Olav Dehli. daglig leder i Fiborgtangen Vekst. Presentasjon: Dette kan bli virkelighet - bioenergi fra Fiborgtangen.
Workshop Industrien som lokomotiv for fornybar energi. Trondelagsmøte 14. januar 2010
Olav Dehli. daglig leder i Fiborgtangen Vekst. Presentasjon: Dette kan bli virkelighet - bioenergi fra Fiborgtangen.
Workshop Industrien som lokomotiv for fornybar energi. Trondelagsmøte 14. januar 2010
Boka 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years er ein prognose for kva som faktisk kjem til å skje fram mot 2052 dersom verdssamfunnet ikkje går til ekstraordinære tiltak. Jørgen Randers er professor og tidlegare rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers har vore djupt engasjert i miljøspørsmål og har forska på klima- og energiproblematikk i nesten førti år.
fem minutters intro på femten minutterAtle Grimsby
Kort og hastig introduskjon om energi og klimaarbeidet i Utsira kommune. v miljø og plansjef.
Til bruk i møte med byggesak treff for saksbehandlere på Haugalandet, Utsira 30.04.09
Grønne fingre - få 20 milliarder til å gro i Bergen @ First Tuesday BergenFirst Tuesday Bergen
Grønn strategi @ First Tuesday Bergen 12 April 2016
Eva Britt Isager - Klimasjef @ Bergen Kommune
Grønn strategi er en plan for byen, som viser hvordan byen kan bli fossilfri i 2030. Planen bygger videre på Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i 2015. Det er igangsatt arbeid med ny Kommuneplanens arealdel, denne planen vil bygge på samfunnsdelen og Grønn strategi. Forslaget til Grønn strategi har vært ute til høring. En revidert versjon av strategien etter høringen vil bli behandlet av bystyret før sommeren.
Eva Britt Isager er klimasjef i Bergen kommune, og leder Klimaseksjonen, som er en del av Byrådsavdeling for Klima, kultur og næring. Eva Britt Isager har hatt denne stillingen siden 2007. Hun har tidligere ledet stiftelsen GRIP – Grønt i Praksis, hun har vært distriktssjef i Arbeidstilsynet Hordaland og Sogn og Fjordane, og hun har vært assisterende banksjef i Den norske Bank. Eva Britt er utdannet siviløkonom fra NHH og lærer fra Bergen Pedagogiske høyskole.
Oppsummering av Norsk Klimastiftelse & KS' #klimafrokost 1/9Hedvig Tønnesen
Kommunestyrene - er de nøkkelaktører for store klimakutt? 1. september arrangerte Norsk Klimastiftelse og KS klimafrokost. Miljødirektoratets Ellen Hambro innledet, og ble etterfulgt av innlegg fra Øystein Sundelin, Oslo Høyre; Rasmus Hansson, MDG; Marit Arnstad, Senterpartiet; Abdullah Alsabeehg, Oslo Arbeiderparti; Ola Elvestuen, Venstre; Erik Lunde, Oslo KRF og Heikki Holmås, SV.
NB! Dette er et personlig sammendrag fra klimafrokosten, og sitater er verken direkte gjengitt eller dekkende for panel-deltakernes bidrag. Se fullstendig opptak på bloggen Energi og Klima: http://bit.ly/1NYTcgI
Foiler om kutt i utslippssektorer er hentet fra Miljødirektoratet/Miljøstatus.no. Se utslippstall per sektor her: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Tiltak-og-virkemidler/Norge-som-lavutslippssamfunn/
Denne presentasjonen er lagt ut i rent håp om at noen kan være interessert i å bidra til realisering av et småskala anlegg, der deler av teknologien er utprøvd - men det finnes mulighet til å videreutvikle med teknologi slik at det blir 0 - CO2 utslipp! Ta kontakt: 90508660
Telinet Energi presenterer hvordan det norske kraftmarkedet fungerer og hvilke produkter som tilbys. Telinet har særlig fokus på strøm fra fornybar energi.
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skoleFrank Emil Moen
Presentasjon av planer for nye utdanninger i videregående opplæring innen energieffektivisering og fornybar energi, - blant annet vindmølleoperatør, ved Dalane videregående skole i Egersund. Presentasjonen oppdateres (nå per 25.11.2009)
Boka 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years er ein prognose for kva som faktisk kjem til å skje fram mot 2052 dersom verdssamfunnet ikkje går til ekstraordinære tiltak. Jørgen Randers er professor og tidlegare rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers har vore djupt engasjert i miljøspørsmål og har forska på klima- og energiproblematikk i nesten førti år.
fem minutters intro på femten minutterAtle Grimsby
Kort og hastig introduskjon om energi og klimaarbeidet i Utsira kommune. v miljø og plansjef.
Til bruk i møte med byggesak treff for saksbehandlere på Haugalandet, Utsira 30.04.09
Grønne fingre - få 20 milliarder til å gro i Bergen @ First Tuesday BergenFirst Tuesday Bergen
Grønn strategi @ First Tuesday Bergen 12 April 2016
Eva Britt Isager - Klimasjef @ Bergen Kommune
Grønn strategi er en plan for byen, som viser hvordan byen kan bli fossilfri i 2030. Planen bygger videre på Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i 2015. Det er igangsatt arbeid med ny Kommuneplanens arealdel, denne planen vil bygge på samfunnsdelen og Grønn strategi. Forslaget til Grønn strategi har vært ute til høring. En revidert versjon av strategien etter høringen vil bli behandlet av bystyret før sommeren.
Eva Britt Isager er klimasjef i Bergen kommune, og leder Klimaseksjonen, som er en del av Byrådsavdeling for Klima, kultur og næring. Eva Britt Isager har hatt denne stillingen siden 2007. Hun har tidligere ledet stiftelsen GRIP – Grønt i Praksis, hun har vært distriktssjef i Arbeidstilsynet Hordaland og Sogn og Fjordane, og hun har vært assisterende banksjef i Den norske Bank. Eva Britt er utdannet siviløkonom fra NHH og lærer fra Bergen Pedagogiske høyskole.
Oppsummering av Norsk Klimastiftelse & KS' #klimafrokost 1/9Hedvig Tønnesen
Kommunestyrene - er de nøkkelaktører for store klimakutt? 1. september arrangerte Norsk Klimastiftelse og KS klimafrokost. Miljødirektoratets Ellen Hambro innledet, og ble etterfulgt av innlegg fra Øystein Sundelin, Oslo Høyre; Rasmus Hansson, MDG; Marit Arnstad, Senterpartiet; Abdullah Alsabeehg, Oslo Arbeiderparti; Ola Elvestuen, Venstre; Erik Lunde, Oslo KRF og Heikki Holmås, SV.
NB! Dette er et personlig sammendrag fra klimafrokosten, og sitater er verken direkte gjengitt eller dekkende for panel-deltakernes bidrag. Se fullstendig opptak på bloggen Energi og Klima: http://bit.ly/1NYTcgI
Foiler om kutt i utslippssektorer er hentet fra Miljødirektoratet/Miljøstatus.no. Se utslippstall per sektor her: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Tiltak-og-virkemidler/Norge-som-lavutslippssamfunn/
Denne presentasjonen er lagt ut i rent håp om at noen kan være interessert i å bidra til realisering av et småskala anlegg, der deler av teknologien er utprøvd - men det finnes mulighet til å videreutvikle med teknologi slik at det blir 0 - CO2 utslipp! Ta kontakt: 90508660
Telinet Energi presenterer hvordan det norske kraftmarkedet fungerer og hvilke produkter som tilbys. Telinet har særlig fokus på strøm fra fornybar energi.
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skoleFrank Emil Moen
Presentasjon av planer for nye utdanninger i videregående opplæring innen energieffektivisering og fornybar energi, - blant annet vindmølleoperatør, ved Dalane videregående skole i Egersund. Presentasjonen oppdateres (nå per 25.11.2009)
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret EigersundFrank Emil Moen
Presentasjon holdt 16/11-2009 for kommunestyret i Eigersund. Planer om etablering av nye utdanninger innen energieffektivisering innen bolig og næringsbygg og innen fornybare energikilder generelt og vindmøller spesielt.
Eltek skal være med å levere 300 solcelledreven
basestasjoner i den arabiske gulfregionen.
– Det er blant de største kontraktene innenfor dette feltet, sier Eltek-direktør Morten Schøyen.
1. Energi
ZERO har valgt å avgi kommentarer ut i fra arbeidsgruppen sin rapport, og ikke gått i detalj på alle områder. Kommentarene vil ikke være utfyllende for hvordan ZERO ser på hele arbeidet, men er ment som momenter som kan være nyttige for videre prosess eller vil korrigere.
ZERO mener rapporten har mange bra tiltak knyttet til utfasing av fossil energi og introduksjon av bioenergi på enkelte steder. ZERO mener bransjen selv burde kunne gå foran og sette seg som ambisjon om å bli den første fossilfrie verdikjeden. Dette innebærer utfasing av fossilt drivstoff tilknyttet hogst og i transport av tømmer, og fossil energibruk i skogindustrien. Dette burde vært et selvsagt mål, gitt de ambisjoner og virkemidler som rapporten peker på.
Tiltak for å erstatte fossil energi i industrien
ZERO har diskutert temaet med Elkem og følgende felles innspill:
Det bør skilles tydeligere mellom energiutslipp og prosessutslipp. Forslag om ny overskrift: Tiltak for å erstatte fossile råmaterialer og energibærere i industrien.
Elkems sine utslipp er knyttet opp til prosesser, og benytter ikke fossile energibærere.
Miljødirektoratets tall for mulig utslippsreduksjoner ved bruk av biokarbon er gamle tall fra Klimakur. Miljødir har dette året jobbet mye med å endre tallene til hva som er korrekt og vil komme med en oppdatering denne høsten, - før SKOG22 er ferdig med sitt arbeid. Vi anbefaler at man kontakter Miljødir for å få et nytt og oppdatert tall.
ZERO opplever industrien som interessert i å finne løsninger og muligheter for å finne nye løsninger, men ser det som viktig at man skaffer seg et best mulig tallgrunnlag. Det er også viktig å understreke at ulike prosesser stiller ulike krav til reduksjonsmiddelet som benyttes. Dette gjelder også når man benytter fossilt kull. Det kullet som benyttes i kullkraftverk for energiproduksjon er ikke det samme kullet som benyttes i industrielle prosesser.
Biodrivstoff
ZERO mener rapporten har et for snevert fokus på bruk av biodrivstoff. Omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk er i dag 3,5 %. I Norge ble det i 2013 brukt 1,3 mrd liter bensin og 2,8 mrd liter avgiftspliktig autodiesel. Dersom omsetningspåbudet – og nivået på dette, skal ensidig knyttes til produksjon basert på norsk råstoff er det helt urealistisk å se for seg at dette blir oppfylt. Allerede dagens nivå på 3,5 % overstiger det antatt produksjonsvolumet for eventuelle anlegg på Tofte og Follum. Slik ZERO har forstått aktørene som arbeider med anlegg så er det ikke interessant å investere dersom hele markedet har et politisk bestemt maksimumsnivå. ZERO regner det også som usannsynlig at man vil få anledning gjennom EØS-avtalen til å knytte et omsetningspåbud til at råstoff og produksjon skal ha en bestemt nasjonalitet.
ZERO vil også vise spesielt til utviklingen som skjer knyttet til biodrivstoff i luftfart. Her eksisterer ingen andre fornybare alternativer enn biodrivstoff. Dagens hindring er at biodrivstoff er betydelig dyrere enn fossilt drivstoff. Avinor gjennomfører for tiden en utredning om differensiering av landingsavgiftene. Siden produksjon av biodrivstoff ved svært mange teknologier gir en output av
2. 2
både bio jet-fuel og biodiesel for veibruk, vil det være viktig med fokus på begge markeder for å realisere norske produksjonsanlegg.
Oppvarming
Utfasing av fossil energiproduksjon og innfasing av mer fornybar energi gjør at energisystemet som helhet vil endre seg framover. ZERO mener derfor man bør se på biomasses rolle i forhold til at produksjonen av fornybar elektrisitet i Norge og Norden vil øke. Det vil også innslaget av variabel kraft. Norsk energipolitikk på 2000-tallet fokuserte mye på at effektiv energibruk også betyr at man ikke skal bruke høyere energikvalitet enn nødvendig. Det førte til en konklusjon om at bruk av strøm til oppvarming bør begrenses, og pekte på biomasse som en sentral kilde til nullutslippsoppvarming. ZERO mener dette er utdatert, og ser på både elektrisitet (både gjennom fjernvarmenett og brukt i hvert enkelt hus) og bioenergi som viktige for å fase ut den fossile oppvarmingen.
ZERO mener biomasse på lang sikt vil vise seg å være mer verdifull enn det et enkelt regnestykke for brennverdi viser. Biomasse er en helt sentral nullutslippsløsning for lufttransport, tungtransport, kjemisk industri og materialer, og på grunn av at tilgangen ikke er ubegrenset er det neppe en bærekraftig løsning at all oppvarming skjer basert på biomasse. Vi vil imidlertid understreke at dette ikke betyr at all oppvarming skal eller bør gjøres med elektrisitet. Utfasing av fossil energi vil kreve et mangfold av løsninger, hvor også biomasse inngår.
Vi ser i dag en sterk vekst i volum og et stort fall i kostnader innen sol og vindkraft. Disse energikildene har variabel produksjon, og vi ser allerede i dag at elektriske varmtvannstanker trekkes fram som eksempel på en nyttig, fleksibel last som gjør det mulig å utnytte variable energikilder enda bedre. I praksis betyr dette i Norge i dag - med god tilgang på elektrisitet - at det er et godt og klimavennlig alternativ med strøm til oppvarming (både i fjernvarme og brukt til varmepumper). Dette understreker også behovet og nytten av prosjekter som FlexElTerm.
Det er ingen grunn til å varme opp bygg med fossil olje. De fossile oljefyrene representerer en vesentlig andel av flere lokale og regionale klimagassregnskap. Dette er unødvendige utslipp, det finnes et mangfold av gode fornybare oppvarmingskilder, som verken gir CO2-utslipp eller lokal luftforurensning. ZERO frykter at man ikke vil nå målet om utfasing av fossil oppvarming innen 2020, og mener det trengs økt fokus og sterkere tiltak. Det finnes også gode og fornybare alternativer til fossil spisslast, og dette bør også adresseres.
Tiltak for utfasing av fossil oppvarming: utfasingsprogrammer for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale fossile oljefyrer. Dette arbeidet kan man ikke vente med til 2017 om man vil nå målet.
ZERO har med interesse sett på arbeidet med å fase ut fossile oljefyrer i Sverige, og ser at en stor del av jobben er gjort gjennom en stadig økning i avgiftsnivået på fossil fyringsolje. ZERO foreslår at avgiftstrykket (dvs mineralolje og CO2 avgift) settes opp til svensk nivå. I dag er den samlede avgiften i Norge på 2,52 kr/L, mens den samme avgiften i Sverige er på 4,87 kr/L. Mao må den samlede avgiften settes opp med omkring 2,00 kr/L.
Overgangen fra fossil til fornybar oppvarming må ikke reverseres av at fossil gass tas i bruk til oppvarming. Fossilgass til oppvarmingsformål (brukt direkte eller via fjernvarme) må derfor ilegges en CO2-avgift. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå som for fossil
3. 3
fyringsolje. ZERO foreslår at det i første omgang innføres grunnavgift på gass til oppvarming (1,55 NOK/SM3), og at avgiftstrykket deretter økes til samme nivå som foreslått for fossil fyringsolje.
Nå-situasjonen (om biodrivstoff)
ZERO deler ikke rapportens beskrivelse av dagens tilgjengelige biodrivstoff som kommersielt modent. I de aller fleste markeder krever biodrivstoff virkemidler for å bli tatt i bruk. Det er også situasjonen i Norge i dag. Å gå over til biodrivstoff – uavhengig av produksjonsmetode, er i de aller fleste tilfeller et dyrere alternativ eller innebærer usikkerhet om teknologisk kompabilitet og garantiutløp.