OD ČEHOVA DO MEMETA - NAJBOLJI DRAMSKI PISCI XX VEKA.pptxMilanStankovic19
Nije lako izdvojiti 10 najboljih dramskih pisaca XX veka u tako obimnoj i kvalitetnoj ponudi kakva je bila u prošlom stoleću. Reklo bi se da bi podjednako teško bilo i kada bi pisac jednog ovakvog pregleda i osvrta morao da izdvoji stotinu reprezentativnih dramatičara. Ipak, teško je bilo odoleti želji da se jedna ovakva lista sastavi. Ona je podložna promenama i svakako da odražava afinitete sastavljača. Koji, kao ni iko drugi, nije pročitao kompletnu dramsku produkciju XX veka. To nisu učinili ni oni koji se istorijom književnosti i drame profesionalno bave. Neko će možda imati zamerku - zašto Čehov, ako je on više stvarao u XIX veku? One koji to pitaju podsetiću da su dve možda i najbolje Čehovljeve drame - Tri sestre i Višnjik - nastale u XX veku. Da je ova lista malo šira, ona je svakako mogla da se obogati autorima kao što su Alber Kami, Žan-Pol Sartr, Ežen Jonesko, Džon Ozborn, Sem Šepard... No, biće prilike za nove preglede i izbore i za ponovna i nova uživanja u sjajnim dramskim tekstovima prošlosti koji ne gube na aktuelnosti.
OD ČEHOVA DO MEMETA - NAJBOLJI DRAMSKI PISCI XX VEKA.pptxMilanStankovic19
Nije lako izdvojiti 10 najboljih dramskih pisaca XX veka u tako obimnoj i kvalitetnoj ponudi kakva je bila u prošlom stoleću. Reklo bi se da bi podjednako teško bilo i kada bi pisac jednog ovakvog pregleda i osvrta morao da izdvoji stotinu reprezentativnih dramatičara. Ipak, teško je bilo odoleti želji da se jedna ovakva lista sastavi. Ona je podložna promenama i svakako da odražava afinitete sastavljača. Koji, kao ni iko drugi, nije pročitao kompletnu dramsku produkciju XX veka. To nisu učinili ni oni koji se istorijom književnosti i drame profesionalno bave. Neko će možda imati zamerku - zašto Čehov, ako je on više stvarao u XIX veku? One koji to pitaju podsetiću da su dve možda i najbolje Čehovljeve drame - Tri sestre i Višnjik - nastale u XX veku. Da je ova lista malo šira, ona je svakako mogla da se obogati autorima kao što su Alber Kami, Žan-Pol Sartr, Ežen Jonesko, Džon Ozborn, Sem Šepard... No, biće prilike za nove preglede i izbore i za ponovna i nova uživanja u sjajnim dramskim tekstovima prošlosti koji ne gube na aktuelnosti.
Forelesning, metodekurs for masterstudenter i statsvitenskap, om mitt delprosjekt "Menneskesyn i omstillingsprosessene i Store Norske", del av prosjektet "Konjunktur og kultur. En analyse av omstillingsprosessene i Store Norske.
2. Noen innledende spørsmål
• Hva er læring?
• Hva er kunnskap?
• Synet på menneskets rolle?
– Ytre atferd/indre atferd
– Motivasjon
– Passivt eller aktivt
• Lærerens oppgave?
• Elevens oppgave?
3. Hva er læring?
Reflekter over følgende utsagn:
Læring er et resultat av lærerens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig
Læring er et resultat av lærerens og elevens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig
Læring er et resultat av elevens og lærerens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig
4. Gruppeoppgave
• Hva er læring?
• Reflekter over de innledende spørsmål og
formuler noen svar
Hva er læring?
Hva er kunnskap?
Synet på menneskets rolle i læringsprosessen?
Ytre atferd/indre atferd
Motivasjon
Passivt eller aktivt
Hva er lærerens oppgave?
Hva er elevens oppgave?
5. Hva er egentlig læringsperspektiver?
• Perspektivene:
– Hvordan lærer vi?
– Forsøk på analyse og
systematisering.
• Konsekvensene av perspektivene:
– Hvordan arbeider vi som lærere for
at læring skal skje hos elevene?
– Det vi gjør må ha bakgrunn i
teoriene, dvs. vi må vite hva
teoriene sier for å vite hva vi gjør
7. Hva betyr ordene kognisjon og
kognitive læringsperspektiver?
• Kognisjon viser til temaer som
– oppfatning og tenkning, oppmerksomhet,
persepsjon og hukommelse, problemløsning,
avgjørelser ("decision making"), resonnering,
språk og kommunikasjon.
(http://no.wikipedia.org/wiki/Kognisjon)
8.
9. Mennesket reagerer ikke
automatisk på ytre stimuli
• Lærer ved å behandle informasjon:
– Tolke
– Vurdere
– Finne mening og sammenheng i
tilværelsen
• Dette skjer via våre sanser og vår
hjerne
10. Fra sanseapparat til lagring
Sanse-register:
Korttids-minnet
(KTM)
Langtids-minne
(LTM)
Enkel modell
Syn
Hørsel
Lukt
Smak
Berøring
11. Sanseregisteret
• Inntrykkene registreres
– Visuelle stimuli (synsinntrykk)
• Nesten fotografisk bilde i sanseregisteret
– Hørselsinntrykk
• Gir «høreselsbilde»
Ytre
sansedata
Syn
Hørsel
Lukt
Smak
Berøring
• Forsvinner etter brøkdeler av et sekund
• Registrert informasjon beholdes kort tid
– 15 – 30 sek
13. Korttidsminnet (KTM)
• Sanseinntrykkene (-bildene) i
sanseregisteret omformes raskt til en form
som kan lagres i minnesystemet
• Første stopp er KTM
• Begrenset kapasitet 7+/- 2
• Ny info må vente til informasjonen i KTM
er ført videre til LTM
14. Langtidsminnet (LTM)
• Informasjonen i KTM må omdannes og
festes til et cellekretsløp (kodes) før det
kan lagres i LTM
• Lagres for alltid, men kan «glemmes»
15. Glemsel
• Øyeblikkelig glemsel
– Pga begrenset kapasitet i KTM
– Mangler koding til LTM
– LTM svært stor kapasitet
• Problem å finne stoffet fram igjen.
16. Ytterligere spesifisering
•Visuelt
•Auditivt
•Kinestetisk
•Taktilt
Sentral
arbeids-enhet
Ferdighetsminne
Kognitivt minne
Episodisk
Semantisk
Spesialiserte avdelinger
i det superkorte
sanseregister:
17. Lagring og gjenkalling
Hvor er det lagret?
1. Ferdighetsminnet?
2. Kognitivt minne?
• Episodisk?
• Semantisk?
Læringsstoff
til det
kognitive
minnet
18. Språk
• Språket en viktig del av den kognitive
læringsteorien.
• Gjennom språket kommuniserer vi,
danner ord og uttrykk som gir mening/ikke
mening
• Leser, snakker
19. Oppsummering
• Ytre atferd vs indre prosesser?
– Vekt på indre hukommelsesprosesser. Komplekse
læringsformer.
• Drivkrefter i læringen? (Motivasjon)
– Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon.
• Mennesket aktivt eller passivt?
– Både aktivt og passivt. ”Lagre” kunnskap.
• Syn på kunnskap?
– Ferdig kunnskap, men preget av den enkeltes
bearbeiding.
• Lærerens oppgave?
– Strukturere, forklare, stimulere gode
læringsstrategier.
23. Konstruksjon
• Prosess der
informasjon velges ut
og pakkes sammen til
helhetlige,
meningsbærende
enheter
To nedarvede tendenser:
1.Tendensen til å organisere tanker og atferd i
strukturer eller kategorier
• Kombinere, ordne, rekombinere, reorganisere
2.Tendensen til adaptasjon
• Til pasning til omgivelsene
24. Mentale representasjoner
• Tanker og atferd organiseres
• Strukturer: noe henger sammen
• Kategorier: grupper
26. Nettverkene = skjemaer
Skjemaene er
byggeklosser for
tenkning
Gjør det mulig å
forestille oss objekter
og situasjoner som
ikke er tilgjengelige i
øyeblikket
32. Oppsummering
• Ytre atferd vs indre prosesser?
– Indre prosesser. Skjemaer.
• Drivkrefter i læringen? (Motivasjon)
– Nysgjerrighet, trang til å ”finne ut av”. Indre
motivasjon.
• Mennesket aktivt eller passivt?
– Aktivt.
• Syn på kunnskap?
– Kunnskap konstruert av individet.
• Lærerens oppgave?
– Legge til rette for aktivitet, Samspill mest med ting
men også sosialt.
33. Hva er læring nå?
Reflekter over følgende utsagn:
Læring er et resultat av lærerens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig
Læring er et resultat av lærerens og elevens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig
Læring er et resultat av elevens og lærerens aktivitet?
1 2 3 4 5 6
Enig Uenig