BYROMMET SOM PREMISS FOR FORTETTING

1. BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011:
BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR
BYUTVIKLING OG FORTETTING
Magnus Boysen
Seniorarkitekt
Plan- og bygningsetaten, Oslo

2. Oslo er den raskest voksende byen i Europa:
Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010:
Befolkningsøkning i Oslo: over 180.000 personer fra 2010
mot år 2030 dvs til 768.000 i 2030
Behov for 90 - 100 000 nye boliger - en stor del i Groruddalen
Regulert boligpotensiale: 19000 boliger hvorav 14000 i indre by
Totalt boligpotensial : 69.000 boliger hvorav 32.000 i indre by
Boligbygging 2000 –2010 Foreløpig kjent ”potensial”

3. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
Grøntareal og boligvekst:

4. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
Kulturelt mangfold - Global appeal:
NETTVERK AV UTEROM FORENER
BOKVALITET OG LIVSFORMER.
DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDI
FRA STORE
OFFENTLIGE
PLASSER, PARKER
OG GATEROM
TIL DEN INTIME
”LOMMEPARKEN”:

5. Hvilke erfaringer kan vi oppsummere?
FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK,
GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC:
Pilestredet Park Stiklestadkvartalet Waldemars Hage
Pilestredet Park Stiklestadkvartalet: Teaterplassen Akerselva

6. NOLLI ROMA 1750:
BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ?
ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER :
BYGNINGER OG UTEROMMET !
Nolli definerte byen
som det offentlige
rom ute og inne
i offentlige
bygninger.
Dette er det urbane
rommet i Roma.

7. Byrommet: ”Bygulvet” som premiss for
fortetting og byvekst: Allemannsbyen
”BYGULVET”
Kart over byens ”bygulv”

8. BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROM
GIR BYUTVIKLING MERVERDI:
Skal det private omkranses av
Det offentlige rommet ? p p p p
Grünerløkka, Manhattan
off
p p
p p
eller
off
Skal Det offentlige rommet
innkapsles av det private ?
p
Skeidar, Pudong(Shanghai) ”off” p
(Gated comunities & Cities) p

9. Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaper
Uterom = MERVERDI, uansett sted og tetthet
i byutvikling: Bygulvet i BARCODE

10. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
Parken som boligfortettingspotensial:
Økning av boligpotensial = bygg nye parker !
Eks.: Milano:
Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt

11. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger

12. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
KDP for torg og møteplasser
• Behov for offentlige rom som sosial møteplass
for kulturelt og etnisk mangfold, handel og
spektakulære hendelser
• Sikre at alle deler av byen får gode og allment
tilgjengelige uterom med utforming som skaper
identitet i bystrøket
• Medvirkning fra bydel og lokale krefter
• Særlig viktig for barn, unge og eldre
• Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge)
forbindelser
• Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år

13. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
Grøntplanen revideres og grøntområder
registreres

14. Byrommet som premiss for fortetting
ENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom
Østre parkdrag –
Sentral Tverrforbindelse -
Reguleringsforslag fra EBY:
FØRST PLAN FOR GRØNT – SÅ BOLIGER !

15. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
ENSJØ: Stålverksparken

16. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:
”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø
Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner
Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær
•

17. Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ?
5 x Ensjø

18. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting
Utvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde

19. Kommunedelplan for Alna Miljøpark:
Hølaløkka Alnaparken
Gjenåpning langs terminalen
Konsert i ”Alna Miljøpark”

20. BREIVOLL
NEW LOOK ? PLANPROGRAM - VPOR

21. Kunstplan for permanent og temporær kunst i
Almenningene i Bjørvika
Strategiske grep:
Satsing på temporære og
permanente kunstuttrykk.
Etablering av ”Kunsthall Oslo”:
og ”Sukkerbiten”
20 millioner NOK(eks. mva.)
(i overkant av 1% av
investeringsbudsjettet) til kunst.
25% til temporær kunst og 75%
til permanent kunst.

22. Eivind / Jordleif
Fugleperspektiv
Stasjonsalmenningen
Bjørvika,
Stasjonsallmenningen

23. Stasjonsallmenningen
Broen åpnet
09.04.2011 !
Knytter Grønland til
Bjørvika og fjorden

24. Akerselva åpnes under Eufemias gate

25. Filipstad områderegulering – 7. juni 2011
Allmenninger og plasser

26. ”Levende Oslo”:
Ferdigstilte byrom Mai 2009:
• Arbeidersamfundets plass
• Jernbanetorget
• Vinkelplassen – Majorstuen
• St Olavs plass
St Olavs plass:

27. ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING?
Hete debatter i 2000 tallet:
Hva gjør vi ?

28. FORSLAG TIL
UTEAREALNORMER
Normer for felles leke- og
oppholdsarealer for boligbygging
i indre Oslo (høringsutkast 2011)
Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i
Oslo, -

29. EMPIRI :
I dag: ikke skille mellom offentlige og private
utearealer:
I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet fordeles på:
- private balkonger og private takterrasser
- Ca 8 -12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken
som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc.
Resultat:
Fellesareal ned til 4 –5m2/leilighet
Altså: lite avklart og spesifisert hva som skal være
FELLES UTEAREAL

30. Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealer
mellom husene = 25%,
Men hvor er fellesareal for balspill?

31. EMPIRI :
PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by
med ca 4500 boliger: 2007 – 2008:

32. Konklusjoner fra undersøkelsen av
20 prosjekter med 4.500 boliger
1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter.
De minste barna (1–5 år) tilgodesees
2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis
tomteutnytting overstiger 250 - 300%
3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre
trafikktrygg tilgang for barn til utearealer
4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig – i skisseprosjektet

33. Differensiering av utearealer:
Definisjoner av
utearealer som
blir brukt i normen:
MFUA:
Minste Felles UteAreal
SFU:
Samlet Felles Uteareal
Sykkel- søppelboder på
terreng regnes ikke med i
utearealet hvis ikke disse
elementene inngår i
lekeutstyr, utforming av
terreng m.m.

34. Forslag til kvalitetsnormer for uteareal:
• Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet:
Differensiert for fire områdetyper
1. Tettest: Kvadratur/Sentrum
2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand
3. Mindre tett Kvartaler/”Murbyen”
4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer
• Rommelighetsnorm
Minstekrav til sol
Avstander
• Utformingsnorm – kvalitet
Brukbarhet
Vegetasjon
Lekearealer

35. Små og store uterom i sammenheng:
SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER:
Boligfortetting i et
flerfunksjonelt kvartal
med samlet og
sammenhengende
uterom?
Eller:
Kandidat til
Byboligaksjonens
” Gråbeinpris”?
•

36. Tiedemannsfabrikken på Ensjø:
Felt D 280 boliger

37. Filipstad områderegulering:
Normen anvendt på kvartalutforming:

38. Kvartal på Sørenga:
Utearealnorm som byformingsverktøy: