1. Fiber
ZERO har valgt å avgi kommentarer ut i fra arbeidsgruppen sin rapport, og ikke gått i detalj på alle områder. Kommentarene vil ikke være utfyllende for hvordan ZERO ser på hele arbeidet, men er ment som momenter som kan være nyttige for videre prosess eller vil korrigere.
Investorkapital
Det er ikke mangel på kapital i Norge, men mangel på kapital som ser skogsektoren som spennende og interessant. Selv om det finnes gode prosjekter kommer ikke kapitalen bestandig på plass. ZERO mener man bør vurdere å utvide ordningen i Innovasjon Norge for risikodeling, slik at man stiller med en tapsgaranti inntil en viss andel. Dette kan være med på å forenkle investeringen i nye prosjekter og bidra til å tiltrekke seg mer kapital til næringen. Det er en utfordringene for skogsindustri i Norge er at investorene har høy alternativ avkastning innenfor olje- og gass.
Samarbeid og klynger
ZERO mener det er rom og behov for økt samarbeid innenfor skogsektoren og med andre sektorer. Det kan være nyttig å se på hvordan man har utviklet klyngesamarbeidet for prosessindustrien på Sørlandet, Eyde-nettverket, og blant NCE-klyngene. Man bør arbeide for at flere bedrifter innenfor verdikjeden for skog deltar i klyngesamarbeid og knytter kontakter med andre næringer. Dette vil også være viktig for rekruttering og tiltrekking av nye investorer.
Kaskadeprinsippet
ZERO mener det er særlig interessant å følge utviklingen innenfor biomassebasert industri internasjonalt. Cascading principle er et godt utgangspunkt for å tilnærme seg bruk av biomasse, men også det har sine begrensninger. Det er viktig å tilnærme seg temaet på en måte som sikrer en reell cascading av biomasse. Biomasse vil ha ulike konkurranseflater mot fossilt og trenger derfor ulike virkemidler. Selv om ikke det er situasjonen i Norge i dag, kan man på lengre sikt være nødt til å dreie bruken av jomfruelig biomasse fra oppvarmingsformål til videreforedlede alternativer. Allerede i dag er det rom for å vurdere endringer. Eksempelvis konkurrer biomasse til kjemikalier med ikke avgiftsbelagt fossilt råstoff. Samtidig stilles det krav til bærekraft ved bruk av biomasse til drivstoff, men ikke for annen bruk av biomasse. En harmonisering er på sin plass, men det er viktig å påpeke at denne bør ha som mål å gjøre flere biomasseformål konkurransedyktig med fossil bruk, - ikke svekke enkelte anvendelser for å harmonisere. «Kaskadeprinsippet» bør på sikt bli gjeldende for bruken av biomasse i Norge, men for å unngå at dette bare blir en teoretisk øvelse bør man rette forskningsinnsatsen mot temaet for å undersøke hvilke muligheter som eksisterer ved dagens teknologi.
Kjemi
ZERO vil vise til to svenske prosjekter av interesse.
Prosjektet «Hållbar kemi 2030» er gjennomført i regi av kjemiindustrien i Stenungsund og her man har sett på hvordan fossilt råstoff kan erstattes med fornybart, og satt seg følgende visjon: «2030 är Stenungsund navet för tillverkning av hållbara produkter inom kemiindustrin. Vår verksamhet är baserad på förnybara råvaror och energi och bidrar till ett hållbart samhälle.» 5 % av kull, olje og gass

2. 2
brukes i kjemisk industri globalt. Disse prosessene trenger karbon, og man har et stort potensiale for å redusere klimagasser gjennom å erstatte fossilt råstoff med fornybart.
Våren 2014 ble det også prosjektet «Närodlad Plast» lansert i Sverige. Aktører fra hele verdikjeden, herunder Sveaskog, Södra, Borealis, Holmen, Trioplast, TetraPak og Norgesgruppen, har gått sammen for å utrede forutsetningene for å skape en kjede av foretak som kan produsere plastprodukter av biomasse fra skogen. Resultatet i seg selv vil være svært interessant, men det er også spennende å se på arbeidsmetode hvor man forsøker å få ned kostnadene i hele kjeden og øke betalingsvilligheten.