Nok en etikkpresentasjon for SPO300

1. Etikk – God, ond eller nøytral?
Av Førstelektor Per A. Godejord

2. La oss se litt mer på dette med etikk…
Vær forberedt på mye tekst….

3. Viktige begreper:
 Etikk er tenkning, teoretisk refleksjon omkring hva som er rett og galt, bevisste
vurderinger som ligger til grunn for viktige handlinger.
 Moral er praksis, de handlinger som er resultatet av etiske vurderinger eller av mangel
på slike vurderinger.
 Normer er målestokker eller regler som gir oss mulighet til å vurdere om en handling er
riktig eller gal. Eks.: De ti bud.
 Holdninger er innstilling og motiver som ligger bak våre handlinger, f.eks.:
nestekjærlighet, trofasthet, hevnlyst, sjalusi.
 Plikter er handlinger man kjenner seg forpliktet til å utføre på grunn av ytre eller indre
forventninger eller press, f.eks. fra samfunnet, familien eller fra ens egen samvittighet.
 Verdier er noe man anser som godt og verdifullt, tilstander man forsøker å oppnå eller
bevare, f.eks.: fred, velstand, rettferdighet.
 Ansvar vil si at man må stå for sine etiske valg og ta konsekvensen av dem. Tanken
bygger på den forutsetning at mennesket har frihet til å velge.
 Samvittighet er noe i mennesket som skaper en følelse av skyld eller skam når man har
brutt en gjeldende etisk norm. Samvittigheten formes av oppdragelsen og annen
påvirkning.

4.  Etiske tilnærmingsmåter handler om hvilken innfallsvinkel man velger til et etisk spørsmål.
Hva skal stå i sentrum? Er det enkeltmennesket, samfunnet eller miljøet, er det holdninger,
handlinger eller konsekvenser av handlinger?
 Etiske perspektiver dreier seg om hvor vid synsvinkel man skal bruke i en etisk vurdering. De
tre perspektivene som er nevnt, vil ofte kunne overlappe hverandre.
 Personetikk eller individetikk tar utgangspunkt i enkeltmenneskets liv og vurderer hvilke
valg som er etisk riktige ut fra den situasjon mennesket befinner seg i. Det kan f.eks.dreie
seg om private seksualetiske spørsmål.
 Samfunnsetikk eller sosialetikk tar utgangspunkt i menneskesamfunnet og vurderer hvilke
valg som er riktige ut fra statens eller verdenssamfunnets situasjon. Det kan f.eks. dreie seg
om spørsmål som opprustning eller økonomisk politikk.
 Naturetikk tar utgangspunkt i det biologiske samspill og vurderer hvilke valg som er etisk
riktige ut fra et samlet økologisk perspektiv. Konflikten mellom industri og miljø er et typisk
eksempel.

5.  Etiske modeller dreier seg om hvilke sider ved handlingen man legger vekten på i den etiske vurdering.
 Deskriptiv etikk er rent beskrivende, tar ikke stilling til hva som er rett og galt. Den forklarer bare hvilke
etiske holdninger og handlinger som finnes, uten at det sies om det som beskrives er rett eller galt.
Typiske eksempler på deskriptiv etikk er meningsmålinger.
 Normativ etikk velger side, tar stilling til hva som er rett og galt. Normativ etikk har tre ulike vinklinger.
En av dem legger vekt på holdningen bak handlingen, en annen legger vekt på selve handlingen og en
tredje legger vekt på konsekvensene av handlingen. Disse tre vinklingene utelukker ikke hverandre.
 Holdningsetikk (sinnelagsetikk) spør etter innstillingen, drivkraften, motivene bak handlingen, om det
valget man gjør bunner i holdninger som er etisk akseptable. Tradisjonelt blir holdninger som
nestekjærlighet og troskap sett på som etisk høyverdige, mens holdninger som egoisme og hevnlyst er
betraktet som etisk tvilsomme eller forkastelige.
 Handlingsetikk (pliktetikk, regeletikk) spør etter selve handlingen, om det man velger å gjøre stemmer
overens med anerkjente etiske regler. Slike regler kan være generelle som f.eks. gjensidighetsprinsippet,
eller mer detaljerte, som f.eks. de ti bud eller kastereglene i hinduismen.
 Konsekvensetikk (resultatetikk, formålsetikk) spør etter virkningene av handlingen, om konsekvensene av
det valget man tar blir best mulig. Konsekvensetikken kan være opptatt av virkningene for alle som på
en eller annen måte er berørt (såkalt utilitarisme), av virkningene for en snevrere gruppe som ens
nærmeste familie eller bare av virkningene for en selv (såkalt etisk egoisme).

6.  Etiske resonnementer.
 Et etisk resonnement tar utgangspunkt i en etisk problemstilling: Hva er rett og hva er galt? En
etisk problemstilling spør egentlig ikke om hva som er lovlig eller ulovlig, selv om det ofte er
nær sammenheng mellom landets lover og den allminnelige etiske oppfatning i et land. Det
lovlige kan oppleves som moralsk uriktig. Norges lover tillater selvbestemt abort, men likevel
mener noen at abort er etisk uakseptabelt. Sivil ulydighet er et annet eksempel.
 Et gjennomtenkt etisk valg forutsetter en dekkende situasjonsbeskrivelse. Hvilke forhold i
samfunnet og privatlivet har betydning for saken? Det kan f.esk. dreie seg om økonomiske,
helsemessige og følelsesmessige forhold.
 Et etisk valg bygger normalt på et bestemt normgrunnlag. Har man et livssyn, vil det gjerne
være avgjørende for valg av grunnverdier. Men også de som ikke har et avklart livssyn, vil i
større eller mindre grad være preget av de livssyn som finnes i samfunnet eller i de miljøene
man ferdes.
 Et etisk resonnement innebærer også valg av etiske vinklinger og modeller. Hvor stort
perspektiv må saken sees i: meg selv, noen få andre, samfunnet, økosystemet? Hvilke modeller
skal trekkes inn: holdningsetikk, handlingsetikk, konsekvensetikk?
 Etiske problemområder inneholder oftest konflikter. Ulike holdninger og interesser står mot
hverandre. Løsningen vil derfor ofte ha preg av et kompromiss mellom ulike hensyn. Ekstra
vanskelige er saker hvor absolutte religiøse regler står mot menneskelige hensyn.
 Når alle forhold er klarlagt står valget tilbake. Et grundig etisk resonnement gjør det ikke
nødvendigvis enklere å velge, men det reduserer forhåpentligvis sjansene for at man vil angre
på det valg man har gjort.

7.  Deskriptiv etikk er typisk for naturalismen. Naturalismen vil beskrive de lovmessigheter
man ser i natur og samfunnsliv, gi fornuftig input. Men den vil normalt avstå fra å
dirigere menneskers valg av verdier og handlinger.
 Holdningsetikk og handlingsetikk er typisk for religioner og for totalitære ideologier.
Religioner framhever gjerne holdninger som nestekjærlighet og ikke-egoisme. De legger
også stor vekt på rette handlinger gjennom en rekke bud og regler som tilhengerne må
forholde seg til.
Totalitære ideologier framhever lydigheten mot partiet eller føreren som en
grunnleggende holdning. Dette er nært forbundet med idealet om soldaritet, med staten
("folket", nasjonen) eller rasen. Etiske bud i religiøs forstand finnes normalt ikke, men
påbudene fra en totalitær statsmakt er ofte like absolutte i sin karakter og tillegges en
allmenngyldig sannhet.
 Konsekvensetikk er typisk for humanismen. Dette gjelder både profanhumanismen,
religiøs humanisme og humanistiske retninger innenfor marxismen. Utgangspunktet er
generelle etiske idealer (holdninger) som gjensidighetsprinsippet eller solidaritetstanken.
Men de etiske valg skjer hele tiden ut fra en vurdering av konsekvensene. Hvilke
handlinger som vil føre til den beste livssituasjon for enkeltmennesker og samfunn.
Svaret er ikke gitt en gang for alle. Det vil variere med tid og omgivelser.

8. Puh!!
 Ok, la oss fokusere litt…..

9. DESKRIPTIV OG NORMATIV ETIKK
DESKRIPTIV ETIKK NORMATIV ETIKK
• Beskrivende
• Sier hvilke oppfatninger og handlinger
som finnes i en gruppe eller et område.
• Tar ikke stilling til hva som er rett og
galt
• Velger ikke side ("sitter på gjerdet")
• Eksempel: Man nøyer seg med å si at
noen mener det er rett å høste
genstoffene fra de små jentene, mens
andre mener det er galt.
• Normgivende
• Sier hvilke oppfatninger eller
handlinger som er riktige eller gale.
• Tar stilling til hva som er rett og galt
• Velger side ("sitter ikke på gjerdet")
• Eksempel: Redder de små jenten i
Bioshock istedenfor å høste
genstoffene de bærer på.

10. «Statistikk-etikk»
 En kombinasjon av deskriptiv og normativ etikk.
 Normalt går dette ut på at en person tar sitt standpunkt (normativt) ut fra det
flertallet gjør, eller mener er riktig (altså en begrunnelse i rent deskriptive forhold).
 Mange mener at dette er en tvilsom form for etikk. Man følger flertallet uten å
foreta en selvstendig vurdering.
"Det kan vel ikke være galt å høste genstoffene
fra de små jentene, for de fleste gjør jo det"
Personen tar stilling (før komma), utsagnet er
dermed normativt. Men begrunnelsen (etter
komma) er rent deskriptiv, en henvisning til hva
flertallet gjør, ingen selvstendig vurdering.

11. HOVEDTYPER AV NORMATIV ETIKK
HOLDNINGSETIKK HANDLINGSETIKK KONSEKVENSETIKK
Også kalt:
SINNELAGSETIKK
Også kalt:
REGELETIKK/ PLIKTETIKK
Også kalt:
RESULTATETIKK/FORMÅLSETIKK
• Vekt på personen som
utfører handlingen
• Spør om handlingen
springer ut av den rette
holdning eller det rette
sinnelag.
• Eksempel:
Du skal elske din neste.
• Vekt på selve
handlingen
• Spør om handlingen
følger eller bryter med
etiske regler.
• Eksempel:
Du skal ikke drepe.
Du skal hjelpe andre.
• Vekt på virkningene av handlingen
• Spør om virkningene av handlingen
er slik man ønsker de skal være.
• Eksempel:
Det kan være riktig å stjele
proviant fra noen få for å redde
mange (Walking Dead)

12. Du skyter vel ikke på sivile?

13. HANDLINGSETIKK KONSEKVENSETIKK
Det finnes to hovedtyper av regeletikk:
Detaljetikk (kasuistikk) som har detaljerte
regler for den enkelte situasjon. (Eks.:
spiseregler i jødedommen.)
Generell etikk som bare opererer med
etiske hovedregler. (Eks.: Gjør mot andre
det du vil at andre skal gjøre mot deg.)
Det finnes to hovedtyper av
konsekvensetikk:
Utilitarisme som legger vekt på at
virkningene skal være best mulig for flest
mulig.(Eks.: humanisme, marxisme)
Etisk egoisme som legger vekt på at
handlingen skal føre til best mulig resultat
for en selv.(Eks.: visse former for
naturalisme?)

14. Hva gjør du når du spiller dataspill der du
må foreta vanskelige valg?