Trigger for INF209

1. Deltakende observasjon

2. Vitenskaplig metode
• Et verktøy som gir oss mulighet til å
frembringe viten/kunnskap på en
systematisk måte og som kan gjøre
krav på å være sanne , gyldige eller
holdbare
• Men NB! Ulike metoder har ofte
“ulike innebyggede teoretiske pakker
om verden” (Dvs epistemologi
/ontologi)
• Ofte har man inntatt en bestemt
epistemologisk posisjon før man
begynner å forske

3. Metodevalg
• Avhengig av hva som skal
underøkes
• Epistemologisk ståsted
• Hensikt med forskningen
• Etiske vurderinger
• Tilgang på data
• Praktiske hensyn

4. Observasjon; ulike design:
• Fra fokusert til “ustrukturert” ?
• Grad av deltakelse ?
Passiv/aktiv
• Grad av åpenhet ? Åpen/skjult
• Tid og planlegging ?
• Supplerende data ? (Intervju)
• Mål; utvikle kunnskap,
forståelse vs endre fenomenet
(aksjonsforskning)

5. “Hawthorne effekten”
• Uttrykket kommer fra fabrikken
Hawthorne Works, hvor en rekke
eksperimenter på fabrikkarbeidere
ble utført mellom 1924 – 1932
• Uttrykket refererer til det
fenomenet at når mennesker blir
observert i f.eks et forsknings-
studie, endres atferden og
utførelsen i observasjons-
perioden.
• I en videre definisjon av termen
siktes det til at menneskers atferd
og utførelse endres som resultat av
ny og økt oppmerksomhet.

6. Hva er en observasjonsstudie?
En strukturert observasjon av et system,
uten å forandre det.
Ikke en ”tilfeldig kikk” på hva som
foregår.

7. Hva er en observasjonsstudie?
Sagt enkelt:
Man stoler på øynene sine til å
vurdere hva mennesker gjør.
Men –
benytter i visse tilfeller muntlig informasjon uten
å være ”intervju”

8. Om observasjon
Generelle fordeler:
• Beste måte å dokumentere
menneskers adferd
• Direkte metode, ikke farget av
språk og holdninger
• Enkelt å dokumentere

9. Om observasjon
Generelle fordeler:
• Beste måte å dokumentere
menneskers adferd
• Direkte metode, ikke farget av
språk og holdninger
• Enkelt å dokumentere
• Krever trening og talent
• Kapasitetsproblemer
• ”Objektive” metoder er sjelden
100% objektive
• Påvirker deltagerne
Generelle svakheter:

10. To typer observatørroller
Deltagende observasjon
• Observatøren er en del det
observerte miljøet
• Vurdering av fysiske,
sosiale og ”ikke-synlige”
aspekter ved arbeidet
• Mye brukt i sosiologisk og
sosialantropologisk forskning
• Brukes i hovedsak ved
kvalitativ observasjon.

11. To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Grader av deltagelse
1. Fullstendig deltager – Deltagerne vet ikke at
observatøren observerer de, observatøren utfører alle
oppgaver.
2. Deltageren som observatør – Deltagerne vet at de blir
observert, observatøren har mulighet til å stille spørsmål
m.m. Observatøren utfører de fleste oppgaver.
3. Marginal deltager – Deltagerne vet at de blir observert,
observatøren utfører i hovedsak ikke oppgaver.

12. To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Fordeler
• Man blir ”gjennomsiktig”
• Førstehåndskunnskap om
arbeidssituasjonen
• Lite observasjonsstøy
• Nærbilde av situasjonen

13. To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Ulemper
• Nærbilde av situasjonen
• Man påvirker miljøet som blir observert
• Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til
fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser
• Læringseffekt hos observatøren
• Deltagernes holdninger blir ofte overført til
observatøren
• Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller
kabal på jobb.

14. NB
Det blir lite tid til å observere og
registrere data når man er opptatt
med å delta i arbeidsoppgavene.

15. To typer observatørroller
15
Ikke-deltagende observasjon
• Observatøren betrakter
miljøet utenfra
• Vurdering av kun synlige
fenomener
• Vanligste type å bruke i
ergonomi- og helseforskning
• Kan brukes ved både
kvalitativ og kvantitativ analyse

16. To typer observatørroller
Ikke-deltagende observasjon: Fordeler
• 100% fokus på observatørrollen
• Objektivt
• Globalt perspektiv (god oversikt)
• Etikk: Deltagerne vet at de blir observert

17. To typer observatørroller
Ikke-deltagende observasjon: Ulemper
• Deltagere forandrer adferd (”forsøkseffekt”)
• Deltagere retter oppmerksomhet mot det observerte
fenomenet (”måleeffekt”)
• Observasjonsstøy
• Kan bare dokumentere synlige fenomener
• Lett å feiltolke observert adferd