Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
Saferoad Group is a company with 700 employees and 6.4 billion Norwegian krone in annual revenue that develops road safety solutions like road restraint systems, light poles, and work zone protection to help reduce traffic accidents and save lives.
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
Saferoad Group is a company with 700 employees and 6.4 billion Norwegian krone in annual revenue that develops road safety solutions like road restraint systems, light poles, and work zone protection to help reduce traffic accidents and save lives.
10. Kapittel 1
• Generelle krav
• Bestilling og levering
• Monteringsbeskrivelse
• Dokumentasjonskrav og CE-merking
• Kompetansekrav
«Det forutsettes at montøren har nødvendig kompetanse og utstyr
for å montere produktet. Det anbefales at det stilles krav til
kompetanse i kontrakter, og at eventuell manglende kompetanse må
tilegnes så snart som mulig etter tildeling av oppdrag.»
11. Sikkerhetssonens bredde S =
Sikkerhetsavstanden A + aktuelle tillegg
S = A + T1 + T2 + T3/T4
Kapittel 2 - Sikkerhetssone
19. Kapittel 3 – Trafikksikkert sideterreng
Synlig
bergskjæringer
som er under 1 m
høye er regnet som
påkjørselsfarlig
sidehinder på
grunn av fare for
velt eller klatring.
20. Kapittel 4
4.1 Generelt
4.2 Valg av rekkverkstype
4.3 Plassering av rekkverk i tverrprofilet
4.4 Vurdering av rekkverkslengde
4.5 Sikring av god
innfesting/fundamentering av rekkverket
4.6 Rekkverk på støttemurer
4.7 Rekkverk ved bruer
4.8 Rekkverk over kulverter
4.9 Rekkverk ved tunnelportaler og
kulvertåpninger
4.10 Rekkverk ved vegkryss
4.11 Rekkverk i midtdeler
4.12 Rekkverk ved parallell bilveg
4.13 Rekkverk ved parallell GS-veg
4.14 GS-rekkverk
4.15 Beskyttelse for MC-trafikanter
4.16 Rekkverk foran annet vegutstyr
4.17 Montering av rekkverk
21. Kapittel 4.4 – Rekkverksforlengelse
X = lengden på faremomentet
B1 = rekkverksforlengelse før faremomentet
B2 = rekkverksforlengelse etter faremomentet
P = minste lengde av rekkverket parallelt langs vegen
C1 = rekkverksenden før faremomentet
C2 = rekkverksenden etter faremomentet
22. Kapittel 4.4 – Rekkverksforlengelse i høyere
styrkeklasse
23. Kapittel 4.4 – Rekkverksforlengelse i høyere
styrkeklasse
24. Tovegstrafikk: F1 på begge
sider av bru og
tunnel/kulvert
Envegstrafikk: F1 før og F2
etter bruer og
tunneler/kulverter
Kapittel 4.4 – Rekkverksforlengelse i høyere
styrkeklasse
25. Kapittel 4.5 - Innfesting i dårlig grunn
• Rekkverk i lette masser – anbefales
tiltak som støpt fundament
• Plasstøpt betong utenpå gammelt
betongrekkverk – ikke anbefalt
• Stolperekkverk med dårlig innfesting
Anbefalte tiltak:
• Velge type med tettere stolpeavstand
• Øke innfestingslengden – trenger ikke
fraviksbehandling
• Andre tiltak for økt forankring (må
være godkjent løsning)
26. Kapittel 4.5 – konflikt med annet i grunnen
• N2-rekkverk:
• Maks 2 kortere stolper ved cc2 m eller mer
• Maks 3 kortere stolper ved cc 1-2 m
• Justering av stolpeavstand
• Pass på stivheten
• Minimum 0,5 m stolpeavstand ved ender
• H1, H2 og H4-rekkverk
• Fundament dokumentert av leverandør eller kantdrager
OBS:
Kortere stolpe =
minimum 0,7 m
innfestingslengde!
28. 4.16 Rekkverk foran annet vegutstyr
Ettergivende vegutstyr av godkjent type
plasseres bak rekkverket med en avstand på
NE-master: ≥ 0,50 meter
HE- og LE-master: ≥ 0,75 meter
Det anbefales ikke å benytte master med
avskjæringsledd innenfor rekkverkets
arbeidsbredde/ inntrengningsbredde, da det er
en risiko for at avskjæringsleddet ikke vil kunne
løses ut ved påkjørsel av rekkverket/masten i
rekkverkshøyde.
29. 4.17 Montering
• Avvik fra jevn linje bør ikke overstige 15 mm i høyde og
10 mm i sideretning. Avvik som følge av bruk av rette
elementer etter krumme linjer, kommer i tillegg til
toleransekravene.
• Ved store høydevariasjoner på vegkanten på
eksisterende veger kan det tillates toleranse i høydene
nevnt over på ±100 mm.
• På strekninger med stor variasjon på dekke, underlag
eller kantdrager legges en teoretisk middellinje til
grunn for å måle høyden på rekkverket.
• På strekninger med stor variasjon anbefales
utbedringer på underlaget
Anbefalt tillatt avvik i forhold til
teoretisk linje ved montering
Høyde ny veg ± 20 mm
Høyde eksisterende veg ± 50 mm
Sideveis ± 30 mm
30. 4.17 Montering
• Anbefalt bruk av vibreringsutstyr til komprimering
• Anbefalt å fylle masser i tette profiler
• Bruk av foringsrør ved løsmasser over fjell
• Tillater kortere innfestingslengde i fast fjell
• Absolutt minimum innfestingslengde 80 cm der 20 cm er i fast fjell
• Forutsetter gode masser i løsmasselaget
31. Kapittel 5 - Ender
• Energiabsorberende rekkverksende
• Støtpute
• Alternative løsninger:
- Rekkverket føres ut og forankres i sideterreng
- Nedført rekkverk
- Avslutning utenfor sikkerhetssonen
• Skal ikke være farlig å kjøre på
• Skal gi god forankring for rekkverkssystemet
34. Kapittel 5.3.3 – Ikke-energiabsorberende
rekkverksender (Espen)
• Ikke tillat fra 2021
• Anbefalt å vurdere å bytte ut
• Dersom de skal stå ut levetiden må en passer på
• Korrekt utformet terreng før, ved og bak enden
• Regelmessig kontroll av enden og terrenget den står i
38. Sideterreng
Løsmassevollen eller -skjæringen
som rekkverket forankres til
utformes med en helning på
1:1,5 eller slakere og en høyde
(overdekning) på minst 50 cm
over rekkverkets høyeste punkt
der rekkverket festes i
terrenget.
40. Fra stivt til mykt rekkverk
ved ensrettet trafikk – kan
droppe overgang.
Forutsetter at det ikke blir
satt på trafikk i motsatt
kjøreretning i en
omkjøringssituasjon.
Kapittel 6 – Overgangsrekkverk med fartsretningen
41. • Overgang mellom rekkverk fra ulike leverandører kan løses med å gå
via andre rekkverk som har godkjente overgangsrekkverk – anbefaler
å benytte en minimumslengde på 20 m mellom overgangene
Kapittel 6 – Overgangsrekkverk mellom rekkverk fra
ulike leverandører
42. Rekkverkstype Styrke-
klasse
W-
klasse
W (m) D (m)
W-skinne på trestolper cc 4 m N1 W6 1,8 1,6
W-skinne på trestolper, cc 2 m N2 W7 2,5 2,5
W-skinne på trestolper med plasthylser, cc 2 m N2 W6 1,9 1,7
W-skinne på sigmastolper, cc 4 m N2 W5 1,7 1,5
W-skinne på sigmastolper, cc 2 m N2 W4 1,1 0,9
W-skinne på sigmastolper med bakskinne, cc 2 m N2 W3 0,9 0,9
W-skinne på sigmastolper med bakskinne, cc 1 m N2 W2 0,7 0,4
W-skinne på sigmastolpe, med bakskinne, cc 1 m H2 W5 1,3 1,2
W-skinne på plaststolper, cc 4 m N2 W7 2,3 2,3
W-skinne på plaststolper cc 2 m N2 W5 1,7 1,7
W-skinne på plaststolper cc 1,33 m N2 W4 1,3 1,3
43. Kapittel 7 – Drift og vedlikehold
• Gjenbruk av komponenter
• Vurdere tilstand og restlevetid
• Tilstand
• Rifter, store bulker, sprekker
• Strekk i hullbilde
• Rust
• Restlevetid
• Stålkvalitet (hardhetstest – flyt- og bruddgrenser - stålkvalitet)
• Overflatebeskyttelse (beleggtykkelsemåler)