på ønsket sted, ønsker 54 prosent å arbeide i et av de tre nordligstefylkene.Kandidatenes arbeidssted per 1. oktober 2009 fordeles slik: • Troms (50 prosent) • Oslo (13 prosent) • Nordland (8 prosent) • Finnmark (7 prosent) • Sør-Trøndelag 4 prosent • Rogaland (3 prosent) • Øvrige fylker har mellom 2 og 0 prosentAv de som arbeider i Finnmark, Troms og Nordland, arbeider: • 64 prosent i Tromsø • 4 prosent i Bodø • 4 prosent i Harstad • 3 prosent i Hammerfest • 3 prosent i NarvikKandidatene fordeler seg totalt sett på 42 av i alt 88 kommuner i de tre nordligste fylkene.88 prosent av kandidatene har fått arbeid på det geografiske stedet de ønsket.
  19. 19. 54 prosent av de som ikke har fått arbeid på ønsket geografisk sted, ønsker å arbeide i et de trenordligste fylkene. Hovedgrunnen til at kandidatene arbeider et annet sted enn ønsket, er iførste rekke at det er få relevante ledige jobber på ønsket sted.Av de som ønsker arbeid i de tre nordligste fylkene, ønsker 53 prosent arbeid i Tromsøkommune, 13 prosent ønsker jobb i Bodø kommune, og 6 prosent i hhv Sortland kommune ogHarstad kommune.68 prosent av kandidatene ved UiT kommer opprinnelig fra de tre nordligste fylkene.Tilfredshet med nåværende stilling79 prosent av kandidatene er svært tilfreds eller godt tilfreds med sin nåværende stilling. Mesttilfreds er PhD-kandidatene hvor 87 prosent er svært/godt tilfredse. Flest svært tilfredse finnervi blant kandidatene fra det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet (38 prosent), mensgjennomsnittet for fakultetene er 26 prosent. • 79 prosent av kandidatene er tilfreds / svært tilfreds med nåværende arbeidssituasjon. • 12 prosent er mellomfornøyde. • 8 prosent er utilfreds / svært utilfreds med dagens stilling.Fra studier til jobbDet vanligste er at kandidatene søker jobb før de avslutter sine studier. Vel 30 prosent avkandidatene startet jobbsøkingen i løpet av siste semester, mens 9 prosent av kandidatenebegynte å søke etter jobb før sitt siste semester. Hele 35 prosent av kandidatene fortsatte enteni en jobb de hadde før avsluttet utdanning, eller fikk arbeid uten å søke/ ble ”headhuntet”. Kun20 prosent starter arbeidet med å søke etter arbeid etter avsluttet utdanning.Vurdering av jobbegenskaper (skalavurdering): • Stor mulighet for læring og utvikling vurderes som aller viktigst (skår 4,4) • Dernest rangeres det å jobbe i et sterkt fagmiljø (skår 4,1) • Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver (4,0) • Stabil og trygg jobb (skår 3,9) Mellom 92 – 72 prosent mener forholdene over er svært viktig/viktig. • Minst viktig oppleves mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen (skår 3,2) • Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver (skår 3,1) • Mulighet for ledelsesoppgaver (skår 3,0) • Mulighet for å gjøre internasjonal karriere (skår 2,4). Mellom 19 - 44 prosent av kandidatene mener disse forholdene er svært viktig/viktig.Nytten av UiTs veiledningstilbud • 20 prosent av kandidatene har benyttet ett eller flere av studie- og karriereveiledningstilbudene. • 45 prosent kjenner tilbudet uten å ha benyttet det. • 33 prosent har ikke kjennskap til tilbudet. • 46 prosent av de som har benyttet veiledningstilbudet opplever å ha hatt stor nytte av tilbudet. 19
  20. 20. • 24 prosent opplever at tilbudet har hatt liten nytte.Kanaler benyttet i fbm jobbsøking • Avviser og tidsskrifter benyttes mest for å finne informasjon om ledige stillinger (57 prosent). • Dernest benyttes NAV (46 prosent), personlige nettverk (43 prosent), direkte kontakt med arbeidsgiver (34 prosent), vikarbyrå/bemanningsbyrå (13 prosent), og annet (6 prosent).Sektorer foretrukket • 42 prosent søkte utelukkende etter jobb i offentlig sektor • 41 prosent søkte jobb både i offentlig og privat sektor. • 17 prosent søkte kun etter arbeid i privat sektor.Når kandidatene fikk sin første jobb og krav til innhold i stilling65 prosent av kandidatene var i arbeid 3 måneder etter endte studier. Etter et halvt år var 76prosent av kandidatene sysselsatt.Dersom vi ser vekk fra personer som valgte å fortsette i studier, som er langvarig sykemeldte,hjemmeværene og lignende, og kun inkluderer de som er reelle jobbsøkere, finner vi at 73prosent var i arbeid 3 måneder etter fullførte studier, og så mange som 86 prosent avkandidatene var i arbeid et halvt år etter eksamen. • 66 prosent av kandidatene mener at jobbforventningene deres ble innfridd i deres første jobb etter studiene, mens 12 prosent mener at jobbforventningene ble oppnådd i liten grad. • 58 prosent av kandidatene oppgir at eget gradsnivå var et formelt krav for å få stillingen de har på undersøkelsestidspunktet. • Mens vel 70 prosent av de med doktorgrad ble tilsatt i stilling med krav om utdanning på dette nivået, var det kun 48 prosent av de med bachelor som ble tilsatt i en stilling med krav til utdanning på eget gradsnivå. • Mens 85 prosent av kandidatene fra det juridiske fakultetet opplyser at stillingen deres har et formelt krav om utdanning på eget nivå, er det kun 45 prosent av kandidatene fra det samfunnsvitenskaplige fakultetet som opplyser det samme.Klargjøring av yrkesvalget (fire forhold vurdert) • 30 prosent av kandidatene mener at relevant deltidsarbeid ved siden av studiene i stor eller svært stor grad bidro til å klargjøre deres yrkesvalg. • 26 prosent av kandidatene mener at studierelatert kontakt med arbeidslivet (hospitering, prosjektoppgaver, mv.) bidro til å klargjøre yrkesvalget. • Annet deltidsarbeid ved siden av studiene bidro til å klargjøre yrkesvalget for 14 prosent av kandidatene, etterfulgt av utvekslingsopphold (11 prosent) og frivillig arbeid/studentpolitikk/andre verv (11 prosent). 20
  21. 21. Vurdering av studiet ved UiT94 prosent av kandidatene mener at studiet i stor grad har gitt dem evnen til å tilegne seg nykunnskap (snittskår 4,6). Andre forhold som vurderes meget godt er evnen til å arbeideselvstendig, evnen til å arbeide analytisk og muntlig og skriftlig framstillingsevne. Mellom 85prosent og 78 prosent mener at studiet har gitt dem disse egenskapene i svært stor grad ellerganske stor grad (snitt mellom 4,3 – 4,1).Forhold som vurderes svakere er evne til effektiv tidsbruk, evne til å inngå isamarbeidsrelasjoner og teamarbeid, det å beherske fremmedspråk og IT-kvalifikasjoner. Fordisse forholdene er det mellom 44 og 35 prosent som mener de i svært stor eller ganske storgrad har fått tilegnet seg disse evnene (skår mellom 3,2 – 2,9).Kvalifikasjoner (andel som har svart i svært stor eller i stor grad) • Tilegne med ny kunnskap (94 prosent) • Arbeide selvstendig (84 prosent) • Muntlig og skriftlig framstillingsevne (80 prosent) • Arbeide analytisk (78 prosent) • Arbeide under press (71 prosent) • Finne nye løsninger (65 prosent) • Arbeide resultatorientert (65 prosent) • Strukturere arbeidet effektivt (65 prosent) • Effektiv tidsbruk (44 prosent) • Samarbeid og teamarbeid (44 prosent) • Beherske fremmedspråk (38 prosent) • IT-kvalifikasjoner (35 prosent)Utdanningens relevans for nåværende jobb • 70 prosent av kandidatene mener at arbeidsoppgavene de har i sin nåværende stilling i svært stor eller stor grad krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen. • 62 prosent av kandidatene mener at arbeidsoppgavene de har i sin nåværende stilling i svært stor eller stor grad krever fagkunnskapen som de har tilegnet gjennom utdanningen.Stillingens relevans for den utdanning man har tatt • 82 prosent av kandidatene mener at nåværende stilling er svært relevant eller relevant i forhold til utdanningen de har tatt ved UiT.Etter- og videreutdanningenKun 22 prosent av kandidatene kjenner godt til universitetets etter- og videreutdanningstilbud.58 prosent oppgir at de i liten eller svært liten grad kjenner tilbudet. Andel som kan tenke segetter- og videreutdanning varierer med de ulike fagområdene, fra 5 – nær 40 prosent. En storandel (56 prosent) mener at vilkårene er positive hos egen arbeidsgiver for å ta etter- ogvidereutdanning. 21
  22. 22. Etter- og videreutdanning ved UiT • 22 prosent av kandidatene kjenner godt til UiTs etter- og videreutdanningstilbud • 58 prosent oppgir at de i liten grad kjenner tilbudet. • 17 prosent kjenner verken godt eller dårlig til tilbudet, i tillegg er det 3 prosent som svarer ”vet ikke”. • Mellom 35 – 40 prosent av kandidatene kan tenke seg etter- og videreutdanning innenfor økonomiske / administrative fag og samfunnsfag / juridiske fag. • Nær 30 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanning inne lærerutdanninger og pedagogikk • Mellom 15 – 20 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanninger innenfor humanistiske / estetiske fag, naturvitenskaplige / teknologiske fag og helse- / sosialfag. • 5 – 7 prosent kan tenke seg etter- og videreutdanning innenfor samferdsels- / sikkerhetsfag, andre servicefag og fiskeri- / primærnæringsfag. • Nær 50 prosent ønsker tilrettelagt etter- og videreutdanning som en kombinasjon av samlinger ved UiT og nettbaserte tilbud. 16 prosent ønsker primært samlinger ved UiT, mens 13 prosent primært ønsker nettbaserte tilbud. Vilkår for etter og videreutdanning ved egen arbeidsplass • 56 prosent av kandidatene vurderer vilkårene ved egen arbeidsplass som positive når det gjelder å ta etter- og videreutdanning. • 20 prosent mener vilkårene verken er positive eller negative • Kun 9 prosent mener vilkårene er negative, mens 16 prosent av kandidatene svarte ”vet ikke”.Helhetlig vurdering av den utdanningen man har tatt ved UiTEt klart flertall av kandidatene er fornøyde eller svært fornøyde med udanningen de har tattved UiT (85 prosent). 10 prosent svarer at de verken er fornøyd eller misfornøyd, mens 4prosent er lite eller svært lite fornøyd. • Mest fornøyd er kandidatene uteksaminert fra det juridiske fakultetet og det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Blant disse er 90 – 91 prosent fornøyde (skår 4,2). • Minst fornøyd er kandidatene fra Norges fiskerihøgskole og det humanistiske fakultetet, hhv 78 og 80 prosent fornøyde (skår hhv 3,9 og 4,0). Absolutt vurdert må også dette kunne sies å være høye skår. 22
  23. 23. 5 Forslag til forbedringstiltakI undersøkelsen ba vi kandidatene om å komme med råd om tiltak som kan bedre overgangenfra studier ved UiT til arbeidsliv. Eventuelle kommentarer og innspill kunne skrives inn i etfritekstfelt.De mange innspillene vi fikk hadde naturlig nok fokus på ulike forhold. Vi har gjennomgåttdisse svarene med formål om å se hvilke hovedgrupper av råd som går igjen fra de tidligerestudentene.Anbefalingene gjelder hovedsakelig fire forhold: 1. Bedre informasjon til studenter og arbeidsgivere 2. Økt fokus på praksisfeltet inn i studiene / undervisningen 3. Mer og bedre veiledning 4. Styrket kontakt med arbeids- og næringsliv1. Bedre informasjonFlere kandidater mener UiT i større grad må tilrettelegge for god informasjon om hvilkejobbmuligheter man kan få etter endt utdanning. En mulighet som foreslås er å inviteretidligere kandidater tilbake til UiT for å holde presentasjoner om sin arbeidshverdag overfordagens studenter innen samme studieprogram. Alternativt kan man invitere andre eksterne tilå fortelle om hvordan man kan bruke utdanningene i praksis. Det er også flere kandidater sompoengterer viktigheten av at UiT jobber målrettet med å profilere de ulike studieprogrammeneoverfor arbeidsgivere, slik at eventuelle barrierer for å ansette nyutdannete reduseres. Detantas at bedre informasjon ute i arbeidslivet om de enkelte studieprogrammene også vil kunneresultere i økt interesse for tiltak som Arbeidslivsdagen, etter- og videreutdanning mv.2. Praksisfeltet inn i studiene / undervisningenMange kandidater tar opp viktigheten av å kople studiene med praksis. Mange mener at tilbudom praksisplasser, hospiteringsmuligheter, internship og trainee bør utvides og styrkes. Flerekandidater fokuserer på betydningen av å jobbe med faktiske utfordringer for bedrifter i formav reelle ”case” og prosjektoppgaver. Videre mener flere at det bør legges til rette for at flerestudenter skriver sine oppgaver basert på problemstillinger fra arbeids- og næringsliv.Flere er også opptatt av at livet etter studiene i større grad integreres i selve undervisningen.Under følger noen av de konkrete forslagene som er anbefalt: • hente inn forelesere fra arbeids- og næringsliv for mer praktisk undervisning / praktiske øvelser • vise hvordan "verktøyene" som læres gjennom utdanningsløpet kan nyttes i arbeidslivet • større fokus på de reelle forholdene som man møter i yrket/arbeidslivet • casebasert undervisning / læringsformer • større fokus på muntlig presentasjon av faglig stoff • mer praktisk oppgaveløsning 23
  24. 24. 3. Mer og bedre veiledningDet gis tilbakemelding om at veiledningstilbudet bør bli bedre og mer kjent blant studentene.Konkret anbefales bl.a. karriereveiledning ved oppstart av studiet, og tilbud om bistand ijobbsøking ved studieslutt. Det er flere som ønsker større fokus på hvordan man kan brukeden kompetansen man opparbeider seg gjennom studiene, og hvordan man kan "selge" dennetil potensielle arbeidsgivere.4. Styrket kontakt med arbeids- og næringslivMange kandidater anbefaler UiT å etablere bedre kontakt med arbeids- og næringsliv. Blantannet anbefales det å tilrettelegge for deltidsjobber ved siden av studier, samarbeid medarbeidsgivere om prosjektarbeid, sommerjobber mv. Slike tiltak vil gi studentene både goderfaring og nyttige nettverk. Videre fokuseres viktigheten av å legge til rette for møteplassermellom studenter og arbeids- og næringsliv av mange. Flere gir tilbakemelding om atArbeidslivsdagen, Håp i Havet og tilsvarende arrangementer er viktige arenaer. Det anbefalesat offentlige og private virksomheter i større grad inviteres til universitetet for å holdepresentasjoner, og at det organiseres bedriftsbesøk som studenter kan delta på.Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivHvilke effekter kan så ventes av et bedre tilrettelagt og styrket samarbeid mellom universitetetog arbeids- og næringslivet?I 2007 fikk Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rapport som redegjorde for betydningen avsamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv1. Rapporten undersøker blant annethvordan dekaner og avdelingsledere ved universiteter og høyskoler vurderer effektene avsamarbeidsaktiviteter med arbeidslivet.En stor andel av de spurte lederne, mellom 60 og 80 prosent, vurderer samarbeidsaktiviteteneved sin egen enhet til å i stor grad å bidra til følgende resultater: • studentene får økt kjennskap til arbeidslivet • studentene får mulighet til å prøve ut det de lærer i praksis • studentene får økt motivasjon for studiene • øke kvaliteten på studiene • gjør studiene mer arbeidslivsrelevante • bedrifter/virksomheter har fått økt kjennskap til de utdanninger institusjonen tilbyrSå, ved å følge anbefalingene fra kandidatene, vil UiT med rimelig stor sikkerhet bidra til å nåflere sentrale målsettinger fra strategidokumentet og handlingsplanen for perioden 2009-2013.1 Utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, RambøllManagement, 2007 24
  25. 25. 6 Kandidatenes arbeidslivstilknytning6.1 Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel83 prosent av kandidatene som ble uteksaminert fra UiT i perioden 2007-2008, var i arbeid påundersøkelsestidspunktet (692 personer).140 personer (17 prosent av kandidatene) var av ulike grunner ikke i arbeid. Av disse var 63personer (8 prosent av kandidatene) i utdanning ved andre utdanningsinstitusjoner, 30personer (4 prosent av kandidatene) var jobbsøkere, mens et fåtall var sykmeldt,hjemmeværende eller annet.De som ikke var kommet i arbeid er ikke i målgruppen for undersøkelsen, og ble takket ut avundersøkelsen. Resten av undersøkelsen ble rettet til de 692 som var i arbeid. ValidHovedbeskjeftigelse pr. 1. november 2009 Antall Prosent ProsentFast ansatt 478 57 58Midlertidig ansatt/ Engasjement/ Vikariat 203 24 25Permisjon 21 3 3Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 11 1 1Jobbsøker, ikke i arbeid 30 4 4Langvarig sykemeldt/ Rehabilitering 3 0 0Student 63 8 8Hjemmeværende/ Ulønnet omsorgsarbeid 2 0 0Uføretrygdet/ Alderspensjonist 2 0 0Annet 6 1 1Total 819 98 100Missing 13 2Total som startet å svare 832 100Antall komplette/gyldige svar 692HovedbeskjeftigelseAv målgruppen (692 personer), var 478 personer (69 prosent) av kandidatene kommet i fastjobb per 1. november 2009. 203 personer (29 prosent) var i midlertidig arbeid, mens øvrige 11personer (2 prosent) var selvstendig næringsdrivende/frilansere.Det var klart flere blant de med master og dr. grad som var fast ansatt (71 prosent),sammenlignet med kandidater som hadde avsluttet med bachelor (55 prosent). At færre medbachelor har fast stilling, kan forklares med at mange av disse har tatt ”friår” fra studiene, ogdet er mer sannsynlig at disse søker på (og får tilbud om) midlertidige stillinger(vikariater/engasjementer). 25
  26. 26. Figur 1: Kandidatenes hovedbeskjeftigelse per 1. november 2009Den største andelen fast ansatte finner vi blant kandidater fra det juridiske fakultetet (77prosent), mens den laveste andelen er blant kandidater fra det humanistiske fakultetet (57prosent). Det matematisk- Det Det naturviten- Det samfunns- Det Norges humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hva var dinhovedbeskjeftigelse pr.1. november 2009?Fast ansatt 68 57 77 69 63 75 72Midlertidig ansatt/Engasjement/ Vikariat 30 39 23 31 34 24 26Selvstendignæringsdrivende/Frilanser 2 4 0 0 3 1 2Den lave andelen kandidater i fast arbeid fra det humanistiske fakultetet kan forklares med atandelen med bachelor er særlig høy blant kandidater fra det humanistiske fakultetet (50prosent). Nest høyest andel bachelorkandidater i utvalget har det samfunnsvitenskapligefakultetet (24 prosent). Ser vi på andelen kandidater som er i fast arbeid etter gradsnivå(tabellen under), er fordelingen om lag lik mellom bachelorkandidater fra det humanistiskefakultetet og det samfunnsvitenskaplige fakultet, begge 48 prosent. 26
  27. 27. Selvstendig Midlertidig ansatt/ nærings- Engasjement/ drivende/Fakultet Grad Fast ansatt Vikariat Frilanser SUM Bachelor 48 43 9 100 Dr.grad 75 25 100 Master 63 37 100Det humanistiske fakultet Total 57 39 4 100 Dr.grad 100 100 Master 76 24 100Det juridiske fakultet Total 77 23 100 Bachelor 62 38 100 Dr.grad 75 25 100Det matematisk- Master 68 32 100naturvitenskapelige fakultet Total 69 31 100 Bachelor 100 100 Dr.grad 73 27 100 Master 77 21 2 100Det medisinske fakultet Total 75 24 1 100 Bachelor 48 45 6 100 Dr.grad 72 28 100Det samfunnsvitenskapelige Master 66 32 2 100fakultet Total 63 34 3 100 Bachelor 75 25 100 Dr.grad 53 47 100 Master 75 23 2 100Norges fiskerihøgskole Total 72 26 2 100Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er i fast ellermidlertidig arbeid, men vi finner en forskjell etter alder. I aldersgruppen 29 år eller eldre har73 prosent fast jobb, mens andelen i fast jobb er 59 prosent i gruppen 24-28 år.Blant ansatte i privat sektor har 81 prosent fast arbeid, mens andelen varierer mellom 60 og 70prosent innenfor de offentlige sektorene (kommuner, fylkeskommuner og statlig forvaltning).Kandidater som arbeider på vestlandet er i størst grad i fast arbeid (78 prosent), menskandidater som arbeider i Oslo/Akershus i mindre grad har fast arbeid (63 prosent). Vi visertil at antallet kandidater som har svart fra landsdeler utenom Nord-Norge er forholdsvis lite,slik at disse tallene må tolkes med stor grad av varsomhet. 27
  28. 28. Stillingsandel90 prosent av kandidatene er i en heltidsstilling. Andelen i heltidsstilling er størst blantmasterkandidatene (93 prosent), og lavest blant kandidatene med bachelor (78 prosent).Figur 2: Kandidatene etter stillingsandelAlle kandidatene fra det juridiske fakultetet har kommet i heltidsstilling, mens andelen erlavest blant kandidatene fra det humanistiske fakultetet (80 prosent). Det matematisk- Det naturviten- Det samfunns- Det Norges humanistiske Det juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hvor stor stillingsandelhar du i din nåværendestilling?Heltid i en stilling (100%) 90 80 100 94 86 88 94Heltid, men flerestillinger (100 %) 4 7 0 1 5 8 4Deltid (50 % eller mer) 5 7 0 3 8 4 2Deltid (under 50 %) 1 7 0 1 1 0 0Bachelorekandidatene er i mindre grad i heltidsstillinger. Forskjellen mellom humanister ogjurister kan nok dels forklares med at det ikke er bachelorkandidater blant juristkandidatene iutvalget, mens denne andelen er spesiell høy blant humanistene.Det er ingen store forskjeller mht. stillingsandel etter kjønn eller alder. Ser vi derimot påkandidatene etter sektor, finner vi færrest fulltidsansatte i fylkeskommunal sektor (76%) ogflest i statsforvaltningen (97%). Andelen som er i heltidsarbeid er noe lavere blant de som er iarbeid på Sørkysten2 (78 prosent) og høyest blant de på Vestlandet (97 prosent). Vi minnerom at antallet som har svart fra hver landsdel er lite, og at tallene må tolkes med varsomhet.2 I rapporten er fylkene gruppert som Oslo/Akershus, Indre Østlandet (Hedmark, Oppland og Buskerud)Sørkysten (Østfold, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder), Vestlandet (Rogaland, Hordaland og Sogn og 28
  29. 29. Antall ansatte i bedriftene/virksomhetene kandidatene jobber i16 prosent av kandidatene jobber i virksomheter med færre enn 20 ansatte, og 12 prosentjobber i virksomheter med 20-49 ansatte. Så mange som 66 prosent av kandidatene jobber ivirksomheter med 50 ansatte eller mer. En såpass stor andel som 29 prosent av kandidatenejobber i virksomheter med over 1000 ansatte.Figur 3. Kandidatene etter antall ansatte i virksomheteneMange av kandidatene i de aller største virksomhetene jobber innenforundervisning/forskning (33 prosent), helsevesenet (17 prosent) og annen offentlig virksomhet(17 prosent).Desto høyere grad kandidatene har, desto høyere sannsynlighet er det for at de jobber i envirksomhet med mange ansatte. Mens 67 prosent av doktorgradskandidatene arbeider ibedrifter med mer enn 200 ansatte, er den tilsvarende andelen hhv. 45 prosent for de medmaster og 39 prosent for de med bachelor.En noe større andel menn enn kvinner jobber i virksomhetene med over 1000 ansatte (hhv 37mot 24 prosent). Andelen som jobber i virksomheter med 200 ansatte eller flere er klart størstblant de som jobber i statlige foretak (73 prosent) og i statsforvaltning og undervisning (61prosent). Tilsvarende tall for privat sektor er 35 prosent. Nord-Norge er landsdelen med flestansatt i store virksomheter, og hele 48 prosent av kandidatene ansatt i landsdelen arbeider ivirksomheter med 200 ansatte eller flere. Det er spesielt mange blant kandidatene fra detmedisinske fakultetet som jobber i de største virksomhetene/ store helseforetak (42 prosent).Fjordane), Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og Nord-Norge (Nordland,Troms og Finnmark). 29
  30. 30. Det matematisk- Det naturviten- Det samfunns- Det Norges humanistiske Det juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hvor mange ansattehar virksomheten/bedriften du jobber itotalt sett?1-3 ansatte 3 9 0 2 3 1 64-9 ansatte 7 7 8 2 7 9 610-19 ansatte 6 9 8 6 5 10 520-49 ansatte 12 11 12 9 15 5 1450-199 ansatte 19 17 26 24 20 10 18200-1000 ansatte 18 13 23 20 17 15 22over 1000 ansatte 29 26 23 30 26 42 26Vet ikke 5 9 1 7 6 7 3Kandidatenes hovedoppgaverKandidatene ble bedt om å krysse av for inntil tre hovedoppgaver de har i sitt arbeid(predefinert fra liste). Undersøkelsen viser at kandidatene fra UiT i første rekke jobber medrådgivning/veiledning (32 prosent), undervisning/opplæring/ pedagogisk arbeid (24 prosent),saksbehandling (24 prosent), forskning (23 prosent), prosjektarbeid (21 prosent) ogadministrasjon (20 prosent). 11 prosent jobber med kundebehandling/førstelinje, mens færrejobber med intern-administrative oppgaver som økonomi/regnskap og personaloppgaver,begge 7 prosent. Hvert av områdene salg/markedsføring/reklame, informasjon/journalistikkog pleie/pasientkontakt sysselsetter 5 prosent av kandidatene.Figur 4: Kandidatenes hovedoppgaver i nåværende jobb. Nevn inntil tre hovedoppgaver.Kandidatene fra det juridiske fakultetet skiller seg i størst grad fra de øvrige. Så mange som71 prosent av disse oppgir å arbeide med saksbehandling, og så mange som 64 prosent oppgirat de arbeider med rådgivning/veiledning. Norges fiskerihøgskole har også en relativt høy 30
  31. 31. andel kandidater med rådgivnings-/veiledningsoppgaver (32 prosent). Kandidater fra detmatematisk naturvitenskaplige fakultetet oppgir i første rekke å arbeide med prosjektarbeid(39 prosent) og forskning (39 prosent). Den største andelen blant kandidatene fra detmedisinske fakultetet oppgir også forskning som sitt hovedområde (41 prosent). Dethumanistiske fakultetet og det samfunnsvitenskaplige fakultetet har flest kandidater somarbeider med undervisning/opplæring, hhv 37 og 33 prosent. Det matematisk- Det Det Det naturviten- samfunns- Det Norges humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hvilke hovedoppgaver har du i dittdaglige arbeid?Saksbehandling 24 17 71 18 23 5 20Administrasjon 20 22 13 10 24 25 17Prosjektarbeid 21 13 6 39 21 13 29Kundebehandling/førstelinje 11 13 6 11 7 22 14Rådgivning/veiledning 32 17 64 27 29 26 32Salg/markedsføring/reklame 5 2 0 2 3 7 14Informasjon/formidling/journalistikk 5 11 3 4 6 3 4Økonomi/regnskap 7 2 1 0 6 2 22Undervisning/opplæring/pedagogisk arbeid 24 37 17 17 33 27 7Forskning 23 13 8 39 16 41 25Produktutvikling 4 4 0 18 2 2 2Personaloppgaver 7 7 6 1 9 9 6Pleie/pasientkontakt 5 2 0 0 7 18 0Annet 9 11 6 15 8 8 10Blant kandidatene med doktorgrad er det naturlig nok særlig mange som jobber medforskning (73 prosent) og undervisning (36 prosent). Særlig mange master- ogbachelorkandidater jobber med rådgivning/veiledning, hhv. 39 og 27 prosent, men mange avdisse kandidatene jobber også med saksbehandling, administrasjon, prosjektarbeid ogundervisning/opplæring/ pedagogisk arbeid.Flere menn enn kvinner jobber med prosjektarbeid (27 mot 17 prosent), mens flere kvinnerenn menn jobber med undervisning og opplæring (28 mot 17 prosent). En stor andel av desom arbeider i Nord-Norge jobber med undervisning (30 prosent) og forskning (27 prosent),mens tilsvarende tall for undervisning varierer mellom 7–19 prosent i resten av landet.Kandidatene i Nord-Norge arbeider relativt sett i liten grad med rådgivning/veiledning (28prosent), mens andelen er på rundt 40 prosent i øvrige landsdeler. Andelen som arbeider medsaksbehandling er også lav i Nord-Norge (19 prosent), særlig sammenlignet med kandidatsom arbeider i Oslo/Akershus (39 prosent) og Indre Østlandet (44 prosent).Når kandidatene vurderes etter sektorer, finner vi at så mange som 71 prosent av de innenfylkeskommunal sektor arbeider med undervisning og opplæring, mens andelen i øvrigesektorer varierer mellom 7 prosent (privat sektor) og 37 prosent (kommunal sektor). Andelenmed saksbehandleroppgaver er spesielt stor i statsforvaltningen (42 prosent), mot 10-26prosent innen øvrige sektorer. Offentlig eide selskaper kjennetegnes ved at en stor andel av 31
  32. 32. kandidatene arbeider med pleie/pasientkontakt (17 prosent) mot inntil 10 prosent i øvrigesektorer.Tabellen under viser hvordan kandidatene fordeler seg på ulike arbeidsoppgaver etter sektor.Interessante forskjeller er markert. Det bemerkes at antallet som har svart innenfor hvertsegment er lite, slik at tallene må tolkes med stor grad av varsomhet.Hvilke hovedoppgaver har du i ditt daglige arbeid? I hvilken sektor er din nåværende stilling? Stats- forvaltningen IdeellHvilke hovedoppgaver og Fylkes- Offentlig organisasjonhar du i ditt daglige underliggende kommunal Kommunal eide / Interesse- Annenarbeid? etater sektor sektor foretak Privat sektor organisasjon sektor TOTAL 222 42 84 99 195 20 35 100,% 100,% 100,% 100,% 100,% 100,% 100,% Saksbehandling 42,3% 16,7% 26,2% 19,2% 10,3% 25,% 5,7% Administrasjon 20,7% 9,5% 23,8% 21,2% 16,9% 45,% 17,1% Prosjektarbeid 16,2% 14,3% 11,9% 22,2% 26,7% 65,% 28,6% Kundebehandling/ førstelinje 6,8% - 8,3% 7,1% 22,6% 10,% 8,6% Rådgivning/veiledning 35,6% 23,8% 32,1% 28,3% 36,4% 35,% 5,7% Salg/markedsføring/ reklame - - - 2,% 15,4% 15,% -Informasjon/formidling/ journalistikk 4,5% 2,4% 6,% 8,1% 3,6% 15,% 2,9% Økonomi/regnskap 5,% 4,8% 6,% 6,1% 12,3% 5,% 2,9%Undervisning/opplæring / pedagogisk arbeid 23,4% 71,4% 36,9% 23,2% 7,2% 20,% 34,3% Forskning 30,6% 4,8% 3,6% 34,3% 14,9% 15,% 54,3% Produktutvikling 1,4% - - 2,% 10,3% - 8,6% Personaloppgaver 5,9% - 9,5% 10,1% 9,2% - 2,9% Pleie/pasientkontakt 1,4% - 9,5% 17,2% 3,6% - - Annet 6,8% 2,4% 8,3% 8,1% 14,9% - 8,6%Stillingsnivå i nåværende stillingDe fleste kandidatene (56 prosent) er ansatte uten særskilt lederansvar. 29 prosent hargruppeleder eller prosjektlederansvar uten personalansvar, 8 prosent er avdelings-/mellomleder med personalansvar og 7 prosent er leder med resultatansvar. 32
  33. 33. Figur 5: Kandidatenes stillingsnivå i nåværende stillingDet samfunnsvitenskaplige fakultetet og det medisinske fakultetet utdanner flest medlederansvar, både mellomledere og toppledere, mens det matematisk-naturvitenskapligefakultetet utdanner færrest ledere på dette nivået. Det matematisk- Det Det Det naturviten- samfunns- Det Norges humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hvilket stillingsnivå har dinnåværende stilling?Leder med resultatansvar(adm. direktør, daglig leder,enhetsleder mv.) 7 4 0 0 11 13 4Avdelings-/ mellomleder medpersonalansvar 8 4 6 1 9 13 10Ansatt, med prosjektleder-/gruppelederansvar utenpersonalansvar 29 24 13 38 29 39 28Ansatt uten særskiltlederansvar 56 67 81 61 50 36 58Det er betydelig flere doktorgradskandidater med prosjektleder-/ gruppelederansvar (43prosent) enn tilsvarende blant masterkandidatene (28 prosent) og bachelorkandidatene (23prosent), men til gjengjeld er det få doktorgradskandidater som har resultatansvar (3 prosent),og relativt få som har avdelings-/mellomlederansvar (7 prosent). Blant masterkandidatene har8 prosent resultatansvar og avdelings-/mellomlederansvar. Blant bachelorkandidatene har 7prosent resultatansvar og 12 prosent avdelings-/mellomlederansvar.En større andel av kandidatene i ideelle organisasjoner og i kommunene har resultatansvarenn i øvrige sektorer, hhv 20 og 14 prosent. Ansatte i ideelle organisasjoner er også i størregrad prosjektledere-/ gruppeledere uten personalansvar (50 prosent) enn tilsvarende i øvrigesektorer. Vi viser til at det er få som har svart fra ideell sektor, slik at disse tallene må tolkesmed spesiell varsomhet. 33
  34. 34. Nåværende brutto årslønnDet er som vi kan forvente relativt store lønnsforskjeller mellom kandidatene etterutdanningsgrad. 44 prosent av doktorgradskandidatene har en lønn på 500 000 kroner ellermer. 15 prosent av masterkandidatene og 5 prosent av bachelorkandidatene har lønn på dettenivået.Figur 6: Kandidatenes nåværende brutto årslønnKandidatene fra det humanistiske fakultetet har en gjennomsnittlig lavere lønn ennkandidatene fra øvrige fakulteter, men som tidligere må det bemerkes at en særlig stor andelav humanistene i utvalget har bachelorgrad. Kandidatene fra det medisinske fakultetet hargjennomsnittlig en høyere lønn enn øvrige kandidater. Det må i fortolkningen av dette tashensyn til at det er særlig mange kandidater med doktorgrad i utvalget fra det medisinskefakultetet. Det matematisk- Det Det Det naturviten- samfunns- Det Norges humanistiske juridiske skapelige vitenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100Hva er din nåværende bruttoårslønn?Under kr 300 000 5 11 0 6 10 0 2300 000 – 349 000 12 20 6 9 16 5 12350 000 – 399 000 27 41 44 24 24 14 32400 000 – 449 000 23 13 31 28 16 28 28450 000 – 499 000 13 4 10 19 11 15 15500 000 eller mer 18 7 9 13 21 38 10Usikker/ Vet ikke 1 4 0 1 1 1 2Også denne kartleggingen ser ut til å avdekke lønnsforskjeller etter kjønn. Mens 40 prosent avmennene tjener over 450.000, er det 25 prosent av kvinnene som tjener tilsvarende. Vipresiserer at vi ikke har gått inn og sjekket om forskjellene kan skyldes ulikheter etterbransjer, stillingsnivå eller annet. Som ventet betyr også alder naturlig nok mye for inntekt. 34
  35. 35. Kandidater som arbeider i statsforvaltningen/undervisning og i ideelle organisasjoner synes åha en lavere lønn enn kandidater innenfor øvrige sektorer. Kandidater som arbeider i Midt-Norge og i Oslo/Akershus synes å ha en lavere lønn enn kandidater som arbeider i øvrigelandsdeler.6.2 Sektor- og bransjetilknytningSektorEn stor andel av kandidatene (32 prosent) arbeider i statsforvaltningen og underliggendeetater. Mens 42 prosent av de med doktorgrad arbeider i statsforvaltningen, er antallet blant demed master og bachelor betydelig lavere, hhv 31 og 24 prosent. Privat sektor mottar 28prosent av kandidatene totalt. 19 prosent av de med doktorgrad arbeider i privat sektor, menstilsvarende for de med bachelor er 35 prosent. Kommunene og fylkeskommunene mottartotalt 18 prosent av kandidatene, mens 3 prosent av kandidatene arbeider i ideelleorganisasjoner.Figur 7: Kandidatenes sektortilknytningFlere menn enn kvinner arbeider i privat sektor (34 mot 24 prosent), mens flere kvinner ennmenn arbeider i kommunal sektor (15 mot 8 prosent). 34 prosent av kandidatene som ersysselsatt i Nord-Norge og i Oslo/Akershus jobber i statsforvaltningen. I landet for øvrigvarierer andelen fra 15-24 prosent.Kandidatene som er sysselsatt i Nord-Norge arbeider i langt mindre grad innenfor privatsektor enn kandidater i øvrige deler av landet. 20 prosent av de sysselsatte i Nord-Norgejobber i privat sektor, mot 56-57 prosent i Midt-Norge og på Vestlandet, og 36–39 prosent forSør- og Østlandet, inkludert Oslo/Akershus. Det bør i denne sammenheng minnes om atNord-Norge har en større offentlig forvaltning enn landsgjennomsnittet. Mens offentligforvaltning (kommunal sektor, fylkeskommunal sektor og statsforvaltning) sysselsetter 29 35
  36. 36. prosent på landsbasis, er tilsvarende tall for Nord-Norge henholdsvis 37 prosent for Nordland,og 40 prosent for Troms og Finnmark3.Kandidatene fra Norges fiskerihøgskole og fra det matematisk-naturvitenskaplige fakultetetskiller seg fra de øvrige kandidatene ved at en langt større andel av disse arbeider i privatsektor, hhv 50 og 47 prosent. Kandidaten fra det medisinske fakultetet arbeider for en stor deli offentlig eide foretak (helseforetak), med 41 prosent. Det matematisk- Det Det Det naturviten- samfunnsv- Det Norges humanistiske juridiske skapelige itenskapelige medisinske fiskeri- TOTAL fakultet fakultet fakultet fakultet fakultet høgskoleTOTAL 697 46 78 89 258 96 125 100 100 100 100 100 100 100I hvilken sektor er din nåværendestilling?Statsforvaltningen ogunderliggende etater 32 28 63 35 31 18 23Fylkeskommunal sektor 6 24 1 1 8 2 5Kommunal sektor 12 13 8 3 22 4 6Offentlig eide foretak 14 13 4 8 12 41 10Privat sektor 28 11 22 47 16 28 50Ideell organisasjon/Interesseorganisasjon 3 0 0 2 5 0 3Annen sektor 5 11 3 3 6 7 2BransjeDen sterke knytningen til offentlig sektor og offentlig eide foretak gjenspeiles i kandidatenesbransjetilknytning. 60 prosent av kandidatene arbeider enten med undervisning/forskning,offentlig virksomhet/administrasjon eller i helsevesen/sosialtjenester.Figur 8: Kandidatenes bransjetilknytning 0 5 10 15 20 25 30 35 Undervisning/ Forskning 32 Offentlig virksomhet/ -administrasjon 15 Helsevesen/ Sosialtjenester 13 Forretningsmessig tjenesteyting/ Konsulentytelser 4 Forsvar/ Politi/ Rettsvesen 4 Havbruk/ fiske 4 IKT 3 Industri/ Oljeog gassutvinning 3 Kirke/ Kultur 3 Finans/ Bank/ Forsikring/ Eiendom 3 Miljø/ Miljøvern 2 Ideell organisasjon / Interesseorganisasjon 2 Samferdsel/ Transport/ Tele 1 Varehandel/ Butikk/ Hotellog restaurantvirksomhet 1 Informasjon/ Forlag/ Media 1 Bergverksdrift / Håndverk/ Byggenæring/ mv. 0 Jordbruk/ skogbruk 0 Annen bransje 73 http://www.ssb.no/ 36

×