

Ordet kloster betyr egentlig en innelukket plass
eller avsperret område hvor menn (munker)
eller kvinner (nonner) kan t...






En nonne er en kvinne som har viet seg til et
religiøst liv.
Betegnelsen blir oftest forbundet med kvinner
som ha...






En munk er en mann som har avgitt et løfte om
å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle
rammer.
Det finn...






I år 529 ble Benediktinerordenen stiftet i Italia
av Benedikt av Nursia, som den eldste
organiserte kristne munke...






Middelalderens munkevesen har sine røtter
ved Middelhavet.
Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved
sin hoved...











I Norge fantes det i middelalderen 26 klostre med
munker fra ulike klosterordener:
Benediktinerne (6 k...




I 1098 grunnla Robert av Molesmes et nytt
kloster på et sted som het Citeaux i Frankrike
og etablerte med dette en n...
Citeaux klosteret.






Livet i klostrene var i for stor grad preget av
moralsk forfall og jordiske gleder, som vin og
mat.
Robert ville ...
Ora et labora






I 1112 kom det en ny munk til klosteret i
Citeaux, han het Bernhard.
I 1115 ble han sendt ut for å grunnlegge et ...






Cisterciensernes ordensregel var basert på
Benedikts regel; ora et labora - be og arbeid, og
de vektla nøysomhet,...






Cistercienserne var en kontemplativ
orden, hvor bønnen, stillheten og studier av
religiøse skrifter stod sentralt...





Allerede på 1200-tallet fantes over 700
Cistercienserklostere i Europa.
I Norge var det fire Cistercienserklostre....






Cistercienserne ble også hetende de hvite
munkene, fordi St. Benedikt hadde foreskrevet
at munkene skulle bære dr...




Augustinerordenen, kom til Norge på midten
av 1100-tallet, men etablerte seg ikke i Oslo.
Det var augustinerklostre ...





Augustinerordenen er basert på Sankt
Augustins Regel som er utledet fra Augustins
skrifter, stadfestet av paven i ...



De kalles også for augustinerkorherrene.
Det var også nonnekloster knyttet til
ordenen, og nonnene ble kalt for korfr...









Benediktinerordenen er den eldste av alle de
eksisterende munkeordnene. Den ble stiftet år 529
av Benedikt a...
Benedict av Nursia
Benedicts klosterregler
Gregor den store+


Benediktinernes drakt består av en svart tunika
med lærbelte og skapular (et skulderplagg)
med hette.






Dominikanerordenen ble grunnlagt av
Spanjolen Dominicus i Syd-Frankrike i 1216.
Dominikanerne er ikke en munkeord...




Ordenens virkefelt er stort, fra ren
misjonsvirksomhet til
sjelesorg, forskning, undervisning og
tradisjonell predik...








I Norden etablerte de klostre eller ordenshus
på lik linje med andre ordener.
De var svorne til påbudet om ikk...






Dominikanernes ordensdrakt bestod av en hvit
fotsid kledning med hette og skapular.
Over denne bar man utendørs, ...






Offisielt er de kalt minoriterordenen, som betyr
de små brødrene.
De går også under navnet “barfotbrødrene”.
Orde...
Frans av Assisi









Franciskanerne ble i folkelig omtale ofte kalt
“gråbrødrene”, en betegnelse som egentlig ble
brukt om cister...









De forskjellige klosterordener hadde
forskjellige oppgaver i samfunnet
ulike regler for hva man kunne gjøre...




Ora et Labora – be og arbeid, var den viktigste
regel
En regel som har stått sentralt for de alle fleste
klosterorde...


Selv om det religiøse
livet, messer, bønner, skriftlesing og stille
ettertanke var viktig, så hadde klosteret også
en s...






Selv om klosterene hadde fattigdom, enkelhet
og fromhet som idealer, så kunne et kloster
etter hvert bli meget ri...


Mange gav også sine eiendommer eller annet
gods og gull til klosteret for at munkene skulle
se til dem når de ble gamle...








Cistercienserne fulgte i hovedsak Benedikts
strenge klosterregler som sa hva man skulle
spise.
I den første ti...




Etter reformasjonen ble alle klostre i Norge lagt
ned og klostrenes eiendommer overtatt av
kongen.
Først i 1921 ble ...




Hvert kloster ledes av en abbed
(abbedisse), prior (priorinne), prost eller
guardian.
Visse klostre står under stift...







I klosteret var det egne arbeidere som kaltes for
lekbrødre.
De bodde i den vestre fløyen av klosteret.
Disse l...




Det daglige livet i klostrene fulgte en fast
rutine, som bare ble avbrutt av de spesielle
festdagene; for Jomfru Mar...







Tidebønnene delte døgnet i intervaller.
Klokken to om natten måtte nonnene stå opp
og begi seg til klosterkirke...





Nonnene fikk tre måltider pr dag.
Fra klokken 12 til klokken 5 om vinteren og fra
klokken 1 til klokken 6 om somme...






Bønn og kontemplasjon skulle styre nonnenes
samvær. De skulle være tause og ikke snakke
sammen. Det har nok utvik...




Klosteret utgjør som regel et mer eller mindre
vidløftig kompleks hvor de enkelte avdelingers
innbyrdes beliggenhet ...




Klosterkirken utgjør gjerne hele den ene av de
omgivende fløyer.
De mest karakteristiske øvrige avdelinger er
kapitt...




I nordiske klosterbygninger fantes også gjerne
et rom hvor man kunne varme seg litt i
vintertiden, for å bøte på den...




A. Inngang og forhall.
B. Kirkens skip hvor besøkende og lekbrødrene
satt under messer og tidebønner.



C. Sporene...




F. Kapitelsalen, hvor alle viktige møter i klosteret
ble holdt.
G. Parlatorium – samtalerom. Her var det lov å
snakk...
Dormatorium - sovesal




K. Forrådsrom og lager.
L. Varmerom, (calefactorium) det eneste rom i
klosteret som var oppvarmet.



M. Munkenes s...
Kjøkkenet
Calefactorium


P. Legbrødrenes spisesal



Q. Forrådsrom/lager



R. Korgang



S. Brønn



T. Klostergård og hage
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Klosterliv
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Klosterliv

1,034 views

Published on

Her kommer en presentasjon som er laget for elever i ungdomsskolen og som handler om livet til munker og nonner.

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Klosterliv

  1. 1.  Ordet kloster betyr egentlig en innelukket plass eller avsperret område hvor menn (munker) eller kvinner (nonner) kan trekke seg tilbake for å konsentrere seg om religion
  2. 2.    En nonne er en kvinne som har viet seg til et religiøst liv. Betegnelsen blir oftest forbundet med kvinner som har avlagt klosterløftene i en religiøs orden innen den romersk-katolske kirken der en finner flertallet av kristne nonner. Det finnes imidlertid også nonner innen den ortodokse, den anglikanske og den evangelisklutherske kirken samt innen ikke-kristne religioner.
  3. 3.    En munk er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer. Det finnes mange former for munkeliv - to hovedretninger er eremittilværelsen og koinobittilværelsen, det vil si å leve enten som eneboer eller i et klosterfellesskap. Munkene avlegger spesielle løfter, som både innenfor kristendommen og buddhismen inkluderer fattigdomsløfte, sølibats-løfte og lydighetsløfte.
  4. 4.    I år 529 ble Benediktinerordenen stiftet i Italia av Benedikt av Nursia, som den eldste organiserte kristne munkeorden. Hans kloster ble anlagt på restene av et gammelt Apollotempel på Monte Cassino mellom Roma og Napoli i Italia. På 1000- og 1100-tallet oppstod det mange nye munke- og nonneordener.
  5. 5.    Middelalderens munkevesen har sine røtter ved Middelhavet. Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor de kunne dele måltider og ikke ha noen personlige eiendeler. Dette skjedde rundt år 400 og ble opprinnelsen til alle de munkeordener som siden skulle følge.
  6. 6.          I Norge fantes det i middelalderen 26 klostre med munker fra ulike klosterordener: Benediktinerne (6 kloster) Cistercieneserne (4 kloster) Fransiskanerne (4 kloster) Dominikanerne (4 kloster Augustinere (5 kloster) Johanitter (1 kloster) Premonstatensere (1 kloster) Birgittinere (1 kloster)
  7. 7.   I 1098 grunnla Robert av Molesmes et nytt kloster på et sted som het Citeaux i Frankrike og etablerte med dette en ny orden; Cistersienserne. Årsaken til at han ville etablere en ny klosterorden var at han syntes at munkene i for liten grad fulgte de gamle klosterreglene.
  8. 8. Citeaux klosteret.
  9. 9.    Livet i klostrene var i for stor grad preget av moralsk forfall og jordiske gleder, som vin og mat. Robert ville at man igjen skulle fokusere på det viktigste; Ora et labora – Be og arbeid.
  10. 10. Ora et labora
  11. 11.    I 1112 kom det en ny munk til klosteret i Citeaux, han het Bernhard. I 1115 ble han sendt ut for å grunnlegge et nytt kloster, som han kalte Clairvaux. Clairvaux betyr den lyse dalen. Bernhard av Clairvaux, som han ble hetende, ble en av de mest sentrale personer innenfor Cistercienserbevegelsen i Europa, og det var takket være han at bevegelsen spredte seg over store deler av Europa.
  12. 12.    Cisterciensernes ordensregel var basert på Benedikts regel; ora et labora - be og arbeid, og de vektla nøysomhet, lydighet, fromhet, et enkelt jordisk liv og isolasjon fra den øvrige verden. De fleste cistercienserklostre ble derfor bygd på øde steder, i bortgjemte daler og på øyer. Man skulle leve med minst mulig kontakt med andre folk og den jordiske verden.
  13. 13.    Cistercienserne var en kontemplativ orden, hvor bønnen, stillheten og studier av religiøse skrifter stod sentralt. I Cistercienserklostrene var det derfor taleforbud. Ordenens beskytter var den hellige Jomfru Maria, og alle klosterkirkene var derfor viet til jomfru Maria i tillegg til en annen helgen.
  14. 14.    Allerede på 1200-tallet fantes over 700 Cistercienserklostere i Europa. I Norge var det fire Cistercienserklostre. I 1999 ble det opprettet et Cistercienserkloster for nonner på Tautra i Trøndelag og i 2004 ble det opprettet et nytt Cistercienserkloster for munker på Storfjord gård i Lofoten.
  15. 15.    Cistercienserne ble også hetende de hvite munkene, fordi St. Benedikt hadde foreskrevet at munkene skulle bære drakter av ufarget ull, dvs. hvite eller gråhvite. Antrekket bestod av en hvit tunika med svart skapular og hette. Under gudstjenesten bar munkene også en hvit kappe utenpå.
  16. 16.   Augustinerordenen, kom til Norge på midten av 1100-tallet, men etablerte seg ikke i Oslo. Det var augustinerklostre i Trondheim (Elgeseter), i Bergen, på Halsnøy i Sunnhordland, på Utstein utenfor Stavanger og muligens også på Hamar.
  17. 17.    Augustinerordenen er basert på Sankt Augustins Regel som er utledet fra Augustins skrifter, stadfestet av paven i 1095. I 1150 ble ordenen grunnlagt som klosterorden. Ordensregelen foreskriver felles eiendom, bolig og arbeide, og ble også etterlevet av domkirkenes kanniker, som dannet kapitelklostre som forente prestestillingen med et munkeliv.
  18. 18.   De kalles også for augustinerkorherrene. Det var også nonnekloster knyttet til ordenen, og nonnene ble kalt for korfruer av Sankt Augustins Orden.
  19. 19.      Benediktinerordenen er den eldste av alle de eksisterende munkeordnene. Den ble stiftet år 529 av Benedikt av Nursia på Monte Cassino i Italia. Han etablerte en regel for hvordan munkene skulle leve, Benedikts regel. Den ble gjort allmenngyldig for alle klostre i hele Italia av pave Gregor den store som døde i år 604. De etablerte seg i England allerede på 600-tallet og i Frankrike og Tyskland på 700-tallet. Til Norden kom de på 1000-tallet og var først misjonærer. Et av de første benediktinerklostrene i Norge, på Selja ved Stadt, ble etablert av munker som kom fra England på slutten av 1000-tallet.
  20. 20. Benedict av Nursia
  21. 21. Benedicts klosterregler
  22. 22. Gregor den store+
  23. 23.  Benediktinernes drakt består av en svart tunika med lærbelte og skapular (et skulderplagg) med hette.
  24. 24.    Dominikanerordenen ble grunnlagt av Spanjolen Dominicus i Syd-Frankrike i 1216. Dominikanerne er ikke en munkeorden i vanlig forstand, men et samfunn av prester som har som formål å utbre den kristne tro gjennom sin preken, derav også kalt “predikerbrødrene”. Dominikanerne var vanligvis ikke bofaste som andre ordener, men kunne beordres avhengig av de oppgaver de ble pålagt.
  25. 25.   Ordenens virkefelt er stort, fra ren misjonsvirksomhet til sjelesorg, forskning, undervisning og tradisjonell predikantvirksomhet. Studier og forskning på ulike områder, særlig teologi, står sentralt, og ordenen har frembrakt en rekke fremstående teologer.
  26. 26.     I Norden etablerte de klostre eller ordenshus på lik linje med andre ordener. De var svorne til påbudet om ikke å besitte eiendom, dvs. et fattigdomsideal. Ordenen skulle heller ikke besitte jordegods, slik som f.eks. cistercienserne og benediktinerne i stor grad gjorde. Som tiggerorden var de helt avhengig av gaver fra befolkningen for å leve.
  27. 27.    Dominikanernes ordensdrakt bestod av en hvit fotsid kledning med hette og skapular. Over denne bar man utendørs, og når man prekte, en svart mantel, også den med hette. Dette er bakgrunnen for betegnelsen “svartbrødre”, egentlig brukt om benediktinerne.
  28. 28.    Offisielt er de kalt minoriterordenen, som betyr de små brødrene. De går også under navnet “barfotbrødrene”. Ordenen ble grunnlagt i året 1208 av Franciskus fra byen Assissi i Nord-Italia og ble raskt godkjent av paven. Ved hans død i 1226 var ordenen spredt til store deler av Europa.
  29. 29. Frans av Assisi
  30. 30.      Franciskanerne ble i folkelig omtale ofte kalt “gråbrødrene”, en betegnelse som egentlig ble brukt om cisterciensermunkene. Drakten var askegrå og var laget av simpelt ullstoff. Den bestod av en tunika med hette/kutte. Den hadde rep om livet i stedet for belte og til drakten hørt til vinterbruk også bukse. Sko ble ikke brukt med mindre omstendighetene krevde det.
  31. 31.       De forskjellige klosterordener hadde forskjellige oppgaver i samfunnet ulike regler for hva man kunne gjøre hvordan man skulle oppføre seg i klosteret hva man skulle spise og drikke når man skulle faste (ikke spise i det hele tatt eller ikke spise kjøtt) når man skulle gå til messe og fellesbønn
  32. 32.   Ora et Labora – be og arbeid, var den viktigste regel En regel som har stått sentralt for de alle fleste klosterordener frem til nå.
  33. 33.  Selv om det religiøse livet, messer, bønner, skriftlesing og stille ettertanke var viktig, så hadde klosteret også en side som var mindre rettet mot de åndelige verdier.
  34. 34.    Selv om klosterene hadde fattigdom, enkelhet og fromhet som idealer, så kunne et kloster etter hvert bli meget rikt på jordiske verdier. På det meste eide klosteret flere hundre eiendommer. Mange av disse eiendommene fikk klosteret i gave.
  35. 35.  Mange gav også sine eiendommer eller annet gods og gull til klosteret for at munkene skulle se til dem når de ble gamle, be for dem når de var syke eller ta dem med i bønnene når de var døde.
  36. 36.     Cistercienserne fulgte i hovedsak Benedikts strenge klosterregler som sa hva man skulle spise. I den første tiden da ordenen var ung var det i hovedsak brød, grønnsaker (mye kål) bønner og vann som var tillatt. Kjøtt, fisk og egg var forbeholdt eldre og syke. Kun til fest kunne munkene spise slik mat. Fra og med 1400-tallet ble fisk en viktig del av munkenes diett.
  37. 37.   Etter reformasjonen ble alle klostre i Norge lagt ned og klostrenes eiendommer overtatt av kongen. Først i 1921 ble det opprettet et nytt dominikanerkloster i Norge.
  38. 38.   Hvert kloster ledes av en abbed (abbedisse), prior (priorinne), prost eller guardian. Visse klostre står under stiftets biskop, andre er eksempte, dvs. unndratt hans administrasjon, og står da direkte under vedkommende ordens overledelse.
  39. 39.     I klosteret var det egne arbeidere som kaltes for lekbrødre. De bodde i den vestre fløyen av klosteret. Disse lekbrødrene fulgte ikke de strengeste klosterreglene og fikk mer mat enn munkene. Lekbrødrene var skomakere, snekkere, murere, smeder, gartnere og andre yrker som trengtes for at klosteret skulle være selvforsynt med det meste.
  40. 40.   Det daglige livet i klostrene fulgte en fast rutine, som bare ble avbrutt av de spesielle festdagene; for Jomfru Maria, helgener og ofte også for stiftelsen av klostrene. I de fleste klostrene fulgte døgnrytmen i hovedsak mønsteret fra den benediktinske klosterregelen, eller det enda strengere cisterciensiske klosteridealet.
  41. 41.     Tidebønnene delte døgnet i intervaller. Klokken to om natten måtte nonnene stå opp og begi seg til klosterkirken for å feire nattofficiet. Så kunne de sove litt før dagofficiets syv bønnetider fulgte like til klokken 7 om kvelden. Etter den siste tidebønnen skulle nonnene rett i seng.
  42. 42.    Nonnene fikk tre måltider pr dag. Fra klokken 12 til klokken 5 om vinteren og fra klokken 1 til klokken 6 om sommeren, skulle nonnene arbeide. Klostrene var for det meste selvforsynt med mat, brød, grønnsaker, kjøtt og melkeprodukter.
  43. 43.    Bønn og kontemplasjon skulle styre nonnenes samvær. De skulle være tause og ikke snakke sammen. Det har nok utviklet seg mangt et tegnspråk blant taletrengte kvinner. Mange fant ikke sjelden klosterdisiplinen streng og kjedsommelig. Det kunne være store disiplinære problemer i klostrene.
  44. 44.   Klosteret utgjør som regel et mer eller mindre vidløftig kompleks hvor de enkelte avdelingers innbyrdes beliggenhet følger vedkommende munke- eller nonneordens faste regler. Felles for alle eldre anlegg er imidlertid den sentrale gård, helst med hage, omgitt av en overdekket buegang, korsgangen.
  45. 45.   Klosterkirken utgjør gjerne hele den ene av de omgivende fløyer. De mest karakteristiske øvrige avdelinger er kapittel- eller forsamlingssalen, parlatoriet eller samtalerommet, refektoriet hvor man spiste, tilsluttet kjøkkenet, og dormitoriet eller sovesalen.
  46. 46.   I nordiske klosterbygninger fantes også gjerne et rom hvor man kunne varme seg litt i vintertiden, for å bøte på den ellers fullstendige mangel på ildsteder. Utenom dette fast sluttede anlegg kunne det være uthus og verksteder, men gjerne innenfor en alt omgivende mur.
  47. 47.   A. Inngang og forhall. B. Kirkens skip hvor besøkende og lekbrødrene satt under messer og tidebønner.  C. Sporene etter det gamle koret som ble revet.  D. Høyalteret i det nye koret.  E. Biblioteket som den gang het ”armariet”.
  48. 48.   F. Kapitelsalen, hvor alle viktige møter i klosteret ble holdt. G. Parlatorium – samtalerom. Her var det lov å snakke  H. Mulig fengsel  I. Trapp opp til sovesalen (dormatorium).  J. Privet – do.
  49. 49. Dormatorium - sovesal
  50. 50.   K. Forrådsrom og lager. L. Varmerom, (calefactorium) det eneste rom i klosteret som var oppvarmet.  M. Munkenes spisesal, (refectorium).  N. Kjøkken  O. Passasje
  51. 51. Kjøkkenet
  52. 52. Calefactorium
  53. 53.  P. Legbrødrenes spisesal  Q. Forrådsrom/lager  R. Korgang  S. Brønn  T. Klostergård og hage

×