01. GERMANY - DEPTH STUDY: EMERGING FROM THE DEFEATGeorge Dumitrache
01. GERMANY - DEPTH STUDY: EMERGING FROM THE DEFEAT. At the end of World War I, Germans could hardly recognize their country. Up to 3 million Germans, including 15 percent of its men, had been killed. Germany had been forced to become a republic instead of a monarchy, and its citizens were humiliated by their nation's bitter loss. Germany lost 13% of its land and 12% of its population to the Allies. This land made up 48% of Germany's iron production and a large proportion of its coal productions limiting its economic power. The German Army was limited to 100,000 soldiers, and the navy was limited to 15,000 sailors.
This ppt is designed for 5th grade study of colonization of the West Indies. It covers the production of rum, the importing of slaves, the triangle trade routes.
01. GERMANY - DEPTH STUDY: EMERGING FROM THE DEFEATGeorge Dumitrache
01. GERMANY - DEPTH STUDY: EMERGING FROM THE DEFEAT. At the end of World War I, Germans could hardly recognize their country. Up to 3 million Germans, including 15 percent of its men, had been killed. Germany had been forced to become a republic instead of a monarchy, and its citizens were humiliated by their nation's bitter loss. Germany lost 13% of its land and 12% of its population to the Allies. This land made up 48% of Germany's iron production and a large proportion of its coal productions limiting its economic power. The German Army was limited to 100,000 soldiers, and the navy was limited to 15,000 sailors.
This ppt is designed for 5th grade study of colonization of the West Indies. It covers the production of rum, the importing of slaves, the triangle trade routes.
2. DE ELDSTE SAMENE
• De første samene levde
av jakt og fangst.
• Det eldste funnet etter
samisk bosetting er gjort
på Kjelmøya I Sør
Varanger.
• Her ble det funnet
mange redskaper laget av
bein. Den samiske boplassen på Kjelmøya
3. SAMENE VANDRER NORDOVER
• Den samiske kulturen utviklet
seg I Finland I årtusenet før
Kristus.
• Jordbruksstammer som kom inn
I Finland , trengte samene
nordover.
• Samene fikk kontakt med
bondekulturen I Norge , Sverige
og Finland.
• Ord fra disse landene ble tatt
opp I det samiske språket.
4. SIIDAER
• De gamle samiske samfunnene
organiserte seg I siidaer.
• En siida var et bygdesamfunn
som bestod av flere jaktlag.
• En siida var demokratisk
organisert.
• Disse siidaene flyttet etter
reinen og samene hadde flere
sesongboplasser.
Gammel samisk besetting I Botnan ( Botnan historielag)
5. NORDMENNENE KOMMER
• De første nordmennene som
bosatte seg på samiske områder,
etablerte seg først langs kysten.
• Deretter kom de oppetter
dalene og innover I innlandet.
• Samene var såpass dårlig
organiserte at de gjorde liten
motstand mot de norske
nybyggerne.
Sameland
6. VIKINGENE
• Vikingene dro ofte nordover for
å plyndre og røve I samenes
land.
• Men de kjøpte også båter av
samiske skipsbyggere.
• Samene ble sett på som dyktige
båtbyggere.
7. GRENSER
• Samene ble skattlagt av nordmenn,
svensker , finner og russere.
• Noen samer ble skattlagt av to
land hvis de bodde slikt til.
• Men etter hvert ble det trukket
opp faste grenser I de samiske
områdene.
• Grensen mot Sverige gjennom de
samiske områdene ble trukket opp
I 1751.
• Grensen mot Russland kom I 1826
Reveskinn
8. FINNESKATTEN
• Finneskatten var en skatt som
samene på Nordkalotten betalte til
kongen og hans skatteinnkrevere
• Ottar fra Hålogaland krevde inn
skatt fra samene på 800-tallet.
• Skatten ble krevd inn som skinn og
fisk.
• Etter hvert krevde den norske
kongemakten inn finneskatten
• I 1326 delte Russland og Norge
skatteinnkrevingen mellom seg.
9. HARD BESKATNING
• Samenes veidekultur var truet
på 1500-tallet.
• En hardere jakt førte til at
antallet villrein og andre dyr gikk
tilbake.
• Dette skyldtes hard beskatning
av de samiske områdene.
• Både nordmenn og svensker var
interessert i samenes områder.
Villrein
10. NYE LEVEVEGER
• Kolonistene skattla samene slik
at de måtte slutte med å jakte på
reinen.
• I stedet måtte samene finne på
nye leveveger.
• Noen startet med å fiske langs
kysten og oppetter elvene.
• Andre samer startet med
jordbruk og ble bønder.
• En liten gruppe samer startet
med reindrift.
Reindrift
11. BOFASTE SAMER
• De fleste samene ble nå bofaste
eller delvis bofaste.
• De slo seg ned på kysten, langs
elvene og i innlandet.
• De levde av fedrift i kombinasjon
med jakt og fiske.
• I fjordene i Troms og Finnmark
fisket sjøsamene bra.
• Såpass bra at den samiske
kulturen fikk et oppsving.
Sjøsamer
12. POMORHANDELEN
• Pomorhandelen var en
byttehandel som foregikk
mellom russiske kjøpmenn og
samer og nordmenn i Nord
Norge.
• Russiske handelsmenn kom fra
Kolahalvøya i båter.
• Med seg i båtene hadde de korn.
• For kornet byttet de til seg fisk.
Arkhangelsk
13. REINDRIFT
• Nå begynte noen samer å
temme reinflokker.
• De drev flokkene mellom
beiteområder på kysten og i
innlandet.
• Reindriftssamene byttet
reinskjøtt med varer fra
nordmenn og sjøsamer.
• Reindriften er bare 500 år
gammel.
Reindrift
14. LAPPEKODISILLEN
• I 1751 inngikk svenske og
dansknorske myndigheter
Lappekodisillen.
• Den omhandler samenes
statsborgerskap, skattetrykk og
retten til å føre rein over
grensene.
• Lappekodisillen anerkjente
samene som et eget folkeslag.
Lappekodisillen
15. TROLLDOM
• I 1609 og 1610 ble det ført flere
hekseprosesser i Troms og
Finnmark.
• Man var ute etter samer som
gandet på folk – som kastet
vondt på andre mennesker.
• Det ble flere rettsaker og noen
samer ble brent på bålet for
trolldomskunster.
16. RUSSERNE KOMMER
• Den russiske munken Trifon
begynte misjonering på
Kolahalvøya, Varangerhalvøya og
Nord Finland på 1500-tallet.
• Samene ble omvendt til den
russisk ortodokse troen.
• Det ble bygd en ortodoks kirke i
Neiden i 1565 og en kirke i Boris
Gleb på russisk side.
St. Georgs kapell
17. MISJONERING
• Samene hadde tidlig blitt utsatt
for norsk misjonsvirksomhet.
• Misjonsvirksomheten økte på
1700-tallet gjennom Thomas von
Westens misjonering.
• På 1800-tallet dukket
læstadianismen opp I de samiske
områdene.
• Den gamle samiske religionen
forsvant sakte men sikkert.
Thomas von Westen
18. SAMENES APOSTEL
• Thomas von Westen blir kalt for
samenes apostel.
• Han innførte en streng form for
Luthers kristendom, han ødela
runebommer og forbød samiske
navn.
• Han drev misjonsvirksomheten
sin på 1700-tallet.
Runebomme
19. LÆSTADIANISMEN
• Den samiske presten Lars Levi
Læstadius drev virksomheten sin
i Nord Sverige rundt 1850.
• Han forkynte en streng form for
Lutheranisme.
• Læstadius kjempet også mot
alkoholismen som herjet i de
samiske bosettingene.
• Denne kampen kuliminerte i
Kautokeinoopprøret.
Lars Levi Læstadius.
20. KAUTOKEINOPPRØRET
• 8. November 1852 drepte samiske
læstadianere handelsmannen og
lensmannen I Kautokeino.
• Presten ble pisket og flere
nordmenn fikk bank.
• Årsakene var at nordmennene
solgte sprit til samene og det førte
til fyll og elendighet.
• To av lederne for opprøret ble
henrettet, mens andre fikk lange
tukthusstraffer.
Kautokeinopprøret
21. FORNORSKNINGSPOLITIKK
• På midten av 1800 –tallet mente
norske myndigheter at samene
skulle lære seg å snakke norsk.
• De mente da at samene lettere
kunne gli inn I det norske
samfunnet hvis de snakket
norsk.
• Samisk ble brukt bare I
kristendomsundervisningen
• Samisk språk skulle utryddes.
• Denne fornorskningspolitikken
varte til etter andre verdenskrig.
Sameskolen I Havika utenfor Namsos
22. ÅRSAKER
• Årsakene til
fornorskningspolitikken overfor
samene var at nordmennene
bygde ut sin egen nasjonale
kultur på denne tiden.
• Samtidig gjorde
sosialdarwinismen at man så
ned på den samiske kulturen.
• Finske innvandrere bosatte seg
også I Troms og Finnmark på
1800-tallet.
Kvener
23. INTERNATSKOLER
• 1905 – 1940, så ble det bygd 50
internatskoler I Finnmark.
• De samiske elevene som gikk der
fikk ikke snakke samisk.
• All undervisning foregikk på
norsk.
• Derfor var det mange samiske
barn som lærte lite.
• Dermed ble det ikke snakket
samisk hjemme. Grensen internatskole
24. STEMMERETT
• Den norske grunnloven
ekskluderte mange samer fra å
få stemmerett.
• Det var ingen representanter fra
Finnmark som kunne påvirke
grunnlovsforsamlingen.
• Men I 1821 fikk også samene
stemmerett.
Grunnloven
25. SAMISK ORGANISERING
• Fornorskningspolitikken gjorde
at samene begynte å organisere
seg.
• Isak Saba satt på Stortinget fra
1906 – 12.
• Elsa Laula begynte å organisere
samene I de sørsamiske
områdene.
Isak Saba
26. SAMORDNINGSNEMDA FOR SKOLEVERKET
• Samordningsnemda for
skoleverket av 1948 foreslo
at man skulle ta mere
hensyn til samisk kultur og
språk.
• I 1959 gikk man inn for å
bevare den samiske
kulturen og språket.
• Når var det igjen tillatt å
bruke samisk I skolen.
27. ALTASAKEN
• På slutten av 1960-tallet ble det
lagt planer om å bygge ut Alta
Kautokeinovassdraget.
• Utbyggingen ville sette store
samiske beiteområder under
vann.
• Da utbyggingen startet I slutten
av 1970-tallet, så var det mange
samer og naturvernere som
prøvde å stoppe byggearbeidet.
Altasaken
28. SAMERETTSUTVALGET
• Som et resultat av Altaaksjonen
ble Samerettsutvalget oppnevnt
I 1980.
• Utvalget skrev Sameloven av
1987 som resulterte i
Sametinget og
Finnmarkseiendommen.
Samerettsutvalget
29. SAMETINGET
• Sametinget ble åpnet I 1989 I
Karasjokk.
• Det tok over funksjonen til
Norsk Sameråd.
• Sametinget skal ta for seg alle
saker som har med samene å
gjøre.
• Det holdes Sametingsvalg hvert
fjerde år.
• Sametinget har 39 plasser.
Sametinget
31. SAMISK
• Samisk tilhører den uralske
språkfamilien.
• Det finnes 11 ulike samiske
språk.
• Det samiske språket stammer
helt tilbake til 1500. f.Kr.
• Det snakkes samisk I Norge,
Sverige, Finland og Russland.
32. ØST OG VESTSAMISK
• Samisk deles inn I østsamisk og
vestsamisk.
• Sørsamisk, lulesamisk,
umesamisk, pitesamisk og
nordsamisk tilhører
språkgruppen vestsamisk.
• Enaresamisk, skoltesamisk,
akkalasamisk, kildinsamisk og
tersamisk tilhører språkgruppen
østsamisk.
33. VESTSAMISK
• Nordsamisk brukes I Nordland,
Troms og Finnmark.
• Storparten av samene bruker
dette språket.
• Lulesamisk brukes I Nordland og
deler av Sverige.
• Sørsamisk brukes I Trøndelag,
Hedmark og Nordland.
• Pite og Umesamisk brukes I
Sverige.
34. ØSTSAMISK
• Enaresamisk snakkes I Finland.
• Skoltesamisk brukes I Varanger
og I Finland.
• Ter, Akkala og Kildinsamisk
brukes på Kolahalvøya.
35. STORE FORSKJELLER
• Flere av de samiske språkene er
svært ulike.
• Man kan ikke forstå hverandre.
• De fleste samene snakker
språket I det landet som de bor i.
38. JOIK
• Joik har spilt en viktig rolle for
samene.
• Den fungerer bade som litteratur
og musikk.
• Den brukes som folkemusikk og
populærmusikk.
• Joik synges for det meste og det
brukes ikke instrumenter til.
• Siden 1970-tallet har joiken
hadde en renessanse.
39. DUODJII
• Duodjii er tradisjonell samisk
brukskunst.
• Vanlige forbruksgjenstander er
rikt utsmykket.
• Mange samer skaffer seg
ekstrainntekter med å selge
klær, kniver, tregjenstander osv.
40. GAMMEL SAMISK RELIGION
• Sjamanen var forbindelsen
mellom mennesket og gudene.
• Samene mente at naturen var
besjelet.
• Samene tilba en rekke guder.
• De mente at det var en himmel
og et helvete etter døden.
• Samene ofret til steinguder.