Kulturbasert næringsutvikling

4,108 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
4,108
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
20
Actions
Shares
0
Downloads
17
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kulturbasert næringsutvikling

  1. 1. Rapport November 2004 Kunnskapsparken Hedmark Lillehammer Kunnskapspark
  2. 2. Kunnskapsparken Hedmark Kunnskapsparken Hedmark AS er et innovasjonsselskap og et ressurssenter for innovasjon og ny- skaping, etablert i 2000. Vårt ressurssenter skal bygges rundt områdets naturlige fortrinn, mennes- kene, skapergleden og viljen til å fornye Innlandet. Vi skal få det verdifulle til å bli viktig og enda mer verdifullt, enten det gjelder menneskene, gründerideer eller biologiske ressurser. Vår jobb er å se mulighetene og dyrke frem det som har varig verdi, både for oss, våre omgivelser og for Innlandet. Våre satsingsområder er: • Bioproduksjon og foredling • Kultur- og opplevelsesnæringer med fokus på dataspill og edutainment, musikkproduksjon og mat- og måltidsopplevelser • Innovasjon og entreprenørskap Vi tilbyr: • Inkubatorvirksomhet • Bedriftsnettverk • Prosjektledelse • Opplæring Lillehammer Kunnskapspark Lillehammer Kunnskapspark er et innovasjonsselskap etablert i 1999. Vår visjon er å realisere ideer gjennom prosjekt- og nettverksarbeid i grenseflaten mellom kultur, næringsliv, forskning og utdanning (FOU) samt offentlig virksomhet. Arbeidet skal bidra til nyskapning og verdiskapning. Lillehammer Kunnskapspark arbeider med • Etablerere som vil starte ny bedrift • Nystartede bedrifter som trenger hjelp i oppbygningsfasen • Etablerte virksomheter som vil videreutvikle ideer og jobbe i mot andre bransjer/miljøer • Kommuner/fylkeskommunen som vil ha bistand til prosjektledelse for prosjekter i grenseflaten mellom offentlig og privat næringsvirksomhet • Samlokalisering av virksomheter innen kreative næringer med fokus på nettverk, kompetanse- overføring, driftsmessige fordeler og gjensidig inspirasjon Lillehammer Kunnskapspark tilbyr: • Assistanse og kontorfasiliteter for etablerere av bedrifter gjennom inkubatoren comig@ng, som er en del av SIVAs inkubatornettverk. Vi fokuserer på etableringer innen kulturnæringer som for eksempel innen design, foto, film/TV og opplevelser • Nettverk • Prosjektledelse
  3. 3. Rapport November 2004 Kunnskapsparken Hedmark Lillehammer Kunnskapspark Rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet for Innlandet Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet
  4. 4. Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 1. Bakgrunn og formål med rapporten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.1 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.2 Prosjektorganisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt, nasjonal og regionalt perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.2 Hva er kultur- og opplevelsesbaserte næringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 3. Statistikk og utviklingstrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 3.1 Kulturnæringene vokser raskere enn andre næringer i Innlandet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 3.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 3.3 Kulturnæringene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 3.4 Kort om kjønnsfordeling i kulturnæringene i Europa: kvinnenes revansj? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 4.1 Kunnskap om kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 4.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 4.1.2 Hvilke områder synes kommunene, fylkeskommunene og øvrig virkemiddelapparat er viktige for Innlandet og egen region?. . . . . . . . . . . . . . . . 17 4.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører og kulturnæringsaktører er viktige for Innlandet og egen region?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktører er viktige for næringsutvikling i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.1.5 Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling for kommunene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktige som andre gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak eller støtteordninger for kulturbaserte gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende støtteordninger for kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonale kartlegging av kulturnæringene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synes de markerer seg godt innenfor kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 4.2 Oversikt over prioriterte næringer i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 4.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 4.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet: eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 5.1 Reiseliv/turisme og måltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 5.2 Opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 5.3 Film, tv og video . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 5.4 Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 5.5 Media/markedskommunikasjon (aviser, blader, radio og tv-produksjon, reklame, PR, event). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 5.6 Sportsbransjen (sport som næring) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 6. Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 6.1.1 Kommunale kulturskoler og musikkverksteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 6.1.2 Samarbeid mellom kultur og skole – den kulturelle skolesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 6.2 Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 6.2.1 Sterke sider ved utdanningstilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 6.2.2 Svake sider ved utdanningstilbudet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 6.2.3 Mulige satsningsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 6.2.4 Innlandsuniversitetet – opplevelsesuniversitetet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 6.2.5 Utdanninger i Hedmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 6.2.6 Utdanninger i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 7. Fremtid & muligheter: hva kan Innlandet bygge videre på?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 8. En strategi for utvikling av og med kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 8.1 Kartlegge kulturnæringene i regionen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 8.2 Forankre strategien lokalt, regional, nasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 8.3 Finne ildsjelene og entreprenørene – de gode fiskebankene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 8.4 Utvikle konsept som kombinerer teknikk, følelser og merkevare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 8.5 Bench marking – holde et øye med konkurrentene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 8.6 Følg trendene i tiden – ikke kopier! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.7 Samarbeid over tradisjonelle grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.8 Mediestrategi og merkevarebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.9 Klyngebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.10 Infrastruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.11 Rammer for innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.12 Tilgang til forskning og kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.13 Insitamenter for kommersiell kulturproduksjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 8.14 Langsiktig arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Vedlegg 1: Spørreskjema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Vedlegg 2: Organisasjoner som har gitt innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Vedlegg 3: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Vedlegg 4: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Oppland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Vedlegg 5: Informasjon om Nace-koder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Innhold
  5. 5. Forord Et av de mest spennende utviklingstrekk ved den samfunnsøkono- miske utvikling i de senere år, er framveksten av en «ny nærings- sektor»; kultur- og opplevelsesnæringene. Det dreier seg dels om private bedrifter og dels om aktører som lever i skjæringsflaten mellom næringsliv og offentlig tjenesteyting. Fellestrekket er at de utvikler, produserer og markedsfører tjenes- ter som formidler innhold, opplevelser og utfoldelsesmuligheter. Et annet fellestrekk er at tjenestene har sitt grunnlag i det kreati- ve, og at tjenesteytingen og tjenesteforbruket ofte smelter sam- men i en prosess hvor det skapende element er en vesentlig faktor i det behovet som utløser betalingsvillighet og etterspørsel. Bak utviklingen av kultur- og opplevelsesnæringene ligger det vik- tige forhold både på etterspørselssiden og på tilbudssiden. Den kanskje viktigste enkeltfaktor er de forskyvninger i sammenset- ningen av etterspørselen som skjer med veksten i realinntekt, i ret- ning av tjenester relativt til vareforbruket. Når grunnleggende behov for bolig, varme og ernæring er dekket, kommer behovet for sosialt fellesskap, opplevelser og skapende utfoldelse mer i for- grunnen. På samfunnsnivå forsterkes denne utviklingen av de pågående endringene i befolkningenes alderssammensetning. På tilbudssiden har i særlig grad framveksten av den moderne infor- masjons- og teleteknologi med vekt på digitalisering, skapt et vell av nye muligheter innenfor bl.a. film, video og medievirksomhet generelt, og bl.a. lagt grunnlaget for en rekke nye uttrykksformer. Den kartlegging av Kultur- og Opplevelsesnæringer i Innlandet, som legges fram i denne rapporten, er et pionerarbeid som for før- ste gang gir en samlet oversikt over disse næringene i en norsk region. Rapporten viser at Innlandet er godt i gang med utvikling- en av denne store «næringsklyngen». Samlet representerer disse næringene allerede et betydelig verdiskapnings- og sysselsettings- faktor, men potensialet er utvilsomt langt større. Skal dette poten- sialet utnyttes, kreves det imidlertid et bredt samarbeid mellom næringsaktørene og det offentlige. Ikke minst kreves det, slik rap- porten skisserer, en omforent strategi, og en vilje til bevisst og sys- tematisk satsning. Det hovedinntrykk en sitter tilbake med etter å ha studert denne rapporten, er at nettopp for Innlandet vil disse næringene kunne spille en avgjørende rolle, ikke bare for innbyg- gernes livskvalitet, men like mye som en motor og drivkraft i regi- onens videre næringsmessige utvikling. 11. oktober 2004 Tormod Hermansen Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over kultur- og opplevel- sesnæringene i Innlandet. Hensikten med denne kartleggingen er å presentere en variert og fargerik bukett over hva Innlandet kan by på innenfor denne spennende nye vekstsektoren. Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem som job- ber i og for denne næringen til daglig. Den kan forhåpentligvis være en hjelp til å få et bredere kunnskapsgrunnlag om næringen. Ambisjonen er å vise frem fram bredden, regionale særtrekk og ikke minst konkurransefordeler. Rent konkret søker vi med denne rapporten å gi en oversikt over, og samtidig hente inspirasjon fra, gründere, produkter og aktører som utmerker seg positivt innenfor kultur- og opplevelsesnæring- ene i Innlandet. Vi gir en oversikt over kommunene i Innlandet og presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse blant nærings- aktører, kommuner, fylker og virkemiddelapparat. I tilegg presenteres en oversikt over utdanninger innenfor denne sektoren. Vi ser også litt mer nøye på 6 utvalgte næringer og pre- senterer innovative kulturnæringsaktører innenfor disse. Rapporten avsluttes med et forslag til strategi for utvikling av og med kulturnæringer, som kan brukes på kommunal eller regional nivå. 5Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
  6. 6. Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Innlandet – et kraftsenter for kultur- og opplevelsesnæringer?
  7. 7. Målsettingen med denne kartleggingen er å presentere en variert og fargerik bukett over hva Innlandet kan by på innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Rent konkret søker vi med denne rapporten å gi en oversikt over, og samtidig hente inspirasjon fra, gründere, produkter og aktører som utmerker seg positivt innen- for kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet. Vi har ingen ambisjoner om å gi en fullstendig oversikt eller detaljerte be- skrivelser av hva som foregår i hver kommune. Vi satser heller på å vise omfang og bredde i de mange spennende aktiviteter som foregår rundt om i regionen. Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem som jobber innenfor næringen til daglig i tillegg til beslutningstakerne. Den kan forhåpentligvis være en hjelp til å få et bredere kunn- skapsgrunnlag om næringen. Ambisjonen er å vise frem bredden, regionale særtrekk og ikke minst konkurransefordeler. 1.1 Metode Vi har brukt nasjonal og internasjonal litteratur samt aktiv bruk av internett som bakgrunnsmateriale for denne rapporten, og ikke minst vår egen erfaring, kunnskap og nettverk innenfor kultur- næringene i Innlandet. I forbindelse med denne kartleggingen har vi dessuten sendt ut spørreskjema til alle kommuner i Hedmark og Oppland1 . Spørreskjema er også sendt til sentrale aktører i virkemiddelapparatet og til ca. 200 kultur- og næringsaktører. Resultatene fra spørreundersøkelsen presenteres i kapittel 3. I rapporten brukes Standard for næringsgruppering, de internasjonale NACE-kodene som brukes i EU og i andre land. En oversikt over hvilke koder, og hvilke prosentsatser innenfor disse kodene, som er brukt finnes i vedlegg 3. Valget av NACE- koder og prosentsatser baserer seg på de svenske og danske nasjonale rapportene fra 20032 . Vårt ønske har vært å presentere tall som kan sammenlignes med internasjonal statistikk for kulturnæringer i andre land. Det finnes ingen kode som fanger opp kulturnæringene som sådan. Kodene er dessuten vanskelige å bruke når det gjelder nyskapende bedrifter i kultursektoren som ofte driver med flere forretningsområder, eller t.o.m. forretningsområder som ikke finnes i NACE-systemet. Som vi tar opp senere er de eksisterende nasjonale definisjonene forskjellige. Derfor bruker vi mange forskjellige bransjekoder, i tråd med den definisjon vi har valgt å bruke. Kodene har deretter blitt bearbeidet innenfor valgte avgrensinger (se vedlegg 3). Vi vil presisere at dette er en kvalitativ kartlegging, og ingen vitenskapelig studie. Allikevel mener vi at rapporten har kvaliteter som vil gjøre den til et verktøy for både offentlige myndigheter, kulturlivet og næringslivet. 1.2 Prosjektorganisasjon Kartleggingen er gjennomført av en prosjektgruppe med følgende medlemmer: • Elisabeth Frydenlund, Kunnskapsparken Hedmark, Hamar (prosjektleder) • Bjørn Nørstegård, Lillehammer kunnskapspark, Lillehammer • Svein Frydenlund, Østlandsforskning, Hamar • Greta Juul, Oppland fylkeskommune • Atle. J. Hauge/Dag Anders Kristiansen, Hedmark fylkeskommune • Jarle Kristoffersen, musikkforeningen Mjøskryss, Moelv • Arvid Johansen, Gjøvik Grafiske, Gjøvik En varmt takk til følgende personer som har arbeidet med tekstene til rapporten i samarbeid med prosjektgruppa: Simen Flygind, Østlandsforskning; Linda Ballo, Lillehammer Kunnskapspark; Maria Bang, Lillehammer Kunnskapspark og Atle J. Hauge, doktorgradsstipendiat ved Uppsala universitet og ansatt ved Kunnskapsparken Hedmark. Styringsgruppa har vært Idun Christie/Gunar Gjerstad, adminis- trerende direktør, Kunnskapsparken Hedmark og Nina Vaage, konst. daglig leder, Lillehammer Kunnskapspark. Denne rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet for Innlandet. 7Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 1. Bakgrunn og formål med rapporten 1 Næringssjef, kultursjef og ordfører. 2 KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003. Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm. Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye skridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen. Danmark. September 2003.
  8. 8. 2.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt, nasjonal og regionalt perspektiv. I senere år har kultur- og opplevelsesnæringene kommet stadig mer i fokus både her til lands og i utlandet. Det henger sammen med at dette er en sektor som opptar en stadig større del av vår hverdag og økonomi. Kulturnæringer og den kulturelle handelen er i sterk i hele verden, og vi konsumerer stadig flere kultur- produkter og opplevelser. Utviklingen etter andre verdenskrig har vært rivende av flere grunner: økt velstand, mer fritid, mer penger å bruke på kultur og teknologisk utvikling. Vi kjøper stadig flere produkter som ikke er livsnødvendige. De forskjellige tilnær- minger til næringen har det felles at økt kjøpekraft, mer fritid og tilgjengeliggjørende teknologi endrer kjøpevaner, etterspørsel og dermed produksjon og sysselsetting. Kulturbaserte produkter øker på verdensbasis i et omfang som varierer etter hvilken definisjon man legger til grunn. At dette er et vekstområde er det derimot ingen tvil om, uansett hvilke avgrensinger som brukes. Antallet bedrifter i kulturnæringene øker betydelig raskere enn gjennomsnittet for andre næringer i mange land, og det finnes gode grunner til å tro at dette også gjelder i Norge. Noen få land står for den største andelen av den kulturelle handelen i verden: Japan, USA, Tyskland, Storbritannia og Kina3 . Av offentlige utredninger og analyser om temaet kulturbaserte næringer har vi her i landet så langt temaheftet «Samspill mellom kultur og næringsliv» utgitt av Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i 2001 å bygge videre på. Dessuten inneholder Kulturmeldingen fra 2003 en drøfting av temaet4 . Østlandsforskning gjennomførte i 2004 en kartlegging av de kulturbaserte næringer i Norge på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Rapporten forventes foreligge oktober 2004. Dessuten har NHD og Kultur- og kirkedepartemen- tet (KKD) nettopp påbegynt arbeidet med en Stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv. Hvis man beveger seg utenfor landets grenser, finner man offent- lige rapporter om kulturnæringene i bl.a. Danmark, Sverige, Storbritannia, Canada og Australia. EU og Unesco har også laget omfattende rapporter om dette temaet (se referanselisten for mer informasjon). 2.2 Hva er kultur- og opplevelsesbaserte næringer? Kulturnæringer er et forholdsvis nytt begrep som ikke har fått en internasjonal standard for begrepsbruk og definisjon. Det finnes per i dag mange begreper og navn på kulturbaserte næringer: kulturindustri (brukt bl.a. i Kulturmeldingen, liksom av EU og Unesco), kreative næringer (brukes bl.a. av Departementet for kultur, media og sport i England), kulturbasert næringsutvikling, samspill mellom kulturliv og næringsliv (bl.a. «Tango for to»), opplevelsesindustri/økonomi (brukt av KK-stiftelsen i Sverige og den danske regjering). Internasjonalt er «cultural industries», «creative industries» og «experience economy» mye brukt, og forskjellig sentrale forfattere har gitt sine bidrag og ulike defini- sjoner: Manuell Castells, Pine/Joseph/Gilmore, R. Caves, Rolf Jensen og David Hesmondhalgh for å nevne noen (se litteratur- liste). I tillegg har den amerikanske forskeren Richard Floridas bok «The Rise of the Creative Class»5 fått mye oppmerksomhet i den senere tid, både i akademia og hos beslutningstakere. Florida er opptatt av hvordan en skaper kreative miljøer, byer og regioner og snakker om en fremvoksende «kreativ klasse». «Ordet er ikke det viktige – det handler om samfunnsutvikling!» Det finnes i dag flere forskjellige definisjoner av kulturnæringer, i bla. Sverige, Danmark, Storbritannia, Australia, New Zealand og EU: 8 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon Fig. 1: Definisjoner av kulturnæringer i Storbritannia, Sverige og Danmark Land: Begrep: Bransjer som inngår i definisjonen: Danmark Kultur- og oplevelses- økonomien Arkitektur Billedkunst Bøger Design Edutainment Event Film/video Innholdsproduksjon Kulturinstitusjoner Leketøy/forlystelse Mote Musikk Radio/tv Reklame Sportbransje Teater Trykte medier Turisme Sverige Upplevelses- industri Arkitektur Design Film/foto Litteratur Markedskommunikasjon Media Mote Musikk Måltid Opplevelsesbasert læring Scenekunst Turisme/ besøksnæring Storbritannia Creative industries Advertising Architecture The art and antiques market Crafts Design Designer fashion Film and video Interactive leisure Music The performing arts Publishing Software Software and computer games Television and radio Australia Creative industries Arkitektur og relatert service Design Design og utvikling Film Forlag Interaktive media Kringkasting Musikk Reklame Software Spill New Zealand Creative industries Arkitektur Design Film og video Forlagsvirksomhet Motedesign Musikk og utøvende kunst Reklame Software og dataservice TV og radio Visuell kunst EU Cultural industries /digital culture Arkitektur Forlagsvirksomhet Foto Fritidsvirksomhet Grafisk produksjon. Kulturelle arrange- menter Kulturell service Kulturell tjenesteyting Reproduksjon av innspilte opptak Sport 3 Unesco (2000): World Culture Report 2000. 4 Kulturdepartementet (2003): St.meld.nr. 48 (2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo.
  9. 9. Nærin gsliv Kult urliv Når alt dette er sagt om begreper og definisjoner, er det samtidig viktig å merke seg hva Tobias Nielsén presiserer: «Olika ord. Men ofta pratar vi om samma sak. Det är inte ordet som är det viktiga. Det handlar om en samhällsutveckling»6 . Det er viktig å være klar over de forskjellige definisjonene, og ikke minst hvordan dette påviker statistiske data. Samtidig bør man ikke låse seg fast i definisjonsproblematikken! I denne rapporten har man valgt å bruke en definisjon som ligger forholdsvis tett opp til de nasjonale definisjonene i Danmark, Sverige og Storbritannia. Årsaken er ønsket om å presentere et materiale som er internasjonalt sammenlignbart, og som på samme tid presen- terer Innlandets totale potensial. Det er viktig å løfte frem det som man har lykkes med i Hedmark og Oppland innenfor denne sektoren. Ønsket om å få med det som er viktige næringer for Innlandet, for eksempel sport som opplevelse, reiseliv og turisme (ikke minst gård- og utmarksturisme, mat og måltid), media og opplevelsesbasert læring, for å nevne noen, har vært sentralt. Fig. 2: Kultur- og opplevelsesnæringer, definisjon. Valget har derved falt på en definisjon som passer Innlandets forhold, og som samtidig gjør det mulig å foreta internasjonale sammenligninger. I denne rapporten brukes følgende definisjon av kultur- og opplevelsesbaserte næringer: Kultur- og opplevelsesnæringer omfatter her følgende bransjer: 1. Arkitektur 2. Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving.) 3. Film/foto (regissører, manusforfattere, skuespillere for film, film- og videoprodusenter, kino, fotografer, scenografer, animatører). 4. Kunst (kunstnere og gallerier) 5. Litteratur (forfattere og bokforlag) 6. Markedskommunikasjon (reklame, PR og event) 7. Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon) 8. Mote (klær, tilbehør, stylister) 9. Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter, plateselskap, musikkforlag) 10. Måltid (kokker, spisesteder, catering) 11. Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillere for scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller) 12. Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører) 13. Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment og infotainment, museer, opplevelsesparker) 14. Sportsbransjen 9Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kulturnæringer Arkitektur Design Film/foto Kunst Litteratur Markedskommunikajon Media Mote Musikk Måltid Scenekunst Turisme/reiseliv Opplevelsesbasert læring Sportsbransjen «Mennesker og bedrifter som har som hovedoppgave å skape/levere/selge opplevelser, med kreativiteten som base.» 5 Florida, Richard (2002): The Rise of the Creative Class. Perseus Books Group. New York. 6 Nielsen, Tobias (2003): Om Upplevelsesindustrin. Avslöjanden om en utveckling som redan är här. QNB Anlys & Kommunnikation. Stockholm. Sid. 9
  10. 10. Vekst og omfang ✓ De kultur- og opplevelsesbaserte næringer er av de raskest voksende sektorene i Innlandet. Tall fra andre land viser samme trend. ✓ Antallet sysselsatte i kulturnæringene øker betydelig raskere enn gjennomsnittet for alle næringer i Innlandet. Tall fra andre land viser samme utvikling. ✓ Kulturnæringene hadde i 2001 ca. 7.550 sysselsatte i Innlandet. Det tilsvarer ca. 5% av totalt antall sysselsatte i alle næringer i Innlandet. ✓ I Innlandet har Oppland flest sysselsatte i sektoren, men veksten i kulturnæringene er størst i Hedmark.
  11. 11. Formålet med denne delen av rapporten er å se nærmere på følgende: ✓ Hvordan ser kulturnæringene i Innlandet ut i dag? Hvor mange sysselsatte har næringen og hvor stor er tilveksten i Innlandet ? ✓ Hva vet de som jobber i virkemiddelsapparatet og næringen selv om kulturnæringer? Hvordan ser de på fremtiden for denne sektoren? I denne delen presenteres statistikk om kulturnæringene i Hedmark og Oppland, basert på den definisjon som er valgt for denne rapporten. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 7 og bygger på Standard for næringsgruppering. 8 Leseren gjøres oppmerksom på at det derved ikke er mulig å presentere faktiske eksakte tall for kulturnæringene. Ønsket er heller å presentere trender og tendenser med henhold til antallet sysselsatte og vekst i denne nye sektoren. 3.1 Kulturnæringene vokser raskere enn andre næringer i Innlandet! Hvis en begynner med veksten i antall sysselsatte i kulturnæring- ene så finner en raskt at denne næringen vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer i Innlandet. Det finnes gode grunner til å tro at dette også gjelder på landsbasis. Her følger tall fra begge fylkene: Som vist i figuren har denne næringen vokst med 2,90 % i Hedmark og 2,19 i Oppland i perioden 1996 – 2001 (mens alle næringer kun har vokst med 1,41% i Hedmark og 0,75% i Oppland i samme periode). Fig. 3: Prosentvis økning i antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i perioden 1996 – 2001 Hedmark 2,90 % Oppland 2,19 % Nasjonalt 3,64 % 11Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 3. Statistikk og utviklingstrekk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse 7 Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 8 Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse
  12. 12. Hvis man ser på tallene for antall sysselsatte i kulturnæringene i forhold til totalt antall sysselsatte får man følgende bilde: Fig. 4: Antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet 1996-2001 1996 2001 Hedmark 3146 3283 Oppland 4147 4270 Totalt 7293 7553 Figuren viser at Hedmark hadde 3.283 og Oppland hadde 4.270 sysselsatte i kulturnæringene i 2001. 12 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
  13. 13. Fig. 5: Prosentandel av sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i forhold til total sysselsetting i perioden 1996-2001: 1996 2001 Hedmark 4,25 % 4,37 % Oppland 5,50 % 5,62 % Nasjonalt 5,65 % 5,85 % Figuren viser at 4,37% av alle sysselsatte i Hedmark jobbet i kulturnæringene i 2001 og at tilsvarende tall for Oppland var 5,62%. Prosentandelen på landsbasis var samme år 5,85%. 13Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
  14. 14. Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene per region i forhold til totalt antall sysselsatte i 2002 vises i det følgende: 9 Fig. 6: Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelses- næringene i forhold til totalt antall sysselsatte per region, 4. kvartal 2002: Regioner % Hamar-regionen 3,58 % Glåmdalsregionen 2,99 % Sør-Østerdal 4,43 % Nord-Østerdal 2,76 % Lillehammer-regionen 6,17 % Gjøvik-regionen 3,52 % Midt-Gudbrandsdal 5,48 % Nord-Gudbrandsdal 5,41 % Hadeland 4,16 % Valdres-regionen 4,92 % Totalt 4,10 % 14 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 9 Vi gjør her oppmerksom på at NACE-kodene fikk en annen struktur/inndeling i fra 2002, noe som gir en liten forandring i forhold til perioden 1996-2001. H am ar-regionenG låm dal-regionenS ørØ sterdal N orØ sterdal Lilleham m er-regionen G jøvik-regionen M idt-G udbrandsdal N ord-G udbrandsdalH adeland V aldres-regionen
  15. 15. Ikke overraskende ser man her at turistregionene i reiselivsfylket Oppland skårer høyest: flest ansatte (fortrinnsvis innenfor reise- liv) i forhold til alle næringer finner man i Lillehammer-regionen (6,17%), Midt-Gudbrandsdal (5,48%), Nord-Gudbrandsdal (5,41), Valdres-regionen (4,92%) og Hadeland, hvor Hadeland Glassverk sikrer antallet ansatte (4,16%). Best i Hedmark skårer Sør-Østerdal-regionen med 4,43 %, hvor Trysil sikrer antallet sysselsatte, etterfulgt av Hamar- regionen med 3,58 % ansatte i kulturnæringene. De næringer som skårer høyest mht. antall sysselsatte i Innlandet er ikke uventet følgende: • Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører). • Media (aviser, blader, radio og TV- produksjon). • Måltid (kokker, spisesteder, catering). • Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, software, edutainment og infotainment, opplevelsesparker). 3.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv For kulturnæringene ble Innlandet for alvor satt på det inter- nasjonale kartet med de Olympiske Leker i 1994. Kontakten mot omverdenen går fremdeles først og fremst gjennom reiseliv og sportsarrangementer. Potensialet i framtiden ligger kanskje i ytterligere utvikling av destinasjoner, i utdanningstilbudet ved høgskolene, i den digitale innholdsproduksjonen (film, tv, spill osv) og i formidling av produktene til regionens mange dyktige kunstnere og designere. Hvis en prøver seg på en sammenligning av statistikk fra de få land som har kartlagt kulturnæringene så kan en i beste fall vise noen tendenser og trender, da de nasjonale definisjonene, som nevnt tidligere, er forskjellige (se oversikt over definisjoner i Fig. 1). Siden man har etterstrebet å ligge tett opp mot definisjonene i Danmark, Sverige og Storbritannia ønsker man er her allikevel til å vise noen utviklingstrender. Alle tall er estimater som baserer seg på respektive lands egen definisjon. Nasjonal definisjon og nasjonale tall for Norge vil foreligge når Nærings- og handels- departementet legger frem sin kartleggingsrapport, utarbeidet av Østlandsforskning, i oktober 2004. 3.3 Kulturnæringene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år. Felles for de fleste land man her viser tall fra er at kulturnæring- ene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år. Kulturnæringen er størst i Europa i de land som har flest innbyg- gere: Storbritannia og Tyskland. I en utarbeidet kreativitetsindeks for Europa finner man at de skandinaviske land (land innen EU) ligger særlig godt an, og at Sverige er rangert som nr 1, også hvis man sammenligner med USA 10 . Blant interessante fakta som kan nevnes er for eksempel at: ✓ I USA utgjør kultur og underholdning landets største eksport- sektor: 7,8% av BNP. ✓ I New Zealand vokser kulturnæringene raskere enn økonomien ellers og tilsvarer 3,1% av BNP og 3,6% av antallet sysselsatte. ✓ I Danmark er eksporten fra kultur- og næringssektoren dobbelt så stor som den fra landbrukssektoren (2003). ✓ Kultur- og opplevelsesindustrien er en av de største og raskest voksende sektorene i Sverige. ✓ I Danmark er dobbelt så mange ansatte i kulturnæringene som i finanssektoren (2003). ✓ I London betyr kulturnæringene nå mer for byens økonomi enn finanssektoren (2003). 15Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
  16. 16. 16 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Fig. 7: Trender i kulturnæringene internasjonalt i forhold til status i Innlandet. Hedmark/Oppland Danmark 11 Sverige 12 Storbritannia 13 Vekst per år i - Ukjent 6,4 % 6% per år kulturnæringene: (1995-2001) (1997-2002) (å sammenligne med 3% vekst i hele den britiske økonomien). Vekst i antall 5,4% i Hedmark Ukjent 6,4 % 3% per år sysselsatte 2,7% i Oppland (1995-2001) (1997-2003) (1996-2002) Antall sysselsatte i 4,34% i Hedmark 12% 6,5% Ukjent kulturnæringene i 5,48% i Oppland (2001) (2001) % av sysselsatte i (2001) alle næringer Kulturnæringenes - 5,3% 4,8% 8% %-andel av BNP (2001) (2001) (2002) Storbritannia oppgir størst andel av BNP for kulturnæringene: 8% i 2002, fulgt av Danmark som oppgir 5,3% for 2001 og Sverige 4,8 % i 2001. Antallet sysselsatte i kulturnæringene i Innlandet er 4-5,5%, til sammenligning med Danmark som mener de har hele 12% av alle sysselsatte innenfor denne sektoren og Sverige som viser til 6,5% sysselsatte i kulturnæringene. Når det gjelder vekst i antallet sysselsatte i kulturnæringene oppviser Hedmark gode tall med 5,4% vekst i perioden 1996-2001, til sammenligning med 6,4% på landsbasis i Sverige, 3% i Storbritannia og 2,7% i Oppland. Videre er det verdt å merke seg at næringen ikke opptrer som en utpreget bynæring slik internasjonale studier ofte påpeker. Sysselsettingstallene viser jevn fordeling mellom by og land, et forhold som selvsagt påvirkes av definisjonen man benytter. 3.4 Kort om kjønnsfordeling i kultur- næringene i Europa: kvinnenes revansj? Fordelingen mellom kjønnene for antallet sysselsatte i kultur- næringene i Innlandet er ikke undersøkt i denne rapporten, men i følge EUs rapporter ligger Sverige i topp med 49% kvinner, fulgt av Finland, Portugal, Nederland, Hellas og Danmark. Gjennomsnittet for EU er ellers 45% kvinnelige sysselsatte i kulturnæringene. Man noterer seg at Tyskland og Storbritannia, som er sterke innenfor denne sektoren, ligger først på 10. og 12. plass. Er det slik at andelen kvinner i denne sektoren er forholds- vis høy i Innlandet og i Norge, som hos våre naboer i Norden? Dette er uten tvil et interessant område å studere videre. 10 Richard Florida & Irene Tinagli (2004): Europe in the Creative Age. Carnegie Mellon/Demos 11 Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye skridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen. Danmark. September 2003. 12 KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003. Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm. 13 British Council (2003): Creative industries. Department for Culture, Media and Sport (2004): Creative Industries Economic Estimates.
  17. 17. 17Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Det er gjennomført en spørreundersøkelse i perioden februar til april 2004 i Hedmark og Oppland. Hensikten med denne undersø- kelsen var å få et innblikk i hva som skjer i innenfor kulturnæring- ene i Innlandet: ✓ Hva vet kulturnæringsaktører, virkemiddelsapparatet, kommu- ner, fylkeskommuner, etc. om kulturnæringer? Hvordan ser de på fremtiden for denne sektoren? ✓ Hvilke næringer og aktører synes disse aktørene er viktige for verdiskaping i fremtiden? ✓ Oversikt over spennende kulturnæringsprosjekter/aktiviteter/bedrifter i kommunene . ✓ En kartlegging av hva denne næringen betyr for sysselsetting og verdiskaping i kommunene. ✓ Hva mener kommunene er deres sterkeste kulturnæringer? Sentrale aktører som jobber med næringsutvikling ble kontaktet; i kommuner, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, høgskolene, kunnskapsparkene og næringshagene. Dessuten ble et stort antall sentrale private aktører og bedrifter innenfor kulturnæringene (ca. 200) kontaktet. De fleste kommuner og ca. 35 % av de fore- spurte fra de øvrige offentlige og private aktører svarte. Her følger en sammenstilling av svarene. 4.1 Kunnskap om kulturnæringer 4.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer! Det viste seg at nesten alle som svarte på spørreskjemaet var godt kjent med begrepene kulturnæringer, opplevelsesindustri og/eller kreative næringer: hele 93 % i Hedmark og 95% i Oppland. De som svarte positivt mente også at dette er kjente begreper i deres kommune. Det er muligens noe overraskende at så mange var fortrolig med begrepet/begrepene. Det er imidlertid flere som kommente- rer at de sannsynligvis kjenner begrepene bedre enn hva som er vanlig. Utvalget i undersøkelsen er folk som jobber med kultur og næringsspørsmål til daglig, slik at det er naturlig at disse kjenner begrepene bedre enn gjennomsnittet. Flere kommenterer også at det ikke er en klar definisjon av begrep(ene), men påpeker at defi- nisjonene ikke er entydige eller standardiserte. 4.1.2 Hvilke områder synes kommunene, fylkeskommunene og øvrig virke- middelapparat er viktige for Innlandet og egen region? Representantene fra kommunene, fylkeskommunene og øvrig vir- kemiddelapparat ble bedt om å rangere de kulturbasere næring- ene etter hvor viktige de mente de var. Følgende er svarene i prio- ritert rekkefølge: Det er interessant å observere forskjeller og likheter her: i begge fylkene ligger reiseliv, musikk og sport blant «topp 5». Man kan også notere at kommunene og fylkene har valgt å gi de tre samme næringene, markedskommunikasjon, design og mote, laveste prio- ritet på listen. Dette er vel også områder hvor Innlandet ikke har sin største styrke i dag. Innovasjon Norges nye satsning på design i Innlandet kan derfor bli en interessant utvikling. Det er også verdt å merke seg at Innlandet allikevel har flere viktige designmiljøer som er anerkjente både nasjonalt og internasjonalt: • Arne og Carlos, Etnedal: Unge fremadstormende klesdesignere som har valgt å forankre seg utenfor de bynære strøk, men som allikevel er blant de mest urbane designerne i Norge i dag. www.arnecarlos.com • Gudbrandsdalens Uldvarefabrik på Lillehammer, som er en internasjonalt anerkjent og prisbelønnet bedrift innen tekstilde- sign og –produksjon. • Tekstildesigner Ia Torgersen med hovedkontor i Løten og butikk/showroom i Parkgata i Oslo. Hun har skapt sin egen kol- leksjon innredningstekstiler, som fra første lansering fikk en sterk posisjon i prosjektmarkedet. En faglig dyktig og dristig designer som har store og krevende prosjekter på sin referanse- liste. • Sweet Protection fra Trysil har fått NHOs nyskapningspris for 2004 for sine action-hjelmer med begrunnelsen at firmaet er ledende innen design, kvalitet, teknologi og materialvalg. Kundemassen er internasjonal. www.norskdesign.no/radgivning/caser/dbaFile7325.html 4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene Egen region Hedmark Oppland Prioritet 1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv 2 Sportsbransjen Musikk 3 Kunst Måltid 4 Musikk Sportsbransjen 5 Litteratur Opplevelsesbasert læring 6 Opplevelsesbasert læring Film/foto 7 Måltid Kunst 8 Scenekunst Scenekunst 9 Arkitektur Arkitektur 10 Film/foto Media 11 Media Litteratur 12 Markeds- Markeds- kommunikasjon kommunikasjon 13 Design Design 14 Mote Mote
  18. 18. • Møbeldesign og produksjonsbedrifter i Oppland som Hov+Dokka, Søndre Land og Nordre Land, Skjåkmøbler AS. Sistnevnte forener ny møbeldesign med gammel håndverkstradisjon og utforming. Designsamarbeidet mellom Innovasjon Norge og trebedriftene ved TreTorget i Solør i Hedmark har allerede produsert spennende resultater i form av nye designbedrifter. • Thor Bjørklund & sønner as er Norges eneste og verdens første ostehøvelprodusent. De har designprodukter som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. • Trofé på Lillehammer– en stor pinsprodusent som bokstavlig talt har satt sitt merke på diverse OL -og andre store idrettsarrange- menter verden over • Husfliden Hamar markerer seg også som designbedrift, og fikk bl.a. Norsk Forms pris for God Norsk Form i 2002 for sin flotte kolleksjon av dåpsklær inspirert av gamle dåpstradisjoner i Hedmark. • De designbedriftene som kanskje har vært mest synlige, også nasjonalt, er Hadeland Glassverk på Jevnaker (www.hadeland-glassverk.no) og Magnor Glassverk i Eidskog kommune (www.magnor.no). Begge bedrifter har forent fabrikkproduksjon med publikumsopplevelser, læring, utstilling- er og utsalg. Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøkte turistdestinasjon, og Magnor ligger ikke langt etter. Begge bedrifter satser også bevisst på samarbeid med nasjonalt anerkjente designere og kunstnere i sin produktutvikling. Kanskje burde man mer aktivt løfte fram de gode aktørene på designområdet, og bygge videre på den kompetanse som allerede finnes? 4.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører og kulturnæringsaktører er viktige for Innlandet og egen region? Kulturnæringene og -aktørene selv tegnet et noe annerledes bilde, men i store trekk forholdsvis likt som hos «næringsutviklingsgruppen»: Blant svarene fra de private aktørene er prioriteringene selvsagt i større grad farget av egen virksomhet. Akkurat som nærings- sjefene, inkluderer de private aktørene i begge fylker også sport og reiserliv blant «topp 5». Det er også de samme bransjene som prioriteres lavest: design og mote, her sammen med arkitektur. 4.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktører er viktige for næringsutvikling i Norge? Turisme/reiseliv ligger fortsatt i topp, men design får her sin revansj – mange i begge fylkene synes at norsk design er viktig for næringsutvikling på landsbasis, selv om man altså prioriterer dette ned i egen region. 4.1.5 Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling for kommunene? Når kommunen ble spurte om hvor viktig de synes kulturbasert næringsutvikling er for deres kommune svarte 40% i Hedmark at den i dag er mindre viktig, men at den vil være viktig (44%) eller veldig viktig (44%) i år 2010, også i forhold til andre næringer. Samme spørsmål til kommunene i Oppland ga til svar at 47% synes denne næringen er viktig i dag, og at de fleste tror denne sektoren vil bli viktig (32%) eller veldig viktig (69%) i år 2010, også i forhold til andre næringer. Tendensen synes å være klar: de fleste har stor tro på at denne næringen blir viktigere i tiden som kommer. Av de spurte er det faktisk ingen som tror at denne tendensen vil snu. Alle har svart at de tror næringen vil være like viktig som i dag, eller bli viktigere i tiden som kommer. 18 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Egen region Hedmark Oppland Prioritet 1 Sportsbransjen Turisme/reiseliv 2 Musikk Sportsbransjen 3 Turisme/reiseliv Kunst 4 Litteratur Måltid 5 Kunst Media 6 Måltid Opplevelsesbasert læring 7 Media Film/foto 8 Markeds- Litteratur kommunikasjon 9 Scenekunst Musikk 10 Film/foto Markedskommunikasjon 11 Opplevelsesbasert Scenekunst læring 12 Arkitektur Arkitektur 13 Design Design 14 Mote Mote For Norge Hedmark Oppland Prioritet 1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv 2 Musikk Norsk design 3 Norsk design Sport 4 Opplevelsesbasert Musikk læring 5 Sport Opplevelsesbasert læring 6 Måltid Måltid 7 Arkitektur Markedskommunikasjon 8 Markeds- Media kommunikasjon 9 Media Film/foto 10 Scenekunst Kunst 11 Museer Arkitektur 12 Media Litteratur 13 Film/foto 14 Kunst
  19. 19. 4.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktige som andre gründere? På dette spørsmålet, om gründere av kulturbaserte bedrifter er like viktige som gründere innenfor andre næringer, svarte alle aktører enstemmig ja. Alle var dessuten enig i at kulturbaserte gründere har samme vekstpotensial som andre gründere. 4.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak eller støtteordninger for kulturbaserte gründere? Her svarer 91% av aktørene i Hedmark og 100% i Oppland et kraftfullt JA. Kommentarene går i hovedsak på at: ✓ Det finnes ikke, eller er for mangelfulle støtteordninger for denne typen etablerere. ✓ Dette er en vekstnæring, en ny næring som trenger støtte i utviklingsfasen. ✓ Dette er en næring som er viktig for stedsutvikling, attraktivitet, bosetning og den generelle utviklingen av kommunen/regionen. De som mener man ikke bør sette opp spesielle tiltak ser heller at det ordinære virkemiddelapparatet bør omstille seg slik at de blir flinkere til å ivareta denne typen gründere. Det viktigste er at man ser på kvaliteten på prosjektene og ideene som presenteres. På spørsmål til kommunene om de har spesielle støtteordninger svarer et fåtall kommunene at de har spesielle støtteordninger. Noen viser til Film 3 i Lillehammer og noen til Hedmark fylkes- kommunes støtteordning for kulturbasert næringsutvikling. 4.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende støtteordninger for kulturbasert næringsutvikling? Aktørene svarte følgende når de ble spurt om de var kjent med de to nye støtteordningene innenfor denne sektoren:: 4.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonale kartlegging av kulturnæringene? 36% av aktørene i Hedmark og 29% av aktørene i Oppland kjente til at Østlandsforskning gjennomfører en nasjonal kartlegging av de kulturnæringer i Norge på oppdrag av Nærings- og Handelsdepartementet i løpet av 2004. 4.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synes de markerer seg godt innenfor kultur- basert næringsutvikling? Ikke uventet gikk Kristiansand til topps, med Kaptein Sabeltann, Dyreparken og Qvartfestivalen. Byen med de mange bedehusene har blitt kulturmekka! Ikke minst er dette kommunen som har satt av 1,5 milliarder til kulturbasert næringsutvikling i Cultivafondet:14 19Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Hedmark Oppland ✓ Kristiansand – Cultivafondet ✓ Kristiansand – Cultivafondet ✓ Fredrikstad ✓ Bergen ✓ Høylandet – humorfestivalen ✓ Lofoten ✓ Gudbrandsdalen ✓ Røros ✓ Breitostølen ✓ Fredrikstad ✓ Svalbard ✓ Stavanger Støtteordning Hedmark Oppland Innovasjon Norge: prosjektmidler for kulturbasert næringsutvikling (18 millioner i 2004). Hedmark fylkeskommune: prosjektmidler for kul- turbasert næringsutvikling (2 millioner i 2004). 77% kjenner til midlene. 84% kjenner til midlene. 67% kjenner til midlene Kan ikke søkes i Oppland, men 16% kjenner til støtteordningen allikevel. 14 Se www.cultiva.no
  20. 20. 4.2 Oversikt over prioriterte næringer i kommunene Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale og fylkeskommunale aktører (næringssjefer, kultursjefer, rådmenn, ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringene og viktige aktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i deres kommune. Oversikten presenterer først kommunene i Hedmark og deretter kommunene i Oppland. 4.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark Hamar-regionen Hamar-regionen har fylkesentrum og er området med tettest befolkning i Hedmark. Denne regionen har en del sentrumsfunk- sjoner, d.v.s. den gir servicetilbud som er ment å dekke et større område enn selve regionen. Dette gjenspeiler seg også i den sterke stillingen kulturnæringene har i dette området. Kulturinstitusjoner som Hedmark Teater og Turnéorganisasjonen for Hedmark og Ringsaker Operaen ligger alle i denne regionen. Når man ser på alle som har svart fra Hamar-regionene (både det offentlige og det private) kommer sport sterk ut. 70% mener at sport er et prioritert område. Hamar regionen har to lag i den øverste divisjonen i to av de mest profilerte lagidrettene, Storhamar Dragons i ishockey og Ham-Kam i fotball. Dette er klubber som har fått mye oppmerksomhet ikke bare på grunn av sportslige resultater, men også på at de er administrativt veldrevet. Hamar har topparenaer i Hamar olympiske anlegg og Ishallen. Den «unge» sporten er dessuten sterk representert ved skatemiljøet 20 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Oppland ✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement ✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse og lag flere. ✓ Nye opplevelser sommerstid. ✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet. ✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon ✓ Produksjon av lokal mat. ✓ Bedre og flere opplevelser på museer. ✓ Fortellerkunst. ✓ Reindriftsnæringen som opplevelse. ✓ Opplevelsen av ro og stillhet. ✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer ✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc. ✓ Folkemusikk og dans (opplevelser). Hedmark ✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement ✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse og lag flere. ✓ Nye opplevelser sommerstid. ✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet. ✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon ✓ Produksjon av lokal mat. ✓ Bedre og flere opplevelser på museer. ✓ Fortellerkunst. ✓ Reindriftsnæringen som opplevelse. ✓ Opplevelsen av ro og stillhet. ✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer ✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc. ✓ Folkemusikk og dans (opplevelser). 4.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden? Til slutt ble de spurt om hvilke kultur- og opplevelsesnæringene de ønsket å løfte frem som viktige for egen kommune og regionen fremover. Her er et utvalg av svarene:
  21. 21. i Hamar med Hamar Open i skatebord og den nye skateparken ved Mjøsa, liksom internasjonale mesterskap i strandvolleyball. Et av landets største og mest gjennomførte aktivitetssenter for sport og kultur, Espern, ble etablert her i 2003. Fristaten Lucky Næroset (beliggende midt mellom Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, i Ringsaker kommune) er noe for seg selv – og etter hvert kjent i hele landet. Lucky Næroset byr på opplevelser utenom det vanlige, bygd på fristatens grunnverdier: fantasi, humor, galskap, mot – og annerledeshet. Musikk er et annet prioritert område i Hamar-regionen. 65% har dette som et prioritert område. Her er Ringsaker Operaen, utdanningen på Stange videregående skole, musikkforeningen Mjøskryss og PopPartner, Hamar Music Festival, Toneheim folke- høgskole, kor og korps trukket fram hos mange av informantene. Kunnskapsparken Hedmark har kulturnæringer som ett av to satsningsområder (bioteknologi er det andre) og er lokalisert i Briskebyen Park i Hamar. Kunnskapsparken har tre hovedprosjekt innenfor kulturnæringer: utviklingen av et nasjonalt mat- og måltidssenter på Åker Gård, etableringen av en klynge for musikk- produksjon og etableringen av en klynge for dataspillutvikling. Det senere området er et samarbeid med Høgskolen i Hedmark som høsten 2004 starter landets første bachelorprogram innenfor dataspillutvikling. Kunnskapsparken Hedmark har en partner- skapsavtale med Hedmark fylkeskommune som bl.a. omfatter samarbeid innenfor kulturbasert næringsutvikling. Lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark ligger på Hamar, liksom Østlandsforsknings Hamarkontor. 52% har reiseliv/turisme som et prioritert område i Hamar- regionen. Det er mange som ser dette i sammenheng med måltid. Dette gjelder f.eks. Nashoug Gård, Malungen Gjestegård, gårds- butikker og den sterke posisjonen Hedemarken har i nærings- middelindustrien. Av andre prioriterte områder for aktører i Hamar regionen kan nevnes media (35%), scenekunst (24%) og kunst (17%). 21Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Hamar Stange Ringsaker Løten HAMAR-REGIONEN/HEDEMARKEN Pri 1 Sport Ham-Kam, Storhamar dragons, HOA-Vikingskipet, flere treningssenter. Espern, Hamar Open (skateboard). Hamar produkter (pulk/sykkel- tralle-produsent) Turisme/Reiseliv Amadeusparken, Norsk Utvandrermuseum, Malungen Gjestegård, Bryggerhuset, Tangenodden Camping Turisme/Reiseliv Sjusjøen, Sveum, skiløypenett Prøysenhuset Snippen gård (opplevelser for barn) Turisme/Reiseliv Løiten Allmenning, Budor, Løiten Lys Iglooen/Ishotellet på Budor Pri 2 Opplevelsesbasert læring Flere private bedrifter som Apropos Internett, Fabelaktiv, Clutch media og flere reklamebyråer, samt Høgskolen i Hedmark (eget ’opplevelsesstudium’ og dataspillstudium), dataspillnett- verket IGDA Hamar, Museene. Måltid Bryggerhuset, Malungen Gjestegård, flere gårdsbutikker. Staur Gjestegård Scenekunst RingsakerOperaen, Nes Friteater, Lucky Næroset Markedskommunikasjon: Løiten Lys, Kvinneuniversitetet Pri 3 Media Mediahuset Hamar Media AS, TV Innlandet, Fabelaktiv, Radio Hamar, Hamar Dagblad Musikk Stange VGS, Korps og kor, pri- vate teatergrupper Musikk Mjøskryss og PopPartner, flere gode korps, RingsakerOperaen, Måltid Budor, Løiten Bryggeri
  22. 22. Fjellregionen Fjellregionen er relativt tynt befolket men er tung på reiseliv, og har noen av landets mest populære friluftsområder som f.eks. Rondane, Savalen, Alvdal Østfjell og Femunden. Det finnes dessuten «fyrtårn» i kulturnæringene (opplevelsessentra) som f.eks. Folldal Gruver og Aukrust-senteret. Statens vegvesen har en satsing på nasjonal turistveg på Rondevegen. Dette kan få mye å si for den bilbaserte turismen i regionen. 75% av de spurte mente da også at reiseliv vil være et prioritert område. Ellers er kunst trukket fram i halvparten av svarene som prioritert. 22 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Folldal Tynset kommune Alvdal kommune Os kommune FJELLREGIONEN Pri 1 Turisme Folldal Gruver Musikk Flere som driver kon- sertvirksomhet og Nord Østerdal VGS (med tilbud i musikk, dans og drama). Samarbeid med Mjøskryss. Kunst Aukrustsenteret, Gunn S Hvamstad Arkitektur Arkitektkontor Pri 2 Opplevelsesbasert læring Inardo, Stiftelsen Folldal gruver Sport Tynset Idrettsforening og Tynset-hallene Litteratur Aukrustsenteret Kunst Bifrost kunst/kunsthåndverksenter Pri 3 Måltid Kvebergøya, Stiftelsen Folldal gruver Arkitektur Tettstedutvikling Reiseliv Aukrustsenteret, Taverna (motell Alvdal) Langodden gård (Alvdal) Reiseliv Røste camping, Larsgården utleie Engåvoll gård Mangler svar fra Tolga kommune og Rendalen kommune.
  23. 23. Sør-Østerdal Denne regionen er også en tung reiselivsaktør med Norges største vintersportsdestinasjon, Trysilfjellet, og nasjonalparkene Femundsmarka og Gutulia i Engerdal som motorer. Opplevelsesbasert læring er også et prioritert område. Det er 80% som trekker fram dette, og det finnes flere spennende prosjekter. Dette gjelder for eksempel museene i Elverum og for- svarets anlegg i Åmot (bla. simulatorer). Høgskolen i Hedmarks Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk ligger på Rena og satser på nyskapende utdanninger innenfor kultur- og opp- levelsesfag, bl.a. en Bachelor i opplevelsesproduksjon og interaktive media og en Bachelor i spillprogrammering. 40% har prioritert sport. Her blir Birkebeinerarrangementene og golf (både på Rena og i Elverum) spesielt trukket fram. Dette er sportsaktiviteter som henger tett sammen med reiseliv. Regionen har forøvrig rikssenter for fallskjermhopping (Østre Æra, Åmot). Forfatterne er imidlertid kjent med flere kultur- og nærings- aktører i Engerdal og Stor-Elvdal, og nevner følgende for egen regning: ✓ Engerdal: spillmann og komponist Jo Gjermunds (skrev bl.a. musikk til OL i 1994), folk-popbandet Eau de Vill, Engerdal Østfjell AS, Europas største sledehundarrangement Femund 500, Femund Cano-Camp, Galten Gård, Femundtunet Villmarkshotell, Ryvang Gård, Blokkodden museum, Villmarkskompaniet, m.fl. ✓ Stor-Elvdal: Forlaget Abovo Enterprise, Einherjar Paintball, Kiær Mykleby (jakt i Østerdalen), Lia Gård, Skjerdingen Høyfjellshotell, Østerdalsopplevelser (turpakker/ opplevelser), m.fl. 23Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Trysil Åmot Elverum SØR ØSTERDAL Pri 1 Reiseliv/turisme Trysilfjellet (skisport/golf) Base Camp AS (opplevelser), Villmarkskompaniet, Ny&Ne Kulturopplevelser Opplevelsesbasert læring Samarbeid Rena Leir og Høgskolen på Rena, med blant annet avansert simulator- teknologi, jaktskolen Åsta Opplevelsesbasert læring Norsk skogmuseum, Glomdalsmuseet, Snippen Gård, Starmoen fritidspark Pri 2 Litteratur Skjæråsendagene, Bibliotek Ny – Ne – Kulturformidlere Sport Birkebeinerrenn og birkebeinerritt (til sammen 21 000 utøvere), Sorknes Golf, Østre Æra Media Østlendingen, HA, NRK Hedmark, Radio 1, Presis Media Pri 3 Musikk Trysil for Swingende, korps- og koraktivitet, musikkskolen Litteratur Sandbeckstiftelsen (arbeider for å gjøre Vidar Sandbeck liv og forfatter- skap mer kjent, og har således stort innslag av musikk også) Musikk Festspillene i Elverum, Elverum barnemusikkteater, Canzona Nova (kor) Mart’ns revyen/ Sørskogbygda revyen Mangler svar fra Engerdal kommune og Stor-Elvdal kommune.
  24. 24. Glåmdalen Dette er også en region der reiseliv står sterkt: 75% av svarene har dette som et prioritert område. Det er de mange attraksjonene i Finnskogen og tilhørende finnekulturen som nevnes i den for- bindelse. Romanifolkets kultur er også representert i dette området (i den forbindelse er det etablert et senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historien til romanifolket på Glomdalsmuseet i Elverum). Kunst er prioritert hos 50%, og dette er en region med flere utøvende kunstnere og aktive gallerier. 50% har opplevelsesbasert læring som en prioritet. Det er mange museer i regionen, og flere villmarksbaserte aktiviteter (f.eks. Dæsbekken). Sport er prioritert i 37% av svarene. 24 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Kongsvinger Eidskog Åsnes Grue Nord Odal Sør Odal GLÅMDALEN Pri 1 Sport Kil toppfotball, NTG, Roklubben, Vinger Golf, Kongsvinger og omegn rideklubb, Brandvall og Kongsvinger turlag Måltid Spisestuen fisk og viltsspesialisten, Gruestua, samt flere kokker Turisme Finnskogleden, Dæsbekken (vill- marksenter) Tyskerberget Finnetorp Media Vanebo forlagshus, HS Media Film/foto Nord Odal kommunale kino Sport Skarnes Idretts og Aktivitetspark (internasjonalt vannskisenter) Pri 2 Musikk PopPartner/ Skandinavisk musikk union, danseband, musikk formidling Opplevelsesbasert læring Eidskog Museum og historielag Opplevelsesbasert læring Dæsbekken Kunst Røgdestranda, kulturstasjo- nen, Galleri midt i gata, Galleri fjøset samt flere utø- vende kunstnere Scenekunst Milepælen kulturhus Reiseliv Odalstunet, Odals Verk, felles turistkontor Odalen Pri 3 Turisme Vinger Hotell, Langåsen Camping, Gjestegården, Kvinnemuseet, Solhaug Kano & Camping Kunst Magnor Glassverk, samt flere utø- vende kunstnere Musikk Turisme Oppaker gård, Skaslien gjestgiveri, Finnskogtoppen, Grue tunet, Finnetunet Opplevelsesbasert læring Sagstua skolemuseum/ Sigurd Hoels hjem Kunst Galleri Lysthuset (Kåre Tveters billedsamling) Mangler svar fra Våler kommune.
  25. 25. 4.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale og fylkeskommunale aktører i Oppland (næringssjefer, kultursjefer, rådmenn, ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringene og viktige aktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i deres kommune. Nord Gudbrandsdalen Landbruk er hovednæringsveien i regionen. Det drives et aktivt husdyrhold; bøndene tar vare på det spesielle kulturlandskapet og arbeider meget aktivt med den kompliserte rovviltproblematikken. Kulturlandskap og historie er vesentlige stikkord når Nord-Gudbrandsdal skal beskrives. Heidals kulturlandskap er et eksempel på hva regionen har å by på. Likeledes nevnes Jørundgard Middelaldersenter i Sel, Fjellmuséet i Lom, Steinsenteret i samme kommune, Pilegrimsleden over Dovre og Bygdatunet på Lesja. Måltid og matkultur står sentralt i utviklingsarbeidet i regionen. Reiselivet drar nytte av museer, sentra og kulturlandskap. Dessuten ligger turistmagnetene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane i regionen, med utallige muligheter til friluftsliv, kultur- opplevelser og nærhet til en mektig natur. Området har flere nasjonalparker, og nasjonale turistveier går gjennom regionen. Av industriell virksomhet nevnes møbel- og trearbeidsindustri, steinindustri og mekaniske bedrifter. Fjellregionen har planer om et Center of Expertise.15 25Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Lom Dovre Sel Lesja Skjåk Vågå NORD GUDBRANDSDALEN Pri 1 Opplevelsesbasert læring Norsk Fjellmuseum, Lom Nasjonalparkene (stillhet, urørt natur, dyreliv) Arne Brimi – Naturens Kjøken – den opprinnelige smaken Utøve en streng holdning til vognferdsel (støy) i utmark Turisme/Reiseliv Kultur er en viktig del av reiseliv/turisme Pilegrimsleden over Dovre Matkultur - Ottadalen Turisme/Reiseliv Jørundgard Middel- aldesenter, Rondane SPA, Kristin-dagene i Sel, Norsk Eventyrfestival, Rafting-bedriftene i Heidal Turisme/Reiseliv: Bjorli-Lesja Reiseliv AS, Classic Norway, Berg-Jacobsen gruppen, Skrymtyr, Lesja fallskjermsklubb Arkitektur Skjåk kjøpesenter Kommunalhuset Skjåkheimen Privatboliger Turisme/Reiseliv Nasjonalparkene Pri 2 Måltid Arne Brimi – Naturens kjøkken – Vianvang «måltiden skal preges av den opprinnelige smaken» Ola Ankrud – Nordigard Austruste urte- gard/økologisk produksjon Måltid Fjellmandel (poteter) Skjåkskinke med mer Scenekunst Ungdomsmusikal 2. hvert år (samarbeid med Vågå og Dovre) Kristin Lavransdatter, framført under Kristin-dagene Norsk Eventyrfestival i Heidal, start 2003 Sinclairspelet under Pillarguri-dagene Opplevelsesbasert læring: Lesja Studiesenter, utvikling av Guidekonsept/autorisasjon for nasjonal- parker Turisme/Reiseliv Campingturisme og bilturisme sommertid Hytteturisme hele året Opplevelsesbasert læring Jotunheimen Aktiv IT v. Kjetil Villa Upptur Rikssenteret for luftsport Musikksatsning Sel-Dovre-Vågå Pri 3 Arkitektur Alle gamle fredede gårdsanlegg i Nord-Gudbrandsdalen Lom stavkirke – andre kirkebygg Byggeskikk generelt – kommunale byggforeskrifter Stokk og stein – Svein Sørumsgård i Lom Arkitektur Ottadalen Heidal Sport Otta-cup, innendørs fotballturnering Otta Open i badmintonturnering Padlemiljøet i Sjoa/Heidal Skyttermiljøet i Heidal Måltid: Flere lokale produsenter av små- skalamat, f.eks: Lesja Mat, Lesja Kulturkjøkken Lesja Tradisjonsbakst Opplevelsesbasert læring Reinheimen Nasjonalpark har potensiale til dette, foruten flere private initiativ. Måltid/Musikk Gardmillom Matforum Ottadal, Torunn Kjøle Sansespill 15 Kilde: http://www.oppland.no/NG/
  26. 26. Midt Gudbrandsdalen Den kulturbaserte næringsutvikling står sterkt i Midt- Gudbrandsdalen. Peer Gynt as har blitt en sentral utviklingsaktør på feltet med bl.a. Per Gynt-stemnet, «Nissene på Gålå», frilufts- konserten i Rondane og ikke minst Ibsens «Peer Gynt» ved Gålåvatnet. Countryfestivalen, Titanofestivalen og Rudi Gard er etter hvert godt kjent i Norge. Arrangementene på Borgen friluft- scene ved Gålåvatnet, Rondane Høgfjellscene, Kåja Messeområde og Hundorp Dale-Gudbrands gard er arenaer der det arbeides bevisst med å videreutvikle gode kulturtilbud. Reiselivsbasert næringsutvikling, hyttebygging, hoteller og andre overnattingssteder er viktige stikkord for satsningsområdene i regionen. Kulturlandskapet rundt Dale-Gudbrands gard er blant de rikeste i Norge. Primærnæringene står sterkt i Midt-Gudbrandsdal. Få områder i landet har så stor andel av befolkningen knyttet til landbruket. (kilde: http://www.oppland.no/MG/) Lillehammerregionen Utdanning og kompetanse er stikkord i en region der nivået er høyt på mange områder. Høgskolen og forskningsinstitusjonene skaffer ny virksomhet og arbeidskraft med framtidsrettet kompe- tanse. Høgskolen i Lillehammer, Den norske Filmskolen, Høgskolestudiene ved Sambandsregimentet på Jørstadmoen, Østlandsforskning og Maihaugen med Norsk Handverksutvikling, har alle markert seg, nasjonalt og internasjonal. Flere bedrifter er markedsledende innenfor sitt varespekter. Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk, Swix, Fjellpulken, Trofé og Thor Bjørklund nevnes her. Lillehammer har etter OL blitt en sterk IKT by. 26 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu MIDT GUDBRANDSDALEN Pri 1 Turisme/Reiseliv Peer Gynt as – arrangements- og utviklingsselskap v/Eli Blakstad Hågå Gard – hjemmet til den historiske Per Gynt Skålen – destinasjon for hytte- prosjekt v/Skåbu Fjellgrend as Destinasjoner: Fefor, Kvamsfjellet, Rondablikk Turisme/Reiseliv Gålå: Ski- og sommerarena Rudi Gard, Hundorp Dale-Gudbrandsgard Turisme/Reiseliv Kvitfjell Venabygdsfjellet Ringebu stavkirke Handelsnæring Pri 2 Scenekunst Peer Gynt as – arrange- ments- og utviklingsselskap v/Eli Blakstad Per Gynt Stemnet (inkl. Ibsens Peer Gynt) Nissene på Gålå Musikk Folkemusikk arkivet – Sør Gudbrandsdalen Et utstrakt musikkliv Sportsbransjen Hafjell/Kvitfjell Alpin AS 500 km løyper ski og til fots Golf Pri 3 Markedskommunikasjon Dialecta – reklame- og trykkeri- bedrift v/Øyvind Skurdal Måltid Høgskolestudier i Mat Kunst Karl Wimmer Torbjørn Kvasbø Stallen Treskjærersenteret Weidemannssamlingene Amrudsamlingene
  27. 27. Turisme og reiseliv er viktig. Aulestad, Bjørnstierne Bjørnsons hjem i Gausdal, Gågata i Lillehammer, Hunderfossen Familiepark, Hafjell Alpinsenter i Øyer, Kulturhuset Banken, Lillehammer Kunstmuseum, Maihaugen med kunstnerboligene Aulestad og Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum, Norsk Vegmuseum og OL-anleggene er verdenskjente attraksjoner. Turisme og reise- livsnæring er i framgang. Siden 1992 er antall besøkende målt i overnattingsdøgn doblet. Kultursatsing og kulturbasert næringsutvikling representerer et prioritert område. I rekken av festivaler og kulturdager nevnes Sigrid Undset-dagene/Norsk Litteraturfestival, DølaJazz, Vinterspillene, Amandusfestivalen, Teaterdagene og Bluesfestivalen. Stavsmartn med sitt sterke hestemiljø represente- rer gammel tradisjon og nyskapning. Det kreative samarbeidet mellom kultur, utdanning og forskning prioriteres. Mediaregionen er en god betegnelse, ikke bare fordi Lillehammer, Gausdal og Øyer besøkes ofte av media, men fordi radio, fjernsyn, film og aviser holder til her. P4, Den norske Filmskolen, NRK Hedmark og Oppland, Film 3, avisen Gudbrandsdølen/Dagningen (GD) er hovedaktører. Kunstnerisk virksomhet, store idrettsarrangementer, museal virksomhet og turisme, både de siste tiår og i historisk perspektiv, har medvirket til at Lillehammer på global basis er blant de aller mest kjente regioner i Norge.16 Lillehammer Kunnskapspark AS (www.lkp.no), som holder til i Fakkelgården, planlegger et nasjonalt Ekspertsenter innen kreative næringer. Fakkelgården (www.fakkelgarden.no) og de mer enn 50 bedriftene der er for øvrig en del av Lillehammer Campus som også omfatter Høgskolen i Lillehammer, Den Norske Filmskolen, Østlandsforskning, NRK og Jørstadmoen Garnison. 27Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Øyer Lillehammer Gausdal MIDT GUDBRANDSDALEN Pri 1 Film/foto: Den Norske filmskolen, Lillehammer Film/foto: Den Norske Filmskolen Film 3 Uavhengige produsenter HiL Amandusfestivalen Barnefilmklubb Turisme/Reiseliv: Hafjell Skeikampen Nordseter Hunderfossen Maihaugen Aulestad Pri 2 Turisme/Reiseliv: Kultur i Hafjell Alpinsenter Leder Hans Carl Buer, Øyer Stav Barnes Gård Turisme/Reiseliv: Hoteller, Hunderfossen, Hafjell Alpinsenter, Attraksjoner, Arrangementer og festivaler Film/foto: Film 3 Den Norske Filmskolen Pri 3 Måltid: Restaurant Elgen, Øyer Navet, Glomstad, Tretten Kunst: Lillehammer Kunstmuseum KIO Kunstprosjekt Relativt mange utøvende kunstnere. Kreativ samlokalisering Gallerier Måltid: Paa Bordet Kulturstua i Ro Navet 16 Kilde: http://www.oppland.no/LILLEHAMMER/
  28. 28. Gjøvikregionen Sammenkoblingen av næringsliv, industri og kompetansemiljøer på Kallerud i Gjøvik er særdeles spennende. Høgskolens standard er høy. Studieretninger som speiler næringslivets behov - eksem- pelvis IKT-sikkerhet, gjør miljøet til et nasjonalt fyrtårn i Vestoppland. I helheten inngår Gjøvik Kunnskapspark AS (www.gkp.no), i praksis en forskningspark. Denne er inkubator for nyskapning som klekker ut nye og videreutvikler eksisterende idéer. Tandem-inkubatoren i Raufoss Industripark på Vestre Toten knytter moderne industri og metallurgi sammen - og utarbeider fremtidsrettede løsninger. På Raufoss arbeides det dessuten for et Ekspertsenter for lettmetall. Bedrifter som Hunton Fiber A/S, O. Mustad & Søn A/S, Hydro Automotive Structures Raufoss AS og Raufoss ASA har hele verden som marked. Regionen er sammen med Hedmarken, Innlandets spiskammer. Ikke minst markerer Østre Toten seg med moderne produksjoner av bær, grønnsaker, korn og poteter. Skogbrukets Kursinstitutt, Planteforsk Apelsvoll og Hveem Forsøks-gård står for avansert forskning og videreutvikling av jord- og skogbruk. Mer enn 30 trebearbeidende bedrifter finnes i Land-kommunene, fra sag og høvlerier til internasjonal møbelproduksjon. Denne delen av regionen utgjør hovedtyngden av produktivt skogsareal. Flere tusen års kulturhistorie er nedfelt i Gjøvikregionen. Miljøet i Kapp Båtforening og Kapp Melkefabrikk ekspanderer med de landskjente sommerrevyene til Vazelinas Bilopphøggers, konserter, teaterforestillinger og utstillinger som spydspiss på landsbasis. Gjøvik Olympiske Fjellhall, verdens største publikums- hall i fjell, er arena for store eventer som for eksempel idretts- arrangementer, utstillinger og konserter. 17 28 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land GJØVIKREGIONEN Pri 1 Markedskommunikasjon: Oppland Arbeiderblad Sportsbransjen: Raufoss fotball med drift av til- knyttet virksomhet og anlegg Idrettshall Badeanlegg Stadion Boligfelt Musikk: Kulturskolen Mjølkefabrikken m/tilstøtende virksomheter «Sommar`n på Kapp» (paraply- begrep for all kulturaktivitet på Kapp om sommeren) Turisme/reiseliv: Ankaltrud gård, Spåting høgfjells- hotell, Dokken camping, Café Dokka, Sport: Golf Randsfjorden Golfhotell v/Stein Lium Pri 2 Musikk: Jubel:Event Musikk: Aktiviteter i moderne musikk/pop musikkstudio, kurssenter med internasjonale deltakere Turnéer internasjonalt, egne CD Kunst: Peder Balke senteret Kapp Mjølkefabrikk 2 private gårdsgallerier Over 10 profesjonelle kunst- nere bosatt i kommunen Sport: N. Land idrettslag, N. Land skytterlag, Musikk: Frivillig musikkliv, spesielt korps og kor Ola F. Haug, dirigent Pri 3 Sportsbransjen: Raufoss fotball Bildende kunst/scenekunst: Enkeltstående kunstnere Kommunale gallerier Dans Turisme/reiseliv: Framtidlig mulighet – ubenyttet potensial Torsetra Skjeppsjøen Vertshus – gjort noe opplevelse, mat, bo Mjøsa som friluftsområde, kommune eier store deler av stranda Musikk: N. Land kulturskole, Kunst: Landkunstforeningen v/Olav Nagel Mange profesjonelle kunstnere bor i kommunen; Siri Bjerke, Anthony Caldercourt, Kari Anne Karlsen for å nevne noen få. Grette Galleri v/Nils Kristian Blom Mange amatørkunstnere 17 Kilde: http://www.oppland.no/GJOVIK/
  29. 29. Hadeland I Hadenes rike finnes spor etter mennesker som levde for 4.500 år siden. Norgeshistorien er nær. Halfdan Svarte, som druknet i Randsfjorden, var faren til Harald Hårfagre. På fjorden ses i dag vikingskip på vei til vikingleiren Raukr. Men Hadeland er også Gardermoens forgård. Veiforbindelsen bedres radikalt og knytter hovedflyplassen enda tettere til Hadeland. Avstanden er kort til Oslo. I regionen bygges attraktive boligfelt til konkurransedyktige priser. 240 år gamle Hadeland Glassverk på Jevnaker er en av Hadelands største bedrifter, og samtidig blant Norges største turistattraksjoner. Produktene eksporteres til hele verden. Hundretusener besøker glassverket hvert år. Hadelandprodukter AS (HAPRO) i Gran er regionens største arbeidsplass. Bedriften er leverandør til internasjonal elektronikk- og dataindustri. 10.000 kvadratmeter er fylt med avansert utstyr og spesialiserte medarbeidere. Lunner kommune, den sydligste i Oppland fylke, er en god bostedskommune, også for mennesker som arbeider på Gardermoen eller i Osloområdet. Utbyggingstakten, kombinert med sosiale tjenester og kort vei til arbeidet, gjør at stadig flere småbarnsfamilier velger Lunner. Kommunen har befolkning med lavest gjennomsnittsalder på Hadeland. Primærnæringene står sterkt. Regionen har 118.000 dekar jordbruksareal og 854.000 dekar produktiv skog. 1.000 personer arbeider i jord- og skog- bruket. Hadeland søker nye løsninger. Gran kommune, som adminis- trativt og politisk er kvinnedominert, prøver ut nye arbeidsformer for kommunestyret fra 2003. Kommunen satser på ungdommen gjennom spesialprosjekter innen dans, sang og teater, og er, også nasjonalt, en foregangskommune i forhold til arbeidet med Den kulturelle skolesekken. I det historiske kulturlandskapet med pilegrimsleden, middel- alderkirker, vikingleir og glassverk vokser det fram industri. Turister og fastboende oppsøker teaterforestillinger, rocke- festivaler, jazzklubber, gallerier og museer. Veiforbindelsene bedres - det være seg Rv 4 over Lygna, i Nittedal eller forbindelsen mellom Lunner og Gardermoen.18 29Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 Kommune Gran Lunner Jevnaker HADELAND Pri 1 Turisme/reiseliv: Hadeland Reiseliv v/Rune Winum, Regionrådet for Hadeland v/Rigmor Aasrud Scenekunst: LURT – Lunner revy- og teater- gruppe, Viggo Bråter, FABU - Fagertun barne- og ung- domsteater, Anne Brodtkorb GLUT – Gran- og Lunner ung- domsteater Turisme/reiseliv: Hadeland Glassverk, Kistefos- Museet, Galleri Roenland, Pri 2 Design Grindakervev v/Kåre Lyngstad Hadeland Glassverk Turisme/reiseliv: Hadeland Reiseliv c/o Hadeland Glassverk Sportsbransjen: Jevnaker idrettsforening Fotball, skøyter Pri 3 Opplevelsesbasert læring Raukr Viking as, Hadeland Bergverksmuseum (v/ Hadeland Folkemuseum ) Kunst: Mange utøvende kunstnere i kommunene på Hadeland Kunst: Hadeland Glassverk; glasskunst Galleri Roenland; skulptur/bilder AS Kistefos-Museet; bilder, skulpturer Tett samarbeid med skoler og barnehager 18 Kilde: http://www.oppland.no/HADELAND/
  30. 30. Valdres Gardsdrift har i generasjoner vært en primærnæring i Valdres. I en tid da det tradisjonelle landbruket er i nedgang må bonden tenke nytt! Nye produkter som mat med lokalt særpreg og gardsturisme representerer en del av den nytenkning som skjer innen primær- næringen. Fra gammelt av fortelles historier om hvor viktig fiske og ned- legging av rakfisk var for økonomien i Valdres-bygdene. Oppdrett og produksjon i dagens form har pågått i 30-35 år. Produsentene i Valdres har opparbeidet seg en kvalitet og kompetanse som har gitt rakfisk fra Valdres anerkjennelse over hele landet, og er det første produktet som har fått godkjenning for bruk av det nye «Spesialitet»-merket for norsk mat. Reiselivsbasert næringsutvikling er et viktig satsingsområde. Kombinasjonen av vill og hemningsløs natur i Jotunheimen og kulturlandskapet skapt gjennom generasjoner med gards- og stølsdrift gir dalen et ettertraktet og enestående utgangspunkt for turisme. Reiselivsnæringen er stor i dag og har et stort vekst- potensial. Samferdsel er viktig for Valdres som trenger gode kommunika- sjonsmuligheter både for befolkning og næringsliv og spesielt for reiselivet. Vegene gjennom Valdres har i generasjoner vært viktige ferdselsårer mellom Øst- og Vestlandet. Opprustningen av E16, stamvegen mellom Oslo og Bergen og videreutvikling av Fagernes Lufthavn, Leirin, som rute- og charterflyplass er viktige satsings- områder. Valdres byr på et variert kulturtilbud. Det sies at det er flere medlemmer i lag og foreninger enn det er innbyggere i Valdres! Regionen er kjent for flere store festivaler og arrangement som hvert år samler tusener, både fra lokalbefolkningen og tilreisende. (kilde: http://www.oppland.no/VALDRES/) 30 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
  31. 31. 31Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 ✓ I Vang ønsker man, som reiselivskommune, å framstå som «ekte», der bygda si historie, byggeskikk, kulturlandskap, natur, atmosfære og miljø blir best mulig ivaretatt. ✓ I Vestre Slidre kommune stå reiselivet sterkt, og det blir satset mye på hyttebygging og småskala-produksjon. Kommune Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES Pri 1 Turisme/reiseliv Beitostølen (hoteller, hytter, fjellgård mfl.) Destinasjon Beitostølen v/Trond Wahlstøm Beitostølen Resort v/Steinar Hovi Åpen gård Bufarhelga Turisme/reiseliv Hotellene på Beitostølen Fagernes hotell Nythun Høgfjellstue v/Marit og Jørn Utheim Reisemål Valdres og Jotunheimen V/Erik Dieserud Turisme/reiseliv Hytteturisme er den sentrale del av reiselivet i kommunen HEBE AS, hyttefirma, Hedalen, Reinli, bygger ut hytteområde m/alpinsenter Ellingseter sport- og turistsenter, hytteutbygging, Hellebekk turistsenter, hytteutbygging i Bagn Måltid «Heimelaga og gøtt» – tradisjons- mat v/Turid Nysveen Pri 2 Sport/festivaler Beitostølen skistadion – arena for langrenn og skiskyting (bl.a. WC 2004/2005) Raudalen Alpinanlegg (arena for junior-VM i telemark) Generelt stor dugnadsvirksomhet Arrangementsleder finansiert av idrett, kommune og turistnæring, v/Erik Østli Folkekulturfestivalen Trubadurfestivalen Beitostølen Jazzfestival Musikk Musikkskolene Folkemusikk (tradisjon) Musikk Turisme/reiseliv Stor hyttetetthet Gamlestølen Turistsenter v/Kjell Bergum Glenna Høyfjellssenter Gir positive ringvirkninger bla. for bygningsnæringen Pri 3 Måltid Helle Slakteri v/Melbybråten «Fjellgødt» v/Sandberg Valdres Gårdsbryggeri Oppdrett og fôr av hjort v/Knut Jørstad Etablering av ysteri v/Wahlstøm En rekke mindre bedrifter med småskalaproduksjon Måltid Fagernes Gjesthus Spiskammerset og Smak av Valdres v/Jens Moberg Noraker Gård – rakfiskprodusent Nisjeprodukter Scenekunst Amatørteater i Begnadalen Ungdomslaget med flere i Hedalen Litteratur&Mote/design Forfatter Sigurd Lybeck Arne&Carlos – klesdesignere Eli Bergsbakken – trearbeider Mangler svar fra Vestre Slidre kommune og Vang kommune
  32. 32. Dette kapitelet inneholder en oversikt over sentrale aktører og aktiviteter innenfor 6 utvalgte områder innenfor kultur- og opp- levelsesnæringene i Innlandet. Rapporten har ikke ambisjoner om å få med alle aktører, men man velger heller å løfte frem et utvalg gode eksempler på kreative og nyskapende kulturbaserte nærings- aktører, bedrifter og aktiviteter i Innlandet. Rapporten har valgt å se nærmere på seks ulike nærings- områder som er sentrale for Innlandet med mye å bygge på og med potensial for fremtiden. Dette betyr ikke at aktørene innen de øvrige områdene er mindre interessante. Felles for de valgte områdene at de favner relativt vidt, og som det vil fremgå av beskrivelsene så finnes det klare krysningspunkter. Noen av de beskrevne næringene faller innenfor mer enn ett av områdene. De seks næringsområdene som er valgt er følgende: 1. reiseliv/turisme og måltid (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører, serveringssteder, kokker) 2. film/tv/video 3. opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker (spill, digitale læremiddel, eduatinment/infotainment, museer, opplevelsesparker) 4. musikk 5. media/markedskommunikasjon (aviser, blader, radio og TV-produksjon, reklame, PR, event) 6. sportsbransjen 5.1 Reiseliv/turisme og måltid Opplevelsesdestinasjoner Innlandet har en rekke spennende reiselivsdestinasjoner og det lar seg ikke gjøre å ta med alle innovative destinasjoner og aktører i denne rapporten. I rapporten ønsker man likevel å løfte fram noen turistmål som skårer høyt på de gode opplevelsene. Sportsopplevelser og -destinasjoner er listet under 5.6. Her følger derfor et kort utvalg av innovative aktører i Innlandet. Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk er på mange måter i en klasse for seg som opplevelsesdestinasjoner. Nærmere 600.000 besøkende i året gjør Hadeland Glassverk på Jevnaker til Norges fjerde største turistattraksjon. Grunnlagt i 1762 er Hadeland Glassverk Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift og forvalter en betydelig historie og kulturarv, men satser samtidig på kontinuerlig utvikling og ny design for å møte fremtidens behov. Med ca. 180 medarbeidere har glassverket en stor og levende produksjon i stadig utvikling, samt en betydelig virksom- het knyttet til turistanlegget. Magnor Glassverk, grunnlagt i 1896 ved svenskegrensen tre mil fra Kongsvinger, er med sine 200.000 besøkende Hedmarks største turistattraksjon. Ikke minst har samarbeidet med maleren Vebjørn Sand og tekstilkunstneren Per Spook (Paris) vært suksessrikt. Ca. 120 personer er ansatt innen Magnor Glassverks konsern, der også svenske Johansfors Glassbruk inngår. www.hadeland-glassverk.no og www.magnor-glassverk.no Nedre Berg Gård på Brøttum liksom Hoel Gård på Nes i Ringsaker arrangerer store selskaper, konferanser og opplevelses- arrangement. Siden i fjor stopper Skibladner også ved Hoel Gård. På få år har Rudi Gard i Sør-Fron i Gudbrandsdalen utviklet en sterk merkevare og opplevelsesbedrift. Ved å sette sammen et spennende kunst- og kulturprogram av høy kvalitet har de skapt en publikumsmagnet ikke minst takket være sine unike konsepter som sauefesten «Sheep o høy», «Rundballrock» og «Mat og matine». Øystein Rudi selv er en meget dyktig utøver innen tradisjons- musikken. Rudi gard er også med i prosjektet «Gardmillom» som inviterer publikum til kulturopplevelser på en rekke gårder i Gudbrandsdalen. På Mølstad Vestre på Nes i Ringsaker utvikles et nyskapende opplevelseskonsept, Mølstadhagen, som baserer seg på gårdens solbærproduksjon (den største solbærprodusenten i landet). Budor Turisthytte og Igloohotellet på Løten er en innovativ opp- levelsesbedrift med mange spennende tilbud: arktiske opplevelser i samarbeid med norske polfarere, fjellturer med guide, slalåm, skitrekk, snowbord og langrenn, ridning på islandshest, fotturer med historisk guidning, besøk på Mattisrud Småbruksmuseum. Siden 2002 bygger og driver Budor Turisthytte og Løiten allmen- ning isopplevelsen Iglooen og igloohotellet på Budor som har vært en stor fremgang. Her er det mulig å overnatte, gifte seg, arran- gere møter, lage isskulpturer eller ta en drink i isbaren. www.budor.no På Løiten Brænderi Opplevelse har det de siste årene blitt ut- viklet et opplevelsessenter i skjæringspunktet mellom reiseliv, handel, kultur og opplevelser. Her finnes stort antall spesial- forretninger, blant annet Norges største lysstøperi, Løiten Lys, og Bokloftet som er Norges største antikvariat. På Løiten Brænderi Opplevelse kan man se enmanns omvisningsteater der Odd Magnar Syversens «En Akevisitt» presenterer Løiten Brænderi gjennom tid og rom. Faktisk er «En Akevisitt» en av Norges mest spilte teaterforestillinger og har til nå vært vist mer enn 3000 ganger (juni 2003). I nyåpnede Landhandleriet og Storstua skal gründer Helle Jordbræk (som også driver Tjuvholmen Kro, Helles og Siste Indre på Hamar) servere gjestene matopplevelser laget av produkter fra lokale småskala produsenter og med et bredt tilbud innen akevitt. www.lbr.no Norges største innsjø med verdens eldste hjuldamper i drift: Skibladner – Mjøsas Hvite Svane som ble bygd i 1856. En tur med Skibladner, som eies av A/S Oplandske Dampskibsselskab D/S, gir en unik opplevelse. Båten er et flytende museum, og søker å gi publikum en ekte opplevelse av dampskipstrafikken på 1800- tallet. Om bord i båten gjennomføres diverse arrangementer og konserter. Driftssesong er medio mai - medio september. www.skibladner.no Savalen fjellhotell i Tynset kommune, etablert av Sindre Hektoen i 1963, er en familiebedrift som oppviser stor evne til utvikling og nyskaping. Ikke minst opplevelsesdelen av anlegget er i stadig utvikling: seneste tilskudd er et Spa-anlegg i internasjonal klasse. Den 1. november 2004 åpner dessuten opplevelsessenteret Nissehuset og Julenissens gård på Savalen. www.savalen.no Finnskogstoppen Helsesenter, helsesenteret i Grue Finnskog, kan bl.a. tilby flere fasiliteter som dampbad, boblebad, kneipp-bad, basseng, gymnastikksal, liksom en rekke behandlinger, trim og fysisk aktivitetsprogram og sunn, lactovegetarisk mat (vegetarkost som inkluderer meieriprodukter). www.scandinavia.nu/finnskogtoppen 32 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004 5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet: eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter
  33. 33. Innlandet er Norges største hytteregion, og sett fra et nærings- perspektiv er de mange hyttedestinasjonene i Innlandet svært betydningsfulle; Gålå, Venabu, Kvitfjell, Hafjell, Skei, Tynset, Sjusjøen, Trysil, Bjorli, Beitostølen for å nevne noen. Et nytt og spennende skudd på treet er tretopphyttene til Nes allmenning i Ringsakerfjellet, Brumunddal. Nes allmenning er først ut i Norge med dette produktet. Hyttene er på 12 kvadrat- meter, har 10 sengeplasser og «svever» åtte meter over marken.www.skogsnorge.no/ Mat- og måltidsopplevelser Innlandet står også sterkt når det gjelder mat- og måltidsopple- velser, ikke minst gårdsturisme, besøksgårder og gårdsbaserte reise- livsbedrifter. For mer informasjon og flere aktører henvise bl.a. til I Matguide for Oppland og Matguide for Hedmark (se referanseliste). Her følger et kort utvalg av spennende og driftige bedrifter, etter vår mening: • Vienvang, Lom • Hundorp/Dale-Gudbrands gard, Sør-Fron • Sygard Grytting, Sør-Fron • Hoel Gård, Nes, Ringsaker • Nashoug Gård, Vang på Hedmarken • Bjerke Gård, Fåberg, Lillehammer • Gile Gård, Toten • Skaslien gjestegiveri, Kirkenær • Simenstad Gård, Rudshøgda • Malungen Gjestegård, Stange • Kulturstua i Ro, Gausdal • Midtre Olimb Gård, Hadeland • Maarud Gaard, Disenå • Staur Gjestegård på Stange (Landbruksdepartementet) Det finnes en rekke spennende aktører, kokker serveringssteder og matprosjekter i sving i Innlandet. Her nevnes et utvalg: Brimis Kjøken AS i Lom (www.brimi.no), Mat fra Fjellregionen i Nord-Østerdalen/Røros, Mat i Gudbrandsdalen, Mat fra Hadelandsregionen, Mat og Seterbruk i Valdres, Bondens Torg på Fagernes, Gjøvik, Otta & Lillehammer. Videre Østerdalen Viltforedling og Østerdal Bryggeri og en rekke spennende gårds- ysterier i Hedmark: Eggen gårdsysteri, Ommang Søndre, Sjøli gardsysteri på Åsnes, Vesterhaugen gårdsysteri i Våler. Ved Femund ligger Femund Fiskarlag som er ett av få innlandsfiske- mottak i Norge. Det ligger ved Elgå Brygge i Elgå, der Fæmund II anløper daglig. Fiskarlaget tar imot og foredler ca 20 tonn sik hvert år og serverer dessuten noe av fangsten som en delikat fis- ketallerken med forskjellig varianter sik på Bryggeloftet. På Løten ligger iskremprodusenten Bakken Øvre på Løten. Andre spennende eksempler er Standsjø Potetcafé, matkulturen i Finnskogen og Kafé Finnskog, liksom Gravberget gård. Rakfiskfestivalen på Fagernes i Valdres arrangeres i oktober/november hvert år. Festivalen har sitt naturlige utspring i rakfiskproduksjonen i regionen som er nasjonalt anerkjent, og merket med «Godt Norsk». Mat står i fokus under festivalen, men det arrangeres også konserter og show. Videre har finnes Pultostens venner og Akkevitens Venner. To spennende innovative produsenter innenfor functional foods er Equi Libre som utvikler hoppemelkprodukter i Stange og Bio Sofia som produserer kornmelk på Lillehammer. Gode kokker, som delvis nevnt før, i Innlandet er Arne Brimi og Kristoffer Hovland, Naturens Kjøken/Brimis Kjøken AS i Lom, Tommy Østerhagen og Kreativ Catering (virksom på Staur gård og i Oslo), Kjetil Holen fra Knutstad & Holen og Charlotte Mohn på Opaker Gård. Tidligere deltaker på kokkelandslaget og kjøkken- sjef ved Holmenkollen Park Hotell Morten Schakenda har flyttet til Lom og bygd opp «Bakeriet»; et bakeri og utsalg som selger kvalitetsvarer til fastboende og turister. På Åker Gård utenfor Hamar utvikler Kunnskapsparken Hedmark med samarbeidspartnere et nasjonalt Senter for Mat og Måltidsopplevelser. Senteret tar sikte på å bli et nasjonalt senter for mat og måltidskultur og opplevelser og utvikles bl.a. i samarbeid med Hedmarksmuseet, Hedmark fylkeskommune og Statsarkivet i Hamar. Senteret skal hente inspirasjon fra Åker Gårds rike historie, og fra matkulturen på nabogårdene hvor Hanna Winsnes og Henriette Skjønberg Erken bodde i sin tid. En rekke restauranter, gårder og cateringselskaper har matkultur av meget høy kvalitet som sentralt næringskonsept. Her er noen eksempler: Røisheim Hotell og Skysstasjon (Lom), Navet (Øyer) Paa Bordet (Lillehammer), Kulturstua i Ro (Gausdal), Nytun (Leira), Vianvang (Vågå), Lasse Liten (Gjøvik), Kongsvold (Dovre) og Kjetil Holen (fisk- og skalldyr, Hamar). 5.2 Opplevelsesbasert læring/spill/ opplevelsesparker En rekke bedrifter og aktører arbeider innenfor dette området i Innlandet, deriblant: Norsk Tipping er vel selve «drømmefabrikken». Norsk Tipping har ambisjon om å være en ledende aktør i opplevelsesmarkedet i framtiden, der pengespill kan utfylles med interaktive spill som både kan gi underholdning, opplevelser og kunnskap. Siden 2000 har Norsk Tipping eid Fabelaktiv AS, og har dessuten tatt initiati- vet til etableringen av et forskningsstudio for interaktive spill og opplevelser, Innovation Studios Norway på Hamar. www.norsk-tipping.no Produksjonsselskapet Fabelaktiv, inntar en særstilling i Norge med sine barne- og ungdomsproduksjoner for TV; Gnottene, PuggandPlay og PysjPopBaluba (se mer under film, TT, video). www.fabelaktiv.no Apropos Internett AS er et konsulentselskap som bistår kunder innenfor forretningsmessig bruk av internett-teknologi. Apropos utvikler også kompetanse på edutainment/infotainment-området og har bl.a. levert spill-løsninger for barn til Jernbanemuseet i Hamar og leksehjelpprogrammet PuggandPlay på NRK1. www.apropos-internett.no SeLL (Senter for livslang læring) på Høgskolen i Lillehammer er liksom ØSIR ved Høgskolen i Hedmark utvikler av fleksible etter- og videreutdanningsstudier bl.a. gjennom interaktive medier og videoproduksjon. www.hil.no www.hihm.no Adventure Games på Hamar er Innlandets første dataspillbe- drift og lager ikke-voldelige dataspill for barn og ungdom. Gründer Ole Marius Kohmann har lang fartstid fra dataspillbran- sjen i Oslo. Adventure Games sitter i Gründerhuset i Kunnskapsparken Hedmark. www.adventuregames.no Kunnskapsparken Hedmark driver siden 2002 et nettverk for dataspillprodusenter. Siden 2003 er dette dataspillnettverket orga- nisert som en lokalavdeling av de internasjonale foreningen for dataspillprodusenter International Game Developers Association: IGDA Hamar. www.k-h.no og www.igda.org Lillehammer kunnskapspark jobber med å etablere et nettverk – en klynge – kalt «Innholdsproduksjon og distribusjon nye medier» 33Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004

×