Riksantikvaren 19.09.14,stb
Kommentarertil SKOG 22
Vi har en stolt bygningsarv i tre. Dette er med på å merkevarebygge trevirke som godt, holdbart bygningsmateriale, gitt rett virkekvalitet på rett plass.
Virkekvalitet i gamle stående bygninger og årsaker til virkekvaliteten kan gi innganger til FoU og produktutvikling i markeder med høy betalingsvillighet, noe som igjen kan være en spydspiss inn i mer volumorienterte markeder.
Vi har gått gjennom høringsutkastene til SKOG 22. Det er rapportene fra arbeidsgruppene Skog og Bygg, med vekt på trevirke, vi har konsentrert oss om.
Det er forståelse for at rapportene konsentrerer seg om store virkevolumer, industri og effektivitet. Vi savner allikevel oppmerksomhet på muligheter som ligger i nisjemarkeder hvor virkekvalitet, gjerne parret med god materialforståelse og godt håndverk, står sentralt. En relevant parallell til dette er utviklingen av nisjeprodukter og økologiske produkter i jordbrukets verdikjeder. Her løftes det fram produktideer og tradisjonsbåren kunnskap. Sammen med forskning, nye produkter og - innpakninger utgjør dette bedriftsøkonomisk interessante produkter i vekst. Markedet utgjør betalingsvillige kunder som i stor grad er opptatt av kvalitet, miljø og brande seg gjennom sitt forbruk. På toppen av dette oppstår interessante markedsmessige og produksjonsmessige koblinger mellom nisje-/småskalprodusenter og større etablerte bedrifter.
FoU
Vi støtter den store oppmerksomheten som rettes mot FoU, og trekker gjerne fram Det er viktig at satsingen tar utgangspunkt i de muligheter Norge har til å utnytte langfibret masse for å skape lønnsomme produkter.
Skogbruket er en langsiktig næring. Derfor er det viktig at trevirkets ry som bygningsmateriale opprettholdes og styrkes. Da er det riktig som det sies: For å opprettholde og styrke konkurranseevnen til den norske skogsektoren er en effektiv og miljøvennlig leveranse av høykvalitetsvirke en nødvendighet. Både driftsøkonomi, virkesegenskaper og leveransepresisjon skal møte fremtidens krav, og bidra til å styrke verdiskapingen basert på norsk råstoff. I lys av dette utsagnet er det et savn at virkekvalitet utelates i fokusområder for forskningen. Vi mener det er gode grunner for skogbruket og dets verdikjeder å sette søkelys på virkekvalitet sett i sammenheng med skogskjøtsel, hogstformer, alder, virkedatabase, logistikk, lagring mellom hogst og foredling, rett virke på rett plass, sorteringssystemer og prisspenning.
Planlegging
Skogbruksplanene er det viktigste verktøyet for å holde oversikt over skogen på eiendomsnivå. Slik vi kjenner dem er de relativt skjematiske når det gjelder anbefaling om skogskjøtsel og hogst. Det vil lett føre til at f.eks. høykvalitetsvirke til gitte formål går til flis. Sett i lys av våre kommentarer over, mener vi det er viktig at skogbruksplanenes detaljeringsgrad kan differensieres etter behov og ønske. For å få effektiv logistikk og rett virke på rett plass (noe som i et modent marked bør gi høyere pris)
2.
er det ienkelte tilfelle nødvendig å nærme seg en individoversikt/oversikt over spesielt verdifulle bestand eller bestand som kan utvikles til det. Rådene i planen bør ta høyde for produksjon av spesialkvaliteter/antatt spesielt godt virke til gitte formål. Blant annet til restaurering av gammel/eldre bygningsmasse, som utgjør et viktig del av ROT-markedet, er dette en høyaktuell problemstilling.
Vi støtter Bygg-rapportens oppmerksomhet på utvikling av helhetlige livsløpsanalyser. Dette er noe Riksantikvaren engasjerer seg i gjennom arbeid i skjæringspunktet mellom miljøvennlig byggeri og kulturminneforvaltning. Videre er vi enige i at Utviklingen vil stille krav til kvalitet og kompetanse i alle ledd i verdikjeden. Sett fra vårt ståsted er det spesielt viktig å rette oppmerksomhet mot virkekvalitet, virkeforståelse og rett kvalitet på rett plass. I denne sammenheng er det nyttig å trekke fram erfaringsbasert kunnskap og kunnskap som ligger gjemt i eksisterende bygningsmasse. Erfaringsbasert og gjemt kunnskap / produktutvikling og innovasjon utgjør et spennende møtepunkt i FoU-sammenheng.
Avslutningsvis vi l vi påpeke at Bygg-rapporten, på linje med Skog-rapporten, i overraskende liten grad retter oppmerksomhet mot virkekvalitet. Vi mener at virkekvalitet, sammen med kompetanse i byggsektoren, er helt sentralt for å opprettholde og styrke trevirkets omdømme som bygningsmateriale. Poenget blir kanskje best underbygget ved å peke på vedlikeholdsutfordringer på utvendige trefasader.