SlideShare a Scribd company logo
Hva er jødedom?
Schema/Sjema – Hør, Israel!
      5 Mos 6, 4-9
Hva forbinder vi med ordene
          jøde eller
         jødedom?

    Noen eksempler…
Kipaer og Davidsstjernen
Tallit



                       Kipa




                                 Tallit og shofar




         Karikatur fra pressen
Tallit og tefillin (bønnereimer med
Ortodokse jøder
                    kapsel på hodet)
- hvilken høytid?
I bønn foran Vestmuren
Foran Vestmuren




                  Bare for menn på denne
                  siden av muren
Ortodokse i konflikt med IDF
•   Få dogmer, vekt på handling
•   Schema (5. Mos 6, 4). Monoteisme
•   En menneskehet – skapt i Guds bilde (G
•   en 1)
•   Sinaiåpenbaringen, Tora (etikk og ritualer)
•   Muntlig lære (Talmud)
•   Guds lov holdes i glede
•   Jødenes utvelgelse, landet – ikke misjon
•   Hvem er jøde?
•   Antropologi, forsoning, rettferdighet
•    Tolkninger av Messias
Høytider og fester
•   Sabbat (fredag/lørdag)
•   Pesach (mars/april – vårmåneden Nisan, 8
    dager) – utferden fra Egypt
•   Shavout (ukefesten, mai/juni) – minne om
    åpenbaringen på Sinai
•   Sukkot (løvhyttefesten, oktober)
•   Rosh Hashana (september/oktober, innleder
    en lang helligdagsperiode); årets begynnelse
•   Jom Kippur (avslutter perioden som begynner
    med Rosh Hashana; store forsoningsdag)
• Purim (februar/mars – bakgrunn i Esters bok;
  jødenes redning i Persia ca. 480 f.a.t.)
• Chanukka (desember; lysfest til minne om
  templets befrielse ca. 164 f.a.t.)
• Havdala (seremoni som skiller helg fra
  hverdag)
Moses og Arom med Lovens tavler

Shavout
Jom Kippur
Shofar – på Jom Kippur og
Rosh Hashana
Sukkotfeiring ved Vestmuren
Chanukka lysestake
(her: formet som
et thoraskap)
Med thora-ruller foran Vestmuren – en sabbat?
Jødisk kalender
•   Jødisk religiøst liv knyttet til sabbaten og høytider
    i den jødiske kalender
•   Jødisk tidsregning: fra jordens skapelse
    (2011=5771, jfr. islam fra 622 e.a.)
•   Det jødiske året følger måneåret, 354 dager i 12
    måneder (ekstra skuddmåned 7 ganger i hver 19-
    årsperiode)
•   Nyåret begynner med Rosh Hashana om høsten
•   Månedenes begynnelse fra vårmåneden Nissan
    (mars/april)
•   Uken begynner med ”den første dagen”, dvs.
    søndag, bare 7. dag har et navn (shabbat)
Omskjærelse
•   1 Mos 17, 10-12
•   Mulig bakgrunn blant fønikere og syrere
•   Føre mannen inn i klanens liv
•   Etter hvert: tilhøre en bestemt gruppe
•   Utføres av en mohel på barnets 8. dag
•   I hjemmet, gutten får navn
•   Elias stol i rommet (jfr. 1 Kong 19, 10-14)
•   Sekulære jøder ufører ofte ikke seremonien
Sabbat (hebr. hvile)
•   Det 3. bud (hvile, huske på og holde)
•   Kun for Israels folk; etter utferden fra Egypt
•   Forbudt arbeid på sabbaten (senjødisk tid: 39
    typer arbeid)
•   Forberedelse til sabbat: vaske
    hus, bade, dekke bord, tilberede mat etc.
•   Fredag kveld ved solnedgang: 2 (eller flere)
    sabbatslys tennes; velsignelser leses
•   Sabbatsbordet dekket (mat satt fram)
•   Til gudstjeneste i synagogen (oftest menn)
• Etter gudstjenesten i hjemmet: Kiddush (bønn)
  knyttet til et glass vin
• Hender vaskes rituelt
• Går til bords, to flettede loff (challa) løftes under
  bønn, sabbatsmåltidet starter (ofte fisk eller
  kjøtt)
• Sang mellom rettene; sitter lenge til
  bords, avsluttende bordbønn
• Havdala (adskillelse): eget rituale
  (bønn, vinbeger, lystenning, velduftende krydder;
  en tar en god følelse med ut i hverdagen
• Sabbaten slutt ved solnedgang, ny dag om
  kvelden den første dag (i Norge: lørdag kveld)
Vestmuren-
en synagoge




              Synagoge i Kapernaum
Great Synagoge , Jerusalem




 Synagogens tora-
 ruller
Great Synagoge,
Jerusalem
Typisk jødisk synagogerom
Synagogen
•   Tilbake til eksilets tid, annerledes enn templet
•   Kvinner/menn ofte adskilt
•   Ofte enkel arkitektur, tilknyttet studiesenter
•   Morgen, middag og kveld bønn i synagogen
•   Krav om 10 menn til stede
Inne i synagogen
•   Sefer Torah (boken Torah eller Torah-ruller)
•   Gensis, exodus, leviticus, numeri og
    deuteronomium
•   Aron Hakodesh (Toraskapet på veggen vendt
    mot Jerusalem). Åpning av skapet og bæring
    av Torarullen; en fra menigheten, en ære
•   Bimah (lese- og bønnebord i front)
•   Siddur (bønneboken)
Templet i Jerusalem
Det jødiske tempel, menorah




                      Menorah utenfor Knesset i Jerusalem
Jødedom og matregler

• Jødedom: Kosher (tillatt; treif-
  ødelagt/forbudt). 4 prinsipper
• Kjøtt fra dyr med spaltede klover og som
  tygger drøv; fisk med skjell/finner (ikke
  skalldyr eller annen sjømat)
• Rituell slakting av en shochet
• Ikke blodmat eller blod (kjøtt vannes og saltes)
• Ikke blande kjøtt og melk (må alltid separeres)
• Grønnsaker og frukt er kosher
jødedom
• Hvorfor matregler? Mange teorier
• Helse, mentalt uheldig, mot ”tingenes
  orden”, bevare nasjonens særpreg, trenger
  ingen forklaring.
• Noen: Jødene var mot fruktbarhetskultusen i
  gammel tid, der også grisen spilte en rolle.
  Jahve-religionen et oppgjør med
  fruktbarhetskulten i Kanaan. En rite var
  knyttet til melk og kjøtt i den hensikt å
  fremme fruktbarhet i landet; derfor forbud
  mot å spise gris
• Mange jødiske symboler (jfr. nedenfor –
  eksempler)
• Anvendelse i undervisningen?
Mezuza




I Great Synagoge, Jerusalem
(ovenfor)
Davidsstjernen




Mezuza
Great Synagoge,
Jerusalem
Tallit og
tefillin
Kipa
Exodus

Hva ser du i
bildet?
Marc Chagall
Pogrom


Hvilke jødiske
symboler ser
du i bildet?
Symbolikk?
De boklærde
leser, studerer
og diskuterer –
hva?
I synagogen –
på en spesiell
høytidsdag?
Jøde i bønn
Jødiske profiler,
Jerusalem (Mea Shearim)
Mea Shearim i Jerusalem
Shofar – et
bukkehorn.
Brukes til hva?
”Klagemuren”
7-armet lysestake
Menora (templets
lysestake; annerledes enn
chanukka-staken)
Olje helles på menoraen
Tora-ruller
Hebraisk , håndskrevet tekst
på pergament fra de fem
mosebøker
Moderne kunstnerisk uttrykk
Boklærde jøder i diskusjon
Omskjærelse
1 Mos 17, 10
Gutten får navn
Jenter navn i synagogen
etter en uke
Bar Mitzwa – ”pliktens sønn”
(13 år)
Bryllup – chuppa (baldakin)




”Med denne ring er du helliget meg i henhold til Moses og Israels lov”
(Brudgommens ord mens han setter ring på brudens finger)

More Related Content

What's hot

En rask innføring i Bibelen
En rask innføring i BibelenEn rask innføring i Bibelen
En rask innføring i Bibelen
Kjetil Hope
 
Paulus og apostolisk autoritet
Paulus og apostolisk autoritetPaulus og apostolisk autoritet
Paulus og apostolisk autoritet
J S
 
Misjon og forfølgelse
Misjon og forfølgelseMisjon og forfølgelse
Misjon og forfølgelse
J S
 
Lukasevangeliet
LukasevangelietLukasevangeliet
Lukasevangeliet
iBergen
 
Kristendom i norge
Kristendom i norgeKristendom i norge
Kristendom i norgeMorgan Olsen
 
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Kjetil Hope
 
Pietismen
PietismenPietismen
Pietismen
tarzanol
 
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
Sj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجيSj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجي
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجيLoveofpeople
 
På samme jord
På samme jord På samme jord
På samme jord
Tanja Krosby Aalmo
 
Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1John Erik Jess
 

What's hot (18)

Det Gamle Testamente
Det Gamle TestamenteDet Gamle Testamente
Det Gamle Testamente
 
En rask innføring i Bibelen
En rask innføring i BibelenEn rask innføring i Bibelen
En rask innføring i Bibelen
 
Kristendommen
KristendommenKristendommen
Kristendommen
 
Jesus
JesusJesus
Jesus
 
Paulus og apostolisk autoritet
Paulus og apostolisk autoritetPaulus og apostolisk autoritet
Paulus og apostolisk autoritet
 
Misjon og forfølgelse
Misjon og forfølgelseMisjon og forfølgelse
Misjon og forfølgelse
 
Lukasevangeliet
LukasevangelietLukasevangeliet
Lukasevangeliet
 
Kristendommens.Historie
Kristendommens.HistorieKristendommens.Historie
Kristendommens.Historie
 
Kristendom i norge
Kristendom i norgeKristendom i norge
Kristendom i norge
 
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkeneNorsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
Norsk Kirkehistorie fra Luther til de moderne frikirkene
 
Jo Dedommen
Jo DedommenJo Dedommen
Jo Dedommen
 
Pietismen
PietismenPietismen
Pietismen
 
Kristendommen 2
Kristendommen 2Kristendommen 2
Kristendommen 2
 
Kristendommen
KristendommenKristendommen
Kristendommen
 
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
Sj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجيSj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجي
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
 
På samme jord
På samme jord På samme jord
På samme jord
 
Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1Oversikt Over Kristendommen 1
Oversikt Over Kristendommen 1
 
Islam
IslamIslam
Islam
 

Viewers also liked

Forholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NTForholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NT
Kjetil Hope
 
Den katolske kirke
Den katolske kirkeDen katolske kirke
Den katolske kirketarzanol
 
Norges historie
Norges historie Norges historie
Norges historie
Kjetil Hope
 
Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017
Johan Weltzien
 
Profeter
ProfeterProfeter
Profeter
Kjetil Hope
 

Viewers also liked (8)

Jødedommen
JødedommenJødedommen
Jødedommen
 
Forholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NTForholdet mellom GT og NT
Forholdet mellom GT og NT
 
Katolikker Og Ortodokse
Katolikker Og OrtodokseKatolikker Og Ortodokse
Katolikker Og Ortodokse
 
Den katolske kirke
Den katolske kirkeDen katolske kirke
Den katolske kirke
 
Boka Og BøKene
Boka Og BøKeneBoka Og BøKene
Boka Og BøKene
 
Norges historie
Norges historie Norges historie
Norges historie
 
Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017Forskerlinja 2017
Forskerlinja 2017
 
Profeter
ProfeterProfeter
Profeter
 

More from Gabrielle Hansen

Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppGabrielle Hansen
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen pp
Gabrielle Hansen
 
Buddhismen 1
Buddhismen 1Buddhismen 1
Buddhismen 1
Gabrielle Hansen
 
Buddhismen
Buddhismen Buddhismen
Buddhismen
Gabrielle Hansen
 
Buddhismen orginal
Buddhismen orginalBuddhismen orginal
Buddhismen orginal
Gabrielle Hansen
 
Hinduismen
HinduismenHinduismen
Hinduismen
Gabrielle Hansen
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Gabrielle Hansen
 
Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1
Gabrielle Hansen
 
Mappe 6
Mappe 6Mappe 6
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)Gabrielle Hansen
 

More from Gabrielle Hansen (11)

Adaptasjon
AdaptasjonAdaptasjon
Adaptasjon
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen pp
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen pp
 
Buddhismen 1
Buddhismen 1Buddhismen 1
Buddhismen 1
 
Buddhismen
Buddhismen Buddhismen
Buddhismen
 
Buddhismen orginal
Buddhismen orginalBuddhismen orginal
Buddhismen orginal
 
Hinduismen
HinduismenHinduismen
Hinduismen
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
 
Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1
 
Mappe 6
Mappe 6Mappe 6
Mappe 6
 
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
 

Jødedom.pptx undervisning 20. september

  • 2. Schema/Sjema – Hør, Israel! 5 Mos 6, 4-9
  • 3. Hva forbinder vi med ordene jøde eller jødedom? Noen eksempler…
  • 5. Tallit Kipa Tallit og shofar Karikatur fra pressen
  • 6. Tallit og tefillin (bønnereimer med Ortodokse jøder kapsel på hodet) - hvilken høytid?
  • 7. I bønn foran Vestmuren
  • 8. Foran Vestmuren Bare for menn på denne siden av muren
  • 10. Få dogmer, vekt på handling • Schema (5. Mos 6, 4). Monoteisme • En menneskehet – skapt i Guds bilde (G • en 1) • Sinaiåpenbaringen, Tora (etikk og ritualer) • Muntlig lære (Talmud) • Guds lov holdes i glede • Jødenes utvelgelse, landet – ikke misjon • Hvem er jøde? • Antropologi, forsoning, rettferdighet • Tolkninger av Messias
  • 11. Høytider og fester • Sabbat (fredag/lørdag) • Pesach (mars/april – vårmåneden Nisan, 8 dager) – utferden fra Egypt • Shavout (ukefesten, mai/juni) – minne om åpenbaringen på Sinai • Sukkot (løvhyttefesten, oktober) • Rosh Hashana (september/oktober, innleder en lang helligdagsperiode); årets begynnelse • Jom Kippur (avslutter perioden som begynner med Rosh Hashana; store forsoningsdag)
  • 12. • Purim (februar/mars – bakgrunn i Esters bok; jødenes redning i Persia ca. 480 f.a.t.) • Chanukka (desember; lysfest til minne om templets befrielse ca. 164 f.a.t.) • Havdala (seremoni som skiller helg fra hverdag)
  • 13. Moses og Arom med Lovens tavler Shavout
  • 15. Shofar – på Jom Kippur og Rosh Hashana
  • 17. Chanukka lysestake (her: formet som et thoraskap)
  • 18. Med thora-ruller foran Vestmuren – en sabbat?
  • 19. Jødisk kalender • Jødisk religiøst liv knyttet til sabbaten og høytider i den jødiske kalender • Jødisk tidsregning: fra jordens skapelse (2011=5771, jfr. islam fra 622 e.a.) • Det jødiske året følger måneåret, 354 dager i 12 måneder (ekstra skuddmåned 7 ganger i hver 19- årsperiode) • Nyåret begynner med Rosh Hashana om høsten • Månedenes begynnelse fra vårmåneden Nissan (mars/april) • Uken begynner med ”den første dagen”, dvs. søndag, bare 7. dag har et navn (shabbat)
  • 20. Omskjærelse • 1 Mos 17, 10-12 • Mulig bakgrunn blant fønikere og syrere • Føre mannen inn i klanens liv • Etter hvert: tilhøre en bestemt gruppe • Utføres av en mohel på barnets 8. dag • I hjemmet, gutten får navn • Elias stol i rommet (jfr. 1 Kong 19, 10-14) • Sekulære jøder ufører ofte ikke seremonien
  • 21. Sabbat (hebr. hvile) • Det 3. bud (hvile, huske på og holde) • Kun for Israels folk; etter utferden fra Egypt • Forbudt arbeid på sabbaten (senjødisk tid: 39 typer arbeid) • Forberedelse til sabbat: vaske hus, bade, dekke bord, tilberede mat etc. • Fredag kveld ved solnedgang: 2 (eller flere) sabbatslys tennes; velsignelser leses • Sabbatsbordet dekket (mat satt fram) • Til gudstjeneste i synagogen (oftest menn)
  • 22.
  • 23. • Etter gudstjenesten i hjemmet: Kiddush (bønn) knyttet til et glass vin • Hender vaskes rituelt • Går til bords, to flettede loff (challa) løftes under bønn, sabbatsmåltidet starter (ofte fisk eller kjøtt) • Sang mellom rettene; sitter lenge til bords, avsluttende bordbønn • Havdala (adskillelse): eget rituale (bønn, vinbeger, lystenning, velduftende krydder; en tar en god følelse med ut i hverdagen • Sabbaten slutt ved solnedgang, ny dag om kvelden den første dag (i Norge: lørdag kveld)
  • 24.
  • 25. Vestmuren- en synagoge Synagoge i Kapernaum
  • 26.
  • 27. Great Synagoge , Jerusalem Synagogens tora- ruller
  • 30. Synagogen • Tilbake til eksilets tid, annerledes enn templet • Kvinner/menn ofte adskilt • Ofte enkel arkitektur, tilknyttet studiesenter • Morgen, middag og kveld bønn i synagogen • Krav om 10 menn til stede
  • 31. Inne i synagogen • Sefer Torah (boken Torah eller Torah-ruller) • Gensis, exodus, leviticus, numeri og deuteronomium • Aron Hakodesh (Toraskapet på veggen vendt mot Jerusalem). Åpning av skapet og bæring av Torarullen; en fra menigheten, en ære • Bimah (lese- og bønnebord i front) • Siddur (bønneboken)
  • 33. Det jødiske tempel, menorah Menorah utenfor Knesset i Jerusalem
  • 34. Jødedom og matregler • Jødedom: Kosher (tillatt; treif- ødelagt/forbudt). 4 prinsipper • Kjøtt fra dyr med spaltede klover og som tygger drøv; fisk med skjell/finner (ikke skalldyr eller annen sjømat) • Rituell slakting av en shochet • Ikke blodmat eller blod (kjøtt vannes og saltes) • Ikke blande kjøtt og melk (må alltid separeres) • Grønnsaker og frukt er kosher
  • 35. jødedom • Hvorfor matregler? Mange teorier • Helse, mentalt uheldig, mot ”tingenes orden”, bevare nasjonens særpreg, trenger ingen forklaring. • Noen: Jødene var mot fruktbarhetskultusen i gammel tid, der også grisen spilte en rolle. Jahve-religionen et oppgjør med fruktbarhetskulten i Kanaan. En rite var knyttet til melk og kjøtt i den hensikt å fremme fruktbarhet i landet; derfor forbud mot å spise gris
  • 36. • Mange jødiske symboler (jfr. nedenfor – eksempler) • Anvendelse i undervisningen?
  • 37. Mezuza I Great Synagoge, Jerusalem (ovenfor)
  • 40. Kipa
  • 41. Exodus Hva ser du i bildet?
  • 44. De boklærde leser, studerer og diskuterer – hva?
  • 45. I synagogen – på en spesiell høytidsdag?
  • 48. Mea Shearim i Jerusalem
  • 49.
  • 52. 7-armet lysestake Menora (templets lysestake; annerledes enn chanukka-staken)
  • 53. Olje helles på menoraen
  • 54. Tora-ruller Hebraisk , håndskrevet tekst på pergament fra de fem mosebøker
  • 56. Omskjærelse 1 Mos 17, 10 Gutten får navn Jenter navn i synagogen etter en uke
  • 57. Bar Mitzwa – ”pliktens sønn” (13 år)
  • 58. Bryllup – chuppa (baldakin) ”Med denne ring er du helliget meg i henhold til Moses og Israels lov” (Brudgommens ord mens han setter ring på brudens finger)