Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon

on

  • 299 views

Langpendleres bo- og flyttemotiv

Langpendleres bo- og flyttemotiv

Statistics

Views

Total Views
299
Views on SlideShare
299
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
4
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon Presentation Transcript

  • 1. Langpendleres bo- og flyttemotiv Om langpendling og flytting som mobilitetsstrategier i norske husholdninger Tom E. Julsrud (TØI) Bjørg Langset (NIBR)
  • 2. Agenda        Bakgrunn & teori Problemstilling & metode Pendling & flytting: noen generelle sammenhenger Hvorfor bli når reiseveien er lang? Hvorfor flytte til langpendling? ”Ekstrempendleres” bomotiv Oppsummering
  • 3. Bakgrunn Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi    Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som berører de fleste (moderne) familier Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas oftest innenfor rammen av en husholdning eller familie. Strukturelle endringer i husholdningene gjør beslutninger om flytting/langpendling utfordrende:     Familier er også under påvirkning av institusjonelle forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur     Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene Økt fleksibilitet i arbeidslivet Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og kommunikasjon Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes samlede behov for transport og forflytning
  • 4. Bakgrunn Generelle drivkrefter for flytting og langpendling     Flytting og langpendling er mobilitetsformer med ulike virkninger og konsekvenser for de involverte. ”Migrasjon” versus ”sirkulasjon” Langpendling er i hovedsak motivert av arbeid (produksjon). Flytting kan knyttes til arbeid (produksjon) men også ”konsum-relaterte” forhold (familiedrevet, bolig, etc). Men; beslutninger om å flytte vil ofte kunne påvirke pendlingssituasjonen i en familie Perioder med langpendling kan også bidra til at flytting kommer i stand Årsak til mobilitet Produksjons-relatert Konsum-relatert Sirkulasjon Jobbdrevet flytting Miljø og familiedrevet flytting Temporært arbeid Migrasjon Ferie Langpendling Pendling Handleturer Basert på Green (1997)
  • 5. Bakgrunn Teoretiske årsakssammenhenger  Tre mekanismer er sentrale:     Langpendling som et alternativ til å flytte (S1) (langpendling uten flytting) Flytting gjøres for å eliminere tidligere langpendling (S2 –p1) (Flytting fra langpendling) Flytting som genererer lagpendling (S3) (Flytting til langpendling) Sentral hypotese har vært at langpendling overtar for flytting   Generering og eliminering av langpendling kan imidlertid skje samtidig (S2) Det er vanskelig å avlese direkte årsakssammenhenger Migrasjon Partner 1/Partner2 Sirkulasjon Partner 1 Partner 2 S1 Ingen Langpendling Ingen S2 Produksjonsrettet -> Pendling Langpendling S3 Miljø- og familiedrevet -> Langpendling Langpendling
  • 6. Mål og metode Mål og problemstillinger  Formålet er å gi en bedre forståelse for hvordan flytting og pendling er knyttet sammen, og hvilke motiver som er førende for ulike handlingstyper. • Problemstillinger • • • I hvilken grad kommer langpendling kommer i stand eller avvikles som følge av flytting? Hva er sentrale motiver for å starte med langpendling gjennom flytting, eller å langpendle på permanent basis? Hvordan kan motivene kan knyttes til ulike mobilitetsstrategier?
  • 7. Mål & metode Metode og begreper  Data      Analysere av flytte- og bostedsdata fra SSB, samt bo- og flyttemotivundersøkelsen (BFMU). BFMU besvart av 6489 personer, hvorav 4602 er i arbeid Totalt har 1524, eller 24 prosent, flyttet over kommunegrensene i løpet av perioden 1999-2006 Fokus på analyser av langpendleres bo og flyttemotiver (BFMU)    Begreper    Flytting: skifte av bostedskommune i løpet av de siste syv år, dvs i perioden 1999-2006. Langpendling: der reisen til arbeidet tar en time eller mer hver vei Lokalpendling: der reisen til arbeidet tar under en time hver vei  Fastboende langpendling (FBL). Yrkesaktive personer som ikke har flyttet siste syv år, og som har en jobbreise på mer enn 1 time. Flytte til langpendling (FTL). Yrkesaktive personer som har flyttet siste syv år og etter flytting har fått en jobbreise på mer enn 1 time. Flytte fra langpendling (FFL). Yrkesaktive personer som har flyttet siste syv år og før flytting hadde en jobbreise på mer enn 1 time. Langpendling til langpendling (LTL): Yrkesaktive personer som har flyttet siste syv år og som både før og etter flytting har en jobbreise på mer enn 1 time.
  • 8. Pendling & flytting Fremdeles flest mannlige langpendlere     Ca 9 prosent langpendler; 84 prosent er lokalpendlere; 7 prosent har ingen arbeidsreise Betydelig overvekt av mannlige langpendlere: 11 prosent av menn langpendler mot 7 prosent av kvinnene Flest langpendlere finnes i storbyomlandet (14%) men likevel mange langpendlere i byer og periferi Analyser av pendling til Osloområdet viser vekst i langpendling ut av byer Ingen reisetid N 317 Prosent 7,2 Kum. Pros 7,2 Lokalpendler 3679 84,1 91,2 Langpendler 385 8,8 100 Total (alle yrkesaktive) 4381 100 Ingen reisetid Lokalpendler Langpendler Totalt Storbyer Storbyomland Mellomstore og små byregioner Periferi Totalt 5,2 7,4 7,5 11,5 100 89,4 78,2 84,7 80,6 100 5,5 14,4 7,8 7,9 100 100 100 100 100 100
  • 9. Pendling & flytting ”Pendlerekteskap” vanlig    Det er en signifikant sammenheng mellom ektefeller/samboeres reisetid til jobben. Hver fjerde langpendler har en partner i samme situasjon Totalt sett var det ca 20 prosent av de yrkesaktive som enten langpendlet selv, eller hadde en samboer/parter som gjorde dette P-Ingen reisetid 6,1 P- Lokalpendler P- Langpendler 5,8 25,5 64 89,9 72,6 29,9 4,4 Ingen reisetid Lokalpendler 1,9 Langpendler
  • 10. Pendling & flytting Flytting kan påvirke partneres arbeidsreiser ulikt    I nær halvparten av flyttingene har begge partnerne fått lengre arbeidsreise I omtrent hver fjerde flytting der en informant hadde fått kortere reisetid, eller omtrent som før, hadde partner fått lengre En enkelt flytting kan gi ulike effekter innenfor en familie Partner lengre arbeidsreise Partner som før Partner kortere arbeidsreise 22,2 % 19,6 % 44,2 % 29,9 % 57,5 % 29,5 % 47,9 % 22,9 % Lengre tid til arbeidsreise 26,3 % Som før Kortere tid til arbeidsreise
  • 11. Pendling & flytting Utdannelse har betydning for mobilitetsstrategi   Flytting og langpendling varierer etter utdanningsnivå andelen langpendlere er høyest i grupper med lavutdanning; Flest flyttere blant høyt utdannede Langpendlere flytter noe mer enn lokalpendlere. Ca 29 prosent av langpendlerne har flyttet i løpet av de siste syv årene, mens tilsvarende tall for lokalpendlerne er 26 prosent 35,0 30,0 25,0 20,0 Flytter 15,0 Langpendler 10,0 5,0 ,0 Grunnskole Videreg. Universitet & Høgskole
  • 12. Pendling & flytting: Fordeling av flytte-pendle kategorier  Langpendler type Fastboende langpendlere (FBL) Prosent av Prosent av flyttere langpendlere (N=1094) (N=385) N - 70 270 Flytte til langpendling (FTL) Langpendling til langpendling (LTL) 6 16 62 4 12 47 Flyttet fra langpendling (FFL) 4 - 65 Øvrige 86,5 3 645 Totalt 100 100     Omlag 70 prosent av dagens langpendlere var fastboende i perioden 1999-2006 16 prosent av langpendlerne har flyttet inn i en pendlersituasjon i løpet av perioden (FTL) 12 prosent av langpendlerne har flyttet i perioden uten at dette har gjort at pendlingstiden kortere enn 1 time (LTL). Om lag 4 prosent av flyttere har flyttet ut av en langpendlings-situasjon. Ca like mye generering som eliminering av langpendling gjennom flytting
  • 13. Pendle & flytte: Mange høyt utdannede har flyttet til langpendling  100 % 90 % 29,5 % 80 % 41,3 % 50,8 % 50,8 %  70 % 60 % 50 % 40 % 58,3 % 30 % Universitet &Høgs. 40,7 % 52,2 % 47,5 % 20 % Grunnskole 10 % 12,1 % 0% 8,5 % 6,5 % 1,6 % Fastboende Flytte til Langpendling Flyttet fra langpendlere langpendling til langpendling (FBL) (FTL) langpendling (FFL) (LTL)  Videreg.  Det er en overvekt av høyt utdannede som har flyttet til langpendling De fleste har flyttet til storbyomlandet (47%) eller mellomstore/ små byregioner (31%) Overvekt av menn (62%) Halvparten i alderskategori 37-56 år.
  • 14. Flyttende langpendleres flyttemotiv Familie viktigst for de som flytter til langpendling     Familie er viktigst for de som flytter til langpendling Undermotiver indikerer at dette i stor grad involverer en kombinasjon av familieetablering og tilbakeflytting til egne, eller partners foreldre For de som flytter fra langpendling er jobb særlig viktig LTL mest drevet av boligmotiv Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning Jobb 54,8 44,7 42,6 40,4 40,4 38,7 29,0 4,8 6,2 5,8 2,1 Flytte til langpendling Langpendling til (FTL) langpendling (LTL) 31,5 29,0 25,5 2,1 43,3 41,5 40,1 40,0 38,5 35,4 8,2 4,6 Flyttet fra langpendling (FFL) 7,8 Alle flyttere
  • 15. Flyttende langpendleres flyttemotiv Sted og miljø er viktigere for menn…    Familie er like viktig for menn og kvinner som velger å flytte til langpendling Sted og miljø, samt jobbrelaterte faktorer er likevel viktigere for menn Jobb er viktigste årsak for at menn og kvinner flytter fra langpendling. Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning 56,1 % Jobb 56,0 % 43,9 % 41,5 % 40,0 % 36,6 % 32,0 % 24,0 % 7,3 % 2,4 % Menn 4,0 % 4,0 % Kvinner
  • 16. Fastboende langpendleres bomotiver Sted og miljø er viktigst for de fastboende    Sted og miljø er viktigste motiv for alle fastboende langpendlere Små forskjeller mellom langpendlere og lokalpendlere når det gjelder hovedmotiver for å bli boende. Arbeid likevel mindre viktig for langpendlerne Kjønnsforskjeller: Mannlige langpendlere motiveres mest av sted og miljø; for kvinner er familie like viktig. Helse Sted & Miljø Bolig Familie Utdanning Jobb Annet 57,1 50,9 50,4 36,1 32,7 31,4 31,2 24,8 17,7 2,3 1,0 Menn 15,1 2,5 1,3 Kvinner
  • 17. Fastboende langpendleres bomotiver Sted og miljø: Følelsesmessig tilhørighet viktig God tilgang på varer og tjenester Fysiske forhold Følelsesmessig tilhørighet Korte reiseavstander eller gode kom. Det sosiale miljøet 83,6 % 82,7 % 62,5 % 57,4 % 50,3 %  51,6 % 53,5 %  46,1 % 38,8 % 38,8 %  Fastboende langpendlere Fastboende lokalpendlere Under ”sted og miljø” er den følelsesmessige tilhørigheten til sted/ region/ landsdel viktigste motiv for å ikke flytte Langpendlere har generelt ikke sterkere motiver her enn lokalpendlerne Fastboende langpendlere har svakere motiver knyttet til korte reiseavstander og kommunikasjon
  • 18. Fastboende langpendleres bomotiver Familie: Nærhet til barn og foreldre viktig  Ønsker å bo nær barna Ønsker å bo nær egne eller partners foreldre Ønsker å bo nær annen familie Annen 34,9  33,9 28,4 29,9 24,2 18,3 17,5 12,8 Fastboende langpendlere Fastboende lokalpendlere  Nærhet til barn og eldre generasjon viktige familierelaterte motiver for fastboende langpendlere Lokalpendlerne legger større vekt på andre familiære årsaker Små forskjeller mellom menn og kvinner langs familiemotivene
  • 19. Fastboende langpendlere Sted og miljø enda viktigere for ”ekstreme” langpendlere  70,0 % 60,0 % 50,0 % Sted og miljø 40,0 %  Bolig Familie 30,0 % Arbeid 20,0 %  10,0 % 0,0 % Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer Ved å se på lengre pendlingsavstand blir stedsfaktoren tydeligere for de fastboende langpendlerne Sted og miljø øker i betydning for de med mer enn 2 timer reise hver vei (”ekstreme langpendlere”) Arbeidsmotivene synker i betydning, mens familie og bolig er relativt konstant
  • 20. Fastboende langpendlere Følelsesmessig tilhørighet og fysiske forhold øker i betydning for ”ekstreme” langpendlere 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % God tilgang til varer og tjenester* 50,0 % Korte reiseavstander eller gode kom muligheter*** 40,0 % Fysiske forhold ved strøket, nærmiljøet eller bosted*** 30,0 % Det sosiale miljøet* 20,0 % Følelsessmessig tilhørighet*** 10,0 % 0,0 % Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer
  • 21. Fastboende langpendlere Kollektivtilbudet viktig – men bare opp til en viss grense 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % Kort arbeidsreise*** 60,0 % 50,0 % Kort avstand til venner og familie*** 40,0 % Godt kollektivtilbud*** 30,0 % Nærme et senter eller annet stort sted*** 20,0 % 10,0 % 0,0 % Ingen reise Under 1 time 1-2 timer Mer enn 2 timer
  • 22. Oppsummering Nye flytte-pendlemønstre?        Langpendling og flytting utgjør sentrale elementer i familiers mobilitetsstrategier Langpendling ser ikke ut til å eliminere flytting. Bidrar muligens til å svekke betydningen av arbeidsmotivert flytting og understøtte andre. For den store gruppen fastboende langpendlere i omlandet (men også innenfor byene) er det spesielt sted og miljø som gjør folk blir boende, sammen med familiebånd. Forhold knyttet til sted og miljø øker med pendlingstid. For de som velger flytting til langpendling, er spesielt familierelaterte motiver dominerende. Trolig mange ”tilbakeflyttere”. Tradisjonelt har mange med lav utdannelse langpendlet rundt de store byene. Det er en tendens i retning av at høyt utdannede velger å flytte til langpendlingssituasjoner. Indikerer dette at langpendling og flytting er i ferd med å få en endret betydning i husholdningenes mobilitetsstrategier?
  • 23. Dokumentasjon   Langpendling fremfor flytting?: Langpendling som en mobilitetsstrategi i norske husholdninger 1999-2006. TØI- rapport (under ferdiggjøring) Lokal tilhørighet og familiebånd motiverer langpendlerne. Artikkel i Samferdsel, desember 2013
  • 24. EKSTRA
  • 25. Bakgrunn Flytting og langpendling som mobilitetsstrategi    Flytting og langpendling: viktige avgjørelser som berører de fleste (moderne) familier Beslutninger om flytting og/eller langpendling tas oftest innenfor rammen av en husholdning eller familie. Strukturelle endringer i husholdningene gjør beslutninger om flytting/langpendling utfordrende:     Familier er også under påvirkning av institusjonelle forhold, politiske føringer og fysisk infrastruktur     Toinntekts-familier: To karrierer skal tilgodeses Splittede familier: Behov for nærhet til flere bosteder Kunnskapsbasert næringsliv. Spesialiserte arbeidsmarkeder Forholdene på bolig og arbeidsmarkedene Økt fleksibilitet i arbeidslivet Tilgang og kvalitet på infrastruktur for transport og kommunikasjon Mobilitetsstrategi: Måter å løse husholdningenes samlede behov for transport og forflytning
  • 26. Bakgrunn Flytting og langpendling 16 14 12 Arbeidsreiser km. Gj. snitt 10 Flyttinger per 100 av middelfolkemengde 8 6 4 2 0 1986 1992 2001 2005 2009
  • 27. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % Storbyer 30,0 % Storbyomland 25,0 % 20,0 % 15,0 % Mellomstore og små byregioner 10,0 % Periferi 5,0 % 0,0 % Mer enn 1-2 timer Opp til 1 Som før Opp til 1 1-2 timer Mer enn 2 timer lenger time time kortere 2 timer lenger lenger kortere kortere
  • 28. Pendling & flytting Høyt utdannede flytter oftere til langpendling    45,0 % Totalt er andelene som får lengre og kortere pendlingstid etter flytting omtrent like store Tendens til at høyt utdannede flyttere fått lengre pendlingsvei enn de med kortere utdannelse: Hver tredje flytter med U&H utdannelse har lenger reisetid 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % Grunnskole 20,0 % Videregående s. 15,0 % Universitet & Høgsk. 10,0 % 5,0 % 0,0 % Mer 1-2 Opp til Som før Opp til 1-2 Mer enn 2 timer 1 time 1 time timer enn 2 timer lenger lenger kortere kortere timer lenger kortere