Kristendommen

11,699 views

Published on

Published in: Travel, Entertainment & Humor
1 Comment
3 Likes
Statistics
Notes
No Downloads
Views
Total views
11,699
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
141
Actions
Shares
0
Downloads
83
Comments
1
Likes
3
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Kristendommen

  1. 1. Kristendommen
  2. 2. Utbredelse <ul><li>Kristendommen er den største av verdensreligionene med 2. milliarder tilhengere. Den deles inn i en rekke ulike kirkesamfunn. Den største utbredelse finner vi i Europa og Amerika. </li></ul><ul><li>Romersk-katolske kirke: ca 1 mrd. </li></ul><ul><li>Anglikanere: ca 71 mill. </li></ul><ul><li>Den ortodokse kirke ca. 218 mill. </li></ul><ul><li>Protestanter: ca 396 mill. </li></ul><ul><li>Andre kristne: ca 276 mill. </li></ul>
  3. 3. Ef 2. 8-9 For i nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at noen skal rose seg. <ul><li>Beretninger om de første kristne finnes først og fremst i Apostlenes gjerninger. </li></ul><ul><li>Paulus brev, gir også en del opplysninger men stemmer ikke alltid overens med Apostlenes gjerninger. </li></ul>
  4. 4. Jesus <ul><li>Ble født i regjeringstiden til Herodes. </li></ul><ul><li>Sannsynligvis mellom år 4 og 7 f. Kr. </li></ul><ul><li>Vår tidsregning ble akseptert av kirken i 526 e. Kr. Og baserer seg på en utregning av munken Dionysios Exiguus. Han forsøkte å fastsette Jesu fødsel ut fra alderen til Roma. </li></ul><ul><li>De kristne sier at Jesus er både sann Gud og sant menneske. Dette er det viktigste paradokset i kristendommen. </li></ul><ul><li>Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. </li></ul><ul><li>Hans offentlige virke varte i snaue 3 år, kanskje bare ett? </li></ul><ul><li>Hans liv kommer til kjenne i evangeliene. </li></ul><ul><li>Han forkynte ikke bare i ord, men også i gjerninger. </li></ul><ul><li>Ser på seg selv som representant for Guds rike – følg meg! </li></ul>
  5. 5. Jesus korsfestelse <ul><li>Åpen konflikt mellom Jesus og visse kretser i det jødiske folk. </li></ul><ul><li>Åpen konflikt under jødenes påskefest. </li></ul><ul><li>Ble arrestert i Getsemane etter å ha innstiftet nattverden, og ble ført fram for Det høye råd. </li></ul><ul><li>Ble korsfestet på Golgata (en høyde utenfor Jerusalems mur – av romerne. </li></ul><ul><li>Ble dømt til døden for gudsbespottelse (hevdet på spørsmål – at han var Guds sønn). </li></ul><ul><li>Dommen ble stadfestet av Pontius Pilatus – men da for politisk opprør. </li></ul>
  6. 6. Jesus - oppstandelse <ul><li>Feires på Kristi himmelfartsdag – 40 dager etter påske. </li></ul><ul><li>Jesus grav ble funnet tom – sto opp fra de døde 3. dag. </li></ul><ul><li>Gav disiplene i oppdrag å gjøre alle folkeslag til sine disipler (misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen) Matt 28, 16-20 </li></ul>
  7. 7. Kirken blir stiftet <ul><li>Grunnlaget for den kristne kirken er troen på Jesus oppstandelse og evige liv. </li></ul><ul><li>Ble stiftet i pinsen 50 dager etter påske da disiplene vitnet om Jesus for jøder som var kommet til Jerusalem for å feire høytiden. </li></ul><ul><li>Den første menighet hvor også hedningkristne var med, ble stiftet i Antiokia i Syria. Disse var de første til å bli kalt kristne. </li></ul>
  8. 8. Apostelen Paulus <ul><li>Spilte en avgjørende rolle for grunnleggelsen av kristendommen som en religion for alle. </li></ul><ul><li>Var opptatt av spørsmålet om hedninger kunne bli en del av det kristnne fellesskapet uten å følge Torahen eller bli omskåret. Han kjempet for dette. </li></ul><ul><li>Pioner som misjonær i Middelhavsområdet og satt i fangenskap i Roma </li></ul><ul><li>Skriftlærd og kristen forfølger. Døde som kristen martyr år 64/65 under keiser Neros tid. </li></ul><ul><li>Kalt troens apostel. </li></ul>
  9. 9. Apostelmøte <ul><li>Året 49 – skulle hedninger som ble kristne være forpliktet til å følge Moseloven og la seg omskjære? </li></ul><ul><li>Paulus seiret – det ble bestemt at Moseloven ikke gjaldt som lov for ikke-jøder. </li></ul><ul><li>Beslutningen gjorde det klart at Kr. dom var en egen religion – ikke bare en sekt innen jødedommen. </li></ul><ul><li>Kontakten med den Jødiske verden ble brutt, de kristne ble en del av den hellenistiske verden (den gresk romerske kulturkretsen). </li></ul><ul><li>På 300 tallet hadde kristendommen vokst seg så stor at keiseren gjorde den til romersk statsreligion. </li></ul><ul><li>De kristne har siden vært tro mot misjonsbefalingen. </li></ul>
  10. 10. Tre-enighetslæren Er ikke Er ikke Er ikke Er Er Er Tre-enigheten er ikke et matematisk problem, men kjærlighetens mysterium Sønnen Den Hellige Ånd Faderen Gud
  11. 11. Troslære – Apostolisk trosbekjennelse <ul><li>En av de første formuleringene av troen finnes i den apostoliske trosbekjennelse. </li></ul><ul><li>Den går i sin opprinnelige form tilbake til år 150 (flytende), kjent ved navnet relula Romanum, denne dannet mønsteret for den apostoliske bekjennelse, navnet begrunnes med at dette var apostlenes lære . </li></ul><ul><li>Apostolikum blir brukt ved dåp i luthersk kirke, og i gudstjenesten, og er et såkalt økumenisk (blir brukt av de aller fleste kirkesamfunn, (hele den bebodde verden)) skrift. </li></ul><ul><li>Den har senere blitt utvidet, og den endelige form vi kjenner i dag er fra 700 tallet. </li></ul><ul><li>Bygger på bibelen og gjør rede for hva som er kristen lære. </li></ul>
  12. 12. Troslære – Nikensk trosbekjennelse <ul><li>Stammer fra det store kirkemøte i Nicea i 325. </li></ul><ul><li>Ble utvidet ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Den reflekterer i sterkere grad treleddet, enn apostolicum. Den arianske strid gjorde dette nødvendig. Kirken blir bundet til staten på dette møtet, og Arius (grunnlegger av jehovas vitner)blir bannlyst (for fornektelse av Kristus guddommelighet – den dogmatiske strid). </li></ul><ul><li>De fleste kirkesamfunn bruker denne. I Luthersk kirke må prestene bruke denne i sin ordinasjon. </li></ul>
  13. 13. Andre bekjennelser … <ul><li>Den athanasianske trosbekjennelse: stammer antakelig fra 500 tallet. Et læreskrift som brukes i Katolsk kirke og i evangeliske lutherske kirke, men egner seg ikke til bruk i gudstjeneste. Tar for seg det innbyrdes forhold mellom gudspersonene. </li></ul><ul><li>Luthers lille katekisme: Et praktisk sikte. Har fem parter; Budene, troen, Fader Vår, dåpen og nattverden. Den reformatoriske kristendommen presenteres. </li></ul><ul><li>Den augsburgske trosbekjennelse: Skrevet av Luthers medarbeider Filip Melanchton i 1530. Mennesket blir frelst ved tro alene… </li></ul>
  14. 14. Troen i luthersk lære <ul><li>Fører til frelse og evig liv. </li></ul><ul><li>Er et forhold mellom individet og Jesus. </li></ul><ul><li>Bare i møte med Guds ord kan troen oppstå som følge av Guds gjerning ved Den Hellige Ånd. Gud er troens skaper, og ordet er Den Hellige Ånds instrument. </li></ul><ul><li>Når Guds ord lyder frigjøres den ødelagte vilje av Guds ord. Da settes menneskets vilje på valg, slik at en kan velge troen. </li></ul>
  15. 15. Kirkespalting <ul><li>Begynte allerede i oldtiden men den første store kom i 1054. Samarbeidet mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel (Bysants) tok slutt. En vestlig og en østlig kirke. Den romersk katolske og den ortodokse kirke. </li></ul><ul><li>Reformasjon – 1500 tallet. Den vestlige kirke blir splittet i flere samfunn. Luther ble avist av den katolske kirke – den lutherske kirke ble dannet. Zwingli og Calvin brøt ut av kirken – dette ble det reformerte kirken. I senere tid har denne retningen blitt spaltet ytterligere. </li></ul><ul><li>Enda et brudd med Roma fører til den angelikanske kirke – har en mellomstilling mellom katolisisme og protestantisme i det de har opptatt både katolske, lutherske og kalvinistiske elementer. </li></ul>
  16. 16. Menneskesyn <ul><li>Både pessimistisk og optimistisk, både dets storhet og dets skrøpelighet kommer til rette: </li></ul><ul><li>Mennesket som Guds skapning og bilde </li></ul><ul><li>Som synder </li></ul><ul><li>Som det nye mennesket </li></ul>
  17. 17. Korset <ul><li>Det viktigste symbol, maner mennesket til et valg, frelse eller fortapelse… </li></ul><ul><li>Forteller om kristenlivet. Korsets to bjelker symboliserer kristenlivet på to plan: </li></ul><ul><li>Det verikale plan er livet med Gud, og det horisontale er livet med mennesker. Skilles disse to er det ikke noe helt kristent liv lenger. </li></ul><ul><li>Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og det første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Matt 22, 37-39. </li></ul>
  18. 18. Fisken <ul><li>Det eldste symbol for Kristus er fisken. </li></ul><ul><li>Jesus </li></ul><ul><li>Kristus </li></ul><ul><li>Guds </li></ul><ul><li>Sønn </li></ul><ul><li>Frelser </li></ul><ul><li>Forbokstavene i de greske ordene ovenfor danner ordet fisk. Symbolet ble mye brukt i oldtiden under kristenforfølgelsen, og finnes i katakombene. Ved å tegne bildet av en fisk kunne man gi seg til kjenne som en kristen. </li></ul>
  19. 19. P <ul><li>X og P er de to første bokstaver i navet Kristus på gresk. </li></ul><ul><li>Legenden forteller at keiser Konstantin den store så dette symbol på himmelen med følgende latinske tekst satt til: In Hoc Signo Vinces = Under dette tegn vil du seire. </li></ul><ul><li>Det finnes flere kristogrammer! </li></ul>
  20. 20. Synd Synd og skyld er knyttet til barnets natur ved den blotte eksistens… De troende har for Jesu skyld tilgivelse for sin synd. Den ikke kristne bærer synden alene. Der tilgivelse er, der er frelsen. Der synden bæres alene, der er dommen. Det er alvoret med synden! (Moe s. 86-87)
  21. 21. Høytider <ul><li>Kirkeåret er bygd opp slik at det levendegjør Jesu Kriti historie. Samtidig blir de troende minnet om (gjennom bibeltekster) de krav som stilles til en rett kristen livsførsel. </li></ul><ul><li>Advent (komme): 4 søndager. Forberedelse til Jesus fødselsdag 25.des. </li></ul><ul><li>Påske: fastetid som varer i 40 dager. Den siste søndagen i fasten kommer Palmesøndag, og etter den, den stille uken. Her kommer skjærtorsdag, langfredag og 1. Påskedag. Kristihimmelfartsdag: 40 dager etter påske. </li></ul><ul><li>Pinse: 50 dager etter påske. </li></ul>
  22. 22. Liturgiske farger <ul><li>Hvitt er lysets, renhetens og gledens farge. Setter sitt preg på gudstjenesten 1. juledag, i påsken, på Kristi himmelfartsdag, 1. og 17. mai og allehelgensdag. </li></ul><ul><li>Grønt er vekstens og håpets farge. Blir brukt i åpenbaringstiden og treenighetstiden. </li></ul><ul><li>Rødt minner om Den Hellige Ånd og om blod, og blir brukt i pinsen og på dager da man lærer kristne martyrer: olsok (Olav den hellige), annen juledag (Stefanus), santhansdagen og aposteldagen. </li></ul><ul><li>Fiolett: den dempede farge, gir utrykk for anger og bot, advent, faste og bededagen. </li></ul>
  23. 23. Kirken <ul><li>I forfølgelses tider møttes kristne i katakomber. </li></ul><ul><li>Kirkebygninger oppsto på 300 tallet… </li></ul><ul><li>Før dette var kanskje familien den eneste menighet… </li></ul>
  24. 24. Gudstjenestens sakramenter <ul><li>I protestantisk kirke: </li></ul><ul><li>Dåp </li></ul><ul><li>Nattverd </li></ul><ul><li>I den Katolske kirke og den ortodokse kirke: </li></ul><ul><li>Dåp </li></ul><ul><li>Konfirmasjon </li></ul><ul><li>Bot </li></ul><ul><li>Nattverd </li></ul><ul><li>Ekteskap </li></ul><ul><li>Den siste olje </li></ul><ul><li>Ordinasjon (innvielse av geistlige) </li></ul>
  25. 25. Gudstjenesten <ul><li>Formene kan variere sterkt, men har det samme budskap, tilbud om frelse. </li></ul><ul><li>Korset er det samlende symbol </li></ul><ul><li>Fadervår – den universelle bønn </li></ul><ul><li>En tosidig handling: Gud handler med menigheten, og menigheten handler med Gud. </li></ul><ul><li>Menigheten møter Gud gjennom tilbedelse, lovsang og andektig mottaking av ordet. </li></ul><ul><li>Gud møter menigheten gjennom ordet og sakramentene. </li></ul>
  26. 26. Gudstjenestens form <ul><li>Protestantisk: </li></ul><ul><li>Ordet står i sentrum </li></ul><ul><li>Katolsk </li></ul><ul><li>Sakramenter i sentrum. </li></ul><ul><li>Messeoffer (nattverden) </li></ul><ul><li>Ortodoks: Drama </li></ul><ul><li>Mange symbolske handlinger. Lammet (et brød som gjennombores med spyd). Ingen alter eller benker – stående eller knelende. </li></ul><ul><li>Forhall (menigheten) – skip (fylles med røkelse) – alterrom (bak den midtre (kongelige) dør (kun for prester og diakoner). </li></ul><ul><li>Ikoner har stor betydning, plasseres på Ikonostasen (en vegg). </li></ul><ul><li>Høydepunkt: Påskenatt – Jesus står opp fra de døde. </li></ul>
  27. 27. Kilder: <ul><li>Støm Håkon Religioner i dag H. Aschehoug & Co (W Nygård) 1987 </li></ul><ul><li>Moe Steinar Tro og lære. En innføring i Luterk trosoppfattning . Novus 1997 </li></ul><ul><li>Egne notater fra forelesning med Steinar Moe 2004 </li></ul>

×