Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup

826 views

Published on

Katja Johannessen og Kim Astrups (NIBR) presentasjon under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
826
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
12
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup

  1. 1. Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp? CIENS Frokostseminar 30/1-14. Norsk institutt for by- og regionforskning Katja Johannessen, Kim Astrup og Per Medby
  2. 2. Unges boligetablering Tre hovedproblemstillinger: 1) Utviklingstrekk i unges boligetablering siste 5-7 årene 2) Samfunns- og velferdsmessige konsekvenser og utfordringer som berører ungdoms evne og muligheter til å anskaffe egen bolig? 3) Tiltak som kan gjøre overgangen lettere og motvirke (potensielt) uheldige utviklingstrekk
  3. 3. Metode • Analyser av EU-SILC (2007 og 2012) • Analyser av Folke- og boligtellingen (2001 og 2011) • Analyse av startlåndata • Intervjuer i fire casekommuner (Oslo, Stavanger, Tromsø og Stjørdal) • Intervjuer med 11 unge i etableringsfasen
  4. 4. Viktige spørsmål • Har det blitt vanskeligere å komme inn? • Når er man etablert på boligmarkedet? • Hva er konsekvensen av ikke å komme inn på boligmarkedet? • Hva kan gjøres for å senke etableringsterskelen?
  5. 5. Etableringsterskelen i dag • Høye boligpriser • Finanstilsynets retningslinjer: 1. Lånet må ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi 2. Belåningsgraden skal omfatte alle lån med pant i boligen 3. Bankene må ta høyde for en renteøkning på minst fem prosentpoeng
  6. 6. Etableringsbegrepet Vi ønsker å legge et mer dynamisk perspektiv til grunn • Gjeldsbelastning • Boutgiftandel • Trangboddhet
  7. 7. Etablering i eid eller leid bolig Den boligpolitiske kontekst • • • • Et politisk mål at flere skal eie bolig Økonomiske omkostninger ved leie Leiemarkedet – lite og flyktig Stabilitet og trygghet
  8. 8. Bokostnader ved eie og leie
  9. 9. Boligpriser i historisk perspektiv
  10. 10. Utvikling i boligpriser, inntekt og renter
  11. 11. Boligprisutviklingen i ulike norske byene 50 000 45 000 Oslo 40 000 Stavanger 35 000 Tromsø 30 000 Sarpsborg 25 000 Fredrikstad 20 000 Sandnes 15 000 Kristiansand 10 000 Drammen Hamar 5 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
  12. 12. Boligprisutvikling innad i Oslo
  13. 13. Hva med leiemarkedet? 12000 10000 oslo med Bærum 8000 Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø 6000 Tettsteder med 20 000 innbyggere eller flere 4000 Tettsteder med 2 00019 999 innbyggere 2000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011
  14. 14. Utvikling i eierandel blant unge 2007 2012 10 12 Leieboer 35 37 Boligeier 55 52 100 100 Bor hjemme . Sum
  15. 15. Utviklingen i eierandel blant unge, etter alder 20-24 år 25-29 år 30-34 år 2007 2012 2007 2012 2007 2012 Bor hjemme 25 33 7 4 4 1 Leieboer 54 48 39 44 22 24 Boligeie r 21 19 54 52 74 74 100 100 100 100 100 100 Sum
  16. 16. Startlånsbruk fra 2007 60 50 40 Unges andel antall lån 30 Unges andel lånebeløp 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012
  17. 17. Sparepotensialet og inntekt Inntekt Sparepotensialet (leie 7000) Sparepotensialet (leie 8000) 300 000 35 046 23 046 350 000 67 146 55 146 400 000 99 246 87 246 450 000 131 346 119 346 500 000 162 546 150 546
  18. 18. Sparetid og tilgangen til kausjonering Lønn 290 000 300 000 310 000 320 000 330 000 340 000 350 000 360 000 370 000 380 000 390 000 400 000 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 460 000 470 000 480 000 490 000 500 000 SparetidUten kausjon 13 11 9 7 6 5 5 4 4 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 1 1 SparetidMed kausjon 13 10 7 5 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kausjonseffekt 0 1 2 2 3 4 5 4 4 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 1 1
  19. 19. Gjeldsbetjeningsevne og renterisiko Inntekt Nettoinntekt Maks_lån_fr_4,75% Maks_lån_rente_7% Maks_lån_rente_9% 300 000 222 840 1 628 947 1 105 357 859 722 320 000 237 696 1 737 544 1 179 048 917 037 340 000 252 552 1 846 140 1 252 738 974 352 360 000 267 408 1 954 737 1 326 429 1 031 667 380 000 282 264 2 063 333 1 400 119 1 088 981 400 000 297 120 2 171 930 1 473 810 1 146 296 420 000 311 976 2 280 526 1 547 500 1 203 611 440 000 326 832 2 389 123 1 621 190 1 260 926 460 000 341 688 2 497 719 1 694 881 1 318 241 480 000 356 544 2 606 316 1 768 571 1 375 556 500 000 371 400 2 714 912 1 842 262 1 432 870
  20. 20. Casestudiene viser: • Svært ulik praksis i fordelingen av startlån i kommunene • Bankene har forskjellige holdninger til samfinansiering • Egenkapitalkravet skaper et skille • Noen banker ønsker større frihet i forhold til egenkapitalkravet
  21. 21. Casestudiene viser: • Unge kommer inn på boligmarkedet på ulike måter. Alt fra «tilfeldigheter» til foreldrehjelp. • Ulik praksis mellom kommune og bank når det gjelder fastrente • Bankene utøver skjønn, men ikke mye • BSU brukes ikke alltid til første boligkjøp
  22. 22. Viktige funn - oppsummert • Etableringsbetingelsene har endret seg for unge • Foreldrehjelp har blitt viktigere • Skille mellom unge som kan få hjelp, og de som ikke kan det • En innskjerping av startlån kan skape en ny gruppe «vanskeligstilte». • Etablering på boligmarkedet kan knyttes til medborgerskap
  23. 23. Hva kan gjøres for å redusere terskelen? 1. 2. 3. 4. Utvidet bruk av fastrente overfor unge Egen låneordning for unge i etableringsfasen Redusere egenkapitalkravet En utvidet BSU-ordning

×