Get your new home today and
GET UP TO $8,000 as a TAX CREDIT if you are a first time buyer - Also GET a BUYER REWARD of $500 - $5,000 from Real Estate America as a house warming gift.
Please Check us out:
Get your Tax Credit & Buyer Rewards:
www.SaveWithRealEstateAmerica.com
Get your new home today and
GET UP TO $8,000 as a TAX CREDIT if you are a first time buyer - Also GET a BUYER REWARD of $500 - $5,000 from Real Estate America as a house warming gift.
Please Check us out:
Get your Tax Credit & Buyer Rewards:
www.SaveWithRealEstateAmerica.com
Greenwash is with us, and unless we take action, it is likely to be with us to
stay. Greenwash is an environmental claim which is unsubstantiated (a fib)
or irrelevant (a distraction). Found in advertising, PR or on packaging, and
made about people, organisations and products. Greenwash is an old concept,
wrapped in a very modern incarnation.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
Greenwash is with us, and unless we take action, it is likely to be with us to
stay. Greenwash is an environmental claim which is unsubstantiated (a fib)
or irrelevant (a distraction). Found in advertising, PR or on packaging, and
made about people, organisations and products. Greenwash is an old concept,
wrapped in a very modern incarnation.
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
Eksklusivt internett-bilag av NTNU/HiST Attacs magasin Taklinger, som har hele Audun Øfstis anmeldelse av Knut Kjeldstadlis bok "Akademisk kapitalisme".
2. Tradisjonelt norsk landbruk:
• Sjøleiende bønder
• Organisert demokratisk
gjennom
bondeorganisasjonene
• Produktavsetning skjer
gjennom samvirkebedrifter (egg, kjøtt, melk…)
• Organisasjonene forhandler med staten
3. Ordningene er under press
• Mer markedsstyring -> vanskeligere
kår for bønder.
• Har fått inn aktører som Synnøve
Finden og Q-meieriene i
melkemarkedet.
• Tine har fortsatt en særstilling som
markedsregulator.
• Men Fienden og Q skummer fløten av
melkemarkedet.
4. Viktige konfliktspørsmål i dagens
landbrukspolitikk: Handel
• Blir bønder i fattige land rikere av frihandel
med matvarer?
6. Rammene for jordbruksoppgjøret
• Bøndene er satt under press de siste 20 åra.
• Inntektsutviklinga er svært dårlig.
• Og tas ved prisøkning -> Går ut over forbruket
• Tilskudd vris over til større bruk, som blir
kunstig lønnsomme
7. Jordvern/Matsikkerhet
• Norge har ca 3% dyrket mark. Lite pr.
innbygger ift. andre land.
• 3% ekstra, dyrkbar jord, men lavere kvalitet
• Norsk geografi -> den beste matjorda havner
nært befolkningssentra –
konflikt med boligbygging.
8.
9. Forimport
• Stadig økning i importert kraftfor
• Spesialisering av raser, kjøttfe fortrenger NRF
• Mindre bruk av norsk utmarksbeite
• Enorm vekst i kyllingproduksjon
• Så noen statistikker, fra «En nasjon av
kjøtthuer» av Løkeland-Stai og Lie:
15. (Oppdrettslaksen)
• Ikke «landbruk», men viktig å ha med i debatt
om matsikkerhet – produksjon.
• Blir foret med villfisk
• Virker dermed negativt på mattilfanget globalt
WWF: «Norsk oppdrett
forbruker i dag ca 2.8
millioner tonn villfisk til
fiskefôr for å produsere ca
800.000 tonn laks og ørret og
årlig.»
16. Strukturrasjonalisering
• Vi har de siste tiåra hatt en kraftig nedgang i
antall gårdsbruk.
• Troen på stordriftsfordeler
• Men disse kommer kun fra tilskudd
17. Alternativet?
• Landbruksforhandlingene og systemet
fungerer – men det blir brukt feil. Vi trenger:
• Flere bønder
• Mer utmarksbeite
• Mindre soyaimport
• Mer sau og melkekyr