Rettleiingskonferansen 2011

1. 21.11.2011
EMPOWERMENT
RETTLEIINGSKONFERANSEN i Førde,
29/9-11
Begrep, prosess og resultat
Underviser: 1.amanuensis
Sidsel Tveiten
Faglig og politisk grunnlag
 Faglige føringer (syn på læring, mestring)
 WHO- føringer
 Folkehelse- helsefremmende arbeid
 Lover (helselover, politiloven, barnehageloven
o.s.v.)
 Kunnskapsløftet
 NAV-reformen
1

2. 21.11.2011
Begrepet
 Empowerment er et engelsk ord som er
vanskelig å oversette til norsk
 Forslag til oversettelse?
 Nødvendig å oversette?
 Forekom i litteratur ca 1920 (psyk.
artikkel)
 I vit.litt. ca 1970, relatert til utv.av
lokalt selvstyre, ”Power to the people”,
hjelp til selvhjelp
Betydninger
 Å autorisere, gi tillatelse til, gi makt til
eller istandsette (Illustrated Oxford
Dictionary, 1998)
 Å gi autoritet til, delegere autoritet til,
sette i stand eller tillate (The New
Webster’s Comprehensive Dictionary of
The English Language, 1996)
2

3. 21.11.2011
 Å gi noen autoritet eller makt til noe,
gjøre noen sterkere og mer betrodd,
særlig med hensyn til eget liv og
rettigheter (Pearsall, 1998)
 Å bemyndige (Kunnskapsforlaget, 1998)
 Brukermedvirkning, livsstyrketrening,
styrking (Stang, 2003)
 Bemyndigelse, pasientkraft, delaktighet
(Björvell, 1999)
 Empowerment kan være både en
prosess og et resultat (Gibson, 1991)
3

4. 21.11.2011
En definisjon
 A social process of recognizing,
promoting and enhancing people’s
abilities to meet their own needs, solve
their own problems and mobilize the
necessary resources in order to feel in
control of their own lives (Gibson, 1991,
s. 359)
Motsatsen
 Reell eller innbildt maktesløshet, lært
hjelpeløshet, fremmedgjøring,
opplevelse av ikke å ha kontroll over
eget liv (Rappaport, 1984)
 Eksempler…
4

5. 21.11.2011
HOVEDIDE
 Omfordeling av makt, fra fagperson til
bruker (elev, student, pasient…)
 Den enkelte har hovedansvar for sitt liv
 Brukermedvirkning og synet på
brukeren som ekspert
 Bidrar oversettelsene til dette?
 Eller har oversettelsene paternalistiske
undertoner?
Nivåer
 Individnivå (psykologisk empowerment)
 Gruppenivå
 Samfunnsnivå
 Organisasjonsnivå
 Eller: Mikro- eller makronivå
 Alt henger sammen…
5

6. 21.11.2011
Individnivå eller psykologisk
empowerment
 Handler om individets mulighet til å ta
beslutninger og ha kontroll over sitt liv
(Israel, m. fl., 1994)
 Handler om selvkontroll, tro på egen
evne til og mulighet for mestring
(mestringsforventning) (Wallerstein,
1999)
 Påvirkes av systemet
Samfunnsnivået
 Handler om samfunn der individer og
organisasjoner gjennom deltakelse
bruker sin kompetanse og sine
ressurser i kollektive bestrebelser for å
møte behov relatert til helse (Nutbeam,
1998)
6

7. 21.11.2011
Empowermentprosessen
 Arbeidskrevende
 Tar tid
 Krever mer arbeid enn tradisjonelle metoder
 Innebærer relasjon
 Innebærer makt
 Kan bare empower seg selv, men fagpersoner
kan hjelpe i prosessen
 Kontinuum mellom bevissthet og
opplevelse av at noe er korrigert
7

8. 21.11.2011
Hvordan hjelpe?
 Være anerkjennende samarbeidspartner (Walset og Malterud,
2004)
 Veiledning, dialogen hovedform (to banehalvdeler) (Tveiten,
2006)
 Empatisk kommunikasjon
 Pasientsentrert kommunikasjon
 Partnerskap (Askheim, 2000)
 Herredømmefri dialog
 Bevisstgjøring
 Rollespill
 Coaching
 Andre metoder?
Forutsetninger hos/for
fagpersoner
 Kompetanse (kunnskaper, ferdigheter
og holdninger)?
 Rollebevissthet?
 Ikke bare teknikk?
 Bevissthet i f.h.t. makt?
8

9. 21.11.2011
Forutsetninger hos/for bruker
 Evne og vilje til å ta kontroll over faktorer
som påvirker helse og læring, for eksempel?
 Engasjement?
 Opplevelse av kontroll?
 Evne til å se problemer som utfordringer?
 Overskudd og ansvarsfølelse, kanskje at man
alt er litt empowered?
 Kultur for at empowerment er mulig?
 Veiledbarhet?
Resultatet
 Den enkelte har større kontroll over sitt
liv og sin helse
 Mestring
 ”Flyt tilstand”
 Compliance (komplisert begrep, men
relateres nå til empowerment)
9

10. 21.11.2011
Kritiske spørsmål…
 Hvem passer tenkningen ikke for?
 Hvilke begrensninger ligger i tenkningen?
 Hvilke etiske problemstillinger innebærer den?
 Hvilke utfordringer står fagpersoner overfor i denne
sammenheng?
 Kan det være andre forhold som har av betydning for helse og
læring som ikke er inkludert?
 Hva med frihet til å ta usunne valg?
 Hva med forutsetninger for å kunne ta gode valg?
 Kan det gi skyldfølelse om man ikke følger ideene?
 Passer metodene våre til tenkningen?
 Hva gjør vi med inkonsistensen mellom tenkning (teori om
empowerment) og praksis?
…og enda flere…
 Hva om man ikke selv ønsker å medvirke, ha
makt?
 Kan man være empowered og samtidig
innordne seg et system?
 Hva når systemet begrenser muligheter til
makt og medvirkning?
 Hva er makt? Kan makt være både positivt og
negativt?
 Hva er medvirkning i fht medbestemmelse?
10

11. 21.11.2011
Litteratur
 Askheim, O.P. (2000). Myndiggjøringsbegrepet i forhold til arbeid med psykisk utviklingshemmede. Embla,
7, 46-54.
 Björwell, H. (1999). Patient empowerment” målet er bättre hälsa och stärkt beslutanderätt.
Läkartidningen, 96 (44), 4816-4820.
 Gibson, C.H. (1991). A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing, 16, 354-361.
 Illustrated Oxford Dictionary (1998).
 Israel, B.A. m. fl. (1994). Health education and community empowerment.: conceptualization and
measuring perceptions of individual, organizational and community control. Health education quarterly, 21
(2) 149-170.
 Nutbeam, D. (1998). Health Promotion Glossary. Health Promotion International, 13 (4), 349-364.
 Pearsall, J. (red). (1998). The New Oxford Dictionary of English. Oxford:Clarendon Press
 Rappaport, J. (1984). Studies of empowerment: introduction to the issue. Prevention in Human Services, 3,
1-7.
 Stang, I. (2003). Bemyndigelse. I: Hauge, H.A. og Mittelmark, M.B. Helsefremmende arbeid i en
brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen: Fagbokforlaget.
 Sørensen, M. m. fl. (2002). Hvordan stimulere til helsefremmende arbeid? Tidsskrift for Den Norske
Lægeforening, 6 (121), 720-724.
 The New Webster’s Comprehensive Dictionary of The English Language (1996).
 Tveiten, S. (2006). The public health nurses’ client supervision. Doctoral thesis. Universitetet i Oslo.
 Wallerstein, N. (1999). Power between evaluator and community research relationships with New Mexico’s
healthier communities. Social Science & Medicine, 49 (1), 39-53.
 Walseth, L.T. og Malterud, K. (2004). Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv.
Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 124 (1), 65-66.
11