8. Utgående varestrøm
Distribusjonsområde fra Halsa i
syd til Kirkenes i Nord
- alt volum ut fra DC Narvik bilkjøres
- ca. 14% overføres terminal Tromsø og
viderekarteres med Hurtigruten
- Resterende 86% bilkjøres direkte til
butikk
9. Erfaringer - kriterier for valg av transportbærer
• Inbound
– Frekvens
• For lav frekvens gir store peaker i lagerbeholdning og ujevn
belastning i varemottak.
• Kan kompenseres gjennom mellomlagring på terminal – må
tilfredsstille vareeiers krav til kvalitet, (temperatur, renhold med mer).
– Regularitet
• Tidsvindu på 8 timer for stort
– Kvalitet
• Terminalfasiliteter (kjøl, frys, varme)
– Pris
• Kostnadsbesparelse for liten sett i relasjon til økt ledetid, dårligere
frekvens samt regularitet sammenlignet med bil og jernbane.
– Miljø
• ICA AB har som et virkemiddel i sin miljøpolicy å flytte transporter
fra bil til bane båt der dette er et alternativ
10. Erfaringer - kriterier for valg av transportbærer
• Outbound
– Frekvens, regularitet
• Eksisterende bruk av sjøtransport hovedsakelig relatert til
Hurtigruten fra Tromsø til Nord-Troms og Finnmark
• Interne krav til tidsluke mot butikk er +0,5/-1,0 time
• Valg av transportør begrunnet i frekvens, regularitet, pris og miljø.
– Kvalitet
• Krav til temperatur tilfredsstillende på skipene
• Temperaturavvik hovedsakelig relatert til terminalhåndtering
• Avvik relatert til avvikende seilingsplan.
• Store kapasitetsforskjeller på båtene (lastehøye eldste skipene)
11. Potensial fremover - Narvik
• Inbound
– I konkurranse med toget forsvinner miljøfordelen og en står
tilbake med pris som viktigste konkurranseparameter
– Redusert seilingstid gjennom færre anløp og flere ”HUB`r”
langs kysten.
– Terminalfasiliteter, kapasitet for å kompensere for lavere
frekvens en bil/bane.
• Outbound
– Pt ca. 50% av dagligvare distribusjonen i Nord-Norge lokalisert
i Narvik
– Bruk av båt tilnærmet ikke eksisterende
– Sterkt begrenset tilbud nordvendt
– Ingen tilbud sydvendt