Her kommer en presentasjon om Svartedauden.

1. SVARTEDAUDEN

3. Den siste store pesten i Europa var på 500-tallet.
Høsten 1349 kom Svartedauden til landet vårt.

5. Svartedauden kom til Midtøsten langs Silkevegen.
Silkevegen var en handelsrute som forbandt Asia og
Europa.
Fra Midtøsten tok Svartedauden seg til Europa i løpet
av to år.
Kommunikasjonene på denne tiden var godt bygd ut.
Det bodde mye folk i Europa slik at smitten spredte seg
fort.

7. Pesten har oppstått i et område i Sør Russland der det er masse
gnagere.
Mongolske krigere ble smittet av lopper på disse gnagerne.
Disse krigerne dro videre til byen Kaffa på Krimhalvøya i 1346.
Innbyggerne i Kaffa ble smittet av disse asiatiske krigerne.
Fra Kaffa ble smitten ført med skip til havner i Tyrkia, Italia og Frankrike.
I 1348 dro Svartedauden inn i landene i Sør Europa.
Den spredte seg også til Nord Afrika og Midt Østen.
Pesten kom også til England hvor den dro videre til Norge.

8. Kaffa

10. På land spredte Svartedauden seg med 2 km i døgnet,
mens den til sjøs spredte seg med 40 km i døgnet.
I Spania, Frankrike og Storbritannia kom Svartedauden
til flere havner.
Dermed fikk den flere angrepspunkter i disse landene.
Dermed spredte den seg raskt.

11. Lisboa

13. Svartedauden kom til Bergen og til Oslo omtrent samtidig.
Pesten kom til Oslo i 1348 og spredte seg utover Østlandet.
Høsten 1348 tok pesten en pause på Østlandet før den
spredte seg videre våren etter.
Det var et britisk skip som brakte sykdommen til Bergen i
1349.
Herfra spredte pesten seg utover hele landet.
Omtrent 60% av Norges befolkning bukket under for
Svartedauden.

14. Et skip kommer til Bergen

16. Svartedauden slo ikke til bare i 1349.
Senere skulle den slå til i flere bølger med dødelig
kraft.
Pesten skulle slå til omtrent hvert tiende år.
Det var først på 1600-tallet at pesten døde ut.
Årsaken var at myndighetene innførte karantene.

18. Det var lopper som hadde pesten i seg som spredte
Svartedauden.
Loppene holdt til på rotter, men da rottene døde så
søkte de seg over på mennesker.
Menneskene hadde ikke motstandsevne mot denne
pesten.

20. Både fattige og rike ble rammet av
Svartedauden.
Mange prester strøk med fordi de pleide de
syke.

21. Katolske prester

22. Mange så på Svartedauden som en straff fra Gud.
Mange søkte trøst i kirken.
Mot at folk gav jord til kirken, så fikk de lest en
sjelemesse for seg.
Kirken økte sterkt sine landdommer i tiden etter
Svartedauden.

23. Stavkirke

24. Mange gårder ble lagt brakk.
Dermed kom til lite skatt inn til adelen i landet vårt.
Dermed ble den politiske makten i landet vårt svakere.
Norge ble derfor et lett politisk bytte for våre naboland
– Norge og Sverige.

25. Akershus festning

26. HVA VAR SVARTEDAUDEN?

27. Svartedauden ble spredt av lopper.
Loppene livnærte seg på rotter.
Det tok ikke lang tid før loppene spredte seg fra rottene og over på
mennesker.
Det var svartrotta som spredte pesten under Svartedauden.
Rottene tok seg ombord i skip.
Dermed ble Svartedauden spredt til mange havnebyer i Europa.
Da rottene døde hoppet loppene over på menneskene.

29. Virus

31. Svartedauden kom i to former.
Den kom som lungepest og byllepest.
20% av de som fikk byllepesten overlevde, mens alle
som fikk lungepesten gikk i veg.

32. Svartedauden var en byllepest.
Loppen biter offeret.
Bakteriene går til lymfene i armhulene, lysken og
halsene.
Lymfene her svulmer opp og de blir svarte.
Sykdomsforløpet vare nesten en uke og den har en
dødelighet på 50%.

33. Loppe

36. Lungepesten går fra menneske til menneske.
Sykdommen var 2-3 dager.
Alle som får denne pestformen stryker med.

39. Svartedauden hadde lett spill i landsbyene nede i Europa.
Her bodde folk tett.
Dermed smittet pesten også lett.
Hygienen var ikke den beste og lopper og rotter var veldig
utbredt.
Ute på landbygda smittet ikke Svartedauden like raskt.
Men likevel dro pesten fra gård til gård.

41. Fritt spillerom for pesten

45. Folk fortsatte å møtes selv om pesten herjet i landet.
De besøkte syke og deltok i begravelser.
Slik spredte pesten seg.
Folk overtok klærne etter de døde og loppene som bar på pesten fulgte
med.
Alle ble rammet av Svartedauden.
Både fattige og rike ble rammet av pesten.
Presteskapet var spesiellt utsatte.

47. Årsaken til at Svartedauden fikk fritt spillerom var at
folk ikke visste at det var rotter og lopper som spredte
den.
Dermed bukket 50 millioner av 80 millioner av Europas
innbygger for pesten.

52. FORANDRINGER I EUROPA

54. Svartedauden skapte store endringer i Europa.
Pesten gjorde at det ble vanskelig å få tak i billig arbeidskraft.
Dermed fikk adelen ikke tak i arbeidere som kunne arbeide for dem.
Dermed mistet rikfolket mye av makten sin og føydalismen ble etter
hvert avviklet.
Adelen mistet mye av makten sin slik at kongemakten ble styrket i
mange land.
I og med at så mange døde, så mistet også folk tilliten til kirken og den
fikk ikke så mye makt som den hadde tidligere.

55. ENDRINGER I JORDBRUKET

57. Dårlig jord og høye skatter til kongen og kirken gjorde at folk slet med å
overleve i høymiddelalderen.
Folk gikk rundt sultne og feilernærte.
Mesteparten av det folk produserte på gårdsbruket sitt gikk til skatt.
Svartedauden forandret på dette da den slo innover landet i 1349.
Det ble mye jord til overs, mens det ble underskudd på arbeidskraft.
Adelsmennene fikk ikke lenger tak i arbeidsfolk som kunne arbeide på
jordene deres.
Dermed mistet de mye av makten som de tidligere hadde.

60. Leilendingene kunne konsentrere seg om sin egen jord.
Nå betalte de mye mindre i leie til adelsmennene.
Leilendingene produserte bare det de trengte for å overleve.
Arbeidsdagene ble kortere.
De som hadde et hardt og slitsomt liv tidligere, fikk det nå mye bedre.

62. Rundt de få byene som fantes, så begynte bøndene å
produsere mer effektivt.
Overskuddet ble solgt til borgerne inne i byen.
Fiskebøndene nordpå produserte korn til eget bruk,
mens fisken ble solgt til fiskeoppkjøpere som kom
sørfra.

64. Bergen

65. ØDEGÅRDENE

67. Da mange mennesker døde av Svartedauden, så ble mange gårder
liggende udyrket.
Over 50 % av gårdene i Norge ble stående udyrket.
Noen distrikter ble helt avfolket.
Folk flyttet fra innlandsbygdene ut til kystbygdene ved havet.
De gårdene som ble liggende brakk, var de gårdene som nylig hadde
blitt dyrket opp og som hadde dårlig jord.
Folk tok i bruk de gårdene med best jordsmonn.
De gårdene med dårligst jord ble nå brukt som beiteland.

68. Gårdstun

70. På Vestlandet hadde gårdene vært veldig små.
Nå ble disse smågårdene slått sammen til større gårdsbruk.

72. Skattetrykket ble mindre for bøndene.
Landskylda, tienden, skatter og prisen på jord gikk
ned.
Livet for den vanlige bonden ble lettere.
Etter hvert skulle det oppstod konflikt om
eiendomsretten til ødegårdene.

74. KIRKEN

77. Kirka fikk store problemer etter at Svartedauden slo til.
Tienden gikk ned.
Mange gårder var forlatt fordi innbyggerne hadde dødd av pesten.
Prestegjeld ble slått sammen slik at man kunne lønne færre prester.
Mange klostre slet og en del ble lagt ned.
I Telemark nektet bøndene å betale tiende.
Derfor måtte prestene ta betalt for sine tjenester.

79. Klosterruiner på Tautra

82. Etter Svartedauden strømmet det inn gaver til
kirka.
Folk mente at denne pesten var en straffedom fra
Gud.
En gave til kirka var en slags livsforsikring.
På slutten av Middelalderen eide kirka nesten all
jord i Norge.