Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiASimen Sommerfeldt
GoForiT består av mange av de største aktørene innenfor bransjen, med både TEKNA, NITO, Accenture, Microsoft, UiA, NTNU, Sopra Steria, CGI, Bouvet, Itera og flere. Her kan du se hvordan vi tenker rundt strategisk bærekraft, og skal samarbeide for å sørge for at vi utdanner folk i takt med hvordan vi benytter bærekraft i arbeidslivet. Si fra hvis du ønsker link til opptak av foredraget
Presentasjon om Tjenestedesign for VIRKE (2019) om tjenestedesign, og forholdet til design thinking, brukersentrert design, lean UX & smidig utvikling.
Om GoForIT - samarbeid om bærekraft mellom Akademia og arbeidslivet Simen Sommerfeldt
Beskrivelse av Grønn Utvikling for IT - et samarbeid mellom akademia og arbeidslivet for å koordinere bærekraft-satsing. Med en liten brannfakkel om FNs bærekraftmål. Fra dagens innspillmøte til kunnskapsdepartementet. De som er med i GoForIT er Bouvet, Sopra Steria, IKT-Norge, NTNU og UiA. Microsoft og UiO er på vei inn
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiASimen Sommerfeldt
GoForiT består av mange av de største aktørene innenfor bransjen, med både TEKNA, NITO, Accenture, Microsoft, UiA, NTNU, Sopra Steria, CGI, Bouvet, Itera og flere. Her kan du se hvordan vi tenker rundt strategisk bærekraft, og skal samarbeide for å sørge for at vi utdanner folk i takt med hvordan vi benytter bærekraft i arbeidslivet. Si fra hvis du ønsker link til opptak av foredraget
Presentasjon om Tjenestedesign for VIRKE (2019) om tjenestedesign, og forholdet til design thinking, brukersentrert design, lean UX & smidig utvikling.
Om GoForIT - samarbeid om bærekraft mellom Akademia og arbeidslivet Simen Sommerfeldt
Beskrivelse av Grønn Utvikling for IT - et samarbeid mellom akademia og arbeidslivet for å koordinere bærekraft-satsing. Med en liten brannfakkel om FNs bærekraftmål. Fra dagens innspillmøte til kunnskapsdepartementet. De som er med i GoForIT er Bouvet, Sopra Steria, IKT-Norge, NTNU og UiA. Microsoft og UiO er på vei inn
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
2. Når systemet skal lages for
mennesket
• Hva er human factors
• Lag systemet for mennesket
• Ikke lag et system og så skal mennesket tilpasse seg
dette
• Sikkerhet: redusere risiko for skade og død
• Prestasjon: øke produktivitet, kvalitet og effektivitet
• Brukervennlighet: øke aksept og komfort
Dr. Gunhild B Sætren
3. Human factors og trafikksikkerhet:
information overload
Dr. Gunhild B Sætren
4. Human factors og trafikksikkerhet:
Brukererfaring vs design
Dr. Gunhild B Sætren
6. Hva da med avansert
førerstøtteteknologi i
bil?
• Hvordan forstår vi mennesker
interaksjonen?
• Hvordan er teknologien utviklet for å
samsvare med menneskelig fysiske
og kognitive fungering?
Dr. Gunhild B Sætren
12. ADAS og
kjøreferdigheter
• Hva skjer når vi er vant til å kjøre med teknologi oi
normale kjøreforhold og så må ta over når
teknologien ikke vil mer på grunn av utfordrende
kjørefohold som tett snødrev?
Dr. Gunhild B Sætren
14. • Oppmerksomhet vekk fra veien
for å operere systemet
• Mode confusion
• Farger for å trekke
oppmerksomhet vekk fra veien
Dr. Gunhild B Sætren
15. Design bilen for blinde
• Forskning viser at knapper er mer effektive og
tryggere enn touchscreen
• Forsikringsselskap forteller at 100.000
ulykker/uhell er på grunn av touchscreen
• For å få menneske til å gjøre det vi ønsker
mennesket skal gjøre, må designen være tilpasset
oss.
• Om vi fremdeles skal være ansvarlige for å operere
kjøretøyet og være oppmerksom ved eksempelvis
å ha øynene på veien, så må kjøretøyet designes
slik at man holder øynene på veien.
Touchscreen/taktilt hjul for motorsykler
Foto JP Wigum
Dr. Gunhild B Sætren
16. Kilde: Banks, Victoria & Stanton, Neville A. 2017. Analysis of driver roles:
Modelling the changing role of the driver in automated driving systems
Analysis of driver roles in automated driving systems
Dr. Gunhild B Sætren
17. Analysis of driver roles in automated driving systems
Results of automation
implementation
Kilde: Banks, Victoria & Stanton, Neville A. 2017. Analysis of driver roles:
Modelling the changing role of the driver in automated driving systems
Dr. Gunhild B Sætren
18. Hvordan foregår trafikkopplæringen med ny teknologi?
Fra prosjektet Teknologi i Trafikkopplæring (TEKTRA)
• Sætren & Wigum 2022
Kategori Kort forklaring
1 Nivå på trening og læring Opplæring stemmer ikke overens med den teknologiske utviklingen.
2 Læringsutbytter Trafikklæreren definerer ikke hvilket læringsutbytte eleven skal ha mht
teknologikunnskap.
3 Muligheter og begrensninger i
læreplanen
Læreplanen er vag på spesifikke formuleringer som omhandler teknologi.
Konseptet med førerstøttesystemer har et bredt tolkningsrom
4 Behov for kunnskap Trafikklæreren erkjenner et stort behov for ny kunnskap om teknologi, men er
usikker på hvordan denne kunnskapen skal oppdateres.
Dr. Gunhild B Sætren
19. Fra vår pågående undersøkelse (foreløpige tall)
Fra prosjektet Teknologi i Trafikkopplæring (TEKTRA)
Dr. Gunhild B Sætren
20. Systemet må henge
sammen
• Design må være tilpasset mennesket –
både vegutforming og selve kjøretøyet
• Det du ønsker mennesket skal gjøre må du
legge til rette for – ikke motarbeide
Dr. Gunhild B Sætren
21. Takk for meg!
Referanser
• Banks, Victoria & Stanton, Neville A. 2017. Analysis of driver roles: Modelling the changing role of the driver in automated driving systems
• N. H. Mackworth (1948) The breakdown of vigilance during prolonged visual search, Quarterly Journal of Experimental Psychology, 1:1, 6-
21, DOI: 10.1080/17470214808416738
• Sætren GB & Wigum JP (2022). Ny teknologi ignoreres i trafikkopplæring. Forskning.no https://forskersonen.no/bil-og-trafikk-gunhild-birgitte-saetren-jan-petter-
wiggum/ny-teknologi-i-bil-ignoreres-i-trafikkskolen/2079436
• Sætren GB & Wigum, JP. (2022) Exploring how automated technology and advanced driver-assistance systems (ADAS) are taught in the Norwegian driver-training
industry. A qualitative study. Proceedings of the 32nd European Safety and Reliability Conference. MC. Leva, et al., Research Publishing, Singapore. doi:
10.3850/978-981-18-5183-4_R03-01-009-cd
• Sætren GB, Wigum JP. et al (2018) The future of driver training and driver instructor education in Norway with increasing ADAS technology in car
https://www.taylorfrancis.com/chapters/oa-edit/10.1201/9781351174664-181/future-driver-training-driver-instructor-education-norway-increasing-adas-
technology-cars-s%C3%A6tren-wigum-robertsen-bogfjellmo-suzen
• van Zon NCM, et al (2020). Touchscreens for Aircraft Navigation Tasks: Comparing Accuracy and Throughput of Three Flight Deck Interfaces Using Fitts' Law. Human
Factors, 62, 897-908. doi: 10.1177/0018720819862146.
• Bloggen min om de prosjektene jeg jobber med innen trafikksikkerhet: TrafficPsy – Traffic psychology and road safety – the human factor in road traffic /
Trafikksikkerhet og trafikkpsykology – den menneskelige faktoren i trafikken. (wordpress.com)
• Les mer om TEKTRA-prosjektet: https://trafficpsy.wordpress.com/2023/02/03/teknologi-i-trafikkopplaering-tektra/
Dr. Gunhild B Sætren
Editor's Notes
Det at teknologien blir mer avansert gjør at vi i større grad ikke forstår helt hvordan den virker. Vår forståelse av virkemåte går dermed ned.
Undersøkelser viser blant annet at mennesker med ADAS teknologi ikke forstår hvilken teknologi de har i bilen, og hva teknologien faktisk gjør. Ofte overvurderer de teknologiens ferdigheter.
for å vite om bilen opererer bilen på en bra måte, må føreren ha gode kjøreferdigheter og teknisk innsikt nok til å vite når teknologien er riktig å koble ut og hvordan dette gjøres.
Med økende bruk av ADAS går arbeidsmengden for føreren ned. Dette gjelder både de operasjonelle og mentale delene.
Føreren får mindre å håndtere med tanke på å kjøre bilen og mindre å tenke på fordi bilen tar over den operative delen.
Denne minkede arbeidsmengden kan igjen føre til en reduksjon av oppmerksomhet
Fra og med nivå SAE nivå 2, hvor vi ikke lenger kjører bilen men i større grad monitorerer bilens funksjoner, vil oppmerksomheten på selve kjøringen gå ned
Med økende mengde førerstøttesystemer (delautomatisert teknologi) gir det fører mulighet til å slippe å tenke (mindre kognitiv kapasitet på å operere bilen) og la bilen ta over deler av styringen.
Innføring av delautomatiserte systemer gjør at føreren endrer oppmerksomhet fordi vi får mindre mental arbeidsmengde (Stanton & Young, 1998).
Vi kan miste noe av kompetansen når det gjelder selve kjøringen med utstrakt bruk av ADAS.
Å opprettholde operasjonelle kjøreferdigheter uten å trene på det anses som svært usannsynlig
Utfordringen kan være størst når førersystemene kobler ut og man må ta tilbake kontrollen. Slike situasjoner kan skje i de i mer kompliserte og kritiske situasjonene (Son and Park 2017).