Similar to Geofag - en del av naturfagfamilien i norsk skole, Merethe Frøyland, Norwegian Centre for Science Education, University of Oslo, Oslo, Norge
Bedre læringsmiljo Helhetlig skoledag Tone Nordstrom parallellsesjonUtdanningsdirektoratet
Similar to Geofag - en del av naturfagfamilien i norsk skole, Merethe Frøyland, Norwegian Centre for Science Education, University of Oslo, Oslo, Norge (7)
2. Atmosfæren
Geofag i videregående fra 2007
- 5 timer i uka i to år
Programfag Hovedområder
Geofag x
(3 timer)
Geofaglig
verktøykasse
Jorda i
forandring
Natur-katastrofer
Geofag 1
(5 timer)
Geofaglig
verktøykasse
Jorda i
forandring
Natur-katastrofer
Geoforskning
Geofag 2
(5 timer)
Georessurser Jorda i
forandring
Klima-endringer
Geoforskning
Geofag en del av
naturfagfamilien
Å arbeide
geofaglig
Hydrosfæren
Lithosfæren
Større tilbud enn
andre internasjonalt
Danmark har hatt flere
delegasjoner og latt seg
inspirere
3. 2500
Mange vgs-elever velger geofag
2007-
2008
2008-
2009
2009-
2010
2010-
2011
2011-
2012
2012-
2013
2000
Geofag x 1118 1041 850 486 311 370
1500
Geofag 1 368 556 855 702 818 104
Geofag 2 1 456 406 667 475 555
1000
Sum
(geo1
+geo2)
Geofag 1
369 1012 1261 1369 1293 1601
SUM
(alle)
Geofag 2
1 487 2 053 2 111 1 855 1604 1971
500
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2012-2013.
Utdanningsdirektoratet, mars 2013
0
V2008 V2009 V2010 V2011 V2012 V2013 V2014
Students
Hvor mange elever har valgt geofag? 2008 - 2014
Geofag X
Geofag X + Geofag 1 + Geofag 2
Geofag 1 + Geofag 2
4. Geofag recruite students
At upper
secondary
1500-2000 students each year
80 of 300 possible schools
At university
35 % up at UiB
20 % up at UiO
5. Geoprogrammet – støtte for geofag
Hva har vi gjort og hva har vi lært?
Grunnpilar 1
Forskning
Hvordan ser en god
geofagundervisning ut?
Grunnpilar 2
Lærerløft
Tiltak for å gjøre
geofaglæreren både
geofaglig og geodidaktisk i
stand til å undervise
geofag.
Grunnpilar 3
Læreressurser
Tiltak for å gjøre
geofagundervisningen
mest mulig variert og
minst mulig avhengig av
læreboka.
6. Geoprogrammet bidrar med:
• Gjennom
forskning forstår vi
mer og mer om
hva som skal til for
at eleven forstår
geofag
• Vi skaffer
kunnskap lag på
lag som historien
til skiferen og
kalksteinen
Grunnpilar 1
Forskning
7. Noen av ”lagene”
PhD-avhandling
En doktoravhandling
•Kari Beate Remmen (2014): Reconsidering recommendations for educational fieldwork in earth science:
Exploring students’ learning activities during preparation, in the field and follow-up work. PhD ved UiO. (3
aksepterte artikler i internasjonale tidsskrifter.)
6-7 masteroppgaver
Seks uteksaminerte masteroppgaver
1.2008: Ole-Andreas Eide-Fallet (2008): Hvordan dannes olje og gass? Alternative forestillinger hos skoleelever
om dannelse og utvinning av olje og gass. UiO, 80 sider.
2.2008: Kari Beate Remmen (2008): Vi dro rundt og så på steiner. Feltundervisning i geofag. Upublisert
Masteroppgave, Geografisk institutt, NTNU
3.2011: Karianne Mortensen (2011): Hvorfor og hvordan integrere bruk av uteundervisning i naturfag på
videregående skole? UMB, 134 sider
4.2012: Erik Slaattum (2012): Geografiske Informasjonssystemer i den norske skole. UiO, 70 sider.
5.2013: Mats Aanesrud (2013): Geofag i den videregående skolen. En kartlegging av fagets
undervisningspraksis og status. Masteroppgave. Geografisk institutt. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige
Universitet, Trondheim. 114 sider.
6. 2014: Ane Krogsæter Aarre: Mellom linjer i landskapet – feltnotater som verktøy for å utvikle
feltkonmpetanse i geofag. UiO, 122 sider.
2 Bacheloroppgaver
En masteroppgaver underveis
Andre publikasjoner
•2 Bacheloroppgave levert juni 2012 og juni 2014: eksamen i geofag2.og Lærebokas oppgaver ved UiO.
•Frøyland, M og Remmen, K.B. red. (2013): Georøtter og feltføtter – en antologi 30-i geodidaktikk. 35 Vitenskapelige
KIMEN
•Frøyland, M. (2010): Mange erfaringer i mange rom. Abstrakt forlag
og populære artikler
•Vitenskapelige artikler underveis om bruk av hodekamera i naturfagundervisning og steinprosjekt på
barnetrinn.
+ mange populærvitenskapelige artikler i GEO og Naturfag
8.
9. Geoprogrammet bidrar med:
Grunnpilar 1
Forskning
Grunnpilar 2
Lærerløft Lærerløftet bidrar
til at lærerne
endrer praksis og
blir mer faglig
trygge
de går gjennom
en/flere
metamorfoser
som historien til
gneisen
10. Kompetanseløft for lærere i Geofag
Etter og videreutdanning i geofag og didaktikk
År 2009-2010 År 2010-2011 År 2011-2012 År 2012-2013
År 2013-
2014
Nytt feltkurs
basert på vår
forskning
År 2014-
2015
Nytt natur-katastrofe
Geofaglig Geoprosesser Naturkatastrofer Georesurser Jorda i endring
7 regionale
geonettverk
Didaktisk Feltarbeid Bruk av drama og
rollespill
Underveis
vurdering
Grunnleggende
ferdigheter
og
rollespillkurs
Studiepoeng 15 15 15 15
– Mer enn 90 lærere har deltatt
– Sitat fra en av lærerne som har tatt eksamen i alle modulene: ”Jeg forstår
ikke hvordan det går an å undervise faget uten denne utdanningen”.
– Alle lærere rapporterer at utdanningen har bidratt til endring i
undervisningen
– Flere geoforskere har hatt positive møter med geofaglærerne
11. Geoprogrammet bidrar med
Grunnpilar 1
Forskning
Grunnpilar 2
Lærerløft
Grunnpilar 3
Læreressurser
Gjennom varierte
læreressurser
bidrar vi til undervisning
med større variasjon og
mindre focus på
læreboka
..en “spektakulær”
som historien til
rombeporfyren
12. • Lærebok
er viktig,
men bør
ikke
dominere
Karlsen, O.G. 2007. Terra Mater. Geofag X, Geofag 1. Aschehoug
13. Produsert 120
steinsamlinger
Oversatt 87
geoaktiviteter
4 filmer
om felt-arbeid
Grunnpilar 3: Alternativer til lærebok
Over 170 geofaglige
læringsressurser
Utviklet 6 viten-programmer
i
geofag
14. Vi har lært..
• ..hvordan inkludere
feltarbeid i
geofagundervisning
• ..at våre læreressurser har
blitt et alternativ til
læreboka
• ..at lærerløftet har ført til
en forskjell, at det
geofaglige gjør lærere faglig
trygge MEN det didaktiske
gjør en forskjell for eleven
Nå ønsker vi å videreføre
arbeidet vårt
15. Geoprogrammet – fase 2
Etablere
Skolelaboratorie
i geofag
Grunnpilar 1
Forskning
Grunnpilar 2
Lærerløft
Grunnpilar 3
Læreressurser