I den nye, rikt illustrerte boken ‘Slaget i Hafrsfjord’, Saga Bok AS, kommer historieprofessor Torgrim Titlestad med nytt materiale som forklarer hvordan Harald Hårfagre gikk frem for å samle Norge. Hvorfor skjedde slaget akkurat her? Hvem var Hårfagres fiender i Hafrsfjord? Og kan vi finne et immaterielt bevis vi kan kalle Norges dåpsattest?
Tilbake til sagaene - Publisert i Nytt Norsk Tidsskrift 01-2009
Kan de islandske ættesagaene brukes til å beskrive Harald Hårfagres politiske opposisjon rundt 870? Nei, hevder den radikale sagakritikken, som har vært dominerende i norsk historieforskning siden Halvdan Kohts propagering for den tidlig på 1900-tallet. Det er på tide å slå til lyd for en alternativ synsmåte: den konstruktive sagakritikken drar på nytt sagaene inn på arenaen som historiske kilder og betrakter dem som barn av muntlighetens kultur – med spor i skriftlig materiale.
Tradisjonelt har man trodd at de krigerske vikingutferdene tok til fordi Norge var overbefolket. I denne boken forklares imidlertid de brutale strandhoggene som militære forhåndsregler mot sverdkristnende eneherskere fra Europa. En av hemmelighetene bak vikingtoktenen var datidens skandinaviske "supervåpen" - nemlig vikingskipet. Det var et overlegent krigsfartøy i Europa allerede på slutten av 700-tallet.
I denne boka hevdes det at vikingferdene ikke tok til pga. overbefolkning i Norge, men som militære forholdsregler mot sverdkristnende eneherskere fra Europa. Omhandler også kampene innad i Norge mellom riks- og småkonger. Illustrert. Med kildehenvisninger.