1. MJØSEN SKOG SA
Kirkegata 70 Tel: 61 26 30 00
Postboks 84 Faks: 61 25 99 46
2601 Lillehammer
E-post: mjosen@mjosen.no NO 988 983 659 MVA
Skog22 – Arbeidsgruppe SKOG
v/Arbeidsgruppens leder Nils Bøhn
Epost: nils.boehn@skog.no
Kopi: aasmund.bunkholt@innovasjonnorge.no
Brevet sendes kun elektronisk
Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår dato:
BS 15.09.2014
Innspill til Skog22–rapport fra arbeidsgruppe SKOG
Det vises til invitasjon til å gi innspill til rapportene som er utarbeidet av arbeidsgrupper nedsatt av Skog22. Mjøsen Skog har følgende innspill til rapporten fra arbeidsgruppe SKOG:
Generelt
Arbeidsgruppen har fanget opp de vesentligste momentene som har betydning for videreutvikling av næringen.
FOU
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppens forslag om å opprette et eget program for forskning og innovasjon i verdikjeden skog og at det må settes av betydelige ressurser til dette formålet, inkludert et betydelig beløp til pilot- og demonstrasjonsanlegg.
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppens oppsummering av syn på FOU (se rapport s. 9), men vil presisere at det i tillegg til behov for forskning også er behov for bedriftsvis utviklingsarbeid for å effektivisere verdikjeden fra planting til hogst og videre til levering av råstoffet på industritomt.
 Når det gjelder finansieringen av FOU vil Mjøsen Skog spesielt framheve betydningen av at Skogtiltaksfondet og Verdiskapingsfondet godkjennes som næringsbidrag i finansiering av FoU prosjekter, og at bevilgingen til Utviklingsfondet for skogbruk styrkes med minst 10 mill. kr i året, ettersom dette fondet støtter næringsrettede prosjekter som raskt kan bidra til å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til norsk tømmer.
Tømmertransport
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppens syn på betydningen av å satse på investering i infrastruktur for å oppnå reduserte kostnader for tømmertransporten.
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppens oppsummering av syn på transport (se rapport s. 11). Vi vil spesielt trekke fram forslaget om at Staten må bidra til finansiering av investeringer for å fjerne flaskehalser i kommunale og fylkeskommunale veier.
 Den administrative oppskrivingen av veinettet til 24 m og 60 tonn i fylkeskommuner og kommuner må gis høy prioritet.

2. MJØSEN SKOG SA
Kirkegata 70 Tel: 61 26 30 00
Postboks 84 Faks: 61 25 99 46
2601 Lillehammer
E-post: mjosen@mjosen.no NO 988 983 659 MVA
 Når det gjelder jernbanetransporten vil bedring av framføringskapasiteten og utbygging av effektive terminaler være helt nødvendig. I nasjonale prosesser knyttet til jernbaneutbygging har det vært et sterkt fokus på persontransporten. Det er avgjørende at behovet for godstransport generelt, og tømmer- og flis-transport spesielt, blir gitt tilstrekkelig prioritet.
Skogsbilveier
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppens anbefaling om at det må gjøres et løft i skogsbilveibyggingen i den kommende 20-årsperioden.
 Registreringene av status for skogsbilveinettet i Oppland og deler av Akershus har dokumentert at halvparten av skogsbilveinettet egentlig ikke er kjørbart. Behovet for oppgradering av eksisterende veinett er formidabelt. Eiendomsstrukturen gjør at de fleste skogsbilveier eies av mange skogeiere. Sovende veiforeninger og manglende veiplanleggerkompetanse i mange fylker, gjør at det kreves målrettet innsats for å få til nødvendig oppgradering og dernest løpende vedlikehold av skogsbilveiene.
 Mjøsen Skog deler arbeidsgruppens syn på at for å lykkes er det av avgjørende betydning at det offentlige (gjennom ordningen med skogfond med skattefordel og tilskudd til skogsveier) er med på å delfinansiere investeringer i skogbrukets infrastruktur. Mjøsen Skog støtter at bevilgningene til skogsbilveier fra det offentlige økes til 250 mill. kr. Resten dekkes av næringen selv.
 Mjøsen Skog vil peke på at det nødvendige løftet for skogsbilveinettet også vil kreve veiplanleggerkompetansene på fylkesnivå.
 Mjøsen Skog er enig i at søknadsplikten for bygging av traktorveier/driftsveier bør erstattes med meldeplikt for bygging av slike veier, for å unngå unødvendige forsinkelser.
Eiendomsstruktur
 Når det gjelder eiendomsstrukturen vil Mjøsen Skog understreke at det fortsatt er behov for virkemidler som kan sikre et aktivt, kompetent og lokalt eierskap til skogressursene i landet.
 Mjøsen Skog mener tilleggsjord og -skog i form av ubebygde teiger fortsatt bør forbeholdes de som bor i kommunen og allerede har sitt virke i landbruket. Videre bør boplikten ved salg av hel landbrukseiendom med bolighus fortsatt stå fast i konsesjonsloven.
Skogbeskatning
Vi mener at arbeidsgrupperapporten definerer riktige mål for skattesystemet gjennom disse punktene:
 Skattesystemet bør virke aktivitetsfremmende. Slik skattesystemet virker nå, er det lite motiverende for skogeiere å foreta noen ekstra avvirkning.
 Skattesystemet bør fremme investering i skogkultur, veier og annet. Skogfondsordningen kombinert med engangsavskrivning av veier og skogkultur, gir gode rammevilkår for slike investeringer. I tillegg må dagens tilskuddssystem opprettholdes.

3. MJØSEN SKOG SA
Kirkegata 70 Tel: 61 26 30 00
Postboks 84 Faks: 61 25 99 46
2601 Lillehammer
E-post: mjosen@mjosen.no NO 988 983 659 MVA
 Skogsinntekt bør kunne omplasseres til andre grener eller næringer. Skattesystemet er en nøkkelfaktor for å løse ut aktivitet og fremme den nasjonale tilgangen på fornybart råstoff til ulike industrielle anvendelser i lavutslippssamfunnet.
Følgende konkrete virkemidler vil ha vesentlig betydning for skognæringen:
 Mjøsen Skog mener det bør innføres flat beskatning på 27 % av skogsinntekt. Dette gir en skattlegging på samme nivå som våre konkurrentland, et vesentlig enklere skattesystem og stimulans til økt avvirkning. Det er vesentlig at norske skatteregler endres slik at de ikke representerer en konkurranseulempe sammenlignet med Sverige og Finland, slik tilfellet er i dag.
 Det er stort behov for etablering av et ekspansjonsfond der man kan avsette inntekter med kapitalskatt en periode i påvente av investeringsmuligheter.
 Mjøsen Skog støtter arbeidsgruppen forslag om å fjerne gevinstbeskatning ved salg av skog og forslag om å innføre mulighet for nedskriving av kjøpesum for skogeiendommer med inntil 50 %.
 Mjøsen Skog mener at formuesbeskatningen på kapital som er bundet i bedriften – såkalt arbeidende kapital - må avskaffes for å stimulere til investeringer i bedriften framfor investeringer utenom bedriften.
 Mjøsen Skog understreker at forutsigbare skatte- og avgiftsregler er viktig for en konkurranseutsatt skognæring.
Planlegging
Nærmere om strategisk og langsiktig planlegging
Skogbruksplanen er skogeiers viktigste redskap for å ta gode beslutninger om skogforvaltning. Det understrekes at prosessen fram til nye planer, selve sluttproduktet og bruk av produktet, henger nøye sammen. Derfor må ressursregistreringene være fleksible slik at de kan være et riktig utgangspunkt for verdiskapningsdelen i skogbruksplanen. Dermed blir skogbruksplanen fleksibel og et godt redskap tilpasset hver enkelt skogeier. Man må stimulere til at skogeierne bestiller gode råd om skogbehandling og hva man på lang sikt kan ta ut av skogen. Dette er viktig for en varig aktivitetsøkning. For næringen og for samfunnet er det mye å vinne på å stimulere til bruk av gode planverktøy som i neste omgang bidrar til aktivt skogbruk.
Det bør også stimuleres til bruk av digitale skogbruksplaner, og til opplegg for å veilede skogeieren med bakgrunn i mottatt plan. Nytten av å ha en skogbruksplan økes betraktelig ved å ha tilgang til digitale skogbruksplaner.
I alle prosesser rundt organisering må skogeier være sentral. Skogeier er den som bestiller skogbruksplan av takstselskapet, og det er skogeierne som bestemmer hvilken kvalitet en skogbruksplan skal ha. Skogeier skal ha eiendomsrett til alle data, og må samtykke til annens bruk av disse. Derfor må man ikke gjennomføre skogbruksplanlegging som en offentlig anskaffelse. Dette vil ikke ivareta de kravene til skogbruksplanlegging som må ligge til grunn for at produktet skal være skogeiernes eget produkt. En offentlig plan kan både bli pasifiserende og også sette store begrensinger på skogeiers muligheter til å forvalte skogen på sikt.

4. MJØSEN SKOG SA
Kirkegata 70 Tel: 61 26 30 00
Postboks 84 Faks: 61 25 99 46
2601 Lillehammer
E-post: mjosen@mjosen.no NO 988 983 659 MVA
Alle data om nøkkelbiotoper bør ligge i en offentlig database som til enhver tid er oppdatert. Hele næringen må bidra hvis dette skal bli en effektivt og pålitelig database. Dessuten må det gjøres en jobb som bidrar til at det blir enklere for skogeierne å skille på hvilke data man må ta hensyn til ved drift og hvilke data man kan se bort fra ved oppslag i offentlige databaser.
Det er viktig å ha lønnsomme og kompetente planmiljøer i næringen som kan bidra til å utvikle skogbruket i en moderne og mer effektiv retning.
Oppsummering planlegging
 Skogbruksplanprosjekter må initieres av skogeierne og organiseres som et samarbeid mellom offentlige myndigheter og skogeierne selv. Innhenting av data om skogressursene må ses i sammenheng med selve planutformingen. Dette må ikke være noen offentlig anskaffelse.
 Det stimuleres til bruk av digitale skogbruksplaner.
 Det stimuleres til bruk av offentlige midler til verdiskapningsdelen i skogbruksplanen (behandlingsforslag og prognoser).
 Tilgangen til informasjon om de verdier eller forekomster som bør tas hensyn til ved den operative planlegging og drift, må gjøres lett tilgjengelig på nett (Kilden). Dette må være et offentlig ansvar, inklusive kvalitetssikring og ajourføring.
 Forventninger til ulike miljøhensyn må avklares og tydeliggjøres. Dette er næringens eget ansvar.
Langsiktig ressursforvaltning
I rapporten heter det at finansering av frø- og planteforedling må avklares.
Skogplanteforedlingen har meget stor betydning for den faktiske produksjonsevnen i skog og er et meget effektivt tiltak for å øke skogproduksjonen. Det planlegges for at frø fra frøplantasjene med neste generasjons genetiske materiale skal øke produksjonsevnen med 20 % og samtidig gi bedre kvalitet på tømmeret.
Mjøsen Skog mener det er helt vesentlig at skogplanteforedlingen sikres en langsiktig og stabil finansiering, slik at foredlingsprogrammet kan oppnå de tiltenkte effekter for næringen og for skogens rolle i klimapolitikken.
Med vennlig hilsen MJØSEN SKOG SA
Erik A. Dahl