Metodeplan for å engasjere foreldre, og avdekke hva barna er opptatt avMartin Jensen
En metodeplan som beskriver hvordan avdeling Himmel i Friggfeltet barnehage ønsker å engasjere foresatte og barn. Samtidig som vi ser hvor motiverte barna er i de pedagogiske aktivitetene.
Metodeplan for å engasjere foreldre, og avdekke hva barna er opptatt avMartin Jensen
En metodeplan som beskriver hvordan avdeling Himmel i Friggfeltet barnehage ønsker å engasjere foresatte og barn. Samtidig som vi ser hvor motiverte barna er i de pedagogiske aktivitetene.
Presentasjon holdt den 7. januar 2011 av rådgiver Thomas Wrigglesworth til barnepanelet (alder 12-17 år) som skal bidra i ansettelse av nytt barneombud.
Hva er Barneombudet?
- Litt historie
- Om Barneombudet
- Hva jobber Barneombudet med?
- Hvordan jobber Barneombudet
Les mer på www.barneombudet.no
We can approach fundamental challenges in the Norwegian health sector by fixing the things that most obviously matter to patients, relative and staff. It can seem banal, but all added up, this will drive the radical minshift health services need to perform for citizens in the decade approaching us.
Presentasjon holdt på opplæringsseminar for alle medlemmer og varamedlemmer til Ungdommens bystyre i Bergen.
Tema:
Om barneombudet
Om Barnekonvensjonen
Hvorfor er det viktig med medvirkningorganer for ungdom?
Hvordan kan barn og unge best mulig påvirke?
Hvem: Thomas Wrigglesworth ved barneombudets kontor.
Går gjennom prinsipper for aktiv lytting i dette foredraget. Fungerer som en innføring til øvelser av denne typen: http://no.wikibooks.org/wiki/%C3%98velse_om_aktiv_lytting_2
Kommunen har lagt til rette for kompetanseheving og videreutvikling av barnehageassistenter i Fet.
Det har vært 4 inspirerende samlinger der de har delt av sin kompetanse og lyttet til andres perspektiver.
Dialogisk kommunikasjon: et (morsomt) verktøy for bedre beslutningerSvein Øverland
Dialogisk kommunikasjon er en metode for å effektivisere og forbedre beslutninger. Presentasjonen viser hvorledes metoden brukes ved Sentral fagenhet, Avd Brøset, St. Olavs hospital for å redusere risiko hos mennesker med høy fare for vold gjennom å lære personalet bedre kommunikasjon.
Foilene fra konferansen " Medvirkning og læring, fokus på barnehagens innhold". 21.02.2012 på Uia. Samarbeid mellom Uia, Vennesla og Kristiansand kommuner.
Presentasjon holdt den 7. januar 2011 av rådgiver Thomas Wrigglesworth til barnepanelet (alder 12-17 år) som skal bidra i ansettelse av nytt barneombud.
Hva er Barneombudet?
- Litt historie
- Om Barneombudet
- Hva jobber Barneombudet med?
- Hvordan jobber Barneombudet
Les mer på www.barneombudet.no
We can approach fundamental challenges in the Norwegian health sector by fixing the things that most obviously matter to patients, relative and staff. It can seem banal, but all added up, this will drive the radical minshift health services need to perform for citizens in the decade approaching us.
Presentasjon holdt på opplæringsseminar for alle medlemmer og varamedlemmer til Ungdommens bystyre i Bergen.
Tema:
Om barneombudet
Om Barnekonvensjonen
Hvorfor er det viktig med medvirkningorganer for ungdom?
Hvordan kan barn og unge best mulig påvirke?
Hvem: Thomas Wrigglesworth ved barneombudets kontor.
Går gjennom prinsipper for aktiv lytting i dette foredraget. Fungerer som en innføring til øvelser av denne typen: http://no.wikibooks.org/wiki/%C3%98velse_om_aktiv_lytting_2
Kommunen har lagt til rette for kompetanseheving og videreutvikling av barnehageassistenter i Fet.
Det har vært 4 inspirerende samlinger der de har delt av sin kompetanse og lyttet til andres perspektiver.
Dialogisk kommunikasjon: et (morsomt) verktøy for bedre beslutningerSvein Øverland
Dialogisk kommunikasjon er en metode for å effektivisere og forbedre beslutninger. Presentasjonen viser hvorledes metoden brukes ved Sentral fagenhet, Avd Brøset, St. Olavs hospital for å redusere risiko hos mennesker med høy fare for vold gjennom å lære personalet bedre kommunikasjon.
Foilene fra konferansen " Medvirkning og læring, fokus på barnehagens innhold". 21.02.2012 på Uia. Samarbeid mellom Uia, Vennesla og Kristiansand kommuner.
Presentasjon av LØFT prosjektet ved Villa Snøringsmoen Montesorribarnehage v. Leder Astrid Schmidt og prosessveileder, Pamela Aasan, PPT Lillesand.
Innlegg på kompetansedag med Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet 4.februar 2010
Presentasjon av medvirknings og småbarnesprosjektet: " Barnehagens fagområder i spennet mellom voksnes autoritet og de yngste barnas medvirkning".
Ved Inga Lill Aamot Flaa, pedagogisk leder Bergtorasvei barnehage, Kristiansand.
Innlegg på kompetansedag med Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet 4.februar 2010
Presentasjon av prosjektet Lesefrø. Litteraturformidling til minoritetspråklige barn i barnehagen. Ved Inger Marie Hangeland og Åse Indrebø, Øvre Slettheia barnehage, Kristiansand.
Innlegg på kompetansedag med Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet 4.februar 2010
1. - Mot i brystet!Forebyggende nettverk for risikoutsatte barn i barnehagen Et FoU-prosjekt 2010-2013 tilknyttetPraxisbarnehage/UiA, Barnehageetaten i Kr.sand kommune og ABUP i samarbeid med 8 prosjektbarnehager Ingrid Kristine Hasund, ABUP/UiA
2. Bakgrunn Forskningsprosjektet ”Konfliktregimer”, finansiert av NFR (KULFO 2003-2006) Tverrfaglig samarbeid lingvistikk/antropologi innen temaområdet Gjenopprettende Rett, GR (Restorative Justice) Forskningsspørsmål: er det bra for gjerningsperson og offer i voldssaker å snakke sammen i Konfliktrådet? Funn: Ja, det er bra (GR virker rehabiliterende + kriminalitetsforebyggende, spesielt nettverksmøter) MEN skepsisen er stor, og det er for lite kunnskap om GR Veien videre: begynne tidlig – i barnehagen! Etablering av ”Mot i brystet”
3. Hypotese Dersom man lærer om GR tidlig, er det lettere å velge det senere, når kriminelle handlinger skjer (tørrtrening/brannøvelser er lurt, også i konfliktarbeid!)
4. Hvordan? Teaterforestilling for barnehagebarn 3-5 år om megling, vennskap og uvennskap (om meglernøytralitet, å ”være i midten” i en konflikt) Skape nettverk ved å implementere samtalesirkler i barnehagene (barn, foreldre og ansatte) fra høsten 2010 – jf Skovlys poeng om at folk, særlig foreldrene, må kjenne hverandre: utprøving i barnehagene (minimum to ansatte) veiledning (Hasund/Godtfredsen) samlinger (Hasund/Godtfredsen) kurs (2011: Heidi Aasen om coaching, Follestad/Dorg om konfliktmegling)
5.
6. Om sirkler Samtalesirkler for barn, foreldre og ansatte (forenklet versjon av Konfliktrådets stormøter) Sitte i sirkel, så alle ser hverandre Spørre hver enkelt (Hvordan har du det? Noe du trenger/ønsker?). Tilpasse spørsmålene. Rutinesirkler og konfliktsirkler Frivillighet Fokus på ALLE som hører til i sirkelen (hvem er ikke der?)
7. Noen erfaringer så langt Konfliktsirkler (barn, ansatte) virker rehabiliterende og forebyggende Rutinesirkler har en egenverdi som går langt ut over det å være ”konfliktsirkel-forberedende” > Ny hypotese! Bruk av rutinesirkler er kriminalitetsforebyggende Eller rett og slett: Sirkler bidrar til tryggere, åpnere og sterkere fellesskap
8. Barnesirkler: noen solskinnshistorier Et barn i beredskapshjem Et barn med foreldre som nettopp er skilt (trøst fra et annet barn) Stille barn snakker om vanskelige ting for første gang Et fremmedspråklig barn sier sitt første norske ord En ”slem” gutt fikk endelig positivt fokus på seg selv fra de andre Foreldre har påpekt økt evne til konflikthåndtering/mer åpenhet hos barna
9. Foreldresirkler: positive erfaringer Foreldre oppdager hverandre (”vi bor jo i nærheten!”) Spinoff-effekter: Søndagstur eller en kopp kaffe! Dele bekymringer (”Jeg trodde det bare var jeg som hadde det sånn!”) Stille foreldre snakker for første gang (”Jeg vil så gjerne bli kjent med noen, men klarer ikke å ta initiativ”)
10. Ansattesirkler: positive erfaringer Assistentene som følte seg sett (”Vi har jo ikke noe fast møtepunkt, sånn som pedlederne”) Kollegaene som merket de ble åpnere og tryggere på hverandre (”Det hjelper å øve seg!”) En konfliktsirkel som satte i gang en viktig prosess (”Vi ser at dette stikker dypere enn vi hadde trodd”)
11. Noen utfordringer For mye kos (”Det er så gøy med sirkler!”): fokus på de risikoutsatte kan forsvinne, OG de risikoutsatte kan ’forsvinne’ i mengden/i all kosen For mye kjedsomhet (”De svarer jo bare det samme hele tiden!”): fare for at man slutter med sirkler før de er innarbeidet som rutine For langt mellom solskinnshistoriene (”De aller fleste har det jo greit mesteparten av tiden”): fare for at man mister av syne/mister troen på sirklenes rehabiliterende og forebyggende effekt For mye frykt (gruing - ”Tenk om det går galt/blir verre!”): Fare for at møtelederen ikke er trygg og glad OG fare for at det faktisk blir verre
12. Hva gjør at man fortsetter når prosjektet er slutt? Lyst, glede (du vil) Moralsk plikt, samfunnsansvar (du føler at du må) Arbeidsplikt, pålegg fra styrer (du må!) Rutine, kultur (”sånn gjør vi det her hos oss!” = du bare gjør det)
13. Veien videre Fortsette i prosjektbarnehagene! Nye barnehager inn i prosjektet? Evaluering fra Agderforskning? Mer på bloggen: www.motibrystet.blogspot.com