SlideShare a Scribd company logo
DEN KATOLSKE KIRKE
UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 – 50 ulike land. Det kommer mange katolikker fra land som Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen.  Ordet katolsk betyr universell.
VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN Det finnes over en milliard katolikker i verden. Katolikkene står sterkt i Latin Amerika og Nord Amerika. Katolisismen er på frammarsj i Afrika og deler  av Asia ( India og Kina ).  Tredjeparten av Europas befolkning er katolikker. Det finnes mange katolikker i Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Østerrike, Sør Tyskland, Polen og Irland.
FELLES FOR ALLE KATOLIKKER Bibelen og troen på den treenige Gud. Den sterke organiseringen av kirken. Øverst står Paven og biskopene. De syv sakramentene – dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, ekteskap, salving av syke og presteinnvielse. Messen som er den katolske gudstjenesten.
EN STERK ORGANISASJON Den katolske kirken blir styrt etter reglene i Kirkeretten. Biskopene og prestene har stor myndighet. De har viet sitt liv til Gud og kirken. Prestene kan ikke gifte seg og stifte egen familie. De kan ikke ha seksuell omgang med noen og må derfor leve i sølibat.
PAVEN Paven er biskop av Roma og Peters etterfølger. Paven er den katolske kirkes øverste leder. Paven er også politisk leder av Vatikanstaten. Paven utnevner også kardinalene. De er biskoper med lederoppgaver. Kardinalene sitter i Roma eller de plassert som erkebiskoper rundt om i verdens storbyer. Paven utnevner også alle biskopene.
	BISKOPEN En av hovedoppgavene til en biskop er å innvie nye prester i bispedømmet sitt. En katolsk prest  veileder menigheten, holder gudstjenester og utfører sakramentene. En del katolikker mener at det skal være tillatt med kvinnelige prester og at man må få slutt på tradisjonen om at prester skal leve i sølibat.
PAVENS ROLLE Det første Vatikankonsil ( 1869 – 70) vedtok at paven er ufeilbarlig. Det betyr at han ikke kan ta feil i saker som omhandler den katolske troen. Han må ta biskopene med på råd i viktige saker.
SAKRAMENTENE
DÅPEN I Den katolske kirke er det vanlig å døpe spedbarn. Barnet blir en del av kirkens fellesskap. Det blir innviet med vann og får korsets tegn.
KONFIRMASJONEN Fermingen ( konfirmasjon ) betyr å styrke. Dette sakramentet er en bekreftelse på det som skjedde i dåpen. Konfirmasjonen blir utført av biskopen. Konfirmantene får undervisning i kirkens lære. De får styrke fra Den hellige ånd ved at de får olje på pannen. Fermingen skjer i 12 års alderen.
NATTVERDEN Nattverden ( eukaristien ) betyr takkebønn. Nattverden er det helligste av sakramentene. Det er det sterkeste utrykket de troende deler med hverandre og med Gud. Det er bare katolske prester som kan utføre nattverd . Det er bare katolikker som kan delta på en slik nattverd.
SKRIFTEMÅLET Skriftemålet blir også kalt for forsoningens sakrament. Den enkelte troende bekjenner sine synder til en prest. Denne presten har absolutt taushetsplikt. Presten formilder tilgivelse. En katolikk bør gå til skrifte en gang i året. Tanken er at den troende skal sette ord på det gale han har gjort.
EKTESKAPET Et katolsk ekteskap regnes som hellig fordi de to ektefellene gir et løfte til hverandre. Det er et bilde på kjærligheten mellom Kristus og kirken. Et ekteskap kan ikke oppløses. Derfor blir en skilsmisse ikke godtatt.
PRESTEINNVIELSEN Det er en biskop som innvier en ny prest med håndspåleggelse og bønn. Det er denne handlingen som gir presten rett til å utføre sakramenter.
SALVINGEN AV SYKE Katolske prester utfører salving og ber for alvorlig syke. Tidligere ble salvingen kalt for den siste olje.
MESSEN I en messe er det alltid en nattverd og den regnes som det viktigste i gudstjenesten. Ordet messe betyr utsendelse. Messen holdes på søndag. Menigheten deltar i messen med sang og faste svar. Deltakerne kneler og gjør korsets tegn under gudstjenesten.
Lovsangen står sentralt under messen. I en messe er det prosesjoner, vakker korsang,  røkelse og bruk av vievann.
HELGENER Hellige menn og kvinner har en sentral posisjon i den katolske kirke. Jomfru Maria, Josef og apostlene er de viktigste helgenene. Det er vanlig med Mariabilder og Mariastatuer i katolske hjem. Byer og kirker er oppkalt etter helgener. Mange helgener har fått sin egen minnedag.
HELGENER I påsken blir statuer av Maria, Jesus og helgenene båret gjennom katolske byer. Helgenene er forbilder for katolikkene fordi de har framhevet Jesu liv. Man kan bli helgen hvis man har lidd martyrdøden ( drept for Jesu skyld) eller at man har levd et hellig liv.
JOMFRU MARIA Jomfru Maria står i en særstilling blant helgenene. Hun blir kalt for Guds mor og kirkens mor. Maria har en sentral stilling i Lukasevangeliet. Jomfru Maria har åpenbart seg for en del mennesker. Det gjorde hun i Lourdes i Frankrike ( 1858), Guadalope i Mexico ( 1531  ) og Fatima i Portugal ( 1917). Millioner av mennesker har valfartet til disse stedene.
MUNKER OG NONNER Den katolske kirke har mange fellesskap der munker og nonner lever sammen. De har egne klesdrakter. Munker og nonner har valgt å vie sitt liv til Jesus.
LØFTER De som velger å gå  i kloster må avgi tre løfter: Å  leve i fattigdom. Å leve i sølibat. Å leve i lydighet overfor klosterets ledelse.
KLOSTRENES VIRKSOMHET Munker og nonner får en lang prøvetid slik at de får anledning til å ombestemme seg. Bønn og arbeid er det viktigste i et kloster. Blant cistercienserne er det forbudt å snakke. Dominikanerne driver med studier, undervisning og vitenskap. Fransiskanerne driver med humanitært arbeid.
DET ANDRE VATIKANKONSIL Mange katolikker ønsket en fornyelse av kirken. Pave Johannes 23. innkalte i 1962  til et kirkemøte der man skulle diskutere viktige saker. Det andre Vatikankonsil varte fra 1962 til 1965. Man ble enige om en rekke ting.
NYE SATSINGSOMRÅDER Kirken er Guds folk slik at alle kan være aktive i menighetene. Messen skal holdes på de enkelte folks språk. Vanlige folk bør lese i Bibelen. Katolikker bør engasjere seg i  menneskerettigheter. Den katolske kirke må ha en dialog med andre religioner. Den må også ha en mer åpen holdning til andre kirkesamfunn.
Den katolske kirke

More Related Content

What's hot

Meet the Mormons
Meet the MormonsMeet the Mormons
Meet the Mormons
Todd Hollst
 
Iglesia ni cristo (ppt report)
Iglesia ni cristo (ppt report)Iglesia ni cristo (ppt report)
Iglesia ni cristo (ppt report)chel_bobot
 
3 types of theology g o collins
3 types of theology   g o collins3 types of theology   g o collins
3 types of theology g o collinsdranzendomingo
 
America
AmericaAmerica
La vocación y la formación del catequista
La vocación y la formación del catequistaLa vocación y la formación del catequista
La vocación y la formación del catequistaDaniel Scoth
 
Menjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
Menjadi Katolik Hingga Dunia TerbalikMenjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
Menjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
Lusius Sinurat
 
Lenten recollection module
Lenten recollection moduleLenten recollection module
Lenten recollection moduleEmmanuel Andrada
 
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGERs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
Paula Marie Llido
 
Church hierarchy
Church hierarchyChurch hierarchy
Church hierarchy
toyosi15
 
fr.mars-presentation.pptx
fr.mars-presentation.pptxfr.mars-presentation.pptx
fr.mars-presentation.pptx
marklouiebudias
 
CHURCH OF SCIENTOLOGY
CHURCH OF SCIENTOLOGYCHURCH OF SCIENTOLOGY
CHURCH OF SCIENTOLOGY
Sigmund Fai
 
praying the mass
praying the masspraying the mass
praying the mass
Fernando Alombro
 
ash wednesday.pptx
ash wednesday.pptxash wednesday.pptx
ash wednesday.pptx
RamilTorres2
 
Power point norvegia
Power point norvegiaPower point norvegia
Power point norvegiamatildeg2000
 

What's hot (20)

Meet the Mormons
Meet the MormonsMeet the Mormons
Meet the Mormons
 
Iglesia ni cristo (ppt report)
Iglesia ni cristo (ppt report)Iglesia ni cristo (ppt report)
Iglesia ni cristo (ppt report)
 
3 types of theology g o collins
3 types of theology   g o collins3 types of theology   g o collins
3 types of theology g o collins
 
America
AmericaAmerica
America
 
La vocación y la formación del catequista
La vocación y la formación del catequistaLa vocación y la formación del catequista
La vocación y la formación del catequista
 
Menjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
Menjadi Katolik Hingga Dunia TerbalikMenjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
Menjadi Katolik Hingga Dunia Terbalik
 
Brasile
BrasileBrasile
Brasile
 
Lenten recollection module
Lenten recollection moduleLenten recollection module
Lenten recollection module
 
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGERs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
Rs 35: SACRAMENT OF MATRIMONY/ MARRIAGE
 
Hoofdstuk 6 cytoskelet
Hoofdstuk 6 cytoskeletHoofdstuk 6 cytoskelet
Hoofdstuk 6 cytoskelet
 
Cile
CileCile
Cile
 
Brasile
BrasileBrasile
Brasile
 
Cuba
CubaCuba
Cuba
 
Church hierarchy
Church hierarchyChurch hierarchy
Church hierarchy
 
fr.mars-presentation.pptx
fr.mars-presentation.pptxfr.mars-presentation.pptx
fr.mars-presentation.pptx
 
CHURCH OF SCIENTOLOGY
CHURCH OF SCIENTOLOGYCHURCH OF SCIENTOLOGY
CHURCH OF SCIENTOLOGY
 
praying the mass
praying the masspraying the mass
praying the mass
 
ash wednesday.pptx
ash wednesday.pptxash wednesday.pptx
ash wednesday.pptx
 
Moldavia (Ludovica)
Moldavia (Ludovica)Moldavia (Ludovica)
Moldavia (Ludovica)
 
Power point norvegia
Power point norvegiaPower point norvegia
Power point norvegia
 

Viewers also liked

Tanker tro og tvil i Bibelen - fyll inn elev
Tanker tro og tvil i Bibelen   - fyll inn elevTanker tro og tvil i Bibelen   - fyll inn elev
Tanker tro og tvil i Bibelen - fyll inn elev
Marius Torjussen
 
Kristendom i norge
Kristendom i norgeKristendom i norge
Kristendom i norgeMorgan Olsen
 
Norges historie
Norges historie Norges historie
Norges historie
Kjetil Hope
 
Bibelen
BibelenBibelen
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberGabrielle Hansen
 
Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017
Johan Weltzien
 
Profeter
ProfeterProfeter
Profeter
Kjetil Hope
 
Forholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NTForholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NT
Kjetil Hope
 
En rask innføring i Bibelen
En rask innføring i BibelenEn rask innføring i Bibelen
En rask innføring i Bibelen
Kjetil Hope
 

Viewers also liked (14)

Katolikker Og Ortodokse
Katolikker Og OrtodokseKatolikker Og Ortodokse
Katolikker Og Ortodokse
 
Tanker tro og tvil i Bibelen - fyll inn elev
Tanker tro og tvil i Bibelen   - fyll inn elevTanker tro og tvil i Bibelen   - fyll inn elev
Tanker tro og tvil i Bibelen - fyll inn elev
 
Boka Og BøKene
Boka Og BøKeneBoka Og BøKene
Boka Og BøKene
 
Kristendom i norge
Kristendom i norgeKristendom i norge
Kristendom i norge
 
Norges historie
Norges historie Norges historie
Norges historie
 
JøDenes Historie
JøDenes HistorieJøDenes Historie
JøDenes Historie
 
Bibelen
BibelenBibelen
Bibelen
 
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. september
 
Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017
 
Bibelen
BibelenBibelen
Bibelen
 
Profeter
ProfeterProfeter
Profeter
 
Det Gamle Testamente
Det Gamle TestamenteDet Gamle Testamente
Det Gamle Testamente
 
Forholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NTForholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NT
 
En rask innføring i Bibelen
En rask innføring i BibelenEn rask innføring i Bibelen
En rask innføring i Bibelen
 

Similar to Den katolske kirke

Den romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.pptDen romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.ppt
torevaag
 
Østkirken
ØstkirkenØstkirken
Østkirkentarzanol
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterliv
tarzanol
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismen
torevaag
 
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Kjetil Hope
 
De sju sakramentene- Den katolske kirke
De sju sakramentene- Den katolske kirkeDe sju sakramentene- Den katolske kirke
De sju sakramentene- Den katolske kirke
annemothjos
 

Similar to Den katolske kirke (8)

Den romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.pptDen romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.ppt
 
Østkirken
ØstkirkenØstkirken
Østkirken
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterliv
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismen
 
Kristendommen
KristendommenKristendommen
Kristendommen
 
Kristendommen
KristendommenKristendommen
Kristendommen
 
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
 
De sju sakramentene- Den katolske kirke
De sju sakramentene- Den katolske kirkeDe sju sakramentene- Den katolske kirke
De sju sakramentene- Den katolske kirke
 

More from tarzanol

Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelenDen transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
tarzanol
 
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landKorstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
tarzanol
 
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
tarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
tarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
tarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
tarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
tarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
tarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
tarzanol
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
tarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
tarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
tarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
tarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
tarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
tarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
tarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
tarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
tarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
tarzanol
 

More from tarzanol (20)

Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelenDen transatlantiske slavehandelen og  trekanthandelen
Den transatlantiske slavehandelen og trekanthandelen
 
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige landKorstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
Korstogene på 1100-tallet og erobringen av Det hellige land
 
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 

Den katolske kirke

  • 2.
  • 3. UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 – 50 ulike land. Det kommer mange katolikker fra land som Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen. Ordet katolsk betyr universell.
  • 4.
  • 5. VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN Det finnes over en milliard katolikker i verden. Katolikkene står sterkt i Latin Amerika og Nord Amerika. Katolisismen er på frammarsj i Afrika og deler av Asia ( India og Kina ). Tredjeparten av Europas befolkning er katolikker. Det finnes mange katolikker i Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Østerrike, Sør Tyskland, Polen og Irland.
  • 6.
  • 7. FELLES FOR ALLE KATOLIKKER Bibelen og troen på den treenige Gud. Den sterke organiseringen av kirken. Øverst står Paven og biskopene. De syv sakramentene – dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, ekteskap, salving av syke og presteinnvielse. Messen som er den katolske gudstjenesten.
  • 8.
  • 9. EN STERK ORGANISASJON Den katolske kirken blir styrt etter reglene i Kirkeretten. Biskopene og prestene har stor myndighet. De har viet sitt liv til Gud og kirken. Prestene kan ikke gifte seg og stifte egen familie. De kan ikke ha seksuell omgang med noen og må derfor leve i sølibat.
  • 10.
  • 11. PAVEN Paven er biskop av Roma og Peters etterfølger. Paven er den katolske kirkes øverste leder. Paven er også politisk leder av Vatikanstaten. Paven utnevner også kardinalene. De er biskoper med lederoppgaver. Kardinalene sitter i Roma eller de plassert som erkebiskoper rundt om i verdens storbyer. Paven utnevner også alle biskopene.
  • 12.
  • 13. BISKOPEN En av hovedoppgavene til en biskop er å innvie nye prester i bispedømmet sitt. En katolsk prest veileder menigheten, holder gudstjenester og utfører sakramentene. En del katolikker mener at det skal være tillatt med kvinnelige prester og at man må få slutt på tradisjonen om at prester skal leve i sølibat.
  • 14.
  • 15. PAVENS ROLLE Det første Vatikankonsil ( 1869 – 70) vedtok at paven er ufeilbarlig. Det betyr at han ikke kan ta feil i saker som omhandler den katolske troen. Han må ta biskopene med på råd i viktige saker.
  • 16.
  • 18. DÅPEN I Den katolske kirke er det vanlig å døpe spedbarn. Barnet blir en del av kirkens fellesskap. Det blir innviet med vann og får korsets tegn.
  • 19.
  • 20. KONFIRMASJONEN Fermingen ( konfirmasjon ) betyr å styrke. Dette sakramentet er en bekreftelse på det som skjedde i dåpen. Konfirmasjonen blir utført av biskopen. Konfirmantene får undervisning i kirkens lære. De får styrke fra Den hellige ånd ved at de får olje på pannen. Fermingen skjer i 12 års alderen.
  • 21.
  • 22. NATTVERDEN Nattverden ( eukaristien ) betyr takkebønn. Nattverden er det helligste av sakramentene. Det er det sterkeste utrykket de troende deler med hverandre og med Gud. Det er bare katolske prester som kan utføre nattverd . Det er bare katolikker som kan delta på en slik nattverd.
  • 23.
  • 24. SKRIFTEMÅLET Skriftemålet blir også kalt for forsoningens sakrament. Den enkelte troende bekjenner sine synder til en prest. Denne presten har absolutt taushetsplikt. Presten formilder tilgivelse. En katolikk bør gå til skrifte en gang i året. Tanken er at den troende skal sette ord på det gale han har gjort.
  • 25.
  • 26. EKTESKAPET Et katolsk ekteskap regnes som hellig fordi de to ektefellene gir et løfte til hverandre. Det er et bilde på kjærligheten mellom Kristus og kirken. Et ekteskap kan ikke oppløses. Derfor blir en skilsmisse ikke godtatt.
  • 27.
  • 28. PRESTEINNVIELSEN Det er en biskop som innvier en ny prest med håndspåleggelse og bønn. Det er denne handlingen som gir presten rett til å utføre sakramenter.
  • 29.
  • 30. SALVINGEN AV SYKE Katolske prester utfører salving og ber for alvorlig syke. Tidligere ble salvingen kalt for den siste olje.
  • 31.
  • 32. MESSEN I en messe er det alltid en nattverd og den regnes som det viktigste i gudstjenesten. Ordet messe betyr utsendelse. Messen holdes på søndag. Menigheten deltar i messen med sang og faste svar. Deltakerne kneler og gjør korsets tegn under gudstjenesten.
  • 33.
  • 34. Lovsangen står sentralt under messen. I en messe er det prosesjoner, vakker korsang, røkelse og bruk av vievann.
  • 35.
  • 36. HELGENER Hellige menn og kvinner har en sentral posisjon i den katolske kirke. Jomfru Maria, Josef og apostlene er de viktigste helgenene. Det er vanlig med Mariabilder og Mariastatuer i katolske hjem. Byer og kirker er oppkalt etter helgener. Mange helgener har fått sin egen minnedag.
  • 37.
  • 38. HELGENER I påsken blir statuer av Maria, Jesus og helgenene båret gjennom katolske byer. Helgenene er forbilder for katolikkene fordi de har framhevet Jesu liv. Man kan bli helgen hvis man har lidd martyrdøden ( drept for Jesu skyld) eller at man har levd et hellig liv.
  • 39.
  • 40. JOMFRU MARIA Jomfru Maria står i en særstilling blant helgenene. Hun blir kalt for Guds mor og kirkens mor. Maria har en sentral stilling i Lukasevangeliet. Jomfru Maria har åpenbart seg for en del mennesker. Det gjorde hun i Lourdes i Frankrike ( 1858), Guadalope i Mexico ( 1531 ) og Fatima i Portugal ( 1917). Millioner av mennesker har valfartet til disse stedene.
  • 41.
  • 42. MUNKER OG NONNER Den katolske kirke har mange fellesskap der munker og nonner lever sammen. De har egne klesdrakter. Munker og nonner har valgt å vie sitt liv til Jesus.
  • 43.
  • 44. LØFTER De som velger å gå i kloster må avgi tre løfter: Å leve i fattigdom. Å leve i sølibat. Å leve i lydighet overfor klosterets ledelse.
  • 45.
  • 46. KLOSTRENES VIRKSOMHET Munker og nonner får en lang prøvetid slik at de får anledning til å ombestemme seg. Bønn og arbeid er det viktigste i et kloster. Blant cistercienserne er det forbudt å snakke. Dominikanerne driver med studier, undervisning og vitenskap. Fransiskanerne driver med humanitært arbeid.
  • 47.
  • 48. DET ANDRE VATIKANKONSIL Mange katolikker ønsket en fornyelse av kirken. Pave Johannes 23. innkalte i 1962 til et kirkemøte der man skulle diskutere viktige saker. Det andre Vatikankonsil varte fra 1962 til 1965. Man ble enige om en rekke ting.
  • 49.
  • 50. NYE SATSINGSOMRÅDER Kirken er Guds folk slik at alle kan være aktive i menighetene. Messen skal holdes på de enkelte folks språk. Vanlige folk bør lese i Bibelen. Katolikker bør engasjere seg i menneskerettigheter. Den katolske kirke må ha en dialog med andre religioner. Den må også ha en mer åpen holdning til andre kirkesamfunn.