3. Viktige spørsmål:
Er konklusjonene underbygd i data?
Hvordan er utvalget trukket?
Hvordan er undersøkelsen er
gjennomført ? (eks. intervjuer, observasjon,
spørreundersøkelse)
Hvor stort er frafallet?
3
4. Kan vi stole på tallene?
Jo mer vi vet om hvordan forskere har
kommet fram til resultatene, jo bedre
grunnlag har vi for å vurdere
holdbarheten
4
5. Ulike vitenskapstradisjoner
(Habermas)
1. Empirisk-analytisk vitenskap – forklare
fenomener og finne
årsakssammenhenger gjennom
hypotetisk-deduktiv metode
2. Historisk-fortolkende vitenskap – forstå
eller fortolke en handling eller tekst ved
å knytte den til en hensikt eller en plan
hos den handlende
3. Kritisk samfunnsvitenskap – søker etter
lovmessige sammenhenger i
samfunnet med sikte på å oppheve
dem (politisk)
5
6. Samfunnsforskeren som
samfunnsmedlem
Idealet: Forskeren skal observere andres
atferd så fordomsfritt som mulig og beskrive
handlingene ut fra de handlenes egne
forutsetninger (kulturrelativisme Spør: Hva er forskjellig? Ikke - hva
er best?)
Et forsøk på å forstå andres atferd og tro, er
ikke det samme som å godta den
Et annet ideal er å være objektiv og ikke
subjektiv
Spesielt to forhold gjør det vanskelig å være
objektiv: nærhet og avstand
6
7. Samfunnsforskning og etikk
Ansvar overfor dem vi undersøker
(datatilsynet, anonymitet, frivillighet)
Hvilke forskningsområder prioriteres
av politikerne?
Hvordan skal materialet brukes
(atombomben, genteknologi…)
Publiseringsplikt?
7